Hverdagsbildet er rett og slett et aldri så lite ‘bli kjent’-konsept, bestående av at blogg-dagen avsluttes med et utvalgt hverdagsbilde sammen med historien rundt.
Tidsperspektivet med Leah er rett og slett fullstendig forkvaklet. På den ene siden, føles det som om hun har vært en del av husstanden i evigheter, da det er blitt umulig å forestille seg et liv uten henne i det, mens det på den andre siden, oppleves helt vannvittig at min lille valpejente er i ferd med å bikke sitt første år på planeten. Men uansett hvordan en vrir og vrenger på det, så er altså mandag den 14. oktober 2024 Leahs ett-årsdag.
‘The Pels Angels’ fødselsdager går jo selvsagt aldri ubemerket hen. Samtidig må det innrømmes at det byr på visse problemer å få disse dagene til å skille seg nevneverdig fra årets øvrige dager, da det ærlig må innrømmes at de er så til de grader bortskjemt at det fra et objektivt ståsted blir som om hver dag er en bursdag..
Men dette her har imidlertid ført til at vi har oppnådd en såpass høy stjerne hos den lokale dyrebutikken at det vanker bursdagspresanger i posten, og slike overraskelser er jo alltid like spennende. -Ikke bare for bursdagsbarnet, men for hele hurven!
Nesten halvveis ut i oktober er det ikke akkurat blitt noe mindre høstlig siden forrige helgs Ut(fordring) i Friluft, for å si det sånn!
Som seg hør og bør for denne tiden på året, bøtter det ned, -og dermed faller det seg vel også ganske naturlig at oppgaveordet som skal tolkes denne gang er:..
Å ta steget utenfor asfaltert og preparert vei i disse dager, er rett og slett synonymt med å ta steget ut i en gedigen innsjø.
Som om disse hvite bærene (jeg aldri har fått med meg hva heter) jeg ærlig må innrømme å ha rappet fra en hekk ikke var mer enn våte nok fra før, ble de plassert ut i en dam hvor jeg knapt rakk å få tatt et par bilder før de sank rett til bunns som et vegetativt Titanic.
Om styrtregnet gjorde så det ikke ble store fangsten for edderkoppen bak dette spindelvevet, ble det i det minste riktig så dekorativt av at det ble full av regndråper istedet for fluer!
Men det er jo ikke dermed sagt at regnvann er noen forutsetning for å kunne falle inn under betegnelsen klissvåt! Leah ble jo f.eks klissvåt da hun kombinerte svømmetur og dusj i fontenebassenget i byparken..
Som seg hør og bør for høsten er det nok av regnværsdager. Etter sigende skal jo solen komme frem etter regnet, men den ser imidlertid ut til å la vente på seg her på berget. Når sant skal sies i så henseende, er vel alt som kan slås fast med sikkerhet at etter regnet, så blir det vått, – og at det våte gjør seg godt på bilder..
Selv om det nå er et solid flertall i befolkningen som ønsker en langt mer restriktiv innvandringspolitikk enn den som praktiseres i dag, er det fremdeles en god del som fremdeles er for en liberal policy på området, og derav støtter opp om ideen om et flerkulturelt samfunn på tross av at volds- og vinningskriminaliteten øker i takt med andelen fremmedkulturelle innbyggere. At det er uenighet i et samfunn, er jo i seg selv et udelt sunnhetstegn. Uenighet blir først et problem når man istedet for å begrunne den i form av saklig argumentasjon, går inn for å kneble ens meningsmotstandere i form av stigmatiserende ‘merkelapper’ og andre usakeligheter.
Dette gjelder like forbannet i kommentarfeltet mitt som i Debatten på NRK, og liksom Fredrik Solvang, forsøker også jeg å få en begrunnelse på hva som tilsier at det å være innvandringskritisk er synonymt med alt fra uvitende- til regelrett dum- til å kunne erklæres reinspikket rasist, konspirasjonsteoretiker eller whatever. Nå syntes jo jeg sånt i bunn og grunn er riktig morsomt, men samtidig begynner det jo å bli noe frustrerende at etterspørselen etter hva som begrunner meningen deres til dags dato ikke er blitt innfridd..
Om så islamisten bak masseskytingen i Oslo sommeren 2022, Zaniar Matapour, var den eneste av sitt slag som hadde sluppet inn i dette landet, ville det vært en for mye.. (foto: Thorstein Georg Bøe / NRK)
Det nærmeste som hittil er oppnådd i hht å få halt ut en begrunnelse for en liberal innvandringspolitikk, er at det så langt i fra er så at alle muslimer er kriminelle drittsekker som utelukkende er til skade og belastning for samfunnet. – Og ‘what else is new’, liksom.. Noe slikt er det ingen seriøs debattant som har påstått! Problemet er at det er en så alt for høy andel av denne gruppen som ikke har annet enn forrakt til overs for det land og folk som har tatt de imot, og oppfører seg deretter. Og bedre blir det vitterlig ikke av at de stues sammen i drabantområdene til de større byene, slik at vi har endt opp med å få egne samfunn i samfunnet hvis destruktivitet kompletteres ved at de eneste de har et større agg til enn de vestlige verdier og levesett er det de har til hverandre,
En trenger vitterlig ikke noen universitetsgrad innen samfunnsanalyse for å se hvordan dette utgjør selve oppskriften til gjengdannelser med ditto samfunnsdestruktivt utkomme.
Tallenes tale er klare som dagen; Volds- og vinningskriminaliteten øker progressivt med andelen fremmedkulturelle innenfor et gitt geografisk område. I tillegg trenger en kun å gå ut døren med jevne mellomrom for å bli på det rene med at den norske offentligheten islamiseres deretter i form av alt fra det stadig økende antall moskeer, muslimsk høytidsdekor i gatene, hijaber innkluderes i arbeidsantrekkene hos alt fra politi- til sykehusansatte til den helgrønne bekledningen som kjennetegner betjeningen på Kiwi. Derav er det så langt jeg evner å se et utvistelig faktum AT samfunnet islamiseres, volds- og vinningskriminaliteten øker, at den øker i takt med innvandringen fra MENA-land, at innvandringspolitikken går på tvers av folkeviljen, osv.
De faktiske forhold er m.a.o uomtvistelige i hht at dagens policy i hht fremmedkulturell innvandring har en destruktiv effekt på samfunnet, hvilket bla.a innkluderer en reduksjon av den tryggheten som har vært for et varemerke å regne for det norske samfunnet å regne i all den tid som er gått siden 2. verdenskrig. Så når en uttrykt motstand i hht å fortsatt føre den samme, destruktive innvandringspolitikken bokstavelig talt idioterklæres, så syntes det jo virkelig ikke for mye forlangt å få vite HVORFOR:
Hva er det som til syvende og sist begrunner den formeningen om at samfunnet er best tjent med å fortsette i et spor som så langt ikke har vist seg å avstedkomme med annet enn negative ringvirkninger?
Norges befolkning satt morgenkaffen rett i vrangstrupen da de fikk vite om muligheten for at selveste mullah’en Krekar seg tilbake til gamle Noreg etter han har sonet ferdig sin fengselsdom i Italia. (foto: Martin H. W. Zontag)
Videre er ønsker jeg å vite hvem trekker i trådene for at det fremdeles til en viss grad er stigmatiserende å argumentere for en mer restruktiv innvandringspolitikk, tross at de faktiske forhold ensidig peker i retning av at dette vil være til det beste for samfunnet? Hvilket igjen vil si hvem er det som tjener på å ha en høy innvandring fra kulturer som uomtvistelig er uforenelig med våre vestlige verdier, for ikke snakke om hva, spesifikt, er det å tjene på det?? Hva er det nyrekruttene blant de folkevalgte fores med for at partiprogrammene skal ha kunnet tviholde på en tilnærmet uendret policy til tross for at de har gått igjennom en god del avstemminer siden de første tegnene på at den ikke fungerer begynte å vise seg?
Og kanskje aller lengst frem i den stadig lengre rekken av hvem-, hva- og hvorfor, har vi de som avstedkommer at det eneste partiet med en innvandringspolitikk som er noenlunde i tråd med flertallsviljen, er identisk med det partiet hvis økonomiske politikk fører til at de færreste kan ta seg råd til å stemme det frem. – For ikke snakke om at det, ironisk nok, er så at de som HAR en økonomi som begunstiges av FrPs politikk på området er de som affiseres MINST av konsekvensene av den rådende innvandringspolitikken, og derav er trolig til å engasjere seg minst i dette anliggendet!?
Selv om det er andre som lar seg affisere av påstander om at en er uvitende og dum, og/eller konspirasjonsteoretiker, rasist, osv, osv, har det ingen innvirkning for mitt vedkommende. Hvilken bås den enkelte måtte plassere meg i, og hvilke definisjoner- med ditto merkelapper jeg ansees å plassere under, er meg knekkende likegyldig. Dersom noe skal kunne ha en innvirkning her på berget, er det nødt til å være en begrunnelse som er tungtveiende nok til å kunne nyansere- eller i ytterste konsekvens endre den oppfatningen jeg har gjort meg opp på det respektive området.
Hverdagsbildet er rett og slett et aldri så lite ‘bli kjent’-konsept, bestående av at blogg-dagen avsluttes med et utvalgt hverdagsbilde sammen med historien rundt.
At kattekassen ikke for lengst er på plass når vi er godt inne i oktober, er et reinspikket mirakel med tanke på at Pepsi må være så lamgt unna en ‘friluftskatt’ det er mulig å komme. Den står riktignok inntil veggen ute på verandaen, men utendørs er nå tross alt utendørs åkke som, da dette er ei frøken med en særdeles lav tolleransegrense for hva som kan tollereres av alt fra vind i pelsen til rått- og vått, til kaldt under potene. Av den grunn, går hun praktisk talt i dvale mellom september og april. Men brått har hun altså regelrett sjokkert ved å gå ut, av egen frie vilje, -hvorav hun på godværsdager til og med har strukket det så langt som til å hive seg med på tur, -til tross for at det har vært rått på bakken!!
Men direkte urovekkende ble det først da jeg en kveld gikk kveldsturen med en venninne, hvorav jeg venter ute med Leah og Tufsa mens hun er en kjapp tur innom butikken. For i det jeg står der og aner fred og ingen fare, hører jeg brått et ‘Meeeu’ i hva som for det utrente øre høres ut som en kattunge, men som, under normale omstendigheter, i realiteten er røsten til den syv år gamle pelsprinsessen Pepsi. Greia er bare at parkeringen ved den lokale Rema 100 -sjappa overhodet ikke er ‘normale omstendigheter’ hva Peps’en angår. Pepsi er nemlig ihuget motstander av all ferdsel utenfor innkjøringen til boligfeltet, hvor hun blir stående og ule de gangene hun slumper til å være ute når en faktisk MÅ ta seg en tur utenfor hjemmets lune arne. Følgelig tar det en god stund, hvor lyden kommer progressivt nærmere før jeg evner å innse det mulige i det umulige, for å si det sånn.
– Og der, ut av mørket, nærmest kryper en lettere forstyrret-, rimelig oppjaget og i overmåte forurettet pus, hvorpå det ikke var snakk om annet enn å få båret henne tilbake til sikker grunn. Men bare det at hun brått har gitt seg i kast på en rundt 150 meters utfart i veikanten til en asfaltert vei, kunne vel neppe ha vært et større karakterbrist for henne å være.
Nå er det vel brått så vi får se henne på musejakt også! Og da snakker vi virkelig krise, da dette her tross alt er en pus som er livredd for mus!!.
Terminologien forvridd/forskrudd virkelighet, er hva folk flest relaterer til sinnsykdom, der det i ytterste konsekvens går så langt som til at vedkommende mer eller mindre lever avskåret fra det felles virkelighetsbildet verden som sådan opererer under. Men selv i det mest forskrudde sinn, beveger man seg imidlertid fritt i rommet, mens tiden går sin progressive gang i den samme, uforandelige retning.
Hvor surrealistisk blir det ikke da å forestille seg en verden så til de grader forskrudd at rommet og tiden rett og slett bytter om, slik at rommet kun blir å bevege seg i en, progressiv retning, mens en fritt kan bevege seg etter eget forgodtbefinnende i tiden!
Altså.. Om vi skal få noen mening ut av dette her, er vi nødt til å ta det hele kjapt fra grunnen:
– Et sort hull oppstår når de aller største stjernene møter sitt endelikt i en massiv eksplosjon (super-nova), for så at det resterende materialet kollapser sammen i midten hvorpå sluttproduktet blir et punkt i rommet hvor gravitasjonen er så konsentrert at selv ikke lyset unslipper i hht å bli sugd inn i dette mørke hullet som fremdeles er en gåte for forskerne.
– Videre er det to faktorer som virker inn på hvor fort tiden går:
A) Hastighet; Hvilket jeg antar de fleste er klar over. Dette innebærer at desto raskere noe beveger seg i universet, desto langsommere går tiden for dette objektet kontra de som fremdeles beveger seg i utgangshastigheten. (Absolutt alt er nemlig i en form for bevegelse, da ens moderplanet gåt i bane rundt sin stjerne, stjernen sirkulerer rundt galaksens sentrum, og galaksen dras mot noe som har fått tilnavnet ‘the big gravitator’, som ingen med sikkerhet kan si hva er, men som man går ut i fra er en tett galaksehop med en av de aller største av sitt slag i senter). For oss, innebærer dermed dette at vår utgangshastighet er den hastighet planeten beveger seg i gjennom rommet.
Dette har man faktisk klart å få fysisk bevis for i form av å sende vårt raskeste flyfartøy ut på et par runder rundt planeten med en atomdrevet klokke ombord (hvilket vil si en 100% eksakt tidsvisning), samtidig som en har en tilsvarende på stedet for avgang/ankomst. Når flyet så har unnagjort sin reise, vil klokken på bakken ligge noen mikrosekunder forran den som har vært med flyet.
De hastigheter vi klarer å oppnå med den menneskelige teknologi, vil imidlertid ikke gjøre noen forskjell (bortsett fra de som altså kan måles med slike eksakte tidsmålere). Men ikke desto mindre, beviser det en gang for alle at tiden gr saktere desto raskere en beveger seg opp mot den absolutte makshastigheten som lar seg gjøre igjennom verdensrommet; Nemlig lysets, -hvilket vil si ca 300.000 km/s, eller 1.080.000.000 km/t. Og denne makshastigheten tilsvarer også den hastigheten hvor tiden går i 0. Den stopper opp, i begrepets fulle betydning. Om det så var at du hadde fartet rundt i denne hastigheten i en million år, -eller milliard, for den saks skyld, ville du faktisk ikke ha eldet så mye som en dag i det du returnerte til den moderplaneten som etter alt å dømme vil være fullstendig ugjenkjennelig fra den verden du forlot. Nå er dette selvsagt umulig å gjennomføre i praksis, men for en passlig avansert livsform som får god nok tid på å utvikle seg teknologisk, kan imidlertid fint tenkes å kunne komme opp i 50% av denne, så da får en jo i det minste dratt ut den mulige reisetiden en god del m.h.t levealderen, men dette her får vente til et annet innlegg.
Det som er verdt å ta med seg i denne sammenhengen, er altså at lyshastigheten er det punktet der tidens fremdrift stanser.
Lysstrålenes hastighet i det de fyker igjennom rommet i ca 300.000 km i sekundet lyser svimlende. Men nå er det jo også et gedigent rom å bevege seg i, slik at det allikevel bruker uhorvelig med tid fra A til B. Det tar f.eks sollyset nærmere 9 minutter å nå frem hit til jorden, mens det tar drøye fire år for å nå frem til den nærmeste nabostjernen. Følgelig er alt det lyset som synliggjør stjernene på nattehimmelen sent avgårde for x-antall år siden. Når vi studerer stjernene, ser vi m.a.o bakover i tid.. (foto: Shutterstock)
B) Gravitasjon: Den andre faktoren som påvirker tidsløpet, er gravitasjonen, -eller tyngdekraften, som det også kalles. Dette vil si at jo sterkere gravitasjon det er hvor en befinner seg, dess saktere går tiden. Følgelig har vi altså det temmelig skrudde utkommet at ditt eget hode faktisk er noen marginale tidsenheter eldre enn føttene, da føttene er nærmere planetens gravitasjonssenter, og derav utsatt for bittelitt mer tyngdekraft enn hodet i den motsatte enden.
Hva gravitasjonen angår, er det maksimale som er å oppnå i så måte den som en finner i et sort hull. Et sort hull, er et punkt i universet der gravitasjonen er så til de grader sterk at ikke engang lyset klarer å unnslippe å bli sugd inn i disse. Den vanlige årsaken til at slike oppstår, er at gigantstjerner (med et utgangspunkt på minst 30-35 ganger solmassen) dør i de giganteksplosjonene som refereres til som super-nova så kollapser inn i seg selv. En mer inngående forklaring på dannelsen av disse, må vi imidlertid også legge litt på vent, men poenget her, er altså at det som er igjen av denne kjempestjernen altså kollapser inn mot sitt senter. Når så skjer, er det hele altså så sammenskviset at bare noe sånt som at dersom en f.eks tenker seg ei teskje med innhold av en slik tyngde tilsvarer noe sånt som vekten til hele planeten jorden. – Eller for å si det på et annet vis: Dersom jordkloden skulle skvises såpass sammen at deb ville endt opp som et sort hull, ville sammenklemmingen vært så til de grader at den ville vært mindre enn ei drue i størrelse.
Den observante leser har muligens allerede merket seg den store twisten som avstedkommer i forholdet mellom disse to ‘tidssenkerne’. – Nemlig at lyshastigheten, -altså den som tilsvarer at tiden går i 0, ikke er nok til å slippe unna gravitasjonen innenfor den såkaldte ‘event horizont’ av et sort hull (dvs. så nære selve hullet at det er umulig å unslippe). Ergo ‘vinner’ gravitasjonen over hastigheten i så måte! For selv lyset går altså ikke fort nok til å kunne rømme fra gravitasjonssuget inn i hullet! – Det vil altså si at den kraften her ikke begrenser seg til å stanse tiden, men altså bryter en grense som ut i fra ren logikk skulle tilsi at tidsløpet faktisk snur!!
Og om du tenker det er for ‘fucked up’ til å kunne la seg gjøre, kan jeg imidlertid berette at det etter alt å dømme er langt mer skrudd enn som så..
Ingen har hittil kunnet slå fast noe med sikkerhet i hht hvilke forhold som råder på innsiden av et sort hull. Men de fremste på feltet har nå i det minste klart å regne seg frem til noen overveiende sannsynlige alternativer:
– Om et slikt skulle komme deisende over oss, ville jo dette i utgangspunktet vært synomymt med den sikre død. En ville strekkes ut som en typ gummistrikk under ferden inn mot sentret, og endt opp med å bli revet opp helt ned til de minste partikkelenheter. MEN.. Her snakker vi jo ikke bare om en maksimal tiltrekningskraft, men også om den faktor som er fremst på å ‘fucke opp’ tiden. Følgelig ansees det for sannsynlig at det som suges inn altså på den ene siden møter den skjebnen som ville blitt observert fra utsiden: Altså at det rives ned til minste partikkelenheter. På den andre siden, skal man etter sigende fortsette sin eksistens som om ingenting var skjedd! – Virkeligheten deler seg m.a.o i to, der du i den ene vil være oppløst til partikler som får atomer til å fremstå som de reneste giganter i forgold, mens du i den andre altsp vil fortsette din eksistens som om ingenting var skjedd.
Det man imidlertid er nærmest å kunne si med noe tilnærmet sikkerhet om i dette anliggendet, er at virkeligheten, slik vi kjenner den, blir så totalt forskrudd inne i et sort hull at rom og tid faktisk bytter egenskaper med hverandre; Dvs at rommet (altså all plassen man har å bevege seg i) blir tiden (som vi kjenner som dette fenomenet som kun tillater bevegelse i en retning), og tiden blir rommet!! I praksis innebærer dette at man på dette ‘stedet’ kun får gått fremover, jevnt og trutt i eksakt samme hastighet og uten mulighet for å stoppe opp, mens man imidlertid er like fri til å bevege seg drem og tilbake, på kryss og på tvers i tiden!!!
Jeg mener.. Hvor fasinerende forskrudd er ikke dette her!?? Ikke minst med tanke på de som påberoper seg monopol på sannheter, når det som faktisk er den sanne virkeligheten overgår hva en evner å forestille seg i ens villeste fantasi med ‘flying colors’!!
Hverdagsbildet er rett og slett et aldri så lite ‘bli kjent’-konsept, bestående av at blogg-dagen avsluttes med et utvalgt hverdagsbilde sammen med historien rundt.
I såfall vil det ikke være så rart. Faktisk vil jeg vel gå så langt som å si jeg ville bli særdeles overrasket om du hadde vært kjent med sådanne trær, da det iallefall så vidt meg bekjent kun finnes et eneste av sitt slag på planeten. – Hvilket ’tilfeldigvis’ er utenfor pub-lokalene på jobben. Siden dette er en såkaldt ‘brun’ rockepub, -og da en rockepub med respektfor seg selv, er selvsagt lokaliteten nødt til å være gjennomført, -plantevekstene innkludert. Men hvor spesielt det nå enn er, kommer altså ei heller rocketrær utenom å farges av høsten..
Uenighet basert på en ulik vektlegging av de elementer som trekker i den ene- og den andre retningen i det respektive anliggendet, har jeg overhodet ingen problemer med å forstå. Langt vanskeligere er det imidlertid å sette seg inn i tankesettet der uenigheten simpelthen syntes å bestå av at meningsmotstanderne rett og slett ikke ser det som i følge ens egen virkelighetsoppfatning finner sted rett forran øynene våre.
Spesielt ofte skjer dette her i anledning de uttalelser som går på den fremmedkulturelle innvandringen, og hvordan det for mitt vedkommende ikke er tvil om at voldskriminaliteten øker i takt med andelen av befolkningen hvis kulturelle tilhørighet er i de mer fundamentalistiske forgreiningene av islam. Når så mine forsøk på å få forklart hva som f.eks begrunner at de ikke anser de negative ringvirkninger denne gruppen har på samfunnet som et problem i beste fall blir besvart med at det ikke er alle som er kriminelle, mens det vanligste er at jeg er et uvitende fjols, har jeg innsett at det atter igjen bare er å brette opp ermene og finne de mulige svarene på hvordan det altså lar seg gjøre å ikke anse innvandrervolden som et problem selv.
Og siden disse innvandrerpositivistene er nettopp det; Altså positive, så blir jo dermed spørsmålet hvorvidt det ikke er jeg som er fastlåst i det negative her. Ergo er det bare å ta frem snorkel og dykkemaske for å gå i dypet av ens indre, og skrape sammen den positive spirit som bør være å finne der inne et sted, slik at jeg kan se på den fremmedkulturelle delen av befolkningen med nye, positive øyne..
Burkapåbudet i Afghanistan er selvsagt gjeninnført for lengst.. (foto: AP Photo/Ebrahim Noroozi)
Hijab, chador, niqab og bhurka: Kort oppsummert, snakker vi altså de ulike gradene av dekkende gevanter muslimske kvinner pålegges å benytte for at familiens ære skal holdes i hevd. I følge mitt normale selv, har parolen vært at de får iføre seg hva pokker de ønsker på privaten, men at den norske offentligheten ikke skal jenke seg etter muslimske- eller andre religiøse påbud, vaner og skikker. Når sant skal sies, er jeg av den oppfatning at når en selv velger å flytte til et nytt sted, har en å tilpasse seg de skikker som råder på stedet.
Her gikk faktisk snuoperasjonen til det innvandringspositive tankesettet oppsiktsvekkende- tett opptil det sjokkerende, lett! Det har seg nemlig så at jeg var nødt til å få vasket håret før jobb i dag, og siden jeg jobber med å betjene hhv restaurant og bargjester, innebærer det at en i det minste legger et minstemål av flid i det å se noenlunde presentabel ut. -Og slikt tar jo unektelig litt tid, og enda mer tid tar det når mer eller mindre samtlige av ‘the Pels Angels’ har det med å gå bananas i det en skal av gårde her i huset. Så når jeg da får et glimt av et tildekket kvinnemenneske i det jeg gløtter opp på TV’en som ruller og går fremdeles, slår det meg i et øyeblikks galskap; Mon tro om ikke den der niqab-greia er det 21. århundrets mest undervurderte plagg!? For iført denne, kunne jeg jo bare tredd over meg dette lakenkostymet, og gitt flatt faen i både fett hår og renskurt ‘jallatryne’, da det eneste som syntes er øynene!
Om så denne kanskje ville føltes litt i overkant, ville jo bare en enkel hijab over håret bidratt til en ubetalelig tidsbesparelse m.h.t hårvask- og hårfiks.. Her er jeg m.a.o åpen for at jeg faktisk kan ha tatt grundig feil..
De eneste IS og Taliban hater mer enn det ugudelige vesten, er hverandre.. (foto; Stringer / Routers)
Gjengvold, terrorisme (eller støtte/sympati ovenfor sådan virksomhet), samt øvrig alvorlig kriminalitet som jeg opplever som uomtvistelig økende i takt med økningen av antallet fremmedkulturelle: Om de dekkende gevantene gikk oppsiktsvekkende lett i hht min snuoperasjon til et innvandringspositivt alterego, så sliter jeg så absolutt som forventet på dette området.
Ikke sånn å forstå at jeg hadde nevneverdig problem med å komme opp med en positiv vridning også her. Problemet er bare at jeg sitter med en tydelig fornemmelse av at den retning min positivitet tok i dette anliggendet ikke vil bli anerkjent av de kritikerne jeg altså forsøker å forstå meg på..
Jeg har nemlig satt meg fullstendig fast i en erklært tabubelagt ravnsvart humorsatire som er grunnet i at brorparten av de som utsettes for den respektive vold og terror, er tilsvarende grupperinger som av en eller annen grunn har lagt hverandre for hat til tross for at de deler den eksakt samme tro og kulturelle galskap. Ergo fører jo en økt andel- med en ditto økning i voldskriminalitet og drap til at de selv sørger for å holde bestanden nede. Men slik er det jo IKKE lov å tenke i dagens samfunn, og langt mindre å si høyt!! Det er bare det at jo mer jeg forsøker å skyve dette innfallet ut av bevisstheten, akkopagnert av påpakket om at jeg vitterlig bør skamme meg, desto sterkere klorer det seg fast i bevissthetens fremste rekke, hvor det nekter å gi slipp.
Det er som de gangene det er fullstendig upassende å le, og det som skjer er at jo mer bevisst en er på dette tragiske som er alt annet enn til å le av, desto mer ler man.. – Altså får den allerede skamfulle tankeretningen bein å gå på, for så å bare balle på seg til nye absurde høyder helt utenfor egen kontroll, slik at man istedet for å få den eliminert, blir foret på med ideen om at det kanskje kun er å fyre på med ytterligere splitt- og hersk, og problemet vil løse seg selv..
Grunnet denne mentale error, anser jeg det ikke lenger forsvarlig å gå noe videre med dette selveksprimentet i dag, og at det dermed blir nødt til å fortsette i en del to så snart den galskapen som råder på innsiden av hatteholderen har gjenopprettet evnen til å opptre stuerent og respektfullt, i tro med den akseptable og godfjottede policy som er en pålagt som borger av et multikulturelt rike..
Det totalt manglende perspektivet, grunnheten, selvrettferdigheten og de narsissistiske oppvisningene syntes nå å spre seg som ild i tørt gress blant medlemmene i den norske kongefamilien. Som om ikke det var mer enn nok at prinsesse Martha Louises englehallusinasjoner er supplert av shamanisme på steroider, de daglige avsløringene som tegner opp et progressivt forverret bilde av Marius Borg-Høiby, og kronprinsparets tilretteleggelse- og aktive dekkoperasjoner av fyrens regelrette ondskap, så kommer nå også prinsessedatteren Leah Behn på banen som en selvopphøyd og ditto uspiselig primadonna..
Leah Isadora Behn finner seg ikke i å bli benyttet som referanse for skjønnheten til rapperen Kevin Laurents kjæreste sånn uten videre, må vite! (foto: VG)
En god del av dere har sikkert fått med dere at rapperen Kevin Laurent for noen måneder siden slapp en redigert versjon av Erik & Kris’ gamle hit-låt, ‘Pen som prinsesse Madeleine’, der han, for å ha et treffende referansepunkt til dagens tenåringer og unge voksne har byttet ut prinsesse Madeleine med Leah Behn, -og at dette overhodet ikke falt i god jord hos den unge influenseren som neppe ville gjort en tilsvarende kometkarriære om hun ikke tilfeldigvis var kongens barnebarn, og derav slapp å jobbe for å bli ‘sett’.
Behns respondering på å få sitt navn nevnt i låten som usmakelig, og det som verre er, falt i en relativt dårlig jord hos meg fra det første ymt som fremkom i den retning, men det var først etter å ha hørt det intervjuet hun gjorde med podcasten 730, og derav får hele oppgulpet samlet- og ikke minst i kontekst at det bikket over til direkte avsmak.
Blant annet, går den godeste prinsessedatteren knallhardt ut mot at en 37 år gammel mann (Laurent var imidlertid ikke engang fylt 36 da låten ble sluppet, men non the less, altså) kunne tillate seg noe så uhyrlig som å referere til henne som ‘pen’ i låten sin. «Det er det ekleste noen har gjort med mitt navn», syter hun, hvorpå hun presiserer at hun selv kun er 19. Videre uttrykker hun lettelse og takknemmelighet over endelig å få uttryke hva hun føler ang den respektive utgivelsen, da hun (av en eller annen grunn) anså det ufordelaktig å ta det opp i sine egne kanaler. – Og sånn holder hun det altså gående, ilagt en sånn der erketypisk bortskjemt drittunges tonefall, krydret med et knippe graverende gramatiske feil som gjør det hele pinlig å bevitne med tanke på at det dreier seg om eget morsmål, hvorav en i god tid før nådd myndighetsalder bør ha lagt fra deg språkelige unoter som f.eks den hjemmesnekrede flertallsformen av moral, ‘moraler’.
Men det pinligste av alt, er dog at hun altså gnåler i vei om at det er blitt utgitt ei låt om henne uten hennes samtykke når låten ikke handler om henne i det hele tatt! Sangen handler nemlig om rapperens nye kjæreste, Oda Rikheim, som altså den forelskede herremannen beskriver for sitt publikum som like ‘pen som prinsesse Leah Behn’. – Til og med bruken av den prinsessetittelen unge frk.Behn strengt tatt ikke innehar ble dratt inn i den respektive klagesangen.
Altså.. Første bud om en anser navnet sitt misbrukt e.l i en eller annen utgivelse/publikasjon, er å hhv lese, se eller høre produktet før en uttaler seg, slik at man har et minstemål av peiling på hva en faktisk uttaler seg om! Men her er det imidlertid mer graverende elementer å ta tak i enn en dose uvitenhet..
For det er nå en gang så at Leah Behn ikke lenger er et barn. Hun er inne i sitt 20. år, og har, med vitende og vilje utnyttet den gyldne muligheten hun ble tildelt ved fødselen til å få skutt seg rett til topps innen sin valgte bransje, hvilket altså er mote- og skjønnhetsinfluenser. Ikke sånn å forstå at jenta ikke har noe å bidra med innen sitt virke, for hun kan vitterlig legge en make-up ‘like nobody’s business’. Ut i fra det jeg har sett, utfører hun de reneste kunstverk i eget- og andres ansikt. MEN.. Det er særdeles mange om beinet når det kommer til å skape seg et navn som influenser innen nettopp mote og skjønnhet, med den følge at at det for en vanlig dødelig krever knallhard, systematisk jobbing over lang tid for å få folk til å klikke inn, slik at en får vist de hvor dyktig en er. For Behn holdt det med å åpne Instagramkontoen sin, så strømmet det på med folk. Hun har m.a.o ikke behøvd å gjøre en dritt for å bli sett, hvilket andre altså må jobbe livet av seg for.
Kevin Laurent med dama sangen faktisk handler om, kjæresten Oda Rikheim (foto: Oda Rikhem / Instagram)
I tillegg til at fødestatusen hennes innebar at hun føyk rett opp til kjendistoppens ypperste tinde i det hun tok steget ut i offentlgheten som utgiver, innebar Leah Behn sin medfødte status at hun like forbannet kunne velge bort alt av kjendiseri! Ergo er den oppmerksomheten hun nå blir til del 100% selvvalgt. Og når en foretar et valg, så er man faktisk pokka nødt til å ta de negative følgene av dette valget med på lasset. Har man valgt rampelyset slik Behn har gjort, velger man også alt fra uønsket pressedekning til at ens navn ikke lenger er ens eget slik det er for de av oss som ikke faller inn under betegnelsen offentlige personer. Selv jeg, som i beste fall (-eller verste, -alt etter som) kun kan tilskrives en viss gjenkjennlighet i lokalsamfunnet, har faktisk fått oppleve et par episoder som har sneiet borti dette her grunnet denne utgivelsen, og dermed har måttet innse at det å nå dit jeg ønsker med bloggen innebærer at det kan oppstå situasjoner der navnet mitt dukker opp i sammenhenger jeg ikke nødvendigvis har samtykket til. Nå begrenser selvsagt lovligheten av dette seg i hht hvorvidt det respektive anliggendet er innenfor det akseptable generelt sett, men nå er det jo så avgjort intet uakseptabelt ved å bli benyttet som referanse for Kevin Laurents beskrivelse av kjærestens skjønnhet.
Det som gnager i hht dette her, er at det viser hvor fullstendig uvitende Behn er i hht hvor priviligert hun er, i tillegg til at hun regelrett adler seg selv i forhold til rapperen ved rett ut å uttrykke at han ikke er verdig å referere til henne som ‘pen’. – Altså ikke ‘sexy’, ikke ‘hot’, eller noe som helst med så mye som et anstrøk av seksuell undertone. – Bare enkelt og greit som ‘pen’. Jeg mener.. Om skal følge den her logikken.. Man er da for pokker ikke pedo om en sier at den og den har et pent barn! -Og ei heller er man homofil om en gir uttrykk for at en av samme kjønn er pen!! ‘Pen’ er et fullstendig stuerent kompliment uten undertoner what so ever, så hvis du ikke engang evner å kunne leve med at en noe eldre mann gir uttrykk for at du har et pent utseende, så er jeg redd du har gjort et karriæremessig feilvalg av episke proposjoner, unge dame!..
Etter en svipptur opp til overflaten bærer det rett ut i det våte element igjen, da det er blitt foretatt riktig så mange forevigelser av høstløv i fri flyt i det siste..
