Stadig hører vi om kjendiser, -forbilder og influencere som oppfører seg alt annet enn forbilledlig, og folk er i harnisk over alt fra elendig påvirkninger av den oppvoksende generasjon til å utvise en materialisme, overfladiskhet og egoisme av narsissistiske proposjoner. Hva som imidlertid går oss hus forbi, er hvem som muliggjør frontingen av den elendige oppførselen og samtidig forgifte samfunnet med holdningene sine; Oss. Så lange vi klikker oss inn på kanalene deres, så styrker vi faktisk posisjonen deres! Ønsker du å strippe en person for inflydelse, må klikkene opphøre. -Enkelt og greit.
Om ikke det er influencere som gir faen i alt fra menneskerettigheter til likhet for loven i det de farter avgåre til Dubai, presenteres vi for en ny realitykjendis som har begått en eller annen grov kriminell handling, og da gjerne vold. Samtidig har vi de som ikke kunne brydd seg mindre om at de har en målgruppe på 14-22 åringer, da ingen far noe med deres utseendemessige inngrep, -som de velger å være ærlig om, fordi det gir gratis/billige behandlinger. Folk er i harnisk over den narsissistiske oppførslen, og hyler oi vei om at de må stanses. – Uten å innse at de eneste som kan stanse de er dem selv, -ved noe så enkelt som å la være å klikke seg inn på kanalene deres!..
For noen dager siden, hadde vi som kjent bruduljen rundt at bloggeren Julia Nyland valgte å gi faen i sine medmennesker fordi hun mente seg berettiget til en sydenferie. Dette skjøt henne rett opp fra en plass rundt meg, midt på topplisten den ene dagen, til toppens ytterste tinde den neste. -Og frk. Nyland har fortsatt å melke kaken med at folk klikker inn som gale for å la seg forferde av hvilken grad av narsissisme hun utviser denne gang. Er det noe som gir klikk, er det avskyelige handlinger, og i dag så jeg hun lanserte et innlegg under overskriften at hun var sengeliggende. Tro du meg; Klikkene kommer til å rase inn, i det det halveis insinuerer hun faktisk har fått korona.
Jeg vet ikke hva som ligger bak den overskriften. Jeg mistenker at det er klikk-bate, men ikke pokker om jeg klikker meg inn for å sjekke! Jeg ønsker nemlig ikke å bidra til at Julia Nyland forblir en påvirkningskraft å regne med i samfunnet, og enda mindre at hun får styrket sin posisjon med det hun står for utad.
Dag 4 i den siste av en uendelig lang rekke av lock-downs, hvor jeg ikke engang har fått med meg at den foregående liksom skulle være ‘avsluttet’ før vi kastes inn i en ny. Den ene perioden er den andre lik, med unntak av sporadiske tillegg av nye forbud eller ytterligere innstramninger av eksisterende.. Denne gang var det imidlertid dags for hva jeg for ordens skyld har gitt betegnelsen ‘super lock-down’, hvilket I praksis innebærer noe tilnærmet total isolasjon. Alt offentlig er lukket, stengt og tvangsavlyst bortsett fra salg av livsnødvendigheter, og innskrenkninger av bevegelsesfriheten så ekstremt at selv fangevokterne på Guatanamo bay ville latt seg imponere av måten man drifter tortur på her på berget..
En ‘super lock down’ er faktisk merkbar selv for meg som avstår fra alt som krever munnbind, dog ikke i den grad at det affiserer meg nevneverdig.. Det som imidlertid affiserer meg voldsomt, er det stadig økende antallet motsetninger/paradox og inkonsekvens som råder i smittevernspolitikken generelt, og i den gjeldende vedtekten spesielt..
Kort fortalt, betyr ‘super lock-down’ at samtlige virksomheter og utsalgssteder stenges, med unntak av: Matbutikker (ordinære + utsalgssteder for dyremat), apotek, bensinstasjoner, ortopeder (brille-sjapper m/synstest o.l, bandasjerere (eller hva pokker de kalte det), salg fra gårdsdrift, salg av byggevarer og (hold dere fast) VINMONOPOLET!
At man i den tid en er avskåret tilgangen til samtlige varer og tjenester bortsett fra livsnødvendigheter og drivstoff, finner det for godt å gjøre unntak for sterkere drikkevarer i seg selv må sies å være påfallende, er, tro det eller ei, bare for en bagatell å regne i denne sammengengen..Det samme går for det faktum at en ei heller gis muligheten til å kjøpe take-away, hvilket er mat som er tilberedt under- så vel som serveres med temperaturer hinsides over det et virus er i stand til å overleve så lenge som 1/100 sek..
For parallellt med de nedstengte handels og næringsvirksomheter, er det jo, som seg hør og bør, praktisk talt totalt besøksforbud, hvorpå de ørsmå åpningene som foreligger krever såpass avstander og hermetisk lukkede luftveier at de i realiteten utelukker seg selv. Denne isolasjonen mener de altså majoriteten av befolkningen etter sigende skal være motivert til å holde, hvorpå politiet myldrer rundt som en bisverm for å foreta husundersøkelser og rassiaer på jakt etter de som utgjør unntakene hva nevnte motivasjon angår..
Smittevernsforbrytere skal tas, de skal straffes, og ikke minst har de mange lettformelige sinn fått prentet inn en avsky mot de som ikke forholder seg til dugnadsreglene etter punkt og prikke. Om dette samværet hvilket inkluderer for mange individer med en så alt for liten fysisk avstand virkelig hadde vært å betrakte som svik på linje med det som ble foretatt av Vidkun Quisling under krigen, og det virkelig var ønsket å forhindre slike forekomster fra maktens tinde.. – Hva er da greia med å sette kroken på døren på steder der folk ble plassert med korrekt avstand i lokaler som er desinfisert fra gulv til tak der alkoholinntaket ble foretatt under kontrollerte former av et profesjonelt vaktmannskap, mens de får carte blanc til ubegrensede mengder sprit der de flakser rundt i fri dressur etter å ha drukket seg snydens i formiddagstimene hjemme i stua? Er det noe som er sikkert, så er det at alkoholpååvirkede mennesker; A) Blir ekstremt sosiale, B) Gjennomgår et fundamentalt tap av dømmekraft, C) Er like veldresserte som lemen på speed i alkorus der de nevnte fastsatte rammebetingelser (les; på serveringssteder) ikke foreligger. Summen av disse forholdene blir folk som renner inn hos hverandre i en tilstand der oppdemmet behov for menneskelig kontakt får fritt utløp!
Dette er ikke bare noe jeg ser for meg.. Jeg har selv inntatt nok alkoholenheter i min tid til å kunne hevde at dette er en uungåelig følge av inntak av alkohol på samme vis som beruselsen..
[foto: df-foto]
Videre, kommer jeg bare ikke utenom å kommentere munnbindfritaket for unger under 12 år.. Argumentene som foreligger for at landets prepubertale befolkning er gitt fri-pass for all munnbindbruk, er A) Det skal visstnok være traumatiserende for barn å måtte dekke til luftveiene på dette viset. -Ja visst faen tror jeg dem på deres ord om at masketvangen er traumefremkallende! – Men den er faktisk ikke noe mindre traumatiserende fordi det har gått lengre tid siden en ankom planeten! Om noe, vil jeg snarere si MER, da det tross alt er en kjensgjerning at småfolket innehar en makeløs tilpassningsevne som ebber ut med årene!
B) Unger fritas for maskebruk fordi de så skjelden blir syke, -og dersom de blir det, er det bær sagt aldri alvorlig.. – Javel.. Men nå har jo hele smittevernspolicyen vært basert på at de som ikke blir syke av COVID-19 like fullt er bærere av viruset, og dermed kilder til smittespredning! Det er jo DERFOR hender må sprites, avstand må holdes, munnbind må benyttes, og karantene må oppfylles 10 dgr til ende om en er aldrin så frisk! Man behøver da for pokker ikke være Einstein for å se at disse faktorene umulig kan sameksistere med de opplysninger som sier at maskebruk for barn ikke er nødvendig pga en forsvinnende liten mulighet for at de skal rammes av sykdommen! I følge hva hele opplegget er bygget på, skal de jo like forbannet være potensielle smittebærere som oss voksne som ikke rammes!!
Som så mange andre faktorer rundt denne pandemien, er dette et paradoks som rett og slett umulig lar seg forene. Den direkte konsekvensen av en inkonsekvens som denne, er jo at den pris som jeg allerede i utgangspunktet mener er for høy, både i hht den skade som påføres den enkelte, så vel som for nasjonen som sådan, blir enda høyere. – Mye høyere!..
Men uansett hva jeg måtte mene eller ikke mene, er nå det ufravikelige faktum at den policy de gikk for i utgangspunktet, er for ufravikelig å regne. Som jeg tidligere har vært inne på, har jo jeg, som det naive nautet jeg har vært, gått rundt i den inbildning at det liksom skulle gå en grense for hvor langt og hvor lenge de kunne holde dette gående. Dette var da heller ikke bare rettet mot de styrende, da jeg var like hellig overbevist om at folket, altså den enkelte, ville ha en grense for hva de kunne være med på i så måte. Den godtroende fjotten av et ‘selv’ la jo også ut denne spørsmålsstillingen i bloggs form, i den håpefulle tro at dette muligens kunne trigge en og annen til bevisstgjøring på hvor langt de var villige til å gå, for med det å kunne reagere i det en konstant manipuleres til å dra det litegrann lenger..
Når vi nå atter igjen er pålagt å leve under forhold som for store deler av befolkningen innebærer en avskjæring fra mellommenneskelig kontakt som faller inn under torturbegrepet frem til 11 april, så ville vi etter alt å dømme praktisk talt vært kvitt faenskapen dersom de bare hadde klart å påføre folket den ekstra påkjenningen jeg vitterlig ikke kan se det ville vært å stanse sprittilgangen i forbindelse med ‘super lock-down’, for ikke snakke om å innføre likhet for loven hva ansiktsmaskeringen angår dersom ungen ikke befinner seg i en bæresele eller trillevogn, og det ikke var noen mulighet for at innkjøpene kunne foretas på en tid der avkommet kunne overlates til den andre forelderen, ev. øvrig familie. – Vel.. Dersom det ikke i realiteten er slik at friske og/eller immune mennesker faktisk IKKE utgjør noen nevneverdig fare, hverken for seg selv eller andre! – At det med andre ord er fundamentet for å ha latt oss gjennomgå et sant helvete et helt år til ende som da i beste fall er en overdrivelse ut av denne verden, mens det i værste fall er løgn fra ende til annen.. – Vad vet jag, vad vet jag.. Alt jeg vet, er at det kun er det ene alternativet av de to som kan være tilfelle!.. Av en eller annen grunn har jeg aldri hatt den tilliten til autoriteter, styre og stell som folk vanligvis har her til lands. Ikke at jeg har vært konspirasjonsteoretiker heller, om en definerer dette som (mer el!er mindre) grunnløse spekulasjoner om nasjonale ledere og andre I mektige posisjoner som gjerne er rimelig absurde. Ei heller coronaperioden har lokket frem noe smått paranoid verdensbilde. Samtidig, er unektelig den tilliten jeg I det minste hadde en del av før pandemien nå redusert til noe nær ikke-eksisterende. Følgen av dette, er Jo imidlertid at jeg er pa konstant utkik etter verifiserte forklaringer på hvorfor..
Med så mange huller, for mange tilfeldigheter og sammentreff, osv som jeg har avdekket I denne perioden, hvilke et hopetall fler også ville sett om de ikke var skremt fra sans og samling, er det ikke til å komme forbi at mistanken om at det er følger mer til denne storyen enn den versjonen som serveres publikum.
Her skal det påpekes at jeg ikke er I tvil om pandemiens realitet of den slags. Det som eventuelt er greia, er utvilsomt at virusutbruddet kan være benyttet til ett eller annet shady som gjemmes inn I utførelsen av det publikum har klokketro pa kun dreier seg om å redde liv.. Men, som sagt, har jeg fremdeles igjen å finne noen dokumentert potensiell årsakssammenheng, og vet derfor intet. Men tilliten min, er som sagt herpet, – muligens beyond repair..
Om en tar utgangspunkt i det verdensbildet som presenteres i religionene, er det Gud som sitter med den fulle og hele kontrollen over verden. Om dette skulle medføre riktighet, tilsier logikken i sin klareste form at Vårherre anno 2021 opererer under tilnavnet COVID.. Dette sannheten burde jo ha åpenbart seg for alle og enhver, da det denne gang ikke levnes noen tvil om hvor makten og (van)æren er plassert!.. Dette har også vært bragt på bane i et tidligere innlegg, i det jeg påtok meg oppgaven med å oppdatere herrens egen bønn, Fader COVID nedfelt i bloggs form. Denne gang, er det imidlertid hans historie som ønskes formidlet i denne rykende ferske oppdatering av COVID-Evangeliet..
Det skjedde i de dager at det ble utsendt en pressemelding fra Kina, at verden sto ovenfor et mannefall. Dette var den første utbrutte pandemi siden Haakon VII var konge av Norge.
Og alle løp hjem og låste seg inne, hver til sitt hus, mens munnbind stengte luftveiene når de var ute.
Også Gry ble værende i sin bolig, og først i julen fikk hun dratt fra stasjonen med Oslo-toget, og fra Ski til Fredrikstad til Karins leilighet i bydelen som heter Rolvsøy fordi hun var av Karins kjøtt og blod, for å feire julen med sin mor, svigerinne og bror som om de enda var barn. Mens viruset var det som skjedde siden sist de var der, og disse tider var slett ikke dette året som før, med distansekrav og smittevern for de risikogruppeplasserte.
Viruset hun hadde ingemn grunn å frykte, svøpte nå også henne inn, ikke med feber og hoste, med som en sort skygge som formørker ens menneskesinn, for det mangler ikke rom for issues under en pandemi..
Jeg sitter atter en gang innesperret i mitt eget hjem i lovpålagt isolasjon. I motsetning til de straffedømte, er jeg nektet absolutt all menneskelig kontakt utenfor husstanden, bortsett fra det minstemål som følger tillatelsen til å foreta de nødvendige anskaffelser av mat og medisiner på nærmeste utsalgssted. Til de som kjenner meg og mine holdninger til den norske koronapolitikkens antatte overraskelse, reagerer jeg med spørsmålet; Hvorfor i helvete er ikke dette gjort for lenge siden!?..
Her blir jeg unektelig svar skyldig, da jeg igjennom hele det siste året har frontet innbitt motstand og mistillit til alt som har med den norske smittevernspolitikken å gjøre..
Kort og greit, ligger forklaringen i de mange ‘huller’ som har vært å finne i forklaringene og argumentasjonen deres. Eksempelvis, har vi på den ene siden pålegg om sosial distansering, munnbind, og alt som hører til for alle, uansett om en er aldri så frisk, utenfor risikogruppen, eller fastslått immun, med begrunnelsen at en like fullt kan være bærere av smitten. På den andre siden, har derimot unger fått noe tilnærmet fritt leide til å løpe rundt i butikker og offentlige lokaler med maskefrie ansikter, hvorpå de fritt får plukke på det som måtte være av varer med sine så alt for ofte uspritede fingre, da dette paradoksalt nok er grunnet i at barn skjeldent blir syke, og enda skjeldnere alvorlig syke. (Men ut i fra det første resonementet er da også de like fullt potensielle bærere av smitten, liksom andre mer eller mindre immune, eller hva!?..)
I et helt år til ende, har vi nå levd under nærmest umenneskelige forhold, hvorav for mange har fått umenneskelige konsekvenser. De åpninger og sporadiske tillatelser som har kommet og gått under de pålegg og restriksjoner som hele veien har rådet, har vitterlig vært nok til at smittespredningen har fått holde frem, uten at de har gjort livet nevneverdig mer levbart enn om vi hadde kjørt hermetisk lock-down et par-tre uker.
Poenget mitt, er altså at jeg stiller meg helt bak en 2-4 ukers hermetisk lock-down, da dette åpenbart er kjappeste og ikke minst eneste måte å sikre at smitten så til de grader stanser at de ikke kan finne flere unskyldninger for å holde tiltakene gående lenger.. En tilnærmet hermetisk husarrest for samtlige husstander over det ganske land de kommende 14 dgr til ende, er så langt jeg kan se den eneste veien å gå for å komme ut av dette helvetet innen overskuelig fremtid, så da er holødningen fra denne kanten faktisk ‘Bring it on!..’
Avslutningsvis, kan jeg melde om at det faktisk er et reelt håp for at dere andre kan glede dere over at pandemihelvetet vil nå sin ende allerede før siste halvdel av april.. Årsaken er at det nemlig ville vært erketypisk for mitt vedkommende at det ville nådd sitt endelikt akkurat i rett tid til at denne forhatte årsdagen ikke innlemmes av noen smittevernstiltak. Når det har vart så lenge, vil det for min del faktisk være særdeles ønskelig at det hele holdt frem noen dager til, slik at jeg med loven i hånd kan slippe å forholde meg til denne dagen, hvilket det altså typisk ikke vil gjøre. – Men det er nå en gang kun mitt elende å forholde meg til, mens det for dere andre, brått kan vise seg være et gledens utkomme av en potensiell sjebnes ironi..
Ikke sånn å forstå at jeg har tatt det ideologiske steget ut til det totale anarkiet, med alt hva dette innebærer av konsekvent motstand mot absolutt alt innen statlig adferdsregulering og ditto konsekvensutmåling og utøvelse av denne. Selv jeg, der jeg står standfast i all min liberalisme, er fullstendig på det rene med nødvendigheten av en politietat oppe og går for at samfunnet skal kunne fungere. Men når det er sagt, vet jeg også om nok shady virksomhet som foregår/har foregått innenfor denne etaten til at min tillit desverre er lysår unna der den burde ha vært..
I dagens nyheter, kunne de melde at levningene etter den britiske 33-åringen Sara Everad er funnet, med den åpenbare følge at enhver tvil om hvorvidt hun er tatt av dage elimineres. Ut i fra de opplysninger som foreligger, syntes sannsynligheten for at personen bak den grusomme ugjerningen faktisk er mannen som er varetektsfengslet, siktet for å ha kidnappet og drept Sara Everad å være overveldende. Med forbehold for at det kan foreligge skjulte elementer ved denne saken som vil sette alt på hodet, later det til at den bestialske udåden som er begått mot denne jenta er begått av en som har gitt sin ed til å beskytte mot de umennesker som er i stand til å drepe; Mannen som er siktet, og som etter alt å dømme er skyldig, var nemlig polititjenestemann..
Som om ikke drapet på denne uskyldige dama var ikke nok, er Londonpolitiet nå under intern granskning for håndteringen av tidligere innkomne anklager mot denne mannen. – Altså:.. Anklager, i flertall!! -Hvorpå vi selvsagt atter igjen blir presentert det fullkomne paradox i form av den interne granskningen som liksom skal komme til bunns i det totale sviket som lfølger det faktum at fyren kunne vært uskadeliggjort forlengst dersom disse lovens voktere ikke hadde vært hals over hode dedikert til ryggdekning av sine egne!
Nåja, men slikt får jo ikke skjedd her til lands, er garantert den tanken som går igjen hos det norske folk i det nyheten når de i all sin gru. Men desverre er majoritetens bilde av fedrelandet som en rettssikkerhetens klippe og dets borgere tullet godt inn i trygghetens ugjennomtrengelige beskyttelse en illusjon. Norske polititjenestemenn har en rekke ugjerninger på samvittigheten, hvilket passerer under radaren hos det store flertall grunnet etatens fremdragende evne til å beskytte, og ikke minst å dysse ned.. Eksempelvis kan nevnes flere tilfeller hvor folk har blitt drept etter en behandling tilsvarende den som ble amerikanske George Floyds endelikt i fjord vår, samt forekomster av at folk er blitt skutt der det vitterlig ikke skulle blitt løsnet skudd. Ei heller skal man glemme de talløse tilfellene av overdreven bruk av makt, som det så fint heter.. Slik systemet er i dag, føler jeg det er likeså mye skremmende som betryggende med denne etaten, og årsaken til dette er at det i realiteten ikke finnes noen uavhengige som holder øye med hva som foregår innenfor polietaten. Om en tar seg brydderiet med å grave litt under overflaten for å finne ut av hva som faktisk foregår rundt om, ser en umiddelbart at den interne granskningen om mulig funker enda dårligere enn den berømmelige bukken som settes til å passe havresekken. Når man i tillegg tar med i betraktningen at polititjenestemann er blant de yrkesgruppene påvist å inneha høyest andel av psykopater blandt de tilsatte.
For i det minste å redusere risikoen for at den britiske udåden ikke gjentar seg her på berget med det første, er det nødt til å innføres en eller annen ordning som gjør det lettere å luke vekk umennesker blandt de som har svoret sin ed til å beskytte landets borgere. Dagens system, er imidlertid synonymt med at det kun er et tidsspørsmål før vi får en tilsvarende sak eller noe som er enda værre kastet i fleisen også her på berget.
Når det blir snakk om mennesker hvis tankesett og handlingsmønster det er umulig å forstå seg på, dreier det seg som oftest om kulturer som er totalt forskjellig fra den selv i vestlig målestiokk frisinnede og fordomsfrie (forholdene tatt i betraktning) kulturen vi er en del av her på berget. Men nå har det seg imidlertid slik at det finnes tilnærmet like ubegripelige menneskelige individer blandt de som er like forankret i den norske kulturen som meg selv!..
Folk som ikke liker/respekterer dyr: Hat er såvisst et sterkt ord, men alikevel ikke i nærheten av å dekke den graden av avsky, raseri og hevnlyst jeg føler ovenfor mennesker som gjør dyr vondt, det være seg direkte eller inndirekte. Dette er mennesker jeg overhodet ikke evner å forstå meg på i det hele tatt.
Nett-troll: Hva i himmelens navn en kan få ut av å komme med grove fornærmelser til folk en overhodet ikke kjenner, -som en ikke engang har møtt, er over min fatteevne.
De som fremdeles tror på det virkelighetsbildet som gis gjennom religionene i den opplyste delen av verden: Jeg begriper bare ikke hvordan dette i det hele tatt kan være mulig for mennesker (såfremt IQ’en bikker 65) tilhørende den opplyste delen av verden i år 2021 e.kr.. Jeg mener.. Hva angår alt fra den norrøne- til den romerske mytologien, via både den greske- og den egyptiske (samt hva det ellers måtte være), er jo disse avsannet og lagt døde for et helt årtusen siden! Å komme trekkende med et slikt verdensbilde i dag, ville jo vært ansett som minst like forrykt som klokketroen på at moderplaneten alikevel er flat, men legitimiteten i det tilsvarende verdensbildet som presenteres i samtlige av den hebraiske mytologiens 3 forgreininger er derimot uangripelig.. – Og om mulig enda mer forrykt blir det at disse menneskene er de som går i bresjen for den latterliggjøringen som fremdeles foreligger ang. det potensielle ‘after-life’ som klarsynte er ambasadører for. – Hvis mulige eksistens som i stadig økende grad omfattes av den seriøse vitenskapen! Hvorvidt dette faktisk dreier seg om en fortsatt eksistens etter legemeet har tatt kvelden aner jeg ikke, med her har en i det minste vitenskapelige aspekter å støtte seg til..
Folk som i vesentlig grad lar samfunnet styre sine meninger og oppfatninger: I mine øyne, er folks tendens til å la sine meninger reguleres etter tidens trend og/eller hva som til enhver tid er innenfor de politisk korrekte rammer, fullstendig ubegripelig. Det er som om de nærmest har mistet evnen til å tenke selv, og gjøre seg opp meninger på selvstendig grunnlag, mens de passivt dilter med flokken som buskapen etter bjellekua. Jeg mener.. At de fleste går igjennom livet på dette viset uten at de på ett eller annet tidspunkt konfronteres med en sak som treffer de slik at de ristes ut av dvalen, -i det minste til en viss grad, er for meg intet mindre enn absurd.
Innvandrere som er blottet for ydmykhet, og ikke nærer annet enn forrakt for det land og folk som har tatt de imot: Norge er ikke bare det mest attraktive landet å få innpass i på planeten, det er også et av de vanskeligste å få oppholdstillatelse i. Når enkelte av de som faktisk har vært så ufatterlig heldig å ha fått en plass som milliarder(!) av andre bare kan drømme om, ikke gir annet enn dritt tilbake i form av å være en kravstor belastning for samfunnet, blir jeg både trist og provosert. – Ikke bare på vegne av det norske folk, men om mulig enda mer på vegne av alle de som blir nødt til å bevise sin kredibilitet hvor enn de snur seg pga at det gis rom for slike umennesker som setter de i et dårlig lys.. Jeg er fullstendig uforstående til den tankegang som ligger bak oppførselen til slike mennesker som f.eks den helvetes mullah Krekar vi var belemret med i gud vet hvor mange år, og hans likemenn.
For et par dager siden, ble ‘pre-korona’ -debatten’ hvorvidt det skal innføres forbud mot plagg som dekker ansiktet atter igjen bragt på dagsorden i det et slikt forbud er vedtatt i Sveits. I tillegg til det originale unntaket som skulle bekrefte regelen, har (selvsagt, nå i disse koronatider) munnbindbruk blitt lagt til lovligheten av å følge påbudet om motorsykkelhjelm, -i den sveitsiske loven, såvel som i den oppdaterte versjonen av saken på den norske agendaen. Dette gjør den i utgangspunktet latterlige vegringen mot å ‘kalle en spade for en spa..’ ‘kalle et niqab-forbud for et niqabforbud’ om mulig enda latterligere..
I anledning niqabdebattens (-eller bhurkadebatten som er terminologien som sveitserne later til å ha valgt) gjenoppstandelse i det koronapanikken har nådd topppunktet, har jeg kokt i hop en aldri så liten bildekavalkade for å illustrere den avsindige komikken som følger dette..
Dette lovforslaget som forbyr bruk av plagg som skjuler ansiktet, med unntak av motorsykkelhjelm, skjerf vinterstid samt munnbind må for guds skyld ikke innrømmes å dreie seg om de, i de fleste vestliges øyne, kvinneundertrykkende muslimske klesdraktene niqab og bhurka. Noe annet vil utløse et ramaskrik uten like, i det å kalle en spade for en spade i denne saken, innebærer et brudd med den politisk korrekte kutyme. Generaliserer en imidlertid terminologien, har imidlertid ‘ordbruk- og rasismepolitiet’ ingen innsigelser på at det diskuteres et påbud som kun er aktuelt for tildekkede muslimske kvinner, med den finlandshettebruk som forekommeri forbindelse med grovere kriminelle sysler som en bonus som, når sant skal sies, ‘redder kjerringa’ hva den generelle ordbruken angår..
Vel.. For å la bildene forklare her altså.. Bruk av hijab er udiskutabelt ansett for å være helt greit, hvis bekledning jeg har iført meg via Photoshop på bildet over.
Hva som imidlertid er stadfestet ugreit i Sveits, liksom det diskuteres hvorvidt også skal vedtas for ugreit her på berget, er bekledninger som denne:..
Da regner jeg med at samtlige er på det rene med hva som vil omfattes- lik som hva som ikke vil omfattes av et eventuelt lovforbud a-la det nylig vedtatte i Sveits og tidligere vedtatte i Frankrike..
Men i og med timingen for når dette nå igjen blir satt på dagsorden, kommer en jo bare ikke utenom å ta den i stadig økende grad pålagte munnbindbruken med i betraktningen; Viruset muterer (som forutsatt av ‘yours truely’ allerede i det djevelskapen ankom kongeriket i februar i fjord, da det å mutere er, som vi lærte i grunnskolen, hva virus gjør) i følge nyhetsrapporteringene i vilden sky. Konsekvensen som naturlig følger dette, er jo at det helvetet som ble garantert å få sitt endelikt så snart en vaksine kom på bordet, ble først utvidet til x-antall av befolkningen hadde blitt vaksinert, til at livet i helvete så ble ytterligere forlenget med begrunnelsen at den respektive vaksinerte prosentandel måtte injiseres enda en gang. Kort fortalty innebærer dette at elendigheten kan vedvare i det uendelige, hvorpå det dermed blir nødvendig å innkludere munnbindet til hva som får passere i hht det omdiskuterte forslaget om pålagt blottede ansikter her på berget:.
Jeg mener.. Jeg kan da vitterlig ikke være den eneste som ser det vansinnige i at dette temaet, med de gitte forutsetninger, blir bragt på bane på dette tidspunktet!?? Maken til ironi kan vel knapt verden noensinne ha vært vitne til!
Jeg sitter faktisk og skratter høylydt i det jeg ser for meg følgende scenario i kjølvannet av et slikt lovvedtak:..
Patruljerende politi; “De ilegges i hht til ansiktsbekledningslovens §1, første ledd herved et forelegg pålydende kr. 1850,- da niqab-drakten omfattes av forbudet som følger denne lovbestemmelsen”.
Kvinne av muslimsk herkomst; “Som de sikkert er klar over, konstabel, så gjelder den respektive lovbestemmelsen kun de diskriminerende klesdraktene niqab og bhurka, mens derimot bruken av hijab, som jeg er iført i tillegg til den påbudte maskering av ansiktets nedre halvdel, omfattes derimot ikke av ansiktsbekledningsloven, så..”
Patruljerende politi; *skamrødmende* Ehh.. Nei, selvsagt ikke.. Jeg beklager på det instendigste at jeg misoppfattet bekledningen din..”.. *ehh*
**Kvinnen av muslimsk herkomst kan fritt skiftes ut med menn anklaget for finlandshettebruk i det gjengitte fantasiscenario
Min empati for offentlige personer som klager sin nød etter å ha opplevd baksider ved kjendiseriet, er mildt sagt begrenset. Det være seg Mads Hansen som mener seg forulempet i det huset hans er blitt avbildet i media eller Sophie Elise som i dag klager sin nød over ‘Gullbarbie’ – utnevnelsen på TV2 sine nettsider. – En utnevnelse som strengt tatt ikke burde komme som noen bombe etter å gitt faen i all kritikk for å ha fremmet kroppspress i år til ende..
De to eksemplifisert innledningsvis, er ikke bare svært så forskjellige mennesker som begge har sine virksomheter solid forankret i sosiale media. De er også to motpoler med fint lite til overs for hverandre: Mads Hansen er selvutnevnt (rosa)blogger og SoMe -politi såvel som dommer hvis straff utmåles i offentlig uthenging, og Sophie Elise Isaksen er yppersterepresentant for hans hakkekyllinger.
Motpoler til tross, har begge en utsøkt evne til å tilrane seg en mediedekning bred som ei låvedør i det de uunngåelige uønskede konsekvensene av handlingene deres inntreffer.
Etter å ha gjort seg til rikskjendis for å gå i strupen på bloggere av den mer rosa valøren og sosiale mediaprofiler på stadig tynnere grunnlag i en drøy treårsperiode, lanserte han i fjord høst selvbiografien ‘Min instastory’ med brask og bram. Av ubegripelig grunner, hadde Hansen faktisk frem til dette verket kom på markedet unngått at så mye som et knyst hva privatlivet angår hadde sluppet ut i offentligheten. Når han så selv får åpne denne døren, med skyhøy fortjeneste, går han imidlertid ut av sitt gode skinn i fornærmelse over å ha blitt invadert i det pressen flagget et bilde av huset hans. Jeg mener.. Fyren skal ha en IQ som ligger lysår over snittet, og da burde han så langt jeg kan se, være fullstendig inneforstått med at konsekvensen av å gjøre seg til kjendis, er at dette ikke er forenlig med ‘hemmelig’ familie og bosted! Fyren burde jo vitterlig evne å se hvor ufattelig billig han har sluppet unna ved kun å få et uautorisert bilde av huset etter tre år som A kjendis!
Mads Hansen lanserte det selvbiografiske verket ‘Min insta-story med brask og bram i fjord høst.
Selv om Sophie Elise Isaksens issues med presse og kritikere neppe kunne vært mer forskjellig fra Mads Hansens, er de like forbannet idiotisk selvforskyldt. Nå skal det sies at hun kunne vært spart for den dritthaugen som hun fikk slengt i fleisen av Kristin Gjelsvik under fjorårets Vixen utdeling, men helhetlig, får også hun akkurat det som hun må forvente. Jeg mener.. I den tid samfunnet er så hypet på dette med kroppspress, for ikke snakke om påvirkning i retning av utseendemessige inngrep, så burde en jo være kjent med konsekvensene i det en fyller Instagram-feeden til randen av bikinibilder i mykpornografiske positurer til offentlig skue for ens purunge målgruppe! – Og da spesielt i det den kroppen som legges ut er operert og innsprøytet med remedier etter alle kunstens regler! Så når dette toppes med å kjøre bakenden opp i kameraet foran det norske slott med direkte seksuelle hentydninger til en 15 år gammel guttunge som ikke bare er under den seksuelle lavalder, men også er kongeparets sønnesønn, ja da er slikt som Gullbarbie-utnevnelser å betrakte som selvsagte utkomme av ens handlinger.
Helseminister Høye varsler atter igjen at nye og selvsagt enda strengere tiltak vil iverksettes fra mandag, iallefall i Oslo-området. At de kan holde dette gående i hva som jeg etterhvert har måttet innse er det uendelige, gir meg en følelse av at hvor mange av oss som etterhvert vil bukke under pga disse tiltakene er de fullstendig likegyldig. Våre liv er med andre ord ikke verdt en dritt..
Stadig oftere slår det meg at jeg skulle ønske jeg befant meg på samme mentale ståsted som folk flest: Så til de grader redd for koronavirus et at det overskygget alt. Dette er en redsel som virker langt å foretrekke fremfor den som følger stadig å finne nye huller av inkonsekvens, selvmotsigende paradox og ikke minst rene løgner i form av brutte løfter. Hadde jeg bare kunnet dele majoritetens bilde av situasjonen, ville nemlig tilliten til selve staten og dens styre fremdeles vært noenlunde på stell. Jeg ville fremdeles gått rundt i salig uvitenhet om hvordan det føles at ens liv og helse ikke er verdt en dritt. – For ikke glemme at det også for mitt vedkommende hadde eksistert et ‘når dette er over’ innen overskuelig fremtid..
Jeg evner nemlig ikke lenger å se noen mulighet for at de vil slippe dette grepet før de er tvunget til det, hvilket ikke vil skje før et solid flertall har våknet opp og innsett at dette går bare ikke lenger. – Og per i dag, har koronadiktatorene fremdeles massen i sin hule hånd..
På den annen side, er jeg i det minste beredt på å gå i overlevelsesmodusda det Norge og den verden jeg kjenner kan være historie..
Min uenighet, så vel som vrangvillighet i hht den fremdeles i aller høyeste grad pågående pandemi har jo fått en bred dekning her på bloggen. Hva som imidlertid har fått passere under radaren uten å bli nevnt med et eneste ord, er at jeg, sikkert til manges (om ikke de flestes) overraskelse, utviser forskriftsmessig samarbeidsvilje hva vaksineprogrammet angår..
Jeg har jo fra første stund vært ihuget motstander av den smittevernspolicy’en som bl.a Norge har lagt seg på. I mine øyne er rett og slett prisen vi må betale, både i kroner og øre så vel som de skader/den skaderisiko som påføres de av oss som ikke tilhører noen risikogruppe i hht COVID-19, er for høy i forhold til dødligheten. Spesielt det at folk faktisk tvinges til å sette egen helse på spill i det parolen så ironisk lyder at ‘hensynet til liv og helse må gå forran alt’, da all den helse som går fløyten som følge av et helt år til ende med lock-downs og sosial distansering ikke tas hensyn til i det hele tatt! Jeg var lenge hellig overbevist om at det fantes en grense for hvor lenge denne unntakstilstanden kunne holdes gående. -At man til slutt ville nå et punkt der man bare var nødt til å gi slipp; Det gikk hit, men nå går det bare ikke lenger.
Denne overbevisningen er en saga blott, for å si det slik! – Og følgen av et slikt syn, er jo unektelig en hyppig forekommende vrangvillighet i hht å gå med på dette og hint.
Men samtidig respekterer jeg de som er av en annen oppfatning, for ikke snakke om at jeg så visst ikke er noe mindre ivrig i hht å få en slutt på elendet innen forutsigbar fremtid. I bunn og grunn, er det eneste som skiller meg fra folk flest at jeg avstår fra de tiltakene som innebærer å utsette min egen helse for risiko (så fremt dette lar seg gjøre).
Og det er her vi kommer til sakens kjerne; Ut i fra de data og faktaopplysninger jeg har evnet å oppdrive både i hht egen helse, så vel som de vilkår som må oppfylles for at en vaksine skal godkjennes her på berget generelt og hva angår den respektive vaksinen spesielt, så vil min helsetilstand være fullstendig uberørt av at jeg lat meg injisere. La for all del det være sagt; De som har kommet frem til den motsatte konklusjon på bakgrunn av sin helse primært og generelle oppfatninger sekundært, har min fulle og hele respekt for det valget de har tatt om å avstå fra vaksinering. Uansett egne valg, vil jeg like fullt støtte andre i å foreta sine valg.
Men ikke desto mindre, kan jeg altså ikke se noen grunn for at jeg skal la være å la meg vaksinere. Hvorvidt jeg anser vaksinering av meg og mine likemenn for nødvendig, og at de ressurser som settes inn i så måte kanskje kunne bli benyttet på en bedre måte, får så være. Det stiller jeg meg når sant skal sies fullstendig likegyldig til. For mitt vedkommende, er det eneste relevante i dette sammenhengen at jeg, ved å føye meg inn i rekken av de som lar seg vaksinere, gjør mitt for å nå det antallet som kreves for denne allmenne immuniteten som jeg har forstått er den metaforiske nøkkelen for å få åpnet døren til det normale. Å kunne nå dithen hvor den pågående galskapen ikke lar seg pushe lenger, ville faktisk glatt oppveid bivirkninger som et par uker med influensasymptomer om så skulle være. Denne tar jeg gladelig for laget ved at
