Da den varslede smittebomben etter alt å dømme later til enten å være avlyst eller utsatt, tillater jeg meg å spinne litt videre på denne plutselige, og ikke minst dramatiske endring av virkelighetsbilde som jeg var inne på i innlegget Nå gidder de ikke prøve engang!..
Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne se inn i fremtiden og ei heller bidra til å spre konspirasjonsteorier/fake news, men det er jo ikke å komme ifra at en gjør seg opp sine tanker ut i fra de tendenser en snapper opp igjennom nyhetsbildet. For en kommer jo bare ikke forbi hvordan C19 har det med å forsvinne som dugg for solen i det øyeblikket det dukker opp noe annet skremmende; Først så fordufter virustrusselen altså så til de grader fra samtlige nyhetskanaler at det nærmest er som om det aldri har eksistert i det de russiske styrker skrider over grensen til Ukraina (les mer om dette i innlegget Ble COVID drept i krigen?) for så å vende tilbake i takt med at krigen (og herav frykten for at den vil gå inn i historien som oppstarten på den 3 verdenskrig) taper terreng i hht de respektive nyhetsformidlernes interesse. Og nå ser vi det samme skje igjen i det apekoppene er i ferd med å blåses opp, og derav ta over som den store ‘snakkisen’. Eksempelvis, var synet som møtte meg i det jeg klikket inn på TV2s nettsider i formiddag bildet av apekoppetilfellet fra helvete i det viruset hadde gått amokk med den følge at nesen hadde råtnet opp. – Og sånt er jo vitterlig som gull å regne i skremselsøyenmed..
Men det later imidlertid til at apekoppene kan få uventet konkurranse i hht å eventuelt kunne ta over virustronen, da det også har vært hintet om en ny kinesisk oppkomling; Nemlig Langya henipaviruset, hvilket etter sigende skal avstedkomme fra spissmus (av alle ting!).
Og det er her det tar til å skurre så til de grader i mine ører at jeg ikke kan unngå å bringe det på bane til tross for at det enda ikke har skapt de største overskriftene. Det er og blir nemlig en kjensgjerning at virus er særs artstilpassede; Så artstilpassede at selv det svimlende genetisk fellesskap på 98,4% som skiller mennesket fra den nærmeste slektningen blant sjimpansene ytterst sjelden forekommer. For det første, umuliggjør dette, så vidt jeg kan se, teorien om at C19 skal ha foretatt en direkte overgang fra en art så fjern fra oss som flaggermus. Dernest, blir det direkte latterlig når det nå angivelig skal ha skjedd et tilsvarende genetisk kvantesprang fra spissmus til menneske just like that, – og dette da også i Kina, på toppen av alt!
I tillegg kan jeg jo ikke la være å stusse litt over hvordan et nytt virus hvis spredning foregår iform av luftbåren dråpesmitte har kunnet oppstå sånn helt ut av det blå i den tid vi i to samfulle år har vært underlagt et smittevern som nærmest har klart å eliminere forkjølelse! Lik som jeg tidligere har gitt uttrykk for det paradoksale i at ansiktsmasker, lock-downs, metersavstander og desinfisering left, right & center angivelig skal ha klart å stanse nærmest all mellommenneskelig luftbåren dråpesmitte, -med unntak av akkurat det viruset, -altså COVID-19, som de respektive tiltak var rettet mot, får jeg altså heller ikke det her oppkommet til å stemme. Samlet sett, så innebærer jo dette her at to ubeslektede virustyper skal ha foretatt hvert sitt vitenskapelig umulige kvantesprang (fra hhv flaggermus og spissmus til menneske) på samme sted (altså i Kina) i løpet av en snau treårsperiode! Og som om dette altså ikke var nok, så er vår art praktisk talt avstengt fra luftbåren dråpesmitte i 2 1/2 av den nevnte treårsperiode! Jeg mener.. Da må det jo vitterlig være lov å reagere, i hht å avkreve et par velbegrunnede svar før man (eventuelt) tar til seg dette her som en sannhet uten modifikasjoner (les; menneskelig hjelp i hht at dette skulle kunne la seg gjennomføre, -eller medføre sannhet i det hele tatt).
På samme vis som vårt syn på skjønnhet både varierer med kulturell tilhørighet så vel som at det endres i takt med tiden, er det betydelige forskjeller hva angår sosiale normer og spilleregler, .og derav også i hht hva som oppfattes som pinlig og kleint. Men liksom symmetrien representerer den universelle skjønnheten; Altså den som i alle verdenshjørner har stått seg siden tidenes morgen, har jeg utarbeidet en teori om at det også finnes universell kleinhet! – Og her følger en samling erketypisk kleinhet jeg både ser for meg å ha en global rekkevidde, liksom de enten har- eller vil forbli gjeldende i all fremtid..
Å stå i en fullstappet heis, tog eller t-bane hvor vedkommende du ender opp å stå ansikt til ansikt med har en kvise av gigantiske proposjoner midt på nesen, er en setting hvor det er fysisk umulig ikke å stirre på denne, uansett hvor hardt du prøver å flytte blikket.
Kleinheten skrus opp ytterligere et hakk dersom du i en lignende setting skulle være ‘låst’ fast sammen med en gruppe mennesker, hvorpå du kommer i skade for å slippe en promp av den lydhøre sorten. Her kunne jeg satt store penger på at man til alle tider- og med tilhørighet i samtlige kulturer ville ha reagert med panikk for å bli avslørt som ‘synderen’, hvorpå du går så til de grader inn for å late som ingenting, -at det ikke var deg, at det overspilles slik at de som eventuelt ikke allerede hadde skjønt det, iallefall skjønner det nå! Men selv i full visshet om at en er avslørt, vil en like fullt tviholde på uskyldighetsstrategien slik at situasjonen om mulig gjøres enda mer klein enn den i utgangspunktet var…
Ei heller kan jeg se for meg noen tid eller sted hvor en rørlegger-sprekk åpenbarer seg i en situasjon en ikke kommer seg unna ikke oppleves skjellsettende kleint. – Som at en f.eks der en er nødt til å assistere den respektive håndtverker
Videre, har en dette med ikke har dekning på kontoen i det du drar kortet for å betale i butikken, og må velge mellom ydmykelsens pest & kolera; A) Sette til side en og en vare til du har nok til det resterende, eller B) forlate butikken og den fulle handlekurven ‘all together’..
Likeså kan jeg ikke se annet enn at det også foreligger en universell kleinhet hva følgende scenario angår; Klassefester x antall år etter en gikk ut som klassens drømmeprins/prinsesse, der den jenta/gutten hvis status befant seg på motsatt ende av skalaen feier inn i bankettsalen som en av landets fremste modeller eller lignende, mens du selv står der som legemliggjøringen av den kjente klisjeen om at ‘the early bloomers’ er den skjønnheten som nærmest er garantert å gå tapt.
Situasjonen jeg kanskje er aller mest sikker på innebærer en universell kleinhet, er der en snubler- eller sklir og faller på gaten, og en gir fullstendig faen i potensielle skader og hvor vondt det måtte gjøre da det eneste som betyr noe er hvorvidt noen har bevitnet scenen.
På samme vis er det pokka nødt til å bli massiv kleinhet ut av situasjoner der en blir tatt i å lyve/pynte på sannheten i den hensikt å imponere, for så at noen beviselig kan avsløre løgnaktigheten.
Tilsvarende allment kleint må det være med sånt som rennende nese, (kraftig) rumling i magen, hostekuler, osv i de tauseste av settinger, som f.eks på et bibliotek/i en lesesal, i en eksamenssetting eller under en spa-behandling, for den saks skyld..
Energikrise, krig, COVID og faen hakke og hans oldemor til tross.. Elendigheten er etter alle solemerker fremdeles et godt stykke unna å innta det omfang hvor man opplever en merkbar reduksjon i idiotoppslag hos våre nyhetsformidlere!..
Altså… Jeg ser ingen overhengende fare for at jeg verken vil oppleve å måtte rasjonere på matinntaket, fryse på meg lungebetennelser og det som verre er grunnet manglende strøm til oppvarming eller lide pandemidøden i den forutsigbare fremtid når NRK fint kan lage en toppsak ut av at parkeringsplassene er så trange at Stian & Johanne Auran ikke kommer ut og inn av bilen uten å måtte ta ut barnesetet først (forstå problemet den som kan).. Samtidig med den tryggheten som følger at dagens kriser åpenbart ikke er verre enn at dette ikke-eksisterende problemet er gitt prioritet i hht de saker som videreformidles til folket, følger min mentalitet på i samme spor i form av at jeg, om enn noe motvillig, ikke kan la være å undres over hvorfor i himmelens navn ungen må være sittende i den respektive seteanordningen for å kunne tas inn- og ut av bilen? Hvorpå jeg ei heller klarte å unngå å bli meg bevisst det sekundære spørsmålet om hva som eventuelt kan få det eventuelt å måtte la den ungen bli sittende utenfor de sekundene det tar å få bilen hht ut- og inn av parkeringsluken til å bli et problem av de proposjoner som det så langt jeg kan se følger av at en tar saken til rikspressen! Jeg mener.. For guds skyld, Stian & Johanne.. Dette worst case scenario dreier seg om å sette fra seg ungen i anslagsvis 15-30 sek i parkeringshuset tilhørende et boretslag ved navn Reppe i Trøndelag! Til tross for at jeg aldri har satt mine bein på stedet, anser jeg meg alikevel på trygg grunn i det jeg proklamerer at dette hverken er Bronx eller Reperbahn, men et borettslag hvis navn like gjerne kunne lydd ‘Pletten’, ‘Tertiten’ eller ‘Kanutten’. Følgelig anser jeg risikoen for at noe skal kunne tilstøte dette forskriftsmessig fastspente- og ikke minst innpakkede krapyl i løpet av de respektive sekunder ute av opphavets øyesyn for å være borderline ikke-eksisterende.
Dersom det (mot alle odds) virkelig er så at ungen ikke kan tas ut- og inn av bilen separat fra setet (hvorpå dette ev. forblir i bilen), så vil det å måtte gå ut- og inn av bilen på det viset som følger dette her definitivt være irriterende. – Jævlig irriterende, til og med! Men ‘irriterende’ er i ytterste konsekvens hva som klassifiserer under lokalpressen i ‘dalom-ditten no-mans -land’, og ikke som en toppsak i kongerikets største nyhetsformidler! Herregud, det har jo ikke stort større nyhetsverdi enn om en eller annen skulle slumpe til å få ei kvise på nesen!
Familien Auran er imidlertid så langt i fra de eneste som står i sentrum for oppslag av minimal- til ikke-eksisterende verdi -bortsett fra den som avstedkommer at de gir meg noe å harselere over i dagens blogginnlegg;
Ei heller evner jeg nemlig å se hvordan hverken jeg eller andre kan ha nevneverdig utbytte av vissheten om at 17 år gamle Amalie Schrøder er et riktig så priviligert barn, i det de respektive foresatte er såpass bemidlet at de løste det respektive boligproblemet som avstedkommer i forbindelse med skolestart hvert eneste år ved rett og slett å kjøpe en leilighet til henne!
I følge moren, Regine, var imidlertid dette eneste mulighet for at stakkars Amalie, som etter sigende ikke ville hatt mulighet til å kunne betale hybelleie selv med kun stipendet å leve av, slik som brorparten av landets borteboende skoleelever og studenter. Om jeg var gitt en mulighet til å komme med en innskytelse før denne velbeslåtte familiens løsning i hht å finne studenthybel for avkommet ble gjort til en riksdekkende nyhetssak, ville jeg imidlertid ha foreslått det uten sammenligning rimeligere alternativet å helt- eller delvis dekke hybelleien. I tillegg, ville jeg også ha kunnet fortalt henne at en stydenthybel ei heller ville gått på tryggheten løs for det nær fullvoksne avkommet.. Men nå kan det jo brått være at jeg faktisk er løsningsorientert hinsides det normalnivået jeg i alle år har ansett meg selv for å være..(?)
Av øvrige idiotnyheter som formidles denne sensommerdagen i det herrens år 2022, kan jeg også underrette om en manglende evne til å se nødsaspektet ved at 43 år gamle Maria Jardordottir, -som flyttet hjemmenfra allerede som 16 åring, må vite- regner med å måtte leie bolig livet ut. Med høyde for muligheten for at det kan være min indre psykopat som kommer til uttrykk, så er jeg selv etter beste evne bare ikke i stand til å skvise ut så mye som det vageste streif empatien som er ment å skulle avstedkomme denne dama som er avbildet sittende på en riktig så romslig veranda tilhørende hva som bare ut i fra det lille som fremkommer av bildet. er tilhørende en ditto leilighet på Notodden (utenfor Oslo) i det hun beskriver situasjonen som (jeg siterer); ‘Fortvilende. Veldig fortvilende”.
Å gå ut i riksdekkende presse så til de grader navlebeskuende som dette ‘kjerringspetakkelet’ her, er rett og slett så pinlig at det er fysisk smertefullt å bevitne. For så vidt meg bekjent, er nemlig denne dama godt innenfor de topp 8% best stilte på planeten som følger det å inneha et statsborgerskap i kongeriket Norge. Den boligsituasjonen som fremkommer av det respektive bildet, der en i tillegg til den romslige verandaen får et glimt av en leilighet hvor sånt som det faktum at det foreligger en verandadør som attpåtil er omgitt av vinduer fra gulv til tak på begge sider tilsier en høyst komfortabel standard og tumleplass, er ikke på noen måte å betrakte som “fortvilende”. Greit nok at vi alle legger ulike verdier i slike begreper, men et ord er jo fullstendig meningsløst å skulle ha dersom det ikke foreligger visse rammebetingelser hva bruksområder angår, og her er de respektive rammene for begrepet ‘fortvilende’ intet mindre enn pulverisert.
Så jeg beklager å måtte si det, Maria, men dine 43 år og tidlig oppstartede voksentilværelse til tross; Slumkvartere i sorte bydeler som f.eks Bronx, lutfattige landsbyer i Afrika, flyktningleire… Verden formelig flommer over av livssituasjoner hvis grad av ‘fortvilende’ rangeres mer prekær, og derav tilskrives en høyere prioritering i hht nødhjelpstiltak enn hva som følger en leietager av en bolig på Notodden hvis stand etter alle solemerker er godt innenfor rammene for norsk boligstandard, om så utsiktene til å komme seg inn på boligmarkedet er aldri så små.. Mitt råd til deg, er derfor at du får ‘hue utc av ræva’ slik at du i det minste kan tilegne deg et minstemål av perspektiv! – Og til våre nyhetskanaler som gir plass til slike idiotsaker som dette her, så vil jeg anbefale at lokalavissvada og annet ‘agurknytt’ legges under en egen kategori som de interesserte kan klikke inn på, slik at hjemmesiden forbeholdes det som kan tilskrives en allmenn interesse/relevans. Det hører nemlig ingen sted hjemme at en f.eks skal være nødt til å bla seg forbi dette fjaset av noen saker for å kunne få en oppdatering på situasjonen i Ukraina, som på toppen av altmå sies å være inne i en rimelig kritisk fase..
Sett i sammenheng med fraværet av dommedagsprofetier om nye smittetopper av nye opphausede virusvarianter den siste tiden, virker det som om styresmaktene har måttet innse at slaget om å få skviset en siste lock-down ut av C19 -viruset er tapt ved dagens oppfordring om å slette FHIs smittestopp-app. [*knock, knock, knock*] En nyhet som ved siden av et lettelsens sukk avstedkom med en real latter da de i begrunnelsen klarer å skvise inn et siste paradoks der de utrolig nok evner å ta det hele til et helt nytt nivå…
Her er det muligens de som, høyst forståelig, stiller seg undrende til hvordan noe slikt kan være menneskelig mulig, da hele C19 -politikken har bestått av en endeløs rekke av logiske brister, selvmotsigelser og paradox. Svaret på dette, er helt enkelt at der de tidligere i det minste har forsøkt å kamuflere galskapen etter beste evne, så later det denne gangen til at de rett og slett har gitt totalt blaffen i hele greia. Om mine antagelser er korrekt, ser de vel antagelig ingen grunn til å bry seg når slaget allikevel er tapt.
Vel.. Greia er altså som følger;
Som jeg går ut i fra ingen har unngått å få med seg, så gikk regjeringen med sitt trofaste side-kick, FHI’ ved sin side all in og mere til fra det øyeblikket skoleklokkene ringte ut for siste gang før sommerferien tok til i den hensikt å fyre opp under en forventet COVID-eksplosjon over sommeren. I velkjente dommedagsformuleringer, kjører de så på med eskalerende styrke i de kommende ukene. Som jeg har fabulert om tidligere i sommer, pekte det tydelig i retning av et forsøk på å kunne skvise en siste tiltaksperiode ut av det viruset som har mutert seg frem til å bli en skygge av seg selv i det to år for lengst er passert siden det først feide innover landegrensen med brask og bram senvinteren 2020. I den forbindelse, var det store spørsmålet hvorvidt de ville kunne klare å få med seg en stor nok andel av befolkningen, hvorpå min anslåtte sannsynlighetsovervekt i styresmaktenes favør heldigvis kan se ut til å kunne bli gjort til skamme. (Ikke sånn å forstå at jeg anser krigen for vunnet, så langt der i fra! Jeg er bare hakket mer optimistisk enn jeg var ved st.Hanstider).
Sakens kjerne, er altså nyhetsoppslaget om at smittesporings-appen nå blir lagt ned, og at den dermed bare er å slette. – Og det er her komikken tar til, da oppfordringen er begrunnet som følger i en pressemelding fra assisterende direktør ved FHI Gun Peggy Knudsen *jeg siterer*
“…grunnen til at vi nå legger ned Smittestopp, er at testing og smittesporing ikke lenger er like aktuelt eller sannsynlige fremtidige tiltak, sier assisterende direktør ved FHI Gun Peggy Knudsen i en pressemelding.
Hun legger til at befolkningen nå er godt beskyttet mot alvorlig sykdom, og at det da er riktig å kutte kostnader og avvikle løsninger som ikke lenger har nytteverdi…”
– ‘Neimenn, strike me right, fru FHI’, tenker jo så de av oss som fremdeles er såpass ved sans og samling at hukommelsen strekker seg 4-6 uker tilbake i tid; ‘Dette her går jo greit på tvers av det som avstedkommer de dommedagsvarsku om et kommende smittehelvete dere har kjørt på med inntil det siste!’
Og det verste er at dette bare er innledningen;
Punkt 1, er at ca halvparten av den respektive artikkelen fra formiddag, viser seg å være fjernet, slik at den nåværende utgaven stopper med dette. Å utelate det følgende innholdet, er i seg selv en ‘no-brainer’, -hadde dette bare vært gjort før artikkelen ble sluppet i utgangspunktet! For det som er noe herk i så måte, er jo at i det et nyhetsoppslag slippes på kanaler av TV2.no’s kaliber, så vil de bli lest av et betydelig antall mennesker! – Mennesker hvorav det igjen etter alt å dømme er en solid andel som faktisk har fått med seg det som aldri skulle vært publisert, så kan en iallefall slå fast at fordelen med utelatelsen er betydelig redusert kontra hva tilfellet ville vært om de ansvarlige hadde hatt vett nok til å utelate det i utgangspunktet! For i formiddagsutgaven, så gjøres det nemlig rede for hva som er annerledes nå enn hva tilfellet var da en ved siste gjenåpning ble oppfordret til å beholde den på tross for at den ikke ville være operativ. – Og det er her, mine damer & herrer, Ladies & Gents, det berømmelige folkehelseinstituttet tråkker så til de grader i den metaforiske salaten at det inntar episke propposjoner, selv i C19 -anliggende:.. For plutselig kommer de nemlig med at da man ikke lenger var oppfordret til hverken å teste seg- eller melde fra om smitte-, smittekilder og hele den velkjente prosedyren i mars.. – altså I MARS!!! ..så man hverken bort i fra at appen ville kunne ha en nytteverdi i utlandet, eller at ting ville bli fyrt igang igjen her på berget, og bla, bla, bla..
For det første, tør jeg sverge på at INGEN har hørt et pip i retning av at vi skal ha gått rett fra påbudt munnbleiebruk med en testpinne i hvert nesebor, avstandsmetre + the whole damn shit-load til at det ikke engang ansees nødvendig å melde fra om smitte til de en har vært i kontakt med i inkubasjonsperioden fra det øyeblikk klokken bikker det angitte tidspunktet for gjenåpning! For det andre, utgjør jo hele greia en eneste paradoksal smørje med tanke på det handlingsmønsteret som er vært utvist i den respektive perioden. Og sist, men så avgjort ikke minst, så stenger de jo for alle tenkelige og utenkelige utveier ved å komme med denne påstanden, hvis korrekthet ville ha vært ensbetydende med at de faktisk gikk inn for å booste smitteomfanget dersom en også legger til grunn at den varslede høstoppblomstringen bestående av den nylanserte ‘racersmitteren’ var reell!.
Det store spørsmålet blir da hvor langt denne galskapen vil kunne dras, for er det noe jeg har lært i løpet av disse siste 2 1/2 årene, er det ikke å gå ut fra at toppen er nådd, til tross for at det ikke lar seg gjøre å se hvordan galskapen kan strekkes ytterligere. Det har jeg nemlig brent meg på flere ganger enn jeg kan telle..
I Storbritania har en mors tapte kamp mot helsevesenet for å holde hennes antatt hjernedøde sønn kunstig i live blitt viet en enorm oppmerksomhet. – Men oppmerksomheten til tross, vil jo konflikten i seg selv bare føye seg inn i rekken av tilsvarende saker der de pårørende motsetter seg avgjørelser om å avslutte behandlinger av pasienter som holdes kunstig i live. Her kommer en heller ikke utenom det faktum at folk ikke bare dør som fluer i donorkøer fordi de pårørende er gitt all makt slik at donasjoner ikke kan foretas uten deres godkjennelse, men at organmangelen også fører til at det drepes/lemlestes i stor skala i et særs kynisk svart marked.
Det hele koker igrunnen ned til dette ene, skjellsettende spørsmålet; Hvor stor bestemmelsesrett/innflydelse bør de pårørende ha over sine døde- og døende?
I det jeg skal ta for meg dette spørsmålet, er imidlertid svaret fra mitt ståsted så åpenbart at jeg ikke engang gidder å presentere argumentene som ligger til grunn for det motsatte; Spesielt hva organdonasjon angår, anser jeg det nemlig for intet mindre enn en katastrofe at liv går tapt left, right & center fordi all legal organdonasjon kun kan foretas på de pårørendes nåde. Her er det rett og slett slik at hensynet til det å kunne redde liv må gå foran hensynet til de pårørendes sentimentalitet i hht legemeet til den avdøde. – Enkelt og greit!
Folk som, ofte helt nylig, har lidd enorme tap, kan jo for det første ikke tas for gitt å være rasjonelle i tankegangen i det donorspørsmålet blir bragt på banen by a long shot. Videre, har en de, i mine øyne, fullstendig absurde religiøse begrunnelsene som dukker opp i slike saker, for her mister du nemlig meg fullstendig;
Jeg mener.. Det er faktisk én ting i anledning døden vi alle er 100% enige om, uansett tro-, vantro-, ateisme-, og kultur generelt: I det hjertemoniotoren flat-liner med et sammenhengende ‘beeeeeep’, og pasienten derav erklæres død, så ‘har Elvis left the building’, for å si det sånn. Alt fra den mest fundamentalistiske blodreligiøse- til den svorne ateist er helt klare på det faktum at den personaen som hadde tilhold i det respektive legemet som en da sitter igjen med, er nå adskilt fra denne til evig tid, det være seg om h*n har opphørt å eksistere- eller er adskilt fra en bevissthet som npå har inntatt en annen form for eksistens. Av den grunn, er det jo ingenting what so ever som tilsier at det har noen som helst betydning hvorvidt denne så brennes i krematoriet eller gravlegges for en naturlig forråtnelse pyntet, frisert med kjære gjenstander og i sin opprinnelige utgave! I det hele tatt gjør det meg kvalm at sentimentale hensyn til pårørende i sorg tillates å tilskrives en høyere verdi enn det å kunne forhindre at minst en person (med ditto pårørende) lider samme skjebne!
Og her kommer vi så inn på de som er ansett umulige å kunne reddes som holdes kunstig i live fordi de pårørende ikke evner å forholde seg rasjonelt til situasjonen.
[foto: hollie dance via ntb] Kroppen til 12 år gamle Archie har blitt holdt kunstig i live i lang tid etter at han ble erklært hjernedød.
I den innledningsvis nevnte saken der britiske Hollie Dance så til de grader har kjempet i mot at hennes antatt hjernedøde sønn skulle frakobles maskineriet som holder ham kunstig i live at saken først fikk sin endelige avgjørelse i Høysterett. – Og var det opp til Dance, ville det såvisst ikke stoppet her, i det hun så startet kampen for å få avkoblingen utsatt i den hensikt å ta saken videre til FN-domstolen. I slike saker, burde det jo vitterlig vært så at dersom det foreligger en enighet blant et gitt antall spesialister, så var avgjørelsen helt og holdent lagt i sykehusets hender. For hvor tragisk det enn er, og ikke minst hvor traumatisk det måtte være for pårørende som denne stakkars moren, så er nå en gang situasjonen den at gutten i realiteten har forlatt sin legemlige tilværelse for lengst. Derfor ville det også for disses del vært langt mer formålstjenelig om det istedet kunne bli satt ressurser inn på å hjelpe de på beina igjen etter å ha lidd de største av tap. For dette er jo faktisk noe de på ett eller annet tidspunkt må igjennom uansett!
Videre, så har vi så det allmenne hensynet som følger av det at en i realiteten avdød person blir værende å oppta en plass på sykehuset med alt hva dette innebærer av fåfengt ressursbruk, både menneskelige- og i hht maskinelt utstyr. Og så kan vi si at ringen sluttes i det vi når det ufravikelige faktum at legemet til denne i realiteten for lengst avdøde gutten potensielt kan redde x-antall andre barn på noenlunde samme alder fra å lide samme skjebne.og mere til; Hjerte, lunger, nyrer, lever, øyne.. – You name it!
Her har vi altså et donorkort (dog i et ganske så forstørret format vs. den reelle som tilsvarer et bankkort) hvilket viser at du selv har tatt avgjørelsen ang. organdonasjon dersom dette (gud forby) skulle bli aktuelt. Jeg hentet mitt på apoteket, men vet dessverre ikke om de er å få på samtlige apotek. Men på legekontoret skal de iallefall kunne hentes.
Nå har ikke jeg noen bekreftede opplysninger i hht hvordan Hollie Dance stiller seg til organdonasjon i det hennes 12 år gamle sønn, Archie Battersbee angivelig skal ha blitt frakoblet maskinene som har holdt kroppen hans kunstig i live i dag kl. 12:00. Men situasjonen tatt i betraktning, kan jeg ikke annet si enn at jeg vil bli ganske så overrasket dersom hun da skal ha vært rasjonell nok til å se så mye som en cm. ut av eget hode, for å si det sånn. Derfor er jeg m.a.o stygt redd for at det også var x-.antall andre barn som i realiteten også fikk sin dødsdøm synkront med at maskineriet som holdt de respektive organene i gang ble avslått fordi tilgangen til de livgivende organene er betinget av aksepten til en kvinne som mest sannsynlig ikke er i stand til å se at hun kan forhindre at x-antall andre foreldre må gjennomgå ultimate tap og derav lide den samme horrible skjebne som henne selv. – Død og lidelse som i sin helhet kunne vært unngått ved at man tok fornuften til fange ved at hensynet til å redde liv ble rangert høyere enn hensynet til irrasjonelle pårørende. I så. Jeg kan nemlig ikke skjønne annet enn at de vil se verdien av det som er blitt gjort etterhvert som det får sunket inn at det faktisk er andre som får leve et fullendt liv takket være levningene fra deres avdøde. -Hvilket ikke minst også kan sees slik at det faktisk er en del av vedkommende som fremdeles lever i gjennom den personen hvis kropp de respektive organer nå befinner seg i.
Mens den gitte galskapen av en feilprioritering råder, vil jeg derfor på det sterkeste anbefale å ta med seg et donorkort neste gang en er på apoteket eller legekontoret. På under 5 minutter kan du nemlig sørge for at avgjørelsen om potensiell organdonasjon dersom ulykken skulle være ute tas ut av dine pårørendes hender ved at du faktisk foretar beslutningen selv. Ved å fylle inn navn og personnr. i tillegg til to navngitte pårørende som bekrefter avgjørelsen du har tatt, tar en altså selv styringen over egne organers potensielle skjebne, for å si det sånn. Dersom flest mulig gjør denne enkle gesten, så får en i det minste demmet opp for en liten del av skaden som fremkpommer denne feilprioriteringen fra helvete! – I den forbindelse, kan jeg også tilføye at det faktisk er en regelrett sjokkerende sannsynlighetsovervekt for at en på et tidspunkt vil ha behov for en donor i en eller annen form enn at en selv skal måte ens endelikt på et vis som gjør deg aktuell for organdonasjon.
Ikke bare må regjeringen Støre være den mest ubrukelige og ikke minst folkefientlige regjeringen siden den middelalderske heksebrenningens dager. Vi, folket, viser oss også så til de grader tafatte at vi faktisk tillater de å holde ødeleggelsen gående når vi faktisk kan sette foten ned når som helst!
Altså.. Atter igjen figurerer statsminister Støre i nyhetsoverskriftene med de sedvanlige varslene om ytterligere økning av strømpriser og det som verre er. Samtidig formelig fosser pengene inn til et AS Norge som aldri før, -hvilket vitterlig sier sitt etter all den tid vi har vært en oljenasjon å regne med. En trenger jo såvisst ikke å være noen Einstein for å se den logiske bristen i dette her..
Nå må det imidlertid påpekes at årsaken til at det ikke er plenty med energi til strømforsyning her på berget, skyldes en bindende avtale som i hovedsak ble gjort med Tyskland. Siden de styrende på avtaletidspunktet ikke kunne forutse krigen i Ukraina og derav dens følger, så er vi altså bundet til å eksportere energi vi egentlig ikke har råd til slik situasjonen er per i dag.
Og for all del.. Jeg har overhodet ingen problemer med å forstå at vi faktisk er fanget av denne avtalen! Det jeg imidlertid HAR problemer med å forstå, er at det iallefall ikke så vidt meg bekjent, var noen av oss de respektive aktører på storting og regjering faktisk skal representere som en gang har kjent til at denne avtalen er blitt undertegnet, og derav langt mindre har sagt seg enig i en såpass graverende internasjonal forpliktelse! Greit nok at den sittende regjering heller ikke kan lastes for en avtaleinngåelse som ble foretatt før deres tid. Men like fullt er det DE, som i kraft av sin stilling, er ansvarlige for å utvise den nødvendige handlekraft for å håndtere enhver situasjon som måtte oppstå på det vis som tjener sine oppdragsgivere, -altså oss, -folket, på best mulige vis. – Og hva kongeriket Norge angår, så befinner vi oss i den i utgangspunktet unikt priviligerte situasjon at vi er en av de aller rikeste nasjoner på planeten, kombinert med at vi kun er drøye 5 millioner borgere denne formuen derav er fordelt på.
(foto: nettavisen.no)
Videre hører det også med i dette scenariet at de restriksjoner i hht forbruk av denne avsindige nasjonale innkomst som er blitt stemt frem av oss velgere begrunnet i flertallets ønske om å ha en solid ‘buffer-konto’ i bakhånd for å kunne ri av de respektive stormer uten nevneverdige følger for borgerne. Her skal det sies at jeg allerede i utgangspunktet har ment det har vært et for stort fokus på den fjerne fremtid, altså fremtidige generasjoner, når det kommer til disse besparelser, men non the less, har det å sørge for å kunne holde oss flytende gjennom ‘a rainy day’ vært et av de aspekter jeg har ansett for å være en av de politiske beslutninger som ligger til grunn for at vi befinner oss i den priviligerte økonomiske situasjonen som vi gjør. For om jeg er aldri så uenig i den ansette nødvendigheten for å holde igjen av hensyn som er tenkt å kunne dukke opp i en så alt for fjern fremtid, så har det imidlertid aldri vært noen indikasjoner på at terminologien ‘fremtidige kriser/situasjoner’ og ‘nedgangstider’ ikke har omfattet det som måtte oppstå i morgen som det som eventuelt måtte oppstå om en 100-200 års tid (dersom det måt valle odds skulle ha seg slik at det hverken har skjedd en eller annen form for masseutrydning på den tiden, i tillegg til at verdensinndelingen fremdeles er noenlunde den samme, -slik at det m.a.o fremdeles er noe slikt som nasjoner, og at Norge er en av de).
På bakgrunn av dette, skulle altså den respektive ‘håndteringen på best tenkelige vis for landets innbyggere’ i vårt tilfelle være synonymt med at vi som utgjør disse borgerne glatt skulle kommet ut av noe så lite skjellsettende, forholdene tatt i betraktning, som en periode bestående av en viss reduksjon hva strømforsyning angår i tillegg til den prisøkning generelt som avstedkommer som følge av krigssituasjonen i Ukraina. Når så kronene på toppen av det hele flommer over kongeriket som en forbannet tsunami, så tilsier det at en regjering som ene og alene gikk til valg på det å skulle styre landet til ‘mannen i gata’s forgodtbefinnende tar de kostnader som overgår normen, for å si det sånn. – Selv om en så skal gå ‘all in’ i fremtidssparingen, vil nemlig dette kunne avstedkomme uten følger what so ever for de krisesituasjoner som måtte ramme det mest sannsynlig ikke-eksisterende norske samfunn både 500 og 1000 år inn i fremtiden.
(foto: enerWE partner) For alt jeg vet, kan hele energikrisen være oppdiktet. For uansett hvilket kvanta vi måtte ha forpliktet oss til igjennom den nevnte eksportavtalen, så er det rett og slett umulig at energitilgangen er status squaw, for ikke snakke om ytterligere redusert fra en tørkeperiode- til hva som må avstedkomme etter 2-3 måneder med hva som må være en historisk mengde med nedbør!
Så på bakgrunn av dette, er det sedvanlige nitriste- og nedsettende uttrykket til Jonas Gahr Støre avbildet i det han med fornyet styrke gjentar de samme dystre fremtidsvisjoner som har gått på repeat i maktens korridorer siden Stoltenbergregjeringen om mulig enda mer meningsløst enn noensinne. Det forteller meg rett og slett ingenting av den enkle grunn at han overhodet ikke har noe å berette, i det hans måte å styre landet på har vist seg å bestå av bare å la humla suse uten å foreta seg en dritt! Jeg anser det for trygt å kunne gå ut i fra at også landets øvrige borgere er fullt på det rene med sånt som den absurde økningen i strømprser gjennom betalingssummen som står oppført på regningen. Ergo er statsministerens opplysninger om den inneværende situasjonen fullstendig fåfengt! Det JEG vil vite fra fyren som har overbevist om sin egnethet til å styre land og folk på best mulige vis igjennom alt som tenkes kan å avstedkomme i løpet av en 4 årsperiode hvorfor i helvete han og hans ministeri holder tilbake noe som helst, da det ikke foreliogger en eneste forsvarlig grunn til det!? – I det hele tatt vil jeg vite hvorfor det ikke gjøres en dritt!
Og her er det dessverre sånn at vi, igjennom vår tafatthet, er å klandre for at situasjonen er som den er. For vi kan nemlig få håndtert denne, og en hvilken som helst annen situasjon, akkurat slik vi måtte ønske dersom vi krever det! Jeg mener.. Når f.eks studenter over hele forbannede Kina evner å samle troppene så til de grader under de rådende omstendigheter i dette landet som ble gjort under demonstrasjonene på Den himmelske freds plass, så burde det da vitterlig kunne la seg gjøre å tromme sammen en grei andel der både de geografiske avstander er minimale i forhold, i tillegg til at det ikke foreligger en større risiko for liv og lemmer enn det å forville seg inn i et av hovedstadens kjøpesentere ‘i beste sendetid’ på en lørdag!
(foto: varden)
Men for all del.. Når det er sagt, er min tillit til offentlig styre og stell så til de grader smadret at jeg ikke ville blitt det minste forundret dersom det skulle vise seg at hele greia med den (angivelige) energitilgangen enten viser seg betydelig overdrevet eller rett og slett ikke-eksisterende (i betydningen at det er nok til å holde både Tyskland- og eget land og folk gående uten nevneverdig fuzz). For når det på toppen av nevnte mistillit på steroider dukker opp et paradoks i ordets fulle betydning, så er vel en forklaring på dette det jeg er aller mest nysgjerrig på..
For greia er jo som følger; Uansett hvor stort det energikvanta våre folkevalgte har lovet bort igjennom den nevnte eksportavtalen, så vil dette tallet forbli det samme i samtlige av de måneder, kvartal, eller hva det måtte være i den perioden avtalen gjelder.
Det som imidlertid er varierende, er relatert til energitilgang vs. behov/forbruk i egne rekker på samme vis som det alltid har vært. Dette vil med andre ord si; A) den energien naturen leverer, -altså nedbørsmengde i form av regn eller smeltet snø, alt ettersom, og B) Strømbehovet og derav forbruket som avstedkommer de 4 årstider.
På bakgrunn av dette, er det faktisk stein hakke umulig at vi nå, etter drøye to sommermåneder som er nødt til å ha vært de mest regnfulle juni og julimåneder i manns minne kombinert med det lave forbruket som seg hør og bør for denne perioden, kan ha en tilsvarende- for ikke snakke om en økt mangel på strømenergi som avstedkom en vårperiode som var preget av tørke fra ende til annen i tillegg til et større strømbehov/forbruk! Det går bare ikke opp! – Følgelig strander dermed Støre sine dystre proklameringer om en vedvarende energikrise med ytterligere prisøkninger i et paradoks, da budskapet her er at situasjonen ikke bare er uforbedret etter at det har bøttet ned hver eneste dag i samfulle to måneder. – Den har da angivelig blitt ytterlig forverret! – Og som sagt; Det lar seg simpelthen ikke gjøre!!
For eksportplikten består av det samme kvanta den gang det var tørke med et høyere forbruk grunnet oppvarming, som den gjør etter at himmelens sluser har åpnet seg over landets vannmagasin i perioden med årets laveste forbruk! Det er DETTE jeg vil ha et svar på, herr Statsminister!..
30 dager skulle det altså ta før selv den lovgivende makt måtte innse at den merkeplikten av retusjerte bilder som trådde i kraft 01.07 ikke funket i tråd med formålet. – Altså var akkurat så idiotisk som jeg- og mange med meg anså det for å være fra den dagen bestemmelsen ble presentert, på godt norsk..
Altså.. Her vedtas det altså en lovbestemt merkeplikt ved praktisk talt all form for bilderedigering, hvilket i praksis vil si tett opp til alt som legges ut i offentligheten, av den hensikt å få bukt med kroppspress hos unge. – Og dermed er jo det første dilemmaet som dukker opp hvordan i heiteste det kan forsvares å påtvinge samtlige dette her når formålet er siktet inn mot unger og ungdom under 23? Her kan jeg jo ikke annet si enn at en 16-17 åring som hadde sett seg ut meg som sitt uoppnåelige idol hadde hatt et pokker så mye større problem enn et sedvanlig ungdomskompleks! Alle mine aldersløshetsbestrebelser, gode gener og uber-kule persona til tross *hehe*, så er det jo ikke til å stikke under en stol at dersom så var, ville jo det stakkars pikebarnet vært hinsides en sådan pubertal usikkerhet. – Å idolisere en influencer fra foreldregenerasjonen, ville jo unektelig jo vært vært ensbetydende med det totale krisemenneske beyond repair..
Fra mitt ståsted, har dette helt siden forslaget ble fremlagt vært det springende punktet for min ihugede motstand mot denne bestemmelsen. For folk flest, -og da mener jeg faktisk også blant de av oss som opererer på nett, henvender seg faktisk ikke til den respektive målgruppen, da forholdet mellom unge og eldre også her jevnes ut ‘by the day’. Det aller mest synlige eksemplet på dette, er jo min egen plattform, altså bloggen, som i løpet av en toårsperiode har gjennomgått en regelrett revolusjon fra å ha vært nærmest synonymt med de ‘rosabloggende’ ungpiker til å breie seg ut til å bli en genre for alle. Men det gjelder så langt i fra bare blogg-genren. Voksne influencere som f.eks Vendela Kirsebom, Jan-Thomas og Camilla Piel, for å nevne noen, popper opp som paddehatter, og jeg tør sverge på at INGEN av disse (selv ikke Jan-Thomas) er tenåringsidoler..
Så lenge alt juks, bedrag og manipulering av virkeligheten er foretatt ved hjelp av kamerainnstillinger, lyssetting og styling, og altså ikke ved å foreta endringer på selve bildet, er alt imidlertid greit. Følgelig, skal altså dette her være en autentisk fremstilling av meg og min fremtoning, og derav ikke inbefattet av merkeplikten..
Dermed så kan en jo ikke annet gjøre enn å spørre seg om dette faktisk er så til de grader aldersdiskriminerende som det syntes å være, da denne bestemmelsen jo fullstendig ignorerer et stadig økende flertall av befolkningen! For en merkeplikten har jo overhode ingen relasjon til formålet med bestemmelsen for hverken Vibbedille,Lena, Bunny’en, Vendela, Lene eller meg, for å si det sånn! – Og dette med formålet for loven har faktisk langt mer å si i hht hvordan lover skal tolkes enn hva man skulle tro i utgangspunktet.
Men de som skal ha æren for å ha klart det formidable kunststykket å få det mest ubrukelige styret i dette landet på denne siden av unionsoppløsningen til å ta til fornuft, er faktisk ikke oss nettoperatører, -eller influencere som det så fint heter seg i disse ulvetider, men fotografene!
For gudskjelov, må det jo være lov å si, så skulle altså deres gehør i form av å være en greit anerkjent profesjon som boostes ved å kunne legge til en kunstnerisk ‘snert’, vise seg å komme oss underkjente nettoperatører til gode; Vi kunne jo hylt om det samme ’till the end of times’ uten at det så mye som avstedkom med en rykning i et øyenbryn. Men når fotografene brått kunne vise til hvordan denne merkebestemmelsen fratok dem muligheten til å legge til de effekter som unektelig må til for fotokunstens skyld, så skulle det altså vise seg at det reageres sporenstreks i maktens korridorer! – Og så lenge formålet oppnås i form av at den idiotisk formålsløse merkeplikten oppheves pronto, så skal jeg også kunne utvise storsinn nok til å la det faktum at akkurat det samme har vært greia for et betydelig antall av oss bloggere, SoMe-profiler og reklameaktører, da det også her er plenty av eksempler på fotokunst benyttet for slikt som å f.eks gjenskape stemningen i et innlegg..
Den første observasjonen jeg gjør i det jeg våkner opp til denne 22 julidagen i det herrens år 2022 er at det bøtter ned, og den neste er det deprimerende oppsynet til assisterende helsedirektør Espen Nakstad i det jeg klikker inn for min daglige oppdatering av det siste døgns hendelser. Nå er det imidlertid ikke de sedvanlige uoverensstemmelser i hht de fremkomne ‘opplysninger’ som ligger til grunn for at jeg atter en gang ser meg nødt til å bringe dette forbannede virusanliggende på bane, men snarere et presserende behov for å få innholdet i den respektive artikkelen oversatt fra propaganda til norsk..
En oversettelse av innholdet i den respektive nyhetssaken som i skrivende stund pryder sidetoppen hos tv2.no er rett og slett en nødvendighet for at en som leser skal kunne sitte igjen med en korrekt oppfatning av hva som faktisk sies ang. smittesituasjonen pr. d.d. For den uinnvidde leser, som ikke er seg bevisst de skjellsettende avvik som foreligger mellom det propagandaoppsettet som er benyttet og norsk, vil nemlig artikkelen legge seg på minnet som nok en stein til byrden i den allerede overfylte seksjonen for fremprovosert blodangst.
Altså.. De særs velvalgte ord som forskriftsmessig treffer den oppbygde dommedagsangsten rett i hjertet lyder som følger
“Smitten herjer!” (samtidig som det er) “En ting (som) overrasker Nakstad”
Dernest sørger den metaforiske edderkoppen for at nettet snører seg rundt det hjelpeløse ofret i form av en innledning hvis formulering er et ordvalgets røde varseltrekant med dødninghode:
“Koronaviruset herjer i både Norge og Europa. Nå mener flere eksperter at pandemien utvikler seg på en uventet måte”.
Dernest, følger de opp med den første underskriften – og derav blikkfanget som har følgende gufs av en ordlyd:
“Lurer immunforsvaret!”
[No shit, Sherlock!! – Nå har det vel strengt tatt aldri vært sånn at virus slipper forbi immunforsvarets barriærer for gammelt vennskaps skyld, eller hva!?].
Videre, følger de opp med å dra en løgn om at smittevernseksperter over hele verden skal spekulert i hvordan viruset vil utvikle seg siden dag én. – En usannhet som avstedkommer det faktum at ethvert tilløp til ekspertise på dette området tilsier at en er helt på det rene med de betingelser foreligger for at en mutasjon av den respektive virustypen skal kunne vinne frem. Formuleringen er imidlertid ypperlig egnet for å frembringe tilsiktet effekt av den påfølgende setningsopplysningen:
” Mange har ment at koronaviruset etter hvert ville bli mer som et influensavirus, som i hovedsak sprer seg på vinteren…”
Det som fester seg hos leseren her, er første delsetning, hvor formuleringen tilsier et underforstått budskap om at disse ‘mange’ har tatt feil, og at det derav slettes ikke utvikler seg i retning av et standard forkjølelses/influensavirus, men snarere anything but. Men oversatt til norsk, er det som opplyses i denne artikkelen at dette atypiske ved C19 er noe så inn i granskauen banalt som at den regjerende virusversjonen avviker fra ordinære ‘flu’-virus ved at det har vist seg svært så smittbart sommerstid. – For høysesongen for ‘flu’-virus er jo nemlig vinterstid, må vite!
Først i ALLER SISTE avsnitt,etter et metaforisk traktorlass av svada og selvsagtheter, kommer så underskriften som opplyser om at virusets utvikling følger det mønsteret det er gitt å gjøre etter den ufravikelige naturloven om artenes overlevelse; Altså at den respektive fremtidsvisjonen det henvises til innledningsvis såvisst er korrekt i det sykdomshissigheten, og derav dødeligheten vitterlig reduseres for hvert eneste mutterte oppkomme! For da er (skremsels)effekten allerede oppnådd, slik at det ikke spiller noen rolle for utkommet, samtidig som det innebærer at de har sitt på det tørre.
Vi har alle våre feil, for all del.. Men for det første, er de som regel ikke så til de grader graverende at folk skyr vårt selskap, og for det andre, er de fleste av oss både villige og kapable til å jobbe med disse om så skal være. Problemet er imidlertid at ‘de fleste’ så visst ikke er alle! Jeg er derfor neppe den eneste som hatt/har vel en person i livet vårt som generelt er en sann lidelse å omgås, og som en har forsøkt å hjelpe etter alle kunstens regler uten at det har hjulpet noe som helst..(?)
Jeg kan dessverre ikke hjelpe deg å endre på disse menneskene, da de er uforbederlige. Men jeg kan i det minste gjøre rede for hvilke egenskaper det er snakk om, slik at du slipper å kaste bort tiden din på dødfødte tilfeller..
• Ofrene → Dette er de som syter og klager ‘non-stop’. Det er ikke måte på hvor negativt alt er, og hvor dårlig de blir behandlet av alt og alle. Dette er de som syntes å livnære seg på bebreidelser. Prøver du å vri samtalen over på noe annet enn deres endeløse klagesang, biter de deg tvert av for å fortsette der de slapp. Alt er tilsynelatende fryktelig galt i livet til disse menneskene, men ingenting er noensinne deres skyld. – ALDRI! All elendigheten skyldes svikere, skandaløst helsepersonell, trygdeetaten, politikerne, ledelsen på arbeidsplassen, svigermor, søster, bror, og faen hakke og hans oldemor.
• De selvrettferdige → Den som kan- og vet absolutt alt om alt mulig! Dette er de menneskene som uansett emne og/eller aktivitet/oppgave opptrer som verdens ledende på feltet. De skal ALLTID gi uttrykk for at de er bedre enn alle andre, og feiler aldri. Slik holder de det gående 24/7, uansett setting og selskap, hvilket går alle i deres nærvær fullstendig på nervene.
• De desperate → Dette er de som formelig hamrer ned døren din kl. ti over halv elleve en tirsdagskveld, hvorpå han braser inn, svett i luggen, rødmusset i ansiktet og passe vill i blikket fordi det er noe han trenger akutt hjelp til, en ‘once in a lifetime’ sjanse dere bare MÅ slå til på, og det må skje NÅ. Her har vi de menneskene som hele tiden er på desperat jakt etter kjappe løsninger og raske penger, hvilket får de til å sette seg i ei knipe gang etter gang, hvilke selvsagt må ha kvikke løsninger. Dette er de som satser på å vinne i lotto pga et vanntett system, eller spiller seg fra gård og grunn i jakten på den store gevinsten med de raske pengene.
• De uvitende → For all del.. Jeg forlanger på ingen måte at du f.eks skal kunne navngi Uruguays utenriksminister for å innfri her, det er ikke dét det er snakk om. Men når jeg bevitner tilfeller uten så mye som et minstemål av basiskunnskap, som f.eks å kunne gjenkjenne egen kongefamilie, tidfeste 2 verdenskrig og å vite hva som i hovedsak skiller FrP fra Rødt, blir det rett og slett for meget, selv for meg..
• De falske og illojale → Dette er de en etter kortere eller lengre tid oppdager, gjerne gjennom en ‘a-ha’ -opplevelse, lyver, manipulerer, sviker og ‘backstabber’ non stop. Disse menneskene sier aldri et oppmuntrende ord, gir en kompliment eller løfter en finger uten å ha en eller annen agenda. Ironisk nok, syntes catch-frasen deres å være typ; “Du vil aldri møte noe mer lojalt menneske enn meg..” De som imidlertid ER lojale, føler imidlertid sjelden noe behov for å proklamere dette på forhånd, da lojalitet kun kan vises med handling, og aldri med flotte ord.
• Følgerne → Her har vi den berømmelige ‘bermen’ som ukritisk dilter etter ‘bjellekua’. – Altså de naive fjolsene som ikke har formet en mening på selvstendig grunnlag i sitt liv, og derfor lar seg forme etter flertallsoppfatningen som en leirklump. Naive som spedbarn, tar de alt for god fisk bare kilden kan smykke seg med den ‘rette’ tittelen, er jeg stygt redd dette er den største trusselen for både velferdsstat og demokrati per d.d. I deres øyne, er det nemlig helt utenkelig at det også her til lands kan forekomme ‘snusk’ i maktens korridorer, og at ting kanskje ikke er slik de får det servert. Pga at de er så tallrike, knebler de effektivt alt av forsøk på å få uregelmessigheter frem i lyset i form av latterliggjøring med henvisning til konspirasjonsteorier, og er dermed de styrendes uslåelige botemiddel mot uønskede avsløringer og spørsmål.
• Konspirasjonsteoretikerne → Her har vi den motsatte ytterligheten; De som, i vaskekte q-anon -style ikke evner så mye som å se muligheten for at noe eller noe kan være genuint. I deres øyne, er alt nytt falsk nytt, og hele verden konspirerer mot dem. Det er disse som f.eks er hellig overbevist om at Barak Obama er Osama Bin Laden i forkledning og at den britiske kongefamilien (i likhet med et arsenal av andre prominente personer) er en crossbreed bestående av øgle og menneske, osv.
• ‘Quitters’ → Her har vi de som starter på nytt hele tiden, for så gi opp ved første korsvei. Prosjekter startes opp ‘non-stop’ og oppgis uten unntak i god tid før de er fullført. De skifter jobber oftere enn en gjennomsnittsnordmannen skifter undertøy, og er konstant på flyttefot fra det ene stedet til det andre. Å avtale noe med de, er umulig, da de garantert vil komme opp med en eller annen grunn for å trekke seg, og er i det hele tatt noe herk å ha med å gjøre.
Legg den politisk korrektheten til side et øyeblikk, og vær helt ærlig (iallefall ovenfor deg selv); Finnes det noe mer irriterende enn unger ute av kontroll?
Unger som sitter bak deg på flyet og sparker i stolsetet i samfulle 7 timer i strekk, unger som hyler, unger i leiligheten over som kjører tråbil på parketten kl. 07:00 i helgene eller løper hylende rundt utenfor soveromsvinduet ditt i et tilsvarende tidsrom, unger som renner inn i deg med minihandlevognene sine i butikken, eller som du med et nødskrik klarer å forhindre tar tak rundt halsen på hunden din bakfra med de respektive foresatte som tafatte tilskuere..
..- Og skylden for at de respektive representanter for den oppvoksende slekt er så til de grader uspiselige at du fantaserer frem scenarioer der du er gitt anledningen til å røske tak i krapylet for en porsjon god, gammeldags barneoppdragelse, ligger hos ubrukelige foreldre. Det være seg om de ikke later til å se avkommet utenfra, at de ikke ser feil med krapylet og lar de få- og gjøre hva de måtte behage, at de rett og slett er late, eller at de selv er blottet for takt, tone og manerer, og derav er like forbannet til sjenanse selv.
Enkelte… – Nei, ikke bare enkelte.. – Ganske så mange av de som har tatt valget om å reproduseres skulle helt enkelt latt det være. Hvor politisk ukorrekt det enn måtte være å si høyt, har jeg flere enn en gang tatt meg i å forbanne naturen for ikke å ha vært hakket mer selektiv i hht hvem som var avlsdyktige, for å si det sånn.. Men når det åpenbart var for mye forlangt (hvordan i heiteste menneskeheten har klart å komme hit, står i sådanne stunder for meg som et mysterium), burde i det minste menneskeheten selv ha såpass med selvoppholdelsesdrift at vi ikke tabubela alt som lukter av kritikk rettet mot den minst sosialt tilpassede gruppen i samfunnet. – For ikke snakke om jobben som gjøres av de som står ansvarlig for den manglende sosialiseringen deres!
Om ungene er nydelige, høflige småtroll eller ufordragelige beist står og faller på de voksne bak.. – For det er tross alt fullstendig frivillig å få barn her til lands, -iallefall for oss jenter. Unger skal ikke produseres som statussymbol, pyntegjenstander eller noe ‘alle andre’ har. De er faktisk et livslangt ansvar, hvilket innebærer at anskaffelse av barn krever at en tenker seg forbannet godt om på forhånd. For når de er ute, -ja da er du kjørt!..
