Hva er det egentlig som skiller blogg-formatet fra andre former for utgivelser?

Mange vil kanskje påpeke det personlige aspektet, men det er faktisk fullt mulig å blogge uten å dele noe som helst av personlig karakter. Formatets spennvidde er nå bredere enn noen gang, og det blogges om alt fra fra reiseliv, mote og skjønnhet til de mest alvorlige samfunnsrelaterte tema og alvorlig sykdom. Slik jeg ser det, er svaret den direkte kommunikasjonen mellom utgiver og lesere. Dette er iallfall alfa og omega for mitt vedkommende, det være seg både som blogger, og som bloggleser..

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

For meg, er det å kunne besvare samtlige henvendelser helt avgjørende for å kunne definere meg selv som en blogger. -Og dette er også av avgjørende betydning når det kommer til hvilke blogger jeg selv velger å følge. Det hele bunner i noe så grunnleggende som den tidlige barnelærdommen om at en svarer når folk snakker til en. -Enkelt og greit!

Ikke sånn og forstå at absolutt alt av kommentarer må besvares. Enkeltord o.l som f.eks ‘fint’, ‘trist’ eller ‘kult’ eller andre rene konstateringer har jeg selvsagt ingen problemer med forblir ubesvart, hvilke det heller ikke finnes noe svar på, for den saks skyld. Det jeg mener, er de mer utfyllende kommentarene, og spesielt de som inneholder spørsmål, synspunkter eller forslag i hht innholdet. -Disse skal besvares! Så om kommentarer ikke besvares, eller enda verre; At kommentarfeltet er stengt, mister jeg umiddelbart interessen, da denne toveis-kommunikasjonen mellom leser og utgiver er hva som definerer hele bloggkonseptet.

Som nevnt, er dette ikke minst et krav jeg setter til meg selv! Så fundamentalt er dette at den dagen jeg eventuelt skulle bli ‘for stor’ til å besvare de menneskene som snakker til meg, så har jeg rett og slett mistet meg selv. Det vil uansett ikke være noe som heter ‘ikke å ha tid til alle’, da dette for meg er ensbetydende med ikke å ha tid til å blogge. For et blogginnlegg er slettes ikke ferdig i det en klikker ‘Publiser’. Jobben med et blogginnlegg er ikke fullført før iallfall samtlige utfyllende kommentarer er besvart!

Her skal det i aller høyeste grad også nevnes at de innleggene jeg virkelig er fornøyd med, er blitt gitt det nødvendige perspektivet og/eller tyngden nettopp gjennom kommentarfeltet. Så jeg vil med dette benytte anledningen til å takke samtlige av dere som kommenterer innleggene mine, og dermed i aller høyeste grad bidratt til å berike bloggen.

Mens dette med fyrverkeri på nyttårsaften er tilnærmet like viktig som champagnen for den muntre og festglade delen av befolkningen for øvrig, kan jeg avsløre at jeg faktisk ikke kan fordra det.. 

Annonsørinnhold

Få oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Mest av alt, er dette mildt sagt anstrengte forholdet til fyrverkeri grunnet i at jeg har dyr, og dyr blir naturlig nok redde av dette her. Derfor feirer jeg heller ikke nyttår, og derav drikkes ikke så mye som en dråpe alkohol. Her må rett og slett velværet til ‘the furry five’ prioriteres!

Når det er sagt, ville jeg uansett ikke brukt ei krone på fyrverkeri, da jeg rett og slett ikke skjønner hvordan det kan være verdt prisen! Jeg mener.. Jeg er overhodet ikke økonomisk anlagt, men dette her er i mine øyne ensbetydende med å brenne penger! Ja, det sparkler og gnistrer i noen sekunder, men so what, liksom!? Jeg skjønner bare ikke greia.. Jeg går ut kl. 12 sånn for syns skyld, men det er alt..

Ei heller har jeg noe sånt som nyttårsforsetter. Dette er i bunn og grunn et annet nyttårskonsept jeg ikke skjønner meg på.. Om jeg ønsker å endre noe i livet mitt, så gjøres vel dette likså greit i april eller august, for å si det sånn!

Fjorårets nyttårsaften var imidlertid en spesiell greie, da jeg av en eller annen grunn hadde fått for meg at all elendigheten 2020 hadde bragt med seg ville forsvinne på magisk vis så snart 31.12.2020 bikket over til 01.01.2021. (- Yepp, that went well!..)

Det magiske tryllestøvet lot så visst vente på seg, for å si det sånn! Så denne gang går jeg inn i det nye året uten forventninger what so ever, og tar ting som de kommer slik jeg pleier. Da setter man ikke seg selv opp for skuffelser! Men når det er sagt, så håper selvsagt også jeg på et godt år, både for meg selv og andre!

Så med dette ønsker jeg dere alle et riktig godt nytt år!

I dagens bekjennelser, kunne jeg fortelle at jeg kun hadde et kort skift i restauranten. – Hvilket for så vidt er riktig, bare at jeg brått fikk et nytt skift etter en snaut to timers pause! Så i den forbindelse syntes det rett og slett naturlig å gjøre en oppfølger til innlegget ‘Bli med på jobb’, der jeg viste dere rundt i pub-lokalene, der jeg nå har vært, hvor jeg tar dere med til restauranten, hvor jeg skal jobbe etter å ha lagt ut dette innlegget. 

Annonsørinnhold

Få oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Årets julebordsesong har vist seg å knuse alle rekorder, og i går hadde vi faktisk to på samme tid, hvorav vi ty til 2. etasje for det ene. Her er lokalet rigget, bordet dekket, og klappet og klart til å ta i mot de ankomne.

– Og her har vi så et langbord dekket til fest nede i selve restauranten.

Mens man her ser hvordan bordene tar seg ut til vanlig når gjestene ankommer.

Rundbordene er for mindre selskaper, liksom vi også har småbord dedikert for par og enslige.

Et bilde der man kan se hyllen hvor vi har glass, servietter og krydder, som trygt kan konstateres er tatt på måfå.

Her har vi altså et speilbilde, med yours truly ute til venstre etter å ha orket å reise meg opp etter måltidet som venter etter stengetid..

Min absolutte favoritt, hvilket er min anbefaling til alle som spør, er husets grillede Pekingand. I det hele tatt er samtlige av kokkenes egenkomponerte retter i en klasse for seg!

..- Hvilket måltid man har etterlatenskapene av her!..

Jeg har altså navngitt min egen yrkestittel i dette restaurantkomplekset ‘restaurantpotet’ av den enkle grunn at jeg er overalt, unntatt i matlagingen; Altså.. Jeg serverer, rydder, vasker, er den bossen tyr til når noe skal bæres fra A til B (hvilket valg  jeg skal ærlig innrømme jeg syntes er uforskammet kult, og da spesielt de gangene det finnes menn å ta av *hehe*), samt at jeg har ansvaret for alt som har med data og grafikk å gjøre. Bla.a så gikk jo årets julemeny i trykken etter en temmelig intens arbeidsperiode, hvilket jeg vil tro en del av dere har fått med dere igjennom diverse bekjennelser. – Og her er altså det ferdige produktet:

Gjenåpningen av samfunnet har også gjort seg gjeldende i restaurantbransjen, -eller iallfall det som måtte være igjen av den, med den følge at jeg atter igjen har virkedager i uken, og ikke bare i helgene.

I dag og i morgen, jobbes det på spreng for å klargjøre lokaler til den første komplette åpningsdagen i restaurantkomplekset siden månedskiftet februar/mars i fjor! – Og her følger altså en bildekavalkade der dere får bli med å se hvordan arbeidsdagen min er de dagene jeg ikke serverer, men i stedet rigger til og organiserer!..  

2 etasje hadde ikke vært brukt siden lock-down, og i det både vedlikeholdsarbeid, omgjøringer og kollegial møtevirksomhet har funnet sted i dette lokalet uten at det har vært noen eventer å rydde opp for, så bar det absolutt preg av å ha ligget brakk i drøyt halvannet år til ende!

Dette var altså synet som møtte meg ved ankomst..

Gudskjelov skulle det vise seg å være en mindre tidkrevende jobb å rydde opp i enn førsteinntrykket skulle tilsi..

I det toalettene sto for tur, så viste det seg atter igjen å ha vært noen som har klart det utrolige kunststykket å herpe et toalettsete! – Og det så til de grader; Lokket var, som dere ser, av, knekt fra sine hengsler på begge sider, mens selve setet hang så vidt på i den ene skruen.. Dette er for meg ubegripelig; I all min tid på planeten, med all den galskap og festing som har foregått, så kan jeg med hånden på hjertet garantere at jeg har ALDRI forårsaket det minste lille skadeverk på et toalett i mitt liv..

Innerst i lokalet sto fremdeles esken med julepynt, inkludert kulene med stamgjester og ansattes navn eller alias påskrevet hver sin. I puben, går jeg under navnet Dorthe, hvis forklaring er å finne HER, med den følge at dette er navnet som er brukt på min kule..

Uteplassen måtte også shines opp! Her finner en hva som vel må være en av de mest originale dekorasjoner nord for Ekvator; Et tre pyntet med CD-plater av rockeklassikere og legender!

Det er imidlertid ikke bare utendørs en finner originalitet og kule rekvisitter her, da bordene er dekorert med gamle LP-plater av ulike rockeband og artister som er laminert på.

Og veggene er på ingen måte kjedelige de heller!..

En liten opp-shining, så er også dette glasskapet ‘oppe og nikker’, men det får vente til slutt..

Logoen må også skinne til gjenåpningen..

Baren tilhørende puben i 1 etg. er klappet og klar for servering!

Både speilhyller og flasker er egenhendig vasket og polert, og er skinnende blanke og rene i det gjester atter en gang vil fylle lokalene med fest og moro!

Siden det er søndag, og dermed har jobbet fra kl. 15.00 til 22.00, så skulle det normalt ikke la seg gjøre å skvise ut noe brukbart å blogge om ut over det som ble lagt ut i forkant. Men i dag er faktisk et unntak, og dette er grunnet i at jeg hele dagen til ende har hatt hva som må være den verst tenkelige sangen på hjernen som tenkes kan; Nemlig Bjørn Rosenstrøms Pojkarna som busar.. 

For de av dere som ikke kjenner til denne låten, så følger den her, slik at samtlige vil være helt på det rene med hva vi faktisk snkker om her..

Da regner jeg med at samtlige er 100% innforstått med det traumatiske i det og til stadighet ta seg selv i å nynne på denne satans låten mens en farer rundt som en strikkball med tallerkener og fat på ukens desidert travleste dag!..

Greit nok at disse ‘sprekkene’ hvor syngingen slippes ut i eteren kontra å foregå inne i hodet skjer med et såpass lavt volum at sjansene for å bli hørt er forholdsvis liten. – Men en liten sjanse, innebærer unektelig at det ER en sjanse, og vi snakker tross alt om hva som må være 2000 -tallets by far mest kjente, og ikke minst mest utagerende rølpesang! Og en sang hvis lyrikk omhandler rølpefyll og tilfeldig sex i ‘uparfymert’ er vitterlig ikke hjemmehørende i en familierestaurant generelt, og i hvert fall ikke på en søndag!

Jeg har det av en eller annen absurd grunn med å få de mest heftige sangdiller av det mest upassende slaget i settinger der disse er på sitt aller mest upassende (les; ute i offentligheten, med brune puber (les; buler) som eneste unntak). Av andre traumatiske sangdille-opplevelser jeg har hatt, kan nevnes;

–  ‘Sami Ædnan’ med egen vri, hvilket tilsier at strofen “Samijoik e’ betre enn krut” i stedet lyder “Samijoik e’ betre enn kuk”..

–  Sveriges nasjonalsang. Denne popper gjerne opp, uvisst av hvilken grunn, når jeg er ute og går, og det er ett eller annet ved denne som gjør at en så jævlig fort blir revet med i sluttfasen slik at strofen “For jag vill leva, jag vill DØØØØØØØØØØØØØØØØØØØØØØØØØØØØØ(!).. – i nooorden!..” brått kan komme ut på full volume på stemmebåndet! Følgelig, har jeg flere enn én episode på samvittigheten hvor det brått har dukket opp uventede mennesker i synsfeltet i det kresendoet er på sitt høyeste, for å si det sånn!

Ja, du leste riktig.. Du står nå ovenfor å få oppleve noe som er intet mindre enn for en sensasjon å regne, både hva bloggen angår og i livet for øvrig! – En sensasjon som, indirekte, har kostet meg svindyrt (i kroner og øre), men altså intet desto mindre!.. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

So, Ladies & Gents.. Her er det bare å feste setebeltene, for det dere nå er i ferd med å få se, er nemlig husets tobeinte herre, i det han gjør et unntak fra et tilnærmet ufravikelig prinsipp aldri å la seg avbilde, og langt mindre tillate det lagt ut i offentligheten..   

Først må det jo bare sies at en vitterlig ikke skulle tro fyren kjente meg i det hele tatt! I utgangspunktet lot han nemlig til å tro at det idiotiske kostymet kombinert med skjegget som jeg irriterer på meg blodtrykksproblemer over, ville gjøre det uaktuelt for utlevering på blogg og SoMe fra min side.  Så feil kan man altså ta!..

For i det han åpenbart fremdeles befinner seg i den sjokktilstand jeg, som den bloggeren jeg er, er blodtrent til hurtig å kunne legge til side, så ser jeg nemlig mitt snitt til å innhente tillatelsen til å legge portrettbildet til forevigelsen av det som forårsaket nevnte sjokktilstand;

En enveisbillett med tog fra Askim til Mysen!..

Altså.. La oss se litt nærmere på den blodprisen jeg vil tro en del av dere allerede aner konturene av allerede ved synet av den viste billetten..

Dette dreier seg altså om en togtur med en angitt varighet på 9 minutter, hvorav distansen som tilbakelegges, er målt til 9,8 km (i luftlinje).

Med disse data på det bordet, slik at samtlige er på det rene med hvor så til de grader urimelig det er å avkreve kr. 149,- for denne turen, så er tiden inne for å ta en titt på de angitte spesifikasjoner som ligger til grunn for hva jeg anser for å være et ran på høylys dag;

Altså..  Om du tar en titt øverst på billetten, så vil du se følgende;

1x                     46,00

Enkeltbillett: Voksen

Tro det eller ei, men dette er altså hva det i utgangspunktet koster for et voksent menneske å ta toget fra Askim til Mysen uten månedskort.
Dernest følger den første, men dog den minste av to særdeles urimelige ekstrakostnader:..

1x                      23,00

Enkeltbillett:   Barn 6

– 17 år

For dette angivelige ‘barnet mellom 6 og 17 år’ er nemlig slettes ikke et barn, men en sykkel! – Hvilket ingen, verken oss selv eller de som hittil har blitt gjort kjent med det inntrufne, har opplevd å bli avkrevet betaling for utenom rushtiden for noen sinne.
Men disse 23 kronene er altså, som tidligere antydet, for peanuts å egne i forhold til den påfølgende ekstrakostnaden:

Ombordtillegg  80,00

For ‘ombordtillegg’ er nemlig den ekstrakostnad en pålegges for en snau mils togtur dersom en av en eller annen grunn ikke har fått kjøpt billett før påstigningen (hvilket altså vil si på stasjonen). Dette kan skyldes alt fra at den respektive billettautomaten ikke virker, til at en ikke rakk å knote med nevnte automat, hvilket det var snakk om i dette tilfellet.

Her hører det imidlertid også med til historien at det for de fleste er en bomovergang som må passeres for å komme frem til stasjonen. – Og dersom en er litt uheldig, så er dette en bom som kan gå ned, for så å bli liggende nede og sperre all form for fornuftig forbipasserende ferdsel i et nærmest urimelig antall minutter i forkant av det respektive togets ankomst. For både titt og ofte, så legges nemlig alt fra merksnodig frem- og tilbakekjøring (a ca 100-200 m) av lokomotiv til forflytting av tomme godstog akkurat i forkant av ankomsten til et passasjertog (hvilket vil si lokaltog Oslo S – Mysen), slik at en blir stående standfast opp til 5 minutter før en så må løpe som en gal for å rekke frem i tide.

Jeg anser meg dermed på trygg grunn i det jeg konkluderer med at en praksis som dette, fra et selskap som attpåtil hovedsakelig eies av staten, IKKE er i tråd med den angitte satsingen på kollektivtrafikken her til lands! I dette ligger derav det totale paradoks i hht den utbasunerte satsning på miljø og klima som de styrende går ut av sitt gode skinn for å skryte på oss på den internasjonale arena!..

Dette innlegget er bestående av et ID-kort, egenhendig stjålet fra min ‘blogger in crime’, aka Bunnytrash, hvor det som foreligger av personopplysninger er av en betydelig mer inngående karakter enn det som fremgår av  passet, for å si det slik!.. 

Det finnes mennesker som har de merkeligste matvarepreferanser, og jeg er et slikt menneske.. Her følger de av mine matvaner som andre har vanskelig for å forstå seg på.. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det er så visst ikke sært å like sushi, men det er imidlertid veldig sært å spise sushi med kniv & gaffel, eventuelt skje..

• Jeg foretrekker brusen lunken fremfor kald, liksom jeg liker kaffen lunken fremfor varm.
• Det samme prinsippet gjelder nær sagt alt i matveien; Kjøleskapsmat må stå ute å ‘varme seg’ før jeg spiser, liksom varmmaten må kjølne seg først.
• Syltetøy og brunost er i mine øyne en fortreffelig kombinasjon. Dette er også det eneste, sammen med pommes frites jeg kan få ned når jeg er syk.
• Jeg har til dags dato enda ikke klart å ta en bit med egg i munnen, kokt så vel som stekt, uten å kaste opp. Eggerøre går imidlertid greit nå i voksen alder. Egg er dermed det eneste som tvinger meg til å bryte høflighetsprinsippet jeg har om alltid å spise det jeg får servert borte.
• Jeg er ikke spesielt begeistret for smakene surt og bittert. Surt smågodt er derfor ikke godt i det hele tatt, mens jeg elsker dets salte motstykke.
• Dette har også ført til at jeg sukrer syltetøyet (for bringebær er dette et absolutt ‘must’).
• Jeg syntes billigbrødene er langt å foretrekke fremfor de øvrige.

Jeg blir aldri lei hamburger. Det er faktisk en av mine absolutte favoritter i matveien.

• Jeg har aldri vært noe glad i matvarer som gir mye tyggemotstand (dvs. seigt å tygge), hvilket stort sett inkluderer det som er av kjøtt fra svin og storfe. Koteletter og ribbe er dermed ikke noe jeg spiser uten at jeg ‘må’ (les: får servert), mens biffen må være av møreste sort. Etter jeg begynte å jobbe i restauranten, er dette blitt synonymt med biffen til ‘Onkel’ (kokken vår). Dette vil også si at jeg heller ikke er spesielt begeistret for vingummi, o.l, mens sukkertøy derimot er toppers.
• Jeg syntes nærmest å være det eneste voksne mennesket nord for Ekvator som elsker burgerne fra mc Donalds. Spesielt cheeseburgerne går rett hjem hos meg. Dette innebærer at nå som nærmeste mc Donalds restaurant befinner seg en halvtimes kjøretur unna, hamstrer jeg en 10-15 stk. som er fortært i løpet av et par timer, slik at jeg bestandig angrer at jeg ikke kjøpte fler..
• Jeg må bestandig mose potetene i sausen. I de settinger hvor dette ikke ‘sømmer seg’, er måltidet rett og slett forringet, hvilket vil si at det ikke smaker så godt som det ellers ville ha gjort.
• Når det kommer til leverpostei, er denne absolutt å foretrekke oppvarmet (til middagstemperatur) med en ‘dæsj’ remulade (ev. majones) på.
• Jeg elsker mandariner/klementiner, men i form av ‘peelede’ båter på catering-smørbrød o.l, er de derimot ‘anything but’.
• Bort i mot alt mitt inntak av frukt og bær skjer etter å ha mixet de sammen til en smoothie. Årsaken er at alt av skall, steiner og annet rusk da er eliminert, pluss at det for en del frukter også er relatert til det nevnte issuet med tyggemotstanden.

..var en topp 20 -plassering for utopi å regne. – Da var dette fremdeles å betrakte som det fjerne målet som lå uendelig langt frem i tid, noe som bla.a kommer til uttrykk her og her. Dersom noen, for bare dette ene året siden, hadde fortalt meg at jeg i dag skulle klikke inn på blogg.no’s hjemmeside, hvorpå dagens 18 plass skulle responderes med et ‘mmjaa, greit nok’, ville jeg ansett vedkommende for å være gal.. 

Annonsørinnhold

Få oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Altså ville dagens ‘selv’ vært for en soleklar ‘topp-blogger’ å regne i følge fjorårets utgave. Men siden denne høst 2020 -utgaven av ‘yours truly’ var tilnærmet like godt kjent med sine luner som dagens, så ville nok et slikt innsyn i fremtiden snarere avstedkommet med en oppgitthet over den manglende evne til å kunne gledes over egne triumfer over en lengre tid enn et øyeblikk enn overraskelse.

Og på en måte, så anser jeg det for å være en god egenskap, dette stadig å skulle strekke seg mot nye høyder snarere enn å hvile på sine laubær. Men på den annen side, så ville jeg jo unektelig satt pris på å kunne gledes litt over egen innsats utover den umiddelbare glede som avstedkommer et personbeste hva listeplassering og antall sidevisninger angår!

Likeså kan jeg ikke la være å undres hva som objektivt er å betrakte som en ‘topp-blogger’, i det mine egne, subjektive betraktninger åpenbart ikke er til å stole på, i det denne grensen jo er blitt pushet til stadig nye høyder i takt med egen fremgang..

Hva er å betrakte som en topp-blogger i deres øyne?

Som nevnt i innlegget Nå drar vi!, så har jo jeg vært på min første ‘post lock-downs’ -reise i helgen; Altså så meget som et 2 timers biltur unna; Jeg har vært i Drammen! I tiden før C19, ville jo ikke dette kvalifisert for en reise-betegnelse; Da var dette pr. def. en ‘tur’. Etter halvannet år i isolasjon hvor en knapt har forlatt heimen, derimot, så føltes en hotellovernatting i Norges ‘harry-hovedstad’ derimot tilsvarende hva en utenlandsreise (utenfor Skandinavia) gjorde den gang.
Anledningen var, som nevnt i innlegget, årsmøte i Mental helse, Viken, men dette må vel nesten sies å være for en bagatell å regne satt opp i mot det episke møte mellom to legender; Me & the male me, aka Gry & Roger (bunnytrash). For de som ikke måtte skjønne omfanget av hva nom nettopp ble fortalt, så innebærer dette at unionen fra helvete nå er komplettert i det ‘Rogry’ med dette ikke lenger er et fenomen som begrenser seg til den virtuelle verden..  

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Aldeles nydelig, om jeg får si det selv… 

For de som måtte lure på hvordan dette her fortonet seg, så (forsøk etter beste evne) å forestille deg følgende;

– To personer hvis ‘super-power’ er å kunne plapre non-stop, på inn- og utpust, i timesvis, og samtidig få med seg alt hva den andre sier..

– Og i denne metaforiske ‘grunndeigen’, så legger du til at de to stemmene som utgjør denne grøten av ‘kakling’ innehar et tilsvarende høylytt desibel, med en tilsvarende høy prosentandel av bannskap, eder og generelt upassende ord og vendinger fra begge sider. Ergo; Vi ender opp med et scenario som ville tatt knekken på ENHVER tilhører på planeten, untatt én eneste mann; Snuppen!..

(foto: ‘Snuppen’)  Bye bye, sobriety!.. 

Da klokken brått viste det lettere sjokkerende 04:30, så evner selv min lettere parkerte hjerne følgende;

A) Det er på tide å ta turen tilbake til hotellet, i det man er forventet å stille i presentabel forfatning i møte kl. 09:00. og

B) For at dette skal kunne gjennomføres, gjør du lurt i å foreta denne retretten i form av en ca 20 min. gåtur i frisk luft kontra en 5-10 min. taxi-tur..

– Hvorpå jeg fikk oppdatert min selvinnsikt på følgende;

De på min alder (og yngre, for den saks skyld) som  gnager om at ‘alderen tynger’, og at de ikke lenger er i stand til å feste som da de var 20, kan snakke for seg selv! – Cause I’M STILL YOUNG!!! Jeg fikk, i form av denne rotbløyten med et påfølgende opplagt og nydelig oppsyn på min anviste plass kl. 08;55 still going strong at 16:00, bekreftet at I’ve still got my 20 year-old ‘self’ intact!!

Takk for en superb kvel..  ehh.. – natt, Bunny & Snuppen!