I nærmere 2 1/2 år har jeg etter beste evne forsøkt å få folk til å åpne øynene for det skred av selvmotsigelser, paradox og logiske brister vi er blitt servert i COVID-19 -anliggende.  TV2.no kjører i dag sitt første C19 -.oppslag på ukesvis, hvilket ikke bare indikerer at ballen snarere legges på is enn død i hht mine spekulasjoner i innlegget COVID-19s arvtager, men som også skulle vise seg å inneholde den reneste gavepakke m.h.t å kunne vise til konkrete tilfelle hvor de respektive misligheter finner sted..

Selv om det er et betydelig større gehør nå enn hva det var tidligere, hvor det lenge føltes som å snakke til en ugjennomtrengelig vegg, er det fremdeles en i overmåte stor del av befolkningen som tar alt de får servert fra offentligheten for god fisk, og i det hele tatt bare dilter etter ‘bjellekua’. Her skal det sies at jeg ville gitt fullstendig blaffen i om folk aldri så mye valgte å gå igjennom livet som tankeløse zombier om det ikke var for at jeg er livredd dette vil bli vår urovekkende nært forestående undergang..Når en ser på de dramatiske endringene i hverdagen vi har fått kastet på oss de siste 2 1/2 årene i form av COVID og den absurde prisøkningen, så er folk faktisk pokka nødt til å åpne for muligheten for at realiteten ikke stemmer overrens med det virkelighetsbildet vi serveres; Vi er m.a.o nødt til å åpne for muligheten for at også norske styresmakter kan ha skjulte agenda, og i det hele tatt slikt som i utgangspunktet syntes fullstendig absurd..

Jeg har imidlertid full forståelse for at dette sitter lengre inne hos folk flest enn hos slike som meg, hvor det ikke står om en vesentlig del av mitt virkelighetsbilde. At jeg aldri har hatt denne bunnløse tilliten, hverken til masseoppfatninger, styresmakter eller gitte sannheter, gjør det selvsagt vesentlig lettere å åpne for at det umulige kan være mulig, for å si det sånn. Men når det er sagt, så kommer vi nødvendigvis til et punkt der det som utspiller seg er såpass graverende at en må kunne forvente at et noenlunde oppegående individ ‘wakes up and smells the coffee’. I C19 -anliggende, kan jeg dermed ikke si annet enn at det har rådet- og i stor grad fremdeles råder en regelrett virkelighetsfornektelse.

Erfaringene i løpet av denne perioden har lært meg at virkelighetsfornektelsen som råder er så altoverskyggende hos mange at heller ikke konkrete henvisninger til selvmotsigelser osv vil nå inn. Men ikke desto mindre, sitter jeg altså her med et lønnlig håp om å kunne trenge igjennom barriæren hos noen!..

Greia er nemlig at jeg, for en snau måned siden, snarere bestemt den 22 juli, utkom med innlegget Oversettelse fra propaganda til norsk der jeg tok for meg de siste uttalelsene fra assisterende helsedirektør Espen Nakstad, som var reinspikket skremselspropaganda. På den tiden, var den uttalte virkeligheten fremdeles bestående av den nært forestående smitteeksplosjon som nevnt innledningsvis er utsatt på ubestemt tid.. I den forbindelse, siterte jeg nemlig den godeste herr Nakstad på følgende uttalelse;

“ Mange har ment at koronaviruset etter hvert ville bli mer som et influensavirus, som i hovedsak sprer seg på vinteren…”

[meg] “Det som fester seg hos leseren her, er første delsetning, hvor formuleringen tilsier et underforstått budskap om at disse ‘mange’ har tatt feil, og at det derav slettes ikke utvikler seg i retning av et standard forkjølelses/influensavirus, men snarere anything but. Men oversatt til norsk, er det som opplyses i denne artikkelen at dette atypiske ved C19 er noe så inn i granskauen banalt som at den regjerende virusversjonen avviker fra ordinære ‘flu’-virus ved at det har vist seg svært så smittbart sommerstid. – For høysesongen for ‘flu’-virus er jo nemlig vinterstid, må vite!”

Til paradoksal sammenligning, går nemlig det samme folkehelseinstituttet ut med følgende uttalelse i dagens oppslag:

“Dessuten går vi inn i en periode der årstidene spiller mer på lag med viruset enn samfunnet.

– Det er nok litt sesongeffekt ved viruset, så vi kan nok få en ny bølge ut i november eller desember”, sier Aavitsland.

Og for de som eventuelt måtte argumentere at denne uttalelsen jo er fremmet av Aavitsland, og ikke Espen Nakstad, så kan også den ballen legges død i form av at den godeste dommedagsprofeten backet opp under Aavitsland artikkelen igjennom, for så at den siste spikeren settes i den berømmelige kisten ved følgende tilføyelse;

“Nakstad er enig”.

Liksom 2+2, iallefall så vidt meg bekjent, fremdeles er 4, så blir summen av disse to utspillene dermed en avkreftelse av  koronavirusets angivelige sommerpreferanser som overrasket den godeste assisterende helsedirektør så til de grader 4 uker tilbake.  Med andre ord, foreligger ikke denne usammenlignbare forskjellen som er grunnet i de vinterprefeanser som råde hos ordinære influensavirus, slik at herr Nakstad dermed burde kunne trekke et lettelsens sukk over at det allikevel er så at C19 mutterer i hht de rådende naturlover, og derav faktisk ER blitt tilsvarende hva som i verste fall innebærer en tredagersinfluensa! Men av en eller annen grunn, tror jeg neppe så er tilfelle..

Tro det eller ei, men av alt det gale jeg har gjort, – og det på i overmåte mange arenaer, i løpet av livet, så er dette her det galeste by far.. 

Jeg, med mine fobier som er såpass at de har bikket grensen for å falle inn under sykdomsbegrepet, har tatt nærbilder av hva som for meg er et uhyre verre enn en hvithai.. 

Plantefjær! 

..- Og det stoppet ikke her! For som om ikke én historisk bragd var nok, så tro jeg nemlig til igjen i det jeg fikk øye på dette monstret her!..

Sosiale medier er fylt til randen av inspirerende sitater som forteller oss at vi kan nå hvor langt som helst innen hva som helst om vi bare jobber hardt- og målrettet nok i troen på egen kapabilitet. Det er ingen tvil om at spredningen av disse parolene kommer fra et godt sted og er så velment de kan få blitt. Problemet er bare at en slettes ikke er kapabel til å nå toppen innen hva som helst, slik at de kun er til sunn inspirasjon der målsettingen er satt innen et område der de øvrige forutsetninger er tilstede. I motsatt fall, vil de istedet tilrettelegge for mislykkethet..  

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Så forbannet lite som skal til!

Som sagt, bombarderes vi av oppmuntrende/motiverende quotes som er vekselvis tilrettelegger for urealistiske målsettinger, bistår i å undertrykke negative følelser, eller er så grunne og lite gjennomtenkte at det er fysisk smertefullt å bevitne.

For all del.. Jeg er ikke et øyeblikk i tvil om at spredningen av disse positivitetsparolene kommer fra et godt og i aller høyeste grad velmenende sted! Tilsvarende er det heller ingen tvil om at et positivt mind-set og tro på egen kapabilitet er ubetalelig i hht det å faktisk kunne nå det høye målet en måtte sette seg. Dette er intet mindre enn et opplest og vedtatt faktum, og ingen beviser vel dette i større grad enn friidrettsstjernen Jakob Ingebrigtsen; 21 åringen som allerede snaut 11 år gammel satt seg fore å bli verdens beste løper, for så å ha jobbet beinhardt mot dette målet hver eneste dag i all den tid som er gått etter dette. Kort oppsummert, er utkommet tidenes yngste europamester da han som 17 åring vant både 1500- og 5000m i 2018, OL-gull og olympisk rekord på 1500m som 20 -åring, VM gull + sølv på hhv 5000- og 1500m tidligere i år, og vil i dag løpe for å forsvare EM -gull nr.2 fra 2018. I tillegg har han verdensrekorden på 1500m innendørs + en uendelig rekke av aldersbestemte verdensrekorder, for å nevne noe.

MEN.. I tillegg til troen- og den målrettede, beinharde jobbingen, så ville Ingebrigtsen aldri kunnet bli verdens beste løper uten at det lå et talent i bunnen. Som Jakob kunne også jeg nådd toppen innen løping over en viss distanse dersom jeg hadde overholdt de øvrige kriterier, da jeg, som Jakob har de fysiske forutsetninger som kreves i hht dette. Men på den annen side, ville ingen av oss hatt en snøballs sjanse i helvete, uansett innsats og innstilling, til å hevde oss i turn!

Heldigvis, må det være lov å si, består selve grunnpilaren hva idrett angår i å måle seg med andre slik at man fra start av vil være fullt på det rene med eget nivå så vel som fremgang (eller mangel på sådan), slik at en i det minste slipper det brå droppet fra himmel til helvete som så alt for mange opplever på andre arenaer. Nå skal jeg så visst ikke bagatellisere den skuffelsen som kan avstedkomme i det en blir på det rene med egne begrensninger i idrettsverdenen, da jeg har sett denne utfolde seg på verst tenkelige vis på nært hold. Men non the less så fører det å hele tiden måle seg opp mot andre til at en på et tidlig stadie gradvis vil måtte innse egne begrensninger. Om en derimot skulle legge sjelen sin i noe sånt som f.eks å kunne bli sanger eller fashion-modell, så vil en urealistisk tro på egen kapasitet høyst sannsynlig avstedkomme med en ‘krasjlanding’ ut av et annet helvete i det en får drømmen smadret og pulverisert i møtet med den hensynsløse ærligheten som råder i slike bransjer der det er mange om beinet. Skoleeksemplet på hvor ødeleggende dette kan være, fikk vi brettet ut i fullt display under de første sesongene av talentshow-konseptene til Simon Cowell; Idol, XC-factor, xxx’s got talent og So you think you can dance. I utgangspunktet var jo en ærlighet så brutal at det overskred grensen til ren ondskap hva som disse i vesentlig grad bar disse opp- og frem.

Denne førstegenerasjons unge og håpefulle som stilte på audition til f.eks Idol, var tilhørende min egen generasjon, hvilket er en generasjon som er oppdratt på en tid der den foreldrefilosofien som sto og gjaldt, besto kort fortalt av ros, ros, og atter ros. – En filosofi som er spot on i hht å gi ungene det samme som de positivitetsparoler som flommer over på SoMe i dag. Utkommet var unektelig upåklagelig i hht selvbildet, men dog med den beklagelige bakside at det i et betydelig antall tilfeller førte til at avkommet møtte verden med regelrette vrangforestillinger i hht egne evner. Og når det på toppen av alt kan tilføyes at disse konseptene var først ute med et konsept der deltagerne ble stilt ovenfor et dommerpanel som i det hele tatt var ærlige i sine tilbakemeldinger, og dette til fullt display for hele verden å bevitne, så ble faktisk sluttproduktet så grelt at jeg konsekvent avsto fra å se auditionrundene.

Her strømmet det jo til med ungdom som foreldre og øvrige voksenkontakter hadde sørget for å fylle til randen av tro på egne evner, slik at de i følge deres verdensbilde nå inntok springbrettet til oppfyllelsen av den drømmen de levde og åndet for. Når så dette virkelighetsbildet kolliderer med en Simon Cowell-sarkasme, eller Jan Fredrik Karlsen, for den saks skyld, på max styrke, så er jeg faktisk overrasket over at det ikke kom flere rapporter om folk som hadde gått til grunne..

Som sagt, var de første sesongene av disse talentkonkurransene i vesentlig grad båret av å sjokkere i form av at dommerpanelet overgikk seg selv i knusende tilbakemeldinger. For her var jeg åpenbart unntaket som bekreftet regelen, da den brutaliteten jeg ikke orket, var nettopp det som i utgangspunktet trakk folk til TV-skjermene som en magnet. Men ikke desto mindre, var det uansett kun et tidsspørsmål før de horder som ikke nådde opp i sånt som Idol og SYTYCD like fullt ville blitt ‘pælmet’ ut i fritt fall fra illusjonens himmel til realismens helvete i møte med den respektive bransjens brutale virkelighet.

Betyr dette så at det er feil å rose unger, så vel som å fremme positivitet og selvtillit? – Nei, selvsagt ikke! Greia er bare at det er nødt til å innkludere en realisme oppi dette her. Gudsjelov hadde jeg selv et sett foreldre som i sin tid mestret balansegangen mellom det ikke å ødelegge min enorme sangglede, samtidig som jeg også ble meg bevisst på at jeg aldri ville kunne bli noen sanger i takt med at jeg vokste opp. For de som måtte tro noe annet, er og blir det faktisk så at mine begrensninger på stemmefronten er såpass graverende at jeg ville vært sjanseløs selv med all verdens målrettede jobbing med all verdens sangpedagoger, hvilket jeg er glad ble meg bevisst, uten noen traumatiske sjokkopplevelser, før drømmen rakk å bli ‘voksen’, for å si det sånn. Samtidig, har jeg fått en tilsvarende realistisk innpoding den andre veien, ved at det i takt med at jeg vokste opp også vokste frem en bevissthet på hvilke områder jeg KUNNE toppe i.

Konklusjonen er m.a.o at positivitet og selvtillit i likhet med alt annet bikker over til å bli giftig dersom det dras ut av sine proposjoner. Avslutningsvis, følger så en oversikt over hva som pr. def er for giftig positivisme å regne:

→  Dersom den positive ‘punch’en en person overøses med er langt unna vedkommendes eget selvbilde/hva h*n opplever som reelt, ender en gjerne med motsatt effekt i form av at selvbildet svekkes ytterligere. Den store avstanden mellom positivitetsparolen og hvordan personen anser de faktiske forhold for å være, fører til at de opplever veien frem for å være urealistisk lang..

→  Den visualiseringen av mestring som nærmest er beskrevet som en slags trylleformel for suksess, viser seg ofte å tappe vedkommende for energi slik at de heller presterer under- enn over pari når de skal i ilden.

→  I det sorg, sinne, oppgitthet, osv. avskrives med slikt som ‘everything happen for a reason’, ‘dette vil gjøre deg sterkere’, ‘dette vil føre til at du vokser som menneske’, osv, osv fører til at en undertrykker negative følelser. Disse parolene blir som den reneste ‘mind-control’, hvor de negative følelsene ikke anerkjennes. Istedet for å bearbeide de respektive issues, så ‘kveles’ de, for så å skvises ned i underbevissthetens dype gemakker, hvilket en vitterlig ikke trenger noen psykologiutdannelse/ekspertise for å se er så giftig det kan få blitt..

→  Når en jobber inn evnen til å ‘ta brodden av’ de negative følelsene, går brodden av de positive følelsene med i dragsuget, slik at en ender opp med å bli flatere og flatere følelsesmessig.

→  Ved å gå ‘all in’ for innstillingen om at en kan komme hvor langt som helst innen et hvilket som helst område, legger en opp til et emosjonelt fall av dimensjoner. En kan nemlig ikke nå til topps innen hva som helst! Eksempelvis er det unge som hvert eneste år knuses på audition for diverse talentshow, all den tid de har vært hellig overbevist om at de kan bli popstjerner.

Da den varslede smittebomben etter alt å dømme later til enten å være avlyst eller utsatt, tillater jeg meg å spinne litt videre på denne plutselige, og ikke minst dramatiske endring av virkelighetsbilde som jeg var inne på i innlegget Nå gidder de ikke prøve engang!.. 

Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne se inn i fremtiden og ei heller bidra til å spre konspirasjonsteorier/fake news, men det er jo ikke å komme ifra at en gjør seg opp sine tanker ut i fra de tendenser en snapper opp igjennom nyhetsbildet. For en kommer jo bare ikke forbi hvordan C19 har det med å forsvinne som dugg for solen i det øyeblikket det dukker opp noe annet skremmende; Først så fordufter virustrusselen altså så til de grader fra samtlige nyhetskanaler at det nærmest er som om det aldri har eksistert i det de russiske styrker skrider over grensen til Ukraina (les mer om dette i innlegget Ble COVID drept i krigen?) for så å vende tilbake i takt med at krigen (og herav frykten for at den vil gå inn i historien som oppstarten på den 3 verdenskrig) taper terreng i hht de respektive nyhetsformidlernes interesse. Og nå ser vi det samme skje igjen i det apekoppene er i ferd med å blåses opp, og derav ta over som den store ‘snakkisen’. Eksempelvis, var synet som møtte meg i det jeg klikket inn på TV2s nettsider i formiddag bildet av apekoppetilfellet fra helvete i det viruset hadde gått amokk med den følge at nesen hadde råtnet opp. – Og sånt er jo vitterlig som gull å regne i skremselsøyenmed..

Men det later imidlertid til at apekoppene kan få uventet konkurranse i hht å eventuelt kunne ta over virustronen, da det også har vært hintet om en ny kinesisk oppkomling; Nemlig Langya henipaviruset, hvilket etter sigende skal avstedkomme fra spissmus (av alle ting!).

Og det er her det tar til å skurre så til de grader i mine ører at jeg ikke kan unngå å bringe det på bane til tross for at det enda ikke har skapt de største overskriftene. Det er og blir nemlig en kjensgjerning at virus er særs artstilpassede; Så artstilpassede at selv det svimlende genetisk fellesskap på 98,4% som skiller mennesket fra den nærmeste slektningen blant sjimpansene ytterst sjelden forekommer. For det første, umuliggjør dette, så vidt jeg kan se, teorien om at C19 skal ha foretatt en direkte overgang fra en art så fjern fra oss som flaggermus. Dernest, blir det direkte latterlig når det nå angivelig skal ha skjedd et tilsvarende genetisk kvantesprang fra spissmus til menneske just like that, – og dette da også i Kina, på toppen av alt!

I tillegg kan jeg jo ikke la være å stusse litt over hvordan et nytt virus hvis spredning foregår iform av luftbåren dråpesmitte har kunnet oppstå sånn helt ut av det blå i den tid vi i to samfulle år har vært underlagt et smittevern som nærmest har klart å eliminere forkjølelse! Lik som jeg tidligere har gitt uttrykk for det paradoksale i at ansiktsmasker, lock-downs, metersavstander og desinfisering left, right & center angivelig skal ha klart å stanse nærmest all mellommenneskelig luftbåren dråpesmitte, -med unntak av akkurat det viruset, -altså COVID-19, som de respektive tiltak var rettet mot, får jeg altså heller ikke det her oppkommet til å stemme. Samlet sett, så innebærer jo dette her at to ubeslektede virustyper skal ha foretatt hvert sitt vitenskapelig umulige kvantesprang (fra hhv flaggermus og spissmus til menneske) på samme sted (altså i Kina) i løpet av en snau treårsperiode! Og som om dette altså ikke var nok, så er vår art praktisk talt avstengt fra luftbåren dråpesmitte i 2 1/2 av den nevnte treårsperiode! Jeg mener.. Da må det jo vitterlig være lov å reagere, i hht å avkreve et par velbegrunnede svar før man (eventuelt) tar til seg dette her som en sannhet uten modifikasjoner (les; menneskelig hjelp i hht at dette skulle kunne la seg gjennomføre, -eller medføre sannhet i det hele tatt).

Fra fuglefjær i forrige bildedryss, går turen videre til ‘plantefjær’ i dagens.. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Hva annet er det å si enn at jeg elsker ‘fun-facts’, og har dermed samlet i hop nok et knippe særs utrolige faktaopplysninger..

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Helt utrolig!

->>  Magesyren er sterk nok til ¨løse opp et barberblad!

->>  Det er umulig å nynne om du holder deg for nesen!

->>  Hunder kan lukte kreftsykdom!

->>  Nyfødte feller ikke en tåre før de er min. en måned gamle!

->>  Det finnes faktisk en manetart som er udødelig!

->>  Døgnet vil ha strukket seg til 25 timer om en 175 millioner års tid!

->>  Om du skulle bli skutt av en sniper, vil du være død før du kan høre skuddet!

->>  Hver og en av oss har min. 6 dobbeltgjengere hvis likhet er som en enegget tvilling, og sjansen for å møte på en av de i løpet av livet skal ligge på rundt 9%.

->>  Mens eggcellen er den største kroppscellen, er sædcellen den minste!

->>  Når en arm eller et bein ‘sovner’, kan det/den sannsynligvis ‘vekkes til live’ igjen ved å riste på hodet!

->>  Noen tørre/ubrukte teposer i gymbagen vil vil absorbere lukten av sure sokker og sko!

->>  Av en eller annen grunn skal 11 april 1954 ha vært den minst interessante dagen noensinne!

Kliikk her for siste dagens bilde!

Selv om jeg ikke er klar for høsten enda, så kommer en ikke utenom at de fantastiske fargene denne buskeveksten kunne varte opp med.

På samme vis som vårt syn på skjønnhet både varierer med kulturell tilhørighet så vel som at det endres i takt med tiden, er det betydelige forskjeller hva angår sosiale normer og spilleregler, .og derav også i hht hva som oppfattes som pinlig og kleint. Men liksom symmetrien representerer den universelle skjønnheten; Altså den som i alle verdenshjørner har stått seg siden tidenes morgen, har jeg utarbeidet en teori om at det også finnes universell kleinhet! – Og her følger en samling erketypisk kleinhet jeg både ser for meg å ha en global rekkevidde, liksom de enten har- eller vil forbli gjeldende i all fremtid.. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Hvordan står det til??

.

• Å stå i en fullstappet heis, tog eller t-bane hvor vedkommende du ender opp å stå ansikt til ansikt med har en kvise av gigantiske proposjoner midt på nesen, er en setting hvor det er fysisk umulig ikke å stirre på denne, uansett hvor hardt du prøver å flytte blikket.
• Kleinheten skrus opp ytterligere et hakk dersom du i en lignende setting skulle være ‘låst’ fast sammen med en gruppe mennesker, hvorpå du kommer i skade for å slippe en promp av den lydhøre sorten. Her kunne jeg satt store penger på at man til alle tider- og med tilhørighet i samtlige kulturer ville ha reagert med panikk for å bli avslørt som ‘synderen’, hvorpå du går så til de grader inn for å late som ingenting, -at det ikke var deg, at det overspilles slik at de som eventuelt ikke allerede hadde skjønt det, iallefall skjønner det nå! Men selv i full visshet om at en er avslørt, vil en like fullt tviholde på uskyldighetsstrategien slik at situasjonen om mulig gjøres enda mer klein enn den i utgangspunktet var…
• Ei heller kan jeg se for meg noen tid eller sted hvor en rørlegger-sprekk åpenbarer seg i en situasjon en ikke kommer seg unna ikke oppleves skjellsettende kleint. – Som at en f.eks der en er nødt til å assistere den respektive håndtverker
• Videre, har en dette med ikke har dekning på kontoen i det du drar kortet for å betale i butikken, og må velge mellom ydmykelsens pest & kolera; A) Sette til side en og en vare til du har nok til det resterende, eller B) forlate butikken og den fulle handlekurven ‘all together’..
• Likeså kan jeg ikke se annet enn at det også foreligger en universell kleinhet hva følgende scenario angår;  Klassefester x antall år etter en gikk ut som klassens drømmeprins/prinsesse, der den jenta/gutten hvis status befant seg på motsatt ende av skalaen feier inn i bankettsalen som en av landets fremste modeller eller lignende, mens du selv står der som legemliggjøringen av den kjente klisjeen om at ‘the early bloomers’ er den skjønnheten som nærmest er garantert å gå tapt.
• Situasjonen jeg kanskje er aller mest sikker på innebærer en universell kleinhet, er der en snubler- eller sklir og faller på gaten, og en gir fullstendig faen i potensielle skader og hvor vondt det måtte gjøre da det eneste som betyr noe er hvorvidt noen har bevitnet scenen.
• På samme vis er det pokka nødt til å bli massiv kleinhet ut av situasjoner der en blir tatt i å lyve/pynte på sannheten i den hensikt å imponere, for så at noen beviselig kan avsløre løgnaktigheten.
• Tilsvarende allment kleint må det være med sånt som rennende nese, (kraftig) rumling i magen, hostekuler, osv i de tauseste av settinger, som f.eks på et bibliotek/i en lesesal, i en eksamenssetting eller under en spa-behandling, for den saks skyld..

Her ruller kameraet videre i fra gårsdagens sopp-dropp til dagens droppede fjær!.. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Energikrise, krig, COVID og faen hakke og hans oldemor til tross.. Elendigheten er etter alle solemerker fremdeles et godt stykke unna å innta det omfang hvor man opplever en merkbar reduksjon i idiotoppslag hos våre nyhetsformidlere!.. 

Tragiske mennesker!

Altså… Jeg ser ingen overhengende fare for at jeg verken vil oppleve å måtte rasjonere på matinntaket, fryse på meg lungebetennelser og det som verre er grunnet manglende strøm til oppvarming eller lide pandemidøden i den forutsigbare fremtid når NRK fint kan lage en toppsak ut av at parkeringsplassene er så trange at Stian & Johanne Auran ikke kommer ut og inn av bilen uten å måtte ta ut barnesetet først (forstå problemet den som kan).. Samtidig med den tryggheten som følger at dagens kriser åpenbart ikke er verre enn at dette ikke-eksisterende problemet er gitt prioritet i hht de saker som videreformidles til folket, følger min mentalitet på i samme spor i form av at jeg, om enn noe motvillig, ikke kan la være å undres over hvorfor i himmelens navn ungen må være sittende i den respektive seteanordningen for å kunne tas inn- og ut av bilen? Hvorpå jeg ei heller klarte å unngå å bli meg bevisst det sekundære spørsmålet om hva som eventuelt kan få det eventuelt å måtte la den ungen bli sittende utenfor de sekundene det tar å få bilen hht ut- og inn av parkeringsluken til å bli et problem av de proposjoner som det så langt jeg kan se følger av at en tar saken til rikspressen! Jeg mener.. For guds skyld, Stian & Johanne.. Dette worst case scenario dreier seg om å sette fra seg ungen i anslagsvis 15-30 sek i parkeringshuset tilhørende et boretslag ved navn Reppe i Trøndelag! Til tross for at jeg aldri har satt mine bein på stedet, anser jeg meg alikevel på trygg grunn i det jeg proklamerer at dette hverken er Bronx eller Reperbahn, men et borettslag hvis navn like gjerne kunne lydd ‘Pletten’, ‘Tertiten’ eller ‘Kanutten’. Følgelig anser jeg risikoen for at noe skal kunne tilstøte dette forskriftsmessig fastspente- og ikke minst innpakkede krapyl i løpet av de respektive sekunder ute av opphavets øyesyn for å være borderline ikke-eksisterende.

Dersom det (mot alle odds) virkelig er så at ungen ikke kan tas ut- og inn av bilen separat fra setet (hvorpå dette ev. forblir i bilen), så vil det å måtte gå ut- og inn av bilen på det viset som følger dette her definitivt være irriterende. – Jævlig irriterende, til og med! Men ‘irriterende’ er i ytterste konsekvens hva som klassifiserer under lokalpressen i ‘dalom-ditten no-mans -land’, og ikke som en toppsak i kongerikets største nyhetsformidler! Herregud, det har jo ikke stort større nyhetsverdi enn om en eller annen skulle slumpe til å få ei kvise på nesen!

Familien Auran er imidlertid så langt i fra de eneste som står i sentrum for oppslag av minimal- til ikke-eksisterende verdi -bortsett fra den som avstedkommer at de gir meg noe å harselere over i dagens blogginnlegg;

Ei heller evner jeg nemlig å se hvordan hverken jeg eller andre kan ha nevneverdig utbytte av vissheten om at 17 år gamle Amalie Schrøder er et riktig så priviligert barn, i det de respektive foresatte er såpass bemidlet at de løste det respektive boligproblemet som avstedkommer i forbindelse med skolestart hvert eneste år ved rett og slett å kjøpe en leilighet til henne!

I følge moren, Regine, var imidlertid dette eneste mulighet for at stakkars Amalie, som etter sigende ikke ville hatt mulighet til å kunne betale hybelleie selv med kun stipendet å leve av, slik som brorparten av landets borteboende skoleelever og studenter. Om jeg var gitt en mulighet til å komme med en innskytelse før denne velbeslåtte familiens løsning i hht å finne studenthybel for avkommet ble gjort til en riksdekkende nyhetssak, ville jeg imidlertid ha foreslått det uten sammenligning rimeligere alternativet å helt- eller delvis dekke hybelleien. I tillegg, ville jeg også ha kunnet fortalt henne at en stydenthybel ei heller ville gått på tryggheten løs for det nær fullvoksne avkommet.. Men nå kan det jo brått være at jeg faktisk er løsningsorientert hinsides det normalnivået jeg i alle år har ansett meg selv for å være..(?)

Av øvrige idiotnyheter som formidles denne sensommerdagen i det herrens år 2022, kan jeg også underrette om en manglende evne til å se nødsaspektet ved at 43 år gamle Maria Jardordottir, -som flyttet hjemmenfra allerede som 16 åring, må vite- regner med å måtte leie bolig livet ut. Med høyde for muligheten for at det kan være min indre psykopat som kommer til uttrykk, så er jeg selv etter beste evne bare ikke i stand til å skvise ut så mye som det vageste streif empatien som er ment å skulle avstedkomme denne dama som er avbildet sittende på en riktig så romslig veranda tilhørende hva som bare ut i fra det lille som fremkommer av bildet. er tilhørende en ditto leilighet på Notodden (utenfor Oslo) i det hun beskriver situasjonen som (jeg siterer); ‘Fortvilende. Veldig fortvilende”.

Å gå ut i riksdekkende presse så til de grader navlebeskuende som dette ‘kjerringspetakkelet’ her, er rett og slett så pinlig at det er fysisk smertefullt å bevitne. For så vidt meg bekjent, er nemlig denne dama godt innenfor de topp 8% best stilte på planeten som følger det å inneha et statsborgerskap i kongeriket Norge. Den boligsituasjonen som fremkommer av det respektive bildet, der en i tillegg til den romslige verandaen får et glimt av en leilighet hvor sånt som det faktum at det foreligger en verandadør som attpåtil er omgitt av vinduer fra gulv til tak på begge sider tilsier en høyst komfortabel standard og tumleplass, er ikke på noen måte å betrakte som “fortvilende”. Greit nok at vi alle legger ulike verdier i slike begreper, men et ord er jo fullstendig meningsløst å skulle ha dersom det ikke foreligger visse rammebetingelser hva bruksområder angår, og her er de respektive rammene for begrepet ‘fortvilende’ intet mindre enn pulverisert.

Så jeg beklager å måtte si det, Maria, men dine 43 år og tidlig oppstartede voksentilværelse til tross; Slumkvartere i sorte bydeler som f.eks Bronx, lutfattige landsbyer i Afrika, flyktningleire… Verden formelig flommer over av livssituasjoner hvis grad av ‘fortvilende’ rangeres mer prekær, og derav tilskrives en høyere prioritering i hht nødhjelpstiltak enn hva som følger en leietager av en bolig på Notodden hvis stand etter alle solemerker er godt innenfor rammene for norsk boligstandard, om så utsiktene til å komme seg inn på boligmarkedet er aldri så små.. Mitt råd til deg, er derfor at du får ‘hue utc av ræva’ slik at du i det minste kan tilegne deg et minstemål av perspektiv! – Og til våre nyhetskanaler som gir plass til slike idiotsaker som dette her, så vil jeg anbefale at lokalavissvada og annet ‘agurknytt’ legges under en egen kategori som de interesserte kan klikke inn på, slik at hjemmesiden forbeholdes det som kan tilskrives en allmenn interesse/relevans. Det hører nemlig ingen sted hjemme at en f.eks skal være nødt til å bla seg forbi dette fjaset av noen saker for å kunne få en oppdatering på situasjonen i Ukraina, som på toppen av altmå sies å være inne i en rimelig kritisk fase..