Tenkte jeg likså godt kunne trå til med et nytt ‘bli kjent’ -innlegg! Denne gang vil jeg imidlertid følge et konsept jeg egenhendig har vært inne og ‘stjålet’ fra utgivelsen til medblogger og venn, SOLLIV; – Et konsept som kort og godt er basert på denne noble virksomheten; Nemlig Bloggervirksomheten, og alt det som faktisk omfattes av dette konseptet!
Klikk, og du får vite hva jeg ville ha gått for om jeg sto ovenfor en serie Umulige valg!
BLOGG er Bilder; Naturbilder, selfies, reklamebilder, matbilder, reportasjebilder.. – You name it!
BOGG er Bonding & Bunny ; Den direktekontakten som foreligger mellom leser og utgiver er unik for blogg. Og det er min bonding with Bunny
BLOGG er Livet; Uansett hvilken genre den respektive bloggen er tilhørende, så omhandler den en del av livet.
BLOGG er Lesestund; Å klikke inn på blogg innebærer å koble av med en hyggelig/interessant lesestund.
BLOGG er Omfattende; Blogg-genren er de siste par årene gått fra å være typ 99% rosa til å bli altomfattende.
BLOGG er Oppdatering; Aktive blogger holder en løpende oppdatert innenfor den respektive genren.
BLOGG er Genrerikdom; Bloggkonseptet er i dag blitt like variert i hht genre som bladhyllen på Narvesen.
BLOGG er Glede; En betydelig andel av dagens bloggutgivelser omhandler ting som gjør livet gladere.
BLOGG er Gripende; Siden bloggutgivelser gjerne skrives ut i fra et mer personlig perspektiv, blir en mer grepet av innholdet.
Nå er det vel på tide å dra til med et ‘bli kjent’ -innlegg her igjen! Tidligere har jeg gjort disse i form av alt fra fakta basert på tall og bokstaver til spørsmål og svar. Men jeg har jo unektelig sansen for å legge en aldri så liten twist til ting, så denne gang, tenkte jeg det ville være artig med en ‘enten-eller utgave der alternativene vel må sies å være vekselsvis lettere bisarre eller nær sagt umulige valg av ‘pest eller kolera’ -typen..
En del av dere husker sikkert at jeg ble tøykaninmor i det den godeste Bunny-Treasureendelig ankom etter en uendelig lang og strabasiøs reise pr. post fra Drammen til Askim på forsommeren i fjor. Han har så figurert i ett og annet innlegg, bla.a i samspill med de velkjente pøbelrottene Salt & Pepper da jeg rappet identiteten til Frodith’en i Hvis jeg var deg.
Vel.. Nå skulle det vise seg at den lille blå hadde klart å skitne seg ordentlig til i løpet av disse månedene, så da bar det ut i vasken, om enn aldri så ufrivillig!..
Mer ‘muggen’ tøykanin enn den som som her er avbildet sittende til tørk på et badehåndkle etter endt dyst finnes ikke!
Når sant skal sies, er denne ‘operasjon Bunny-vask’ langt over-due, da behovet først gjorde seg gjeldende, faktisk går så langt tilbake som til hjemkomsten fra Drammen ved månedskiftet august/september! Men etter å ha tilbragt hele helgen en håndveske, bortglemt av sin eier, så ble det ansett nødvendig å få boostet humøret et godt stykke på vei til normalt nivå før det ble iverksatt nye traumatiske tiltak.. Dernest ‘kokte det bort i kålen’ av jobb og øvrige gjøremål som seg hør og bør da vasken igjen nådde bevisstheten i forbindelse med julen, så etter å ha latt humlen suse i ytterligere to måneder, sier det seg vel selv at det var blitt ganske så prekært!..
Men om du tror dette var en enkel operasjon gjort i en håndvending, så tar du skammelig feil! For denne turen inn på badet, var alt annet enn frivillig! Takke min skaper at det er drittvær, slik at det ikke var noen forbipasserende turgåere eller lignende! For jeg tør ikke en gang tenke på hvordan det ville tatt seg ut for de som eventuelt måtte passert ‘casa Henriksen’ i det den lille blå hyler ‘bloody murder!! og RING (tøy)DYREBESKYTTELSEN!!!’ av sine lungers fulle kraft (hvilket er noe voldsomt til kraft!)
Han skulle imidlertid bare visst, der han sitter å furter så han er helt blå i fjeset, hvor flaks han hadde ved at jeg kom på å sjekke rumpe-lappen hans før vi gikk i gang! For sannheten er nemlig at han var farlig nær en maskinvask! – Dog på ullprogram, men never the less, altså!..
Men nå kan vi i allefall trekke et lettelsens sukk over at første bade-opplevelse er gjennomgått, om han så er aldri så fiendtlig innstilt der han sitter, skinnende ren og velduftende. For nå er det forhåpentlig flere måneder til neste gang behovet melder seg! – Tøykaniner slipper jo forbannet billig unna sånn sett, sammenlignet med oss som er bestående av kjøtt og blod, mener jeg..
Brått slo det meg at jeg faktisk enda har til gode å bekjentgjøre mine favoritter i musikkens verden, så da begynner jeg like så godt med de som forblir favoritter i årevis etter sin utgivelse! Flere av de vil garantert forbli på topp til mine dager er talte..
– Så da kjører vi rett og slett i gang med 1. del av ‘All time favorites; Music edition!’..
Adrian Sellevoll, feat. OnklP & Nico – Bella Hadid
Til tross for at dette er en ganske så ny utgivelse, har denne låten dette ‘lille ekstra’ som gjør den til noe utover de sedvanlige blaff i den tid de ligger på hitlistene.
Adrian Sellevoll ble jo først kjent for det norske folk igjennom sin deltagelse i den første sesongen av Ex on the beach. Men greia er imidlertid at fyren hadde rukket å gjøre det temmelig stort som modell i god tid før han inntok de norske TV-skjermer! – Og om han var anerkjent i bransjen før realitydeltagelsen, så tok det ivertfall av etter!
Men det var en artistkarriere som hele tiden var det overordnede målet for Adrian, og jaggu skulle det ikke vise seg at fyren faktisk hadde noe å komme med også! En serie hits har det blitt i løpet av de siste oar årene, så tross oppdragsgivere som Calvin Clein, og hyring til ‘the top of the pops’ av moteuker og visninger rundt om i verden, så må han vel i dag sies å være musiker på heltid.
Men, som sagt, fyren rakk å få med seg det største innen moteverdenen, -hvilket selvsagt innebefatter de viden kjente supermodellene som f.eks Kendall Jenner, Hailey Bieber, – og ikke minst søstrene Hadid! For det er nemlig møtet med disse som skulle kulminere i denne låten, i det den yngste av disse, Bella, etterlater seg et alt annet enn sjarmerende inntrykk hos unge Sellevoll! Han får da med seg bla.a den veletablerte rapperen OnklP (Pål Tøyen) på laget, og lager altså en episk tekst om hvordan denne dama fremstår da følget henvises til nabobordet på det ytterst fasjonable utestedet de befant seg..
Queen m/Adam Lambert – Show must go on
Her er det vel neppe noe behov for å introdusere verken låt eller gruppe..
Show must go on er rett og slett den aller mest spektakulære låten av hva som i mine øyne er verdens beste gruppe/artist ever! – Og jeg syntes faktisk lambert, om mulig, har en enda bedre vokal en selveste Freddie Murcury, for dette her er rett og slett ut av denne verden!..
Omer Bhatti – Automatic
Hvorvidt slektskapet er biologisk eller ei vites ikke, men norske Omer Bhatti har vitterlig vært ansett som den avdøde popkongen Michael Jacksons sønn i ordets fulle og hele betydning siden tidlige barnsben! – Liksom han er en fullverdig del av søskenflokken til den eksentriske artistens registrerte avkom, i tillegg til familien for øvrig, så det er jo i grunnen hipp som happ..
Uten at jeg skal spekulere for mye i dette her, så må jeg jo bare si det eventuelt må være tidenes mest bisarre sammentreff dersom det faktisk ikke skulle foreligge noe biologisk slektskap mellom Jackson-familien og den eneste av de fire ungene som har arvet det eksepsjonelle talentet for sang og dans, liksom han ikke bare er den eneste som har familielikheten intakt, men den er altså så til de grader inntakt også!!
Men non the less, altså.. Omer Bhatti innehar unektelig likeså fremdragende kvaliteter som menneske som hans artistiske, da hans lojalitet beviselig er grenseløs! – Og hva kunne vel da falle seg mer naturlig enn at Prince Jackson får sin debut som produsent nettopp på denne perlen av en Bhatti-låt! – Og han skuffer vitterlig ikke!..
Liksom hans/deres far i sin tid var kjent for sine mesterlige videoer, der sangtekstene ble gitt en filmatisk handling, har Jackson/Bhatti her laget en skikkelig handling ut av dette prosjektet, hvilket gjør sitt til at hele greia blir episk fra ende til annen!
Følg med for ytterligere favoritter i neste episode!
Som varslet i innlegget Nervøst sammenbrudd har jeg vært på randen av å krepere i nærmere to uker. – Og om du skulle slumpe til å tro dette skyldes noe så simpelt som COVID-19, så tar du skammelig feil. For dette her har nemlig vært verre enn som så! Jeg har nemlig hatt time hos tannlegen!!
Jeg var vitterlig alt annet enn høy i hatten i det jeg tok fatt på ‘the green mile’ [les; turen til tannlegeklinikken] ved 13 -tiden, for det føltes virkelig som om jeg gikk selveste døden i møte..
Det slo meg imidlertid hvordan verden nærmest på spottende vis later til å holde det gående som normalt, i det ingen lot til å la seg affisere det minste av det faktum at det befant seg ‘a dead woman walking’ i deres midte! Sånt får en jo til å lure på hva faen det er som feiler denne verden!!
Men, mot alle odds, så skulle jeg altså overleve dette her, -hvilket jeg vil anslå tilsier en forventet levealder på +/-150 år. – For når jeg ikke tok reper’n av dette her, kan jeg vitterlig ikke se hva som kan tenkes å kunne gjøre det innen forutsigbar fremtid heller! At jeg faktisk er i live i skrivende stund, anser jeg for intet mindre enn et mirakel!!
Et aldri så lite skår i gleden, er imidlertid at denne tiden tilbragt p dødens terskel ikke later til å ha gjort meg noe klokere. – Snarere det motsatte, vll jeg vel heller si, da jeg klarer å takke ‘ja’ til å kunne oppringes for å fortsette denne nebb-restaureringen ved straksbehandling ved eventuell avbestilling. – Og hva er det som forekommer i disse C19 -tider mer enn noensinne i nyere historie!? Jo, avbestillinger!!
Så faren er altså fremdeles ikke over, for å si det sånn! Men jeg, -og dumskapen med meg, lever i det minste til å få se onsdag den 9 februar i dette herrens ehh.. djevelens år, 2022, og det er jo slettes ikke verst bare det!
Several days, no blogging, mye grunnet et GRYende nervøst sammenbrudd.. Jeg har nemlig fått tannlegetime, og jeg er av den grunn stygt redd tirsdag den 8 februar 2022 dermed vil bli min siste dag på planeten..
Vel vitende om at brorparten av dere vil gå ut i fra at dette er en overdrivelse, vil jeg umiddelbart avkrefte at så er tilfelle; Jeg er livredd!!
– Og med ‘livredd’, mener jeg så til de grader at jeg vitterlig ikke evner å se meg selv våkne opp til en ny dag onsdag om ei uke.. Saken er nemlig slik at jeg ikke har vært hos tannlegen på det jeg kam huske, hvilket jeg ynder å skylde på tannlegeskrekk. Sannheten er imidlertid den at jeg ikke kunne vært mindre redd for hva av smerter dette kan medføre, men snarere tannlegens misbilligende blikk, – og gud forby; skjenn, for at jeg har latt det gå så til de grader over styr.. Herregud, jeg kommer jo til å bli samtaleemne i det skrekkpasientene blir bragt på bane under julebordet! – Ei heller vil det forundre meg om nebbet mitt kommer til å ende opp på en av disse skrekkplakatene som henges opp for å virkelig vise hvor galt det kan gå for de slubbertene av noen mennesker som ikke vet å gjøre et minstemål for å ivareta innsiden av brødhullet!
I det dommen faller (les; brevet med timebekreftelsen) reagerer jeg selvsagt som normalt er for de som får en dødsdom, eller fare for sådan, kastet på seg; Jeg ringer mamma!
Men som om ikke det å face min siste time skulle være nok for en stakkars kvinne på randen å hanskes med, skal det på toppen av alt komme for en dag at mamma etter alt å dømme er en reinspikket psykopat! For jeg mener.. Hvordan kan det ellers forklares at kvinnen i den andre enden setter i å le (jepp, du leste riktig; LE) i det hennes eneste datter i hysterisk tilstand legger ut om det forestående!? – Og som om ikke det var nok, gir dama så uttrykk for at den sannsynlige nært forestående kreperingen av hennes eneste datter er en gladnyhet!
– Nei, nettopp, så sannelig om jeg vet!
For min egen del, får jeg vel bare se å komme i gjenge igjen hva bloggingen angår, og med det sørge for å få spredt hva som slett ikke usannsynlig vil bli mine siste ord..
Det forskes jo på så mangt i disse ulvetider, hvorav det som fremkommer sjelden er positivt. Men nå og da så glimtes det til med en skikkelig gladnyhet! For selv om troverdigheten objektivt sett ikke er noe høyere for ‘kvasi-vitenskap’ med positivt utkomme enn den er for det overveldende flertall av det motsatte, tillater jeg meg å lulle meg inn i illusjonen om at de er nettopp det. Et stjerne-eksempel på slike oppløftende forskningsresultater, er følgende tegn på høy intelligens..
Hva er det egentlig som skiller blogg-formatet fra andre former for utgivelser?
Mange vil kanskje påpeke det personlige aspektet, men det er faktisk fullt mulig å blogge uten å dele noe som helst av personlig karakter. Formatets spennvidde er nå bredere enn noen gang, og det blogges om alt fra fra reiseliv, mote og skjønnhet til de mest alvorlige samfunnsrelaterte tema og alvorlig sykdom. Slik jeg ser det, er svaret den direkte kommunikasjonen mellom utgiver og lesere. Dette er iallfall alfa og omega for mitt vedkommende, det være seg både som blogger, og som bloggleser..
For meg, er det å kunne besvare samtlige henvendelser helt avgjørende for å kunne definere meg selv som en blogger. -Og dette er også av avgjørende betydning når det kommer til hvilke blogger jeg selv velger å følge. Det hele bunner i noe så grunnleggende som den tidlige barnelærdommen om at en svarer når folk snakker til en. -Enkelt og greit!
Ikke sånn og forstå at absolutt alt av kommentarer må besvares. Enkeltord o.l som f.eks ‘fint’, ‘trist’ eller ‘kult’ eller andre rene konstateringer har jeg selvsagt ingen problemer med forblir ubesvart, hvilke det heller ikke finnes noe svar på, for den saks skyld. Det jeg mener, er de mer utfyllende kommentarene, og spesielt de som inneholder spørsmål, synspunkter eller forslag i hht innholdet. -Disse skal besvares! Så om kommentarer ikke besvares, eller enda verre; At kommentarfeltet er stengt, mister jeg umiddelbart interessen, da denne toveis-kommunikasjonen mellom leser og utgiver er hva som definerer hele bloggkonseptet.
Som nevnt, er dette ikke minst et krav jeg setter til meg selv! Så fundamentalt er dette at den dagen jeg eventuelt skulle bli ‘for stor’ til å besvare de menneskene som snakker til meg, så har jeg rett og slett mistet meg selv. Det vil uansett ikke være noe som heter ‘ikke å ha tid til alle’, da dette for meg er ensbetydende med ikke å ha tid til å blogge. For et blogginnlegg er slettes ikke ferdig i det en klikker ‘Publiser’. Jobben med et blogginnlegg er ikke fullført før iallfall samtlige utfyllende kommentarer er besvart!
Her skal det i aller høyeste grad også nevnes at de innleggene jeg virkelig er fornøyd med, er blitt gitt det nødvendige perspektivet og/eller tyngden nettopp gjennom kommentarfeltet. Så jeg vil med dette benytte anledningen til å takke samtlige av dere som kommenterer innleggene mine, og dermed i aller høyeste grad bidratt til å berike bloggen.
Mens dette med fyrverkeri på nyttårsaften er tilnærmet like viktig som champagnen for den muntre og festglade delen av befolkningen for øvrig, kan jeg avsløre at jeg faktisk ikke kan fordra det..
Mest av alt, er dette mildt sagt anstrengte forholdet til fyrverkeri grunnet i at jeg har dyr, og dyr blir naturlig nok redde av dette her. Derfor feirer jeg heller ikke nyttår, og derav drikkes ikke så mye som en dråpe alkohol. Her må rett og slett velværet til ‘the furry five’ prioriteres!
Når det er sagt, ville jeg uansett ikke brukt ei krone på fyrverkeri, da jeg rett og slett ikke skjønner hvordan det kan være verdt prisen! Jeg mener.. Jeg er overhodet ikke økonomisk anlagt, men dette her er i mine øyne ensbetydende med å brenne penger! Ja, det sparkler og gnistrer i noen sekunder, men so what, liksom!? Jeg skjønner bare ikke greia.. Jeg går ut kl. 12 sånn for syns skyld, men det er alt..
Ei heller har jeg noe sånt som nyttårsforsetter. Dette er i bunn og grunn et annet nyttårskonsept jeg ikke skjønner meg på.. Om jeg ønsker å endre noe i livet mitt, så gjøres vel dette likså greit i april eller august, for å si det sånn!
Fjorårets nyttårsaften var imidlertid en spesiell greie, da jeg av en eller annen grunn hadde fått for meg at all elendigheten 2020 hadde bragt med seg ville forsvinne på magisk vis så snart 31.12.2020 bikket over til 01.01.2021. (- Yepp, that went well!..)
Det magiske tryllestøvet lot så visst vente på seg, for å si det sånn! Så denne gang går jeg inn i det nye året uten forventninger what so ever, og tar ting som de kommer slik jeg pleier. Da setter man ikke seg selv opp for skuffelser! Men når det er sagt, så håper selvsagt også jeg på et godt år, både for meg selv og andre!
Så med dette ønsker jeg dere alle et riktig godt nytt år!
I dagens bekjennelser, kunne jeg fortelle at jeg kun hadde et kort skift i restauranten. – Hvilket for så vidt er riktig, bare at jeg brått fikk et nytt skift etter en snaut to timers pause! Så i den forbindelse syntes det rett og slett naturlig å gjøre en oppfølger til innlegget ‘Bli med på jobb’, der jeg viste dere rundt i pub-lokalene, der jeg nå har vært, hvor jeg tar dere med til restauranten, hvor jeg skal jobbe etter å ha lagt ut dette innlegget.
Årets julebordsesong har vist seg å knuse alle rekorder, og i går hadde vi faktisk to på samme tid, hvorav vi ty til 2. etasje for det ene. Her er lokalet rigget, bordet dekket, og klappet og klart til å ta i mot de ankomne.
– Og her har vi så et langbord dekket til fest nede i selve restauranten.
Mens man her ser hvordan bordene tar seg ut til vanlig når gjestene ankommer.
Rundbordene er for mindre selskaper, liksom vi også har småbord dedikert for par og enslige.
Et bilde der man kan se hyllen hvor vi har glass, servietter og krydder, som trygt kan konstateres er tatt på måfå.
Her har vi altså et speilbilde, med yours truly ute til venstre etter å ha orket å reise meg opp etter måltidet som venter etter stengetid..
Min absolutte favoritt, hvilket er min anbefaling til alle som spør, er husets grillede Pekingand. I det hele tatt er samtlige av kokkenes egenkomponerte retter i en klasse for seg!
..- Hvilket måltid man har etterlatenskapene av her!..
Jeg har altså navngitt min egen yrkestittel i dette restaurantkomplekset ‘restaurantpotet’ av den enkle grunn at jeg er overalt, unntatt i matlagingen; Altså.. Jeg serverer, rydder, vasker, er den bossen tyr til når noe skal bæres fra A til B (hvilket valg jeg skal ærlig innrømme jeg syntes er uforskammet kult, og da spesielt de gangene det finnes menn å ta av *hehe*), samt at jeg har ansvaret for alt som har med data og grafikk å gjøre. Bla.a så gikk jo årets julemeny i trykken etter en temmelig intens arbeidsperiode, hvilket jeg vil tro en del av dere har fått med dere igjennom diverse bekjennelser. – Og her er altså det ferdige produktet:
