Trår til med en ny ‘bli kjent’ -runde av den smått usedvanlige typen! Denne gang, er plottet det mest sære jeg selv og internettet kunne komme opp med..
Ville det vært ‘innafor’ å ønske at alle ens fremtidige ønsker måtte bli innfridd om en fikk et ønske av ånden i lampen? –>> Jepp! Et smutthull er et smutthull!
Hva ville vært verst av blind eller lam? –>> Av disse to verstingene, står det å bli blind for meg som den aller verste funksjonshemmingen jeg kunne bli rammet av.
Om muligheten skulle by seg, ville du hatt evig liv? –>> JA!!!
Ville du foretrukket å være ekstremt høy eller ekstremt lav? –>> Lav, for ekstrem høyde er ensbetydende med en tidlig død.
Ville du ofret 3 fingre for 50 millioner kr? –>> Så gal tror jeg jaggu jeg ville vært!..
Ville du foretrukket å bo i ørkenen med stekende varme eller i bitende kulde på nord/sydpolen? –>> Sprengkulden på polene every day of the week!
Ville du foretrukket å dra på en tidsreise 100 år frem- eller 100 år tilbake i tid? –>> 100 år frem!
Ville du foretrukket å måtte forsvare deg mot 25 bjørner på størrelse med en and, eller en and på størrelse med en bjørn? –>> Her tror jeg faktisk jeg ville gått for de mange små bjørner fremfor kjempeanda..
Dersom vi hadde satt kvinner inn i menns sted m.h.t å styre verden.. – Ville dette ha ført til fred i verden? –>> Kvinner er unektelig menn overlegne når det kommer til diplomatiske egenskaper, i tillegg til at det ville betydd at langt mindre av det aggresjonstriggende testosteronet fikk spille inn, så..
Om du kunne velge deg en ‘super-power’, hva ville det ha vært? –>> Udødelighet.
Om en superhelt var virkelig.. Hvem ville du helst sett at det var? –>> Superman.
Skulle det vært en egen font (skrifttype) øremerket sarkasme? –>> Definitivt!
Fremdeles i ‘bli kjent’ -modus, så fortsetter jeg der jeg slapp med innleggene Blogg og sånn og Umulige valg, bare at denne gangen, så lar jeg konsept være konsept og kjører på med mine 15 særeste sider!..
Jeg kan ikke fordra grønnsaker: Liksom i barndommen, kan jeg fremdeles ikke utstå andre grønnsaker enn brune bønner, og siden jeg samtidig er opptatt av å få i meg de næringsstoffer kroppen trenger, tyller jeg daglig i meg et arsenal av vitaminpiller/kosttilskudd.
Jeg ELSKER å fly, og jo mindre fly og mer turbulens det er, desto artigere er turen for meg: Jeg har en godt over gjennomsnitts dragning mot høyder, og syntes intet i denne verden er kulere enn å befinne meg ombord i et fly. Det er faktisk så skrudd at reisemålet er flyvningene til og fra fullstendig underlegent. – Og enda mer ‘fucka’ er det at turbulens for meg, representerer det absolutte max-punkt for thrill, hvorpå jo mindre flyet er, desto bedre. Det sure er imidlertid at normale medmenneskelige hensyn krever at en legger bånd på seg i hht å la dette komme til uttrykk i en setting hvor nær sagt samtlige ombord går fra en følelse av sterkt ubehag til regelrett panikkangst av tredje grad.. Det eneste som kan toppe en turbulent flytur for meg, er; A) Å endelig få muligheten til å hoppe ut av den gitte farkosten, og B) Den ultimate [men dog så lite realistiske] ønskedrømmen om en romferd..
Jeg liker kun melk fra mammas kjøleskap: Av en eller annen uforklarlig grunn, drikker jeg kun melk [uten smakstilsetning som sjokolade e.l] fra mammas kjøleskap. Slik har det vært igjennom hele livet, uavhengig av flytting, skildsmisser og de kjøleskapene som har kommet og gått opp gjennom årene..
Jeg kan ikke sies å ha dårlig sangstemme, da jeg faktisk ikke kan påberope meg å ha noe sangstemme i det hele tatt: Dette er faktisk ikke en overdrivelse fra min side, da jeg er blitt belemret med min fars gener på dette området. Dette fenomenet kan best beskrives ved å vise til mitt faderlige opphavs påtvungne istemming i barnesanger i sin tid. Mannen mangler utrolig men sant så fullstendig evnen til å utforme en melodi at en umulig kunne vite om han var i gang med ‘Mikkel rev’ eller ‘Bæ, bæ lille lam’ dersom det ikke var for teksten. Mest ekstrem er dog min tante, som ingen nålevende i min familie som noensinne har hørt synge. -INGEN!! -EVER! Mine forfedre var i sin tid en ansett ‘kjøpmannsfamilie’, hvis kjendisstatus gjorde den manglende stemmeprakten kjent i omegnen med det resultat at den har gått under betegnelsen ‘Henriksen-stemme’ langt inn i min levetid. Jeg er ikke SÅ gal, da jeg i det minste kan utforme enkle melodier i de lavere toneleier. Derimot har en skjebnens ironi gitt meg en dose musikalitet & gehør fra morssiden oppe i dette, slik at jeg har lært meg å spille en rekke instrument, -samt å til fulle kunne høre hvor jævlig mitt eget instrument låter, for å si det slik..
‘Frognerfitte’ på utsiden, og nord-norsk bryggesjauer på innsiden: Jeg har ikke tall på alle de som har fortalt hvordan de nærmest kviet seg for å møte meg, da jeg har en lei tendens til å fremstå som en ‘stuck-up bitch’ for folk som bare har sett meg. Overraskelsene er derfor minst like hyppige i det jeg åpner munnen, og ikke bare viser meg som helt normalt folkelig, men som en krysning mellom en britisk hooligan og en trailersjåfør fra Finmark på innsiden (haha).
Jeg kan sove 18-20 timer i løpet av et døgn: Jeg har en mild form for narkolepsi (sovesyke), hvilket nær sagt gjør meg i stand til å kunne sovne når og hvor som helst. Det kipe er imidlertid at slikt som kinobesøk er mer eller mindre fåfengt, da sjansene er store for at jeg vil sove bort deler av filmen siden jeg ikke bare kan reise meg e.l for å riste av meg det trøtthetsanfallet som er gitt å komme sittende stille i dunkel belysning..
Jeg er tilnærmet begge-hendt: På de fleste områder, har jeg imidlertid, av ulike grunner, vendt meg til å bruke enten høyre eller venstre hånd [ev. fot]. Dette har tidvis avstedkommet med noen nokså sære utfall, som f.eks at jeg spretter ballen med venstre hånd, mens jeg kaster med høyre, og at jeg spesielt i ungdomstiden nøt diverse fordeler av å ha to forskjellige håndskrifter.
Jeg har eksistensiell angst: Hvilket vil si dødsangst, -eller mer korrekt; Angst for at selve ‘ånden’ eller ‘egoet’ skal opphøre å eksistere. Det er derfor noe skikkelig herk ikke å ha noen religiøs tro, men klynger meg til håpet om at bevisstheten allikevel består etter at kroppen har ‘tatt kvelden’, hvorav forklaringen i stedet er å finne i fysikken.
Jeg er såkalt høy-sensitiv: Dette er for mange best kjent under begrepet ’empat’. Men her er det imidlertid mange undergrupper; Det som er felles, er en hinsides evne til å kunne ‘lese’ andres sinnsstemning. For de aller fleste, så fortoner det seg slik at de føler på andres smerte omtrent som om det var deres egen. Disse er også kjent for å være yndede ofre for psykopater o.l. Heldigvis tilhører ikke jeg den gruppen, da dette er fryktelig slitsomt! – Dvs. Jeg har også dette her i meg, men jeg er imidlertid en intuitiv dyre-empat, hvilket innebærer at denne empatien på steroider er rettet mot dyr istedet for mennesker. Hva mennesker angår, har jeg riktignok den samme evnen som førstnevnte til å ‘lese’ sinnsstemninger, altså den som gjør at vi for mange kan fremstå som de reneste tankelesere, men i motsetning til denne gruppen, så kan jeg fritt velge hva jeg vil gjøre med den informasjonen, for å si det sånn. Kort fortalt, vil det si at jeg ikke står noe tilbake i forhold til ‘normen’ i hht å kunne velge å ta ting innover meg. Jeg har et klart skille mellom dine- og mine følelser, hvilket flertallet av empater ikke har. Men også jeg er ekstremt var på folk med dårlig energi, liksom min sanselige overfølsomhet er lyd.
Jeg er en ‘grubler’: Dette punktet er nært knyttet sammen med det forrige, da jeg så lenge jeg kan huske har brukt en uforholdsmessig stor del av livet på å lete etter svar på de ‘store spørsmålene’, eller rettere sagt, momenter som fører meg nærmere disse svarene.
Jeg er rastløs, og må bestandig ha noe å fikle med: Det være seg å kludre/tegne på et papir, sitte å trykke på data/mobil, etc. Dette har ført til at jeg ofte har måttet forklare folk at jeg følger med på hva de sier osv selv om det kan se ut som om jeg er opptatt med noe helt annet, og/eller at de rett & slett kjeder meg.
Jeg er en svoren ‘space-geek’: En annen særegenhet som har fulgt meg hele livet, er en ekstrem interesse/fascinasjon for astronomi. Som barn, var jeg av den typen som i dag figurerer på ulike talk-show med en eller annen ekspertise [det være seg alt fra bilmerker til dinosaurer eller statsledere]. Som voksen, er det den delen som kalles kosmologi som opptar mest, hvilket vil si de skikkelig ‘spaca’ sidene ved universet, slik som sorte hull, string-teorien & the big bang.
Jeg har aldri kunnet godta ‘gitte sannheter’: Mens folk flest tar til seg gitte sannheter, slik som f.eks at et demokrati er å foretrekke fremfor et diktatur, er jeg ute av stand til å godta stort uten først å ha gått de etter i sømmene for så selv å gjøre meg opp en mening om dette stemmer eller ikke. Etterhvert som jeg vokste til, ble det imidlertid stadig oftere snakk om sannheter med skjulte modifikasjoner, for å si det slik..
Jeg dras som en magnet mot alskens varianter av ekstreme, særegne mennesketyper: Går en f.eks mine vennelister, så vel som omgangskrets nærmere etter i sømmene, vil man oppdage at min krets i vesentlig grad består av slikt som idrettsstjerner [gamle som nye] og andre hvis livsmål/karrierer har krevd oppofrelser hinsides fatteevne på den ene siden, mens det på den andre siden, er en tilsvarende gjeng som på sett & vis kan sies å tilhøre de førstnevntes motstykke; Nemlig folk som har vært å kjent bunnen av et helvete på jord, hvorpå de har klart/er på vei til å klare å komme seg levende ut, som f.eks eks narkomane, overgrepsofre, mentalt forstyrrede/syke, osv. Det er noe iboende denne ekstremiteten som faktisk danner grunnlaget for hvorvidt en person er av typen jeg bånder med utover det mer overfladiske bekjentskapet.
Jeg er, som kjent, svært meningssterk, og er fysisk ute av stand til å holde disse tilbake: Denne siden førte til særs god karakterer i norsk muntlig, men kan også være litt slitsom, da det ikke er bestandig det er gehør for meninger med en tendens til å gå utenfor de oppgitte rammer av politisk korrekthet o.l. Men uansett hvor fåfengt jeg vet det vil være å ytre mine standpunkt i en gitt forsamling, er det rett & slett fysisk umilig for meg å holde kjeften lukket..
Som en del av dere antagelig har friskt i minnet, så har altså mamma tatt grep, og praktisk talt tvunget avkommet (altså yours truly) til tannlegen for gjenoppretting av det katastrofeområdet av et tannstell jeg har. Med hånden på hjertet kan jeg slå fast at jeg aldri i mitt liv har vært så livredd som jeg var i forkant av den første timen for en tre ukers tid siden (hvilket er utførlig skildret i innlegget Nervøst sammenbrudd!!). Det var derfor med enorm lettelse jeg kunne konstatere at jeg fremdeles var i live i etterkant av prøvelsen, – og nå kan jeg meddele at jeg har overkommet første behandlingstime med bravur!! – Jeg vil faktisk gå så langt som å påberope meg å ha vært en sann fornøyelse av en pasient! På bakgrunn av dette, så anser jeg at det i aller høyeste grad er berettiget å uttrykke en rettmessig harme over måten jeg, som voksen, hverken ble belønnet med sprettball eller snurrebass for det utviste heltemot! – Regelrett uhørt, spør du meg!!
Altså.. Dere skulle virkelig ha sett meg i det jeg jumpet opp i den stolen og lot meg senke ned til strekkbenkvinkel i et torturkammer, for så å få alle de remedier stappet in i nebbet uten å avbryte med så mye som en eneste brekning underveis.. Selv ikke da jeg brått kjente en smak så skrekkelig at det vekket en gryende mistanke om at hun kunne ha gjort den fatale bommerten å ta en arsenikkflaske istedet for hva det nå enn var som hun skulle brukt for det respektive formålet, så ble det ikke rikket i så mye som et øyenlokk! Som en god, gammeldags helt med dødsforrakt, så tvang jeg frykten i kne i det jeg tviholdt på tanken om den mikroskopiske sannsynligheten det er at moderne tannlegeklinikker har arsenikkflasker stående i produktskapet..
Denne utviste tannlegedrømmen av en adferd og stayerevne, var jo unektelig av en slik karakter at ikke kunne gå upåaktet hen hos hun som nå kan sole seg i den ærefulle glansen av å være ‘min tannlege’. Som seg hør og bør, vanket det stadig skryt og rosende ord underveis i behandlingen, for så at jeg etter vel overstått får vite at den utviste tapperhet og stayerevne betalte seg i form av at hun fikk gjort mer enn hva som var oppsatt på dagens agenda! Følgelig, har jeg nå et prakteksemplar av en fiks ferdig høyre hjørneetann i tillegg til en godt påbegynt fortann!
Nå går jeg ut i fra at samtlige har fått gjort seg opp et ganske så autentisk bilde av hvordan den respektive begivenheten har forløpt, og dermed er inneforstått med hvorfor jeg reagerer som jeg gjør på hva jeg opplever som å ha blitt forbigått..
Ikke for å være breial og blærete her, men i sannferdighetens navn så er det no way at noen av de ungene som frekventerer denne klinikken kan utvise noe i nærheten av den stoiske ro, uten å la seg merke med hverken smerte eller ubehag som det ble utvist fra frk. Henriksen i den tannlegestolen i dag. Allikevel, så premieres altså disse livets aspiranter og lærlinger med en valgt gjenstand etter hver eneste time, mens jeg på det groveste ble forbigått på belønningsfronten! Altså har vi å gjøre med en systematisert forskjellsbehandling av pasienter her i landet, basert på hvor lang fartstid den enkelte har på planeten..
Jeg har enda ikke klart å avdekke hvor grensen for denne utstøtelsen går. Jeg mistenker faktisk en blir strøket fra premielisten allerede før nådd myndighetsalder, men hvorvidt dette stemmer, kan jeg altså ikke bekrefte. Sikkert er det iallefall at jeg, som obde tunger skal ha til at har over doblet myndighetsalder er hinsides å bli sin rettmessige belønning til del. Så nå sitter jeg da her med en forbigående lammelse i nedre del av ansiktets høyre side uten å vite hva jeg faktisk ville ha endt opp med å velge av snurrebass eller sprettball..
Tenkte jeg likså godt kunne trå til med et nytt ‘bli kjent’ -innlegg! Denne gang vil jeg imidlertid følge et konsept jeg egenhendig har vært inne og ‘stjålet’ fra utgivelsen til medblogger og venn, SOLLIV; – Et konsept som kort og godt er basert på denne noble virksomheten; Nemlig Bloggervirksomheten, og alt det som faktisk omfattes av dette konseptet!
Nå er det vel på tide å dra til med et ‘bli kjent’ -innlegg her igjen! Tidligere har jeg gjort disse i form av alt fra fakta basert på tall og bokstaver til spørsmål og svar. Men jeg har jo unektelig sansen for å legge en aldri så liten twist til ting, så denne gang, tenkte jeg det ville være artig med en ‘enten-eller utgave der alternativene vel må sies å være vekselsvis lettere bisarre eller nær sagt umulige valg av ‘pest eller kolera’ -typen..
En del av dere husker sikkert at jeg ble tøykaninmor i det den godeste Bunny-Treasureendelig ankom etter en uendelig lang og strabasiøs reise pr. post fra Drammen til Askim på forsommeren i fjor. Han har så figurert i ett og annet innlegg, bla.a i samspill med de velkjente pøbelrottene Salt & Pepper da jeg rappet identiteten til Frodith’en i Hvis jeg var deg.
Vel.. Nå skulle det vise seg at den lille blå hadde klart å skitne seg ordentlig til i løpet av disse månedene, så da bar det ut i vasken, om enn aldri så ufrivillig!..
Mer ‘muggen’ tøykanin enn den som som her er avbildet sittende til tørk på et badehåndkle etter endt dyst finnes ikke!
Når sant skal sies, er denne ‘operasjon Bunny-vask’ langt over-due, da behovet først gjorde seg gjeldende, faktisk går så langt tilbake som til hjemkomsten fra Drammen ved månedskiftet august/september! Men etter å ha tilbragt hele helgen en håndveske, bortglemt av sin eier, så ble det ansett nødvendig å få boostet humøret et godt stykke på vei til normalt nivå før det ble iverksatt nye traumatiske tiltak.. Dernest ‘kokte det bort i kålen’ av jobb og øvrige gjøremål som seg hør og bør da vasken igjen nådde bevisstheten i forbindelse med julen, så etter å ha latt humlen suse i ytterligere to måneder, sier det seg vel selv at det var blitt ganske så prekært!..
Men om du tror dette var en enkel operasjon gjort i en håndvending, så tar du skammelig feil! For denne turen inn på badet, var alt annet enn frivillig! Takke min skaper at det er drittvær, slik at det ikke var noen forbipasserende turgåere eller lignende! For jeg tør ikke en gang tenke på hvordan det ville tatt seg ut for de som eventuelt måtte passert ‘casa Henriksen’ i det den lille blå hyler ‘bloody murder!! og RING (tøy)DYREBESKYTTELSEN!!!’ av sine lungers fulle kraft (hvilket er noe voldsomt til kraft!)
Han skulle imidlertid bare visst, der han sitter å furter så han er helt blå i fjeset, hvor flaks han hadde ved at jeg kom på å sjekke rumpe-lappen hans før vi gikk i gang! For sannheten er nemlig at han var farlig nær en maskinvask! – Dog på ullprogram, men never the less, altså!..
Men nå kan vi i allefall trekke et lettelsens sukk over at første bade-opplevelse er gjennomgått, om han så er aldri så fiendtlig innstilt der han sitter, skinnende ren og velduftende. For nå er det forhåpentlig flere måneder til neste gang behovet melder seg! – Tøykaniner slipper jo forbannet billig unna sånn sett, sammenlignet med oss som er bestående av kjøtt og blod, mener jeg..
Brått slo det meg at jeg faktisk enda har til gode å bekjentgjøre mine favoritter i musikkens verden, så da begynner jeg like så godt med de som forblir favoritter i årevis etter sin utgivelse! Flere av de vil garantert forbli på topp til mine dager er talte..
– Så da kjører vi rett og slett i gang med 1. del av ‘All time favorites; Music edition!’..
Adrian Sellevoll, feat. OnklP & Nico – Bella Hadid
Til tross for at dette er en ganske så ny utgivelse, har denne låten dette ‘lille ekstra’ som gjør den til noe utover de sedvanlige blaff i den tid de ligger på hitlistene.
Adrian Sellevoll ble jo først kjent for det norske folk igjennom sin deltagelse i den første sesongen av Ex on the beach. Men greia er imidlertid at fyren hadde rukket å gjøre det temmelig stort som modell i god tid før han inntok de norske TV-skjermer! – Og om han var anerkjent i bransjen før realitydeltagelsen, så tok det ivertfall av etter!
Men det var en artistkarriere som hele tiden var det overordnede målet for Adrian, og jaggu skulle det ikke vise seg at fyren faktisk hadde noe å komme med også! En serie hits har det blitt i løpet av de siste oar årene, så tross oppdragsgivere som Calvin Clein, og hyring til ‘the top of the pops’ av moteuker og visninger rundt om i verden, så må han vel i dag sies å være musiker på heltid.
Men, som sagt, fyren rakk å få med seg det største innen moteverdenen, -hvilket selvsagt innebefatter de viden kjente supermodellene som f.eks Kendall Jenner, Hailey Bieber, – og ikke minst søstrene Hadid! For det er nemlig møtet med disse som skulle kulminere i denne låten, i det den yngste av disse, Bella, etterlater seg et alt annet enn sjarmerende inntrykk hos unge Sellevoll! Han får da med seg bla.a den veletablerte rapperen OnklP (Pål Tøyen) på laget, og lager altså en episk tekst om hvordan denne dama fremstår da følget henvises til nabobordet på det ytterst fasjonable utestedet de befant seg..
Queen m/Adam Lambert – Show must go on
Her er det vel neppe noe behov for å introdusere verken låt eller gruppe..
Show must go on er rett og slett den aller mest spektakulære låten av hva som i mine øyne er verdens beste gruppe/artist ever! – Og jeg syntes faktisk lambert, om mulig, har en enda bedre vokal en selveste Freddie Murcury, for dette her er rett og slett ut av denne verden!..
Omer Bhatti – Automatic
Hvorvidt slektskapet er biologisk eller ei vites ikke, men norske Omer Bhatti har vitterlig vært ansett som den avdøde popkongen Michael Jacksons sønn i ordets fulle og hele betydning siden tidlige barnsben! – Liksom han er en fullverdig del av søskenflokken til den eksentriske artistens registrerte avkom, i tillegg til familien for øvrig, så det er jo i grunnen hipp som happ..
Uten at jeg skal spekulere for mye i dette her, så må jeg jo bare si det eventuelt må være tidenes mest bisarre sammentreff dersom det faktisk ikke skulle foreligge noe biologisk slektskap mellom Jackson-familien og den eneste av de fire ungene som har arvet det eksepsjonelle talentet for sang og dans, liksom han ikke bare er den eneste som har familielikheten intakt, men den er altså så til de grader inntakt også!!
Men non the less, altså.. Omer Bhatti innehar unektelig likeså fremdragende kvaliteter som menneske som hans artistiske, da hans lojalitet beviselig er grenseløs! – Og hva kunne vel da falle seg mer naturlig enn at Prince Jackson får sin debut som produsent nettopp på denne perlen av en Bhatti-låt! – Og han skuffer vitterlig ikke!..
Liksom hans/deres far i sin tid var kjent for sine mesterlige videoer, der sangtekstene ble gitt en filmatisk handling, har Jackson/Bhatti her laget en skikkelig handling ut av dette prosjektet, hvilket gjør sitt til at hele greia blir episk fra ende til annen!
Følg med for ytterligere favoritter i neste episode!
Som varslet i innlegget Nervøst sammenbrudd har jeg vært på randen av å krepere i nærmere to uker. – Og om du skulle slumpe til å tro dette skyldes noe så simpelt som COVID-19, så tar du skammelig feil. For dette her har nemlig vært verre enn som så! Jeg har nemlig hatt time hos tannlegen!!
Jeg var vitterlig alt annet enn høy i hatten i det jeg tok fatt på ‘the green mile’ [les; turen til tannlegeklinikken] ved 13 -tiden, for det føltes virkelig som om jeg gikk selveste døden i møte..
Det slo meg imidlertid hvordan verden nærmest på spottende vis later til å holde det gående som normalt, i det ingen lot til å la seg affisere det minste av det faktum at det befant seg ‘a dead woman walking’ i deres midte! Sånt får en jo til å lure på hva faen det er som feiler denne verden!!
Men, mot alle odds, så skulle jeg altså overleve dette her, -hvilket jeg vil anslå tilsier en forventet levealder på +/-150 år. – For når jeg ikke tok reper’n av dette her, kan jeg vitterlig ikke se hva som kan tenkes å kunne gjøre det innen forutsigbar fremtid heller! At jeg faktisk er i live i skrivende stund, anser jeg for intet mindre enn et mirakel!!
Et aldri så lite skår i gleden, er imidlertid at denne tiden tilbragt p dødens terskel ikke later til å ha gjort meg noe klokere. – Snarere det motsatte, vll jeg vel heller si, da jeg klarer å takke ‘ja’ til å kunne oppringes for å fortsette denne nebb-restaureringen ved straksbehandling ved eventuell avbestilling. – Og hva er det som forekommer i disse C19 -tider mer enn noensinne i nyere historie!? Jo, avbestillinger!!
Så faren er altså fremdeles ikke over, for å si det sånn! Men jeg, -og dumskapen med meg, lever i det minste til å få se onsdag den 9 februar i dette herrens ehh.. djevelens år, 2022, og det er jo slettes ikke verst bare det!
Several days, no blogging, mye grunnet et GRYende nervøst sammenbrudd.. Jeg har nemlig fått tannlegetime, og jeg er av den grunn stygt redd tirsdag den 8 februar 2022 dermed vil bli min siste dag på planeten..
Vel vitende om at brorparten av dere vil gå ut i fra at dette er en overdrivelse, vil jeg umiddelbart avkrefte at så er tilfelle; Jeg er livredd!!
– Og med ‘livredd’, mener jeg så til de grader at jeg vitterlig ikke evner å se meg selv våkne opp til en ny dag onsdag om ei uke.. Saken er nemlig slik at jeg ikke har vært hos tannlegen på det jeg kam huske, hvilket jeg ynder å skylde på tannlegeskrekk. Sannheten er imidlertid den at jeg ikke kunne vært mindre redd for hva av smerter dette kan medføre, men snarere tannlegens misbilligende blikk, – og gud forby; skjenn, for at jeg har latt det gå så til de grader over styr.. Herregud, jeg kommer jo til å bli samtaleemne i det skrekkpasientene blir bragt på bane under julebordet! – Ei heller vil det forundre meg om nebbet mitt kommer til å ende opp på en av disse skrekkplakatene som henges opp for å virkelig vise hvor galt det kan gå for de slubbertene av noen mennesker som ikke vet å gjøre et minstemål for å ivareta innsiden av brødhullet!
I det dommen faller (les; brevet med timebekreftelsen) reagerer jeg selvsagt som normalt er for de som får en dødsdom, eller fare for sådan, kastet på seg; Jeg ringer mamma!
Men som om ikke det å face min siste time skulle være nok for en stakkars kvinne på randen å hanskes med, skal det på toppen av alt komme for en dag at mamma etter alt å dømme er en reinspikket psykopat! For jeg mener.. Hvordan kan det ellers forklares at kvinnen i den andre enden setter i å le (jepp, du leste riktig; LE) i det hennes eneste datter i hysterisk tilstand legger ut om det forestående!? – Og som om ikke det var nok, gir dama så uttrykk for at den sannsynlige nært forestående kreperingen av hennes eneste datter er en gladnyhet!
– Nei, nettopp, så sannelig om jeg vet!
For min egen del, får jeg vel bare se å komme i gjenge igjen hva bloggingen angår, og med det sørge for å få spredt hva som slett ikke usannsynlig vil bli mine siste ord..
Det forskes jo på så mangt i disse ulvetider, hvorav det som fremkommer sjelden er positivt. Men nå og da så glimtes det til med en skikkelig gladnyhet! For selv om troverdigheten objektivt sett ikke er noe høyere for ‘kvasi-vitenskap’ med positivt utkomme enn den er for det overveldende flertall av det motsatte, tillater jeg meg å lulle meg inn i illusjonen om at de er nettopp det. Et stjerne-eksempel på slike oppløftende forskningsresultater, er følgende tegn på høy intelligens..
