I norsk strafferett er rehabilitering det grunnleggende formålet. Denne filosofien at alle kan rehabiliteres- og derfor fortjener en ny sjanse ligger rotfestet i selve folkesjela, slik at det er oppsiktsvekkende sjelden noen tar til orde for å åpne for sånt som livstidsdom i ordets fulle betydning: Altså at de verste av de verste forbryterne kan dømmes til å tilbringe resten av sine liv bak lås og slå. Men samfunnet er jo i stadig endring, og de grusomste forbrytelsene blir stadig grusommere, så kan det være at tiden er inne for i det minste å lempe aldri så lite på dette prinsippet?

Nær ved å få innført en slavelov! 

Selv må jeg ærlig innrømme at jeg er rimelig inkonsekvent når det kommer til hvordan vi burde forholde oss til de mest brutale voldsforbryterne her til lands. På den ene siden, har jeg jo unektelig fått grunnholdningen om at hovedformålet med frihetsberøvelse skal være rehabilitering. Derfor reagerer jeg gjerne instinktivt med et ‘nei’ de gangene spørsmålet bringes på bane, og det gjøres på generelt grunnlag. Samtidig reagerer jeg stikk motsatt når jeg blir presentert for fullskala psykopater og utført brutalitet og kynisme ut av denne verden. – Eller folk som er en vandrende trussel for verdensfreden, for den saks skyld; Kort sagt individer verden uomtvistelig ville vært best tjent foruten.

Denne inkonsekvensen ble tatt til et helt nytt nivå i kjølvannet av attentatforsøket mot Donald Trump i fjor sommer. Her er jeg altså på den ene siden prinsippielt motstander av dødsstraff, mens jeg samtidig ærlig må innrømme den der kulen hadde truffet noen få skarve cm til høyre..

Det som iallefall kan slås fast, er at den norske modellen generelt sett fungerer pokker så mye bedre enn f.eks den amerikanske, der hovedprinsippet man går etter er hevn. Til tross for at det både idømmes fengsel på livstid uten mulighet for prøveløslatelse- og ikke minst dødsstraff i mange stater, virker det ikke prevantivt i det hele tatt. Videre er prosenten gjengangere i amerikanske fengsel hinsides den vi har her på berget. Det er m.a.o hevet over all tvil at vi i det store og hele bør holde oss til den policyen vi har. Som en slavisk følger av livsmottoet ‘Never change a winning team’, står jeg iallefall som en påle når det kommer til hovedprinsippet som bør følges.

Samtidig er jo intet i denne verden sort-hvitt. Samfunnet er i konstant endring, befolkningen blir større, hvilket igjen fører til et oppkomme av reinspikkede despoter som viser seg kapable til blodbad uten sidestykke uten så mye som å heve et øyenlokk. – Voldsutøvere som etter alle solemerker er fullstendig blottet for empati og i det hele tatt topper det psykopatiske spekteret med ‘flying colors’, og dermed faktisk ikke lar seg rehabilitere. Av eksempler kan nevnes Anders Behring Breivik, som faktisk innehar den morbide verdensrekorden for massemord utført i en solo-operasjon (at det ikke engang finnes en amerikaner som har kommet i nærheten av hans 77 ofre, sier jo vitterlig alt), mannen bak masseskytingen i Oslo sentrum, islamisten Samiar Matapour, og jeg vil også si Baneheiadømte Jan-Helge Andersen. Sistnevnte har riktignok ikke forbrutt seg mot noen (ut i fra det vi vet) siden han ble løslatt, men når de finner barnepornografi på PC’en hans, er jeg tilbøyelig til å tro det kun ville vært et tidsspørsmål. Etter endt soning, vil jo også slike forbrytere slippes løs i samfunnet igjen på ett eller annet tidspunkt. Når så skjer, blir de plassert på en annen kant av landet enn der de var hjemmehørende før arrestasjonen med nytt navn slik at de blir uidentifiserbare. Samtidig er jeg ikke et øyeblikk i tvil om at de vil slå til igjen med en gang sjansen eventuelt skulle by seg..

Dyssosiale personligheter er og blir tikkende bomber. De nyter å påføre lidelse, og er nærmest garantert å begå nye grusomheter på ett eller annet tidspunkt såfremt de fysisk er i stand til det. Ingen psykolog i verden kan trylle frem en ‘sjel’ i et sjeleløst skall, for å si det sånn. På bakgrunn av dette, er vel det nærmeste jeg kommer en konklusjon i dette anliggendet at det faktisk burde åpnes for å sperre disse verste av de verste av umennesker inne livet ut. Når rehabilitering ikke er mulig, må en rett og slett sette behovet for å trygge befolkningen over de rådende prinsipper. Men samtidig er det av avgjørende betydning at kravene for å idømme en slik straff aldri må lempes på noe vis.

Det er jo ikke til å komme utenom at det er noe fundamentalt galt i et samfunn når en risikerer fengselsstraff om en går litt for hardt ut mot en farget i et kommentarfeltet, mens det er fullstendig fritt frem å betegne voksne kvinner i vel så hetsende og nedsettende ordlag som de som ville vært garantert straffedom om de var rettet mot enhver annen gruppe i samfunnet.. 

Hva slags mor kan gjøre noe sånt?? 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

At Donald Trump og JD Vance gikk ‘all in’ for å spre forrakt for de som helt eller delvis faller inn under betegelsen ‘childless middle aged cat-women’ under valgkampen, burde jo i seg selv vært mer enn nok for å ta avstand for et noenlunde oppegående individ. Problemet er bare at det later til at det later til å ha blitt jævlig langt mellom de av oss som selv i begrepets videste betydning kan betegnes for oppegående i disse tider. Følgelig, var det fullstendig fritt frem for duoen fra helvete, Donald Trump og JD Vance å gjøre et regelrett skjeldsord av demokratenes kandidat Kamala Harris’ høye faglige kunnskapsnivå og hennes valg om å forbli barnløs under den amerikanske valgkampen. – Og det som fritt får passere i USA, har en lei tendens til å få passere tilsvarende uimotsagt her til lands.

Altså.. Jeg er en smårebelsk ‘harrytass’ fra østlandet. Det skal m.a.o forbannet sterke skyts til for at jeg skal gå ut mot noe som upassende, for ikke snakke om uakseptabelt.. Og da snakker vi så til de grader sterke skyts at det hittil kun er dette emneområdet som har kommet såpass galt ut hos meg, og det burde vitterlig si sitt. Vi snakker tross alt om et kvinnemenneske som anser ‘bitch’ for å være et kompliment her!..

Men ved at det i dagens Norge ikke er en kjeft som går ut mot uttalelser som ‘patetisk middelaldrende kattedame’ er faktisk grensen overskredet selv for meg. Den nedlatende, underminerende konteksten dette og tilsvarende uttrykk blir benyttet som en fordummende hersketeknikk på, ville vært en ‘no-brainer’ i hht å falle inn under forbudet mot nedsettende/stigmatiserende/hetsende uttalelser om rettet mot enhver annen gruppe. Om det var blitt rettet mot noen på bakgrunn av etnisitet, ville det etter alt å dømme medført fengselsstraff i et utall tilfeller, men den likheten for loven som per def. skal råde i kongeriket Norge, har unektelig sine unntak, for å si det sånn. – Og et av disse unntakene er altså voksne damer med ‘hodet på rett plass’, og guts til å gå ut med det hun mener/brenner for.

Videre kommer en jo ikke utenom spørsmålet hva faen det kan ha vært som fikk menneskeheten til å erklære den livskunnskap som opp igjennom historien har vært ansett for den mest verdifulle av all visdom for borderline verdiløs. Og dette på toppen av alt i en tid der den oppvoksende slekt lever i en jævla kongkong som er gjøres ugjennomtrengelig for alt av livets realiteter, slik at de som 18-20 åringer slippes rett ut i en verden brorparten av de ikke har den minste forutsetning for å kunne klare seg i.

Men først og fremst er det hinsides giftig for samfunnet i sin helhet at det problemfritt kan fremlegges benevnelser av voksne kvinner, typ 35-40+, generelt- og voksne kvinner som har valgt bort den gamle hsmorrollen til fordel for karriære, har valgt å forbli singel over tid, og/eller er frivillig barnløs spesielt. – Og hovedproblemet i så henseende, er faktisk oss selv, i det vi ved å forbli passive tilskuere tillater at vi er i ferd med å ansett for intet mindre enn patetiske undermennesker som hverken tas på alvor eller ansees for å ha en dritt å bidra med, og snart ikke tilskrives stort mer enn ‘dødvekt’ som tar opp plass..

Følgelig vil det nok ikke være så alt for mange som tar meg på alvor heller, for slike holdninger der kvinnen er for mannen underlegen å regne kan jo selvsagt ikke vokse frem i vår del av verden. – Vi er jo tilsynelatende fritatt for alt av sånt menneskelig ‘crap’. Sånt skjer jo bare alle andre steder i verden!..

– Vel..

Den høyst profilerte ‘Ingebrigtsen-saken’ ruller videre, og går nå mot slutten av sin 6. uke.

På tirsdag var det endelig de tre friidrettsstjernene Henrik, Filip og Jakob Ingebrigtsens mor, Tone, sin tur til å avgi sitt vitnemål i rettsoppgjøret der ektemannen Gjert står tiltalt for vold i nære relasjoner mot den yngste av løperbrødrene, Jakob, og deres yngre søster. Og om så det var knyttet aldri så mye spenning til hvordan hun ville velge å forholde seg i dette anliggendet, var det allikevel ingen som kunne ha sett den kontroversen hun ender med å stelle i stand komme.. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Andelen unge uføre må ned 

Forholdet mellom Tone Ingebrigtsen og de fem voksne barna som deler opplevelsen av oppveksten som uttrygg og traumatisk grunnet en kontrollerende og tidvis voldelig far, var allerede svært anstrengt da hun ankom rettslokalet på tirsdag. Årsaken til dette skal først og fremst være grunnet i at barna opplever en manglende støtte fra sin mor, i det hun i stedet har stått ved sin tiltalte ektemanns side utad. At hennes sønner og datter opplever dette som det ultimate svik, og at det derav blir umulig for de å ga en relasjon til henne kunne vel ikke bli gjort klarere enn at hennes egen datter sa klart i fra under sitt eget vitnemål at dersom moren skulle avstå fra å forklare seg i retten, så var deres relasjon over.

Tone Ingebrigtsen velger altså riktignok å forklare seg, men ut i fra det en har kunnet lese mellom linjene fra det som har fremkommet i den anledning, peker det unektelig i retning av at det fryktede sviket skulle bli verre enn som så..

Nå er det ingen andre enn de ytterst få som fikk bivåne Tones forklaring som vet hva hun sa i dette vitnemålet, da lukkede dører også innebærer en total taushetsplikt ovenfor de tilstedeværende. Samtidig trenger en jo vitterlig ingen doktorgrad i tolkning av kroppsspråk for å skjønne at syvbarnsmoren ikke hadde prioritert muligheten til å få en relasjon til barna sine innen overskuelig fremtid når de ser ut som rene tordenskyer i ansiktet på bildene fra de forlater rettslokalet..

Når det er sagt, skal imidlertid jeg avstå fra ytterligere spekulasjoner i hht hva som kan ha blitt sagt under utspørringen av fru Ingebrigtsen. Fra mitt ståsted trenger jeg ikke vite en dritt om hva denne moren har uttrykt i dette vitnemålet for å kunne si at jeg er faen så glad dette kvinnemennesket ikke er min mor..

At hun har valgt bort relasjonen til sine egne barn for å støtte ektemannen fremstår som åpenbart ut i fra opptakene av kranglene som fulgte vbrødrenes brudd med faren som trener som ble gjort av den eldste av løpebrødrene, Henrik. Disse gjør det nemlig klart som dagen at hun vet utmerket godt hva som har foregått i farens relasjon til ungene opp i gjennom årene. I forbindelse med at ektemannen har en total ‘melt-down’ der han både skjeller ut sønnene etter noter, samt beskylder de for å bevisst gå inn for å herpe livet hans, for så å gå for å guilt-trippe de ved å si at trenerjobben er alt han har, sier hun bla.a at ektemannen ikke kunne ha forventet noe annet med det han har gjort. I et annet opptak, er det så hennes tur til å gå bananas, hvorav hun bla.a skriker at de har å holde hennes navn borte fra pressen i dette anliggendet.

– Og spørsmålet som da faller inn som en logisk følge av dette utsagnet, er om det hun faktisk setter aller høyest er sitt eget renommé..

Ut i fra barnas vitneforklaringer, har de i bunn og grunn opplevd Tone som en god mor. Jakob går faktisk så langt som å forklare hennes manglende inngripen med at hun er et offer for ektemannens tyranni i samme grad som ungene. Det tilsier jo at det som er grunnen til at forholdet har surnet så til de grader skyldes at hun ikke har grepet muligheten til å rette opp i dette her ved å ta bladet fra munnen nå som hun endelig fikk muligheten.

Jeg har jo ikke barn selv, men samtidig er jeg jo noens barn. Det er dermed på dette grunnlaget jeg kan si med 100% sikkerhet at jeg aldri ville ha kommet over manglende støtte fra mine foreldre i det jeg gikk ut med en eller annen form for mishandling som hadde funnet sted i barndommen. Om så hadde vært tilfelle, ble det i mitt tilfelle også gitt klart uttrykk for at vi aldri måtte nøle med å fortelle dersom noe skulle tilstøte oss. – Uansett hva- og begått av hvem, var det aldri så mye som en antydning av tvil om at de ville snudd verden på hodet om så var for å få stilt den/de skyldige til ansvar. – Og antagelig er det vel nettopp denne vissheten fra egen oppvekst som gjør at jeg reagerer med såpass avsky på hvordan Tone Ingebrigtsen opptrer i forhold til sine barn i dette rettsoppgjøret mot sin far..

I dag skal vi atter igjen ‘banne i kirken’. Det skal nemlig dreie seg om hvor mye en ung ufør koster oss som samfunn i kroner og øre, og derav at antallet trygdemottakere under 30 år må ned. Med dette burde så ‘krenkelsespolitiet’ være advart, og de resterende beredt på å ta kontroversen rundt dette til et helt nytt nivå.. 

Endelig dom eller feilaktig frifinnelse? 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Ifølge samfunnsøkonom Martin Beck Holte, kommer den samlede prisen for en ung ufør (fra 20-67 år) opp i 30 millioner norske kroner (ut i fra dagens verdi).

Nå er det imidlertid umulig å foreta en nøyaktig, offisiell utregning på hvor mye en ung ufør koster samfunnet i kroner og øre. Dette fordi de ulike instanser og forståsegpåere både legger ulike faktorer til grunn- liksom hvor mye som en skal tilskrive den enkelte faktor. Samtidig er det jo en del åpenbare faktorer involvert her, og disse er iallefall mer enn nok for meg i hht å kunne danne seg et realistisk bilde over situasjonen, ‘so let’s get into it’..

Minsteutbetalingen for ung ufør er kr. 367 000,- brutto. Nå har vi jo dette latterlige opplegget med at det er skatt på trygdeinntekt, hvilket er ensbetydende med at utbetaler (altså staten) legger den respektive prosentandel til den faktiske utbetalingen på rundt 29 – 300 000, – for så å definere mellomlegget for skatt. Følgelig bir da det billigste en kommer unna med for å holde en ung ufør i drift fra 20 – 67 år ca 14 millioner kroner i rene utbetalinger.

Men det stopper jo vitterlig ikke her, for dette er jo, som sagt, kun hva de mottar fra AS Norge i kroner og øre. At en person ikke er i arbeid innebærer jo dermed et tap på alt det som staten tjener på den enkeltes arbeidsinnsats. Først og fremst har man dermed det som formelt heter inntektsskatt fra lønnet arbeid, eller noe i den duren: Om en går ut i fra en typ gjennomsnittslønn på ca kr. 550 000,- pr år, vil det si et skattetrekk på rundt kr. 130 000,- kommer man så opp i den samlede sum pålydende kr. 6 110 000,-

Videre har vi det som kalles ‘effektivitetstap’, hvilket vil si bortfallet av de verdier som skapes gjennom en persons arbeidsinnsats, som også må legges til den respektive tapssummen. Dette anslås til å ligge på et sted mellom 8-9 mill. kr.

Til slutt, har vi så slikt som f.eks tap av arbeidsgiveravgift, og noe som står oppført som ‘dødvektstap’ som jeg ikke klarte å få helt grep om hva er bortsett fra det som ligger i ordet, og administrative utgifter. Ergo kan vi m.a.o trygt slå fast at unge uføre er jævlig dyre i drift. – Alt for dyre til at vi kan ha folk på trygd som, helt eller delvis, kunne vært i arbeid. For regningen for dette her, tilfaller jo selvsagt de av oss med tilhørighet blant de som tjener til livets opphold gjennom lønnet arbeid med alt hva dette innebærer av inntekter til staten. I tillegg har vi de som får ‘svi’ for dette her alle de som ville nytt godt av at de respektive pengene som ev. ble spart inn her ble lagt til på andre ting.

Her må det imidlertid presiseres at min hensikt med dette her ikke er å ‘ta’ de respektive trygdemottakerne, men det systemet jeg mener påfører samfunnet gigantiske tap ved ikke å legge ressurser ned i å få individuelt tilrettelagt arbeid.  For noe sånt er jo alt for ressurskrevende, må vite!..

Hver eneste gang jeg har bragt dette emnet på banen, har det blitt mottatt med at en del fryser til salstøtter over det som rett og slett er banning i kirken på steroider, mens de resterende responderer med en resignasjon som faktisk irriterer meg mer enn noe annet.. – Eller.. Det hylekoret om at en ‘ikke ser den og dens sykdom da en kun ser de på deres gode dager’ er faktisk like jævlig irriterende (ikke minst pga at de som hyler høyest som regel har forbannet mange av disse ‘gode dagene’), men non the less, altså..

Selvsagt vil en sådan omgjøring av systemet som må til for å få gjort den nevnte tilrettelegging av arbeid til det primære satsingsområde kreve store ressurser! Greia er bare at ingen kan få meg til å gå med på at dette i det hele tatt kan komme i nærheten av de ressurser det kreves å drifte flere hundre tusen trygdemottakere hvert eneste år. – Et antall som stiger hvert eneste år.

Nå er det selvsagt en god del av disse hvis helsetilstand ikke er forenlig med noen som helst form for arbeid, for all del. Men samtidig er det like forbannet en betydelig andel som kunne blitt selvforsørgende, -helt eller delvis, dersom dette var blitt tilrettelagt for dem. F.eks er svært mange trygdet av psykiske årsaker som angst, depresjon, osv. Følgelig er det f.eks ingenting som tilsier at en person med sosial angst ikke kan jobbe dersom dette kunne utføres hjemme, -altså i et hjemmekontor! Videre er jeg selv hver eneste dag vitne til hvordan min egen uføretrygdede samboer utmerket godt kunne vært i fullt arbeid dersom systemet var lagt opp slik at det i stedet for at ressursene var lagt i det satans byråkratiet som kreves for innvilging av uføretrygd ble lagt i å finne et sted/område der hans kvalifikasjoner kunne utnyttes uten at det innebar å arbeide ute i varmt og kaldt vær. Han er nemlig ufør etter å ha blitt rammet av hjertesvikt for noen år siden, men er i dag full fit takket være en kardiologiavdeling ut av denne verden på Rikshospitalet. Greia er bare at han er er betongsager/kjerneborer av yrke, og hjertepasienter bør unngå å oppholde seg ute på kalde vinterdager og varme sommerdager. Når man da velger å pøse alt av ressurser inn i ei papirmølle ut av denne verden som så skal pendle et par tre ganger rundt mellom NAV, fastlegen, distriktssykehuset på Kalnes, Moss sykehus (hvor de gjevnlige testene blir utført), Rikshospitalet og NAV -legen, i stedet for å legge litt innsats i å se om det lar seg gjøre å finne et sted hvor hans kvalifikasjoner kan nyttiggjøres innenfor fire vegger, så er det jo ingen vei utenom at en ender opp med å få nok en trygdemottaker lagt til den allerede hurtigvoksende byrden istedetfor at vedkommende plasserte seg blant verdiskaperne. – Og hvor mye ville ikke samfunnet tjent, -og derav vi skatteyterne spart på at et sådant minstemål av innsats ble satt inn på rett sted!?..

For noen dager siden, publiserte jeg innlegget Regjeringen vil kunne overgå Trumps overkjøring av landets lovverk, hvilket omhandlet lovforslaget fra helvete det er intet mindre enn et mirakel at ikke ble vedtatt. I løpet av disse dagene har alvoret i hht hva som faktisk var like ved å bli en realitet fått sunket ytterligere inn, hvorav jeg har måttet innse at dette er så til de grader graverende at det må belyses fra flere vinkler. 

Nok et idiotisk forbud 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

I korte trekk, gikk det respektive lovforslaget ut på at regjeringen kunne tvangsplassere enhver noenlunde arbeidsfør borger til sivilt arbeid hvorhen det måtte falle de inn. Følgelig innebærer dette at de f.eks kunne plassere meg på et kokkekjøkken, et sykhus for å ta meg av pasienter uten så mye som et snev av kvalifikasjoner what so ever, eller som sveiser etter et kjapt helgekurs, for den saks skyld. Dersom en hadde nektet, hvilket jeg definitivt ville gjort om jeg med stor sannsynlighet ville forårsaket alvorlig personskade og/eller død i et av de nevnte arbeidsområder, ville en gjengs over fått tre(!) års fengsel.

Men dette er for bare en kuriositet å regne satt opp mot paragrafen som gav regjeringen, ene og alene, rett til å avgjøre når disse ekstraordinære forhold som loven betinger inntreffer! – Altså uten at stortinget ville hatt en dritt de skulle ha sagt what so ever!!

Og her går allmenheten- liksom etter alt å dømme den sittende regjering selv (iallefall flesteparten av de), hinsides naiv og korttenkt som vi er, automatisk ut i fra at dette er forbeholdt krig eller tilsvarende krisetilstander. – For alt annet er jo reinspikkede konspirasjonsteorier, må vite!! – At dette lovforslaget som sådan ville blitt slengt i samme ‘boks’ dersom muligheten for at noe slikt ville bli fremlagt hadde blitt varslet på forhånd, liksom varsleren praktisk talt ville blitt erklært ‘persona non grata, streifer de ikke engang..

Da kommer jeg faktisk ikke utenom å spørre hvor faen disse rammebetingelsene denne trofaste bøling som ukritisk lar seg føre med den metaforiske bjellekua mener står oppført hen!? – Det står nemlig ikke et jævla ord som avgrenser denne retten regjeringen ville gi seg selv i selve forskriften! Og iallefall ut i fra det jeg har evnet å finne ut av, foreligger det ikke så mye som et ymt i den retning i forarbeidene (hvilke skal innkludere formålet med loven) heller! Så forutsatt at det ikke ligger noe der som har gått under radaren hos meg, så følger det INGEN fastsatte begrensninger, -ikke engang retningslinjer for når regjeringen kan finne det for godt å erklære disse ekstraordinære omstendigheter for å foreligge. Om Støre og co har hatt krig og den slags i tankene under utformingen av loven, har null, niks og nada relevans den dagen det dukker opp en i overkant maktsyk politisk aktør som klarer å få karet seg frem til et statsministerembete. Når så skjer, -for det er faktisk når og ikke om så vil inntreffe, for det er kun et tidsspørsmål.

Hvordan har vi da klart å unngå slike gjennom all den tid vi har vært et selvstendig rike vil jeg vel tro er spørsmålet som stilles gjengs over her, hvorav svaret er at det vet vi pokker ikke en dritt om, da de som eventuelt måtte ha vært av et slikt kaliber uansett har gått under radaren fordi vi ikke har hatt en forbannet lovhjemmel som muliggjør maktmissbruk og statsstyre på bekostning av vår personlige frihet i dette tidsrommet! En vil m.a.o ikke merke noen konsekvenser av en leder med graverende narsissisme og en skyhøy score på det psykopatiske spekteret før vedkommende ev. gis muligheten til å vise sitt sanne ‘jeg’.

Kort og brutalt ville verifiseringen av denne loven vært ensbetydende med at stortinget hadde underskrevet vår demokratiske stats dødsdom.

Men nå unngikk vi altså mirakuløst nok å kjøre oss selv kjepprett til helvete denne gang. Problemet er bare at det kun er et tidsspørsmål når vi får en tilsvarende situasjon neste gang. Det var som sagt intet mindre enn et mirakel at vi slapp unna, og et sådant frelsende lyn slår iallefall ikke ned to ganger på samme sted. Følgelig, kan vi m.a.o ikke stole på frelsen, hvilket innebærer at de eneste som til syvende og sist kan redde oss, er oss selv. Og for at så skal kunne skje, er det en absolutt forutsetning at vi får igjennom en real holdningsendring i hht dette med å erklære alt som fremkommer av mistro til våre styresmakter for konspirasjonsteorier i den utelukkende negative betydning begrepet er gitt i vår del av verden.

Her mener jeg selvsagt ikke å antyde at en skal bli mindre kritisk eller noe i den retning. Det er imidlertid en vesensforskjell på det å være kritisk men mottagelig til den informasjonen en mottar, kontra det å automatisk avfeie alt som måtte komme for svada og reinspikket vås uten at en en gang har lest så mye som en setning. Med ‘kritisk men mottakelig’, mener jeg at en benytter alt fra ren logikk, tilegnet kunnskap og ikke minst selv å grave etter informasjon som enten styrker eller svekker troverdigheten til det en har fått forelagt. Jeg mener.. Hvor mange såkalte konspirasjonsteorier skal vise seg å innfri før det begynner å klinge ei bjelle!?? Ut i fra dagens prognoser, peker det i retning av bort i mot ubegrenset både i antall og i hht opplagthet! Med pandemitiden friskt i minne er også traumene fremdeles intakt fra den gang vaksinepasset gikk fra å være en konspirasjonsteori QAnon-style til at det var like ved å utvides til å gjelde tett opptil all deltagelse i samfunnet i løpet av et snaut halvår! Var det ikke for at hakket for mange gikk ut med å ha blitt hakket for syke etter å ha tatt den andre injiseringen til at det kunne passere sånn uten videre akkurat i det utvidelsen av dette vaksinepasset fikk bein å gå på, så ville vi i realiteten vært tvunget til å la oss injisere alle som en. Så når en såpass stor andel av befolkningen fremdeles lever i den virkelighet som vi fikk forelagt av våre styresmakter den gang, hermetisk lukket for det som har fremkommet i ettertid, har jeg dessverre ikke store troen på at vi skal klare å se lusa på gangen i hht hva som måtte oppstå i overskuelig fremtid heller. Samtidig vil det jo ihvertfall ikke nå ut om ingen gjør noe for at så skal kunne skje, så..

Norges lover er nå blitt ‘beriket’ med nok en bestemmelse som etter alt å dømme ikke vil tjene til noe som helst, bortsett fra å føre oss enda et hakk nærmere å kvalifisere oss inn som den sovjetstaten..

Regjeringen Støre vil åpne døren for en norsk Donald Trump!

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

I skrivende stund, lurer jeg på om jeg muligens må revurdere den negativiteten jeg har gitt uttrykk for i hht den sittende regjerings manglende handlekraft ved tidligere anledninger. Med unntak av utvidelsen av abortloven, har det jo vist seg at de få gangene Støre & co har foretatt seg noe i løpet av de drøye tre og et halvt årene de har sittet ved makten så ville det faktisk vært langt å foretrekke at de ikke gjorde en dritt, så..

Nok en gang har vi altså fått prakket på oss en lovbestemmelse som drar oss ytterligere i retning av statsstyrte nasjoner vi tradisjonelt ikke vil identifisere oss med. Det handler m.a.o om at ethvert problem man blir oppmerksom på i hht at folk foretar valg som ikke er til deres eget beste, og/eller som strider mot det staten har fått for seg ikke er til eget beste. Og denne gang er det altså sunnhetstyranniet som skal få æren av å stramme grepet ytterligere et hakk ved at det fra nå av blir forbudt med reklamekampanjer for snacks og godteri som retter seg mot barn og ungdom.

Ved siden av det prinsipielle m.h.t å lovregulere adferd som går stikk i strid med min overbevisning om at frihet under ansvar er veien å gå, så kan jeg heller ikke for mitt bare liv se hvordan dette her kan tjene noen som helst hensikt, bortsett fra at det nevnte ministeriet kan skryte av å liksom ha slått et slag for folkehelsen. Greia er at sist jeg sjekket, var det nemlig liten til ingen kjøpekraft å finne hos den gruppen det nå altså forbys å rette reklamekampanjer for ‘nei-mat’ mot. Følgelig kan ikke reklamen selge inn noe som helst til norges mindreårige av den enkle grunn at det å selge noe forutsetter at de som er tiltenkt å kjøpe varen er i besittelse av den nødvendige pengesum som kreves for at transaksjonen skal kunne foretas. Og siden barn verken er trygdede eller i jobb har de heller ingen penger. I tillegg har de ei heller myndighet til å råde over egne midler dersom de mot formodning skulle hatt det.

M.a.o står og faller mindreåriges forbruk på hva foreldrene bestemmer. Følgelig kunne de hatt fuckings Fantorangen løpende rundt i skolegården leiende på den blå stratoskua med Ronald McDonald og Kinder-egg feen med løfter om tre ønsker på en gang hakk i hel uten at det hadde hatt en dritt å si dersom de ikke var blitt gitt penger til å handle dette her av sine foreldre. Ergo står vi nok en gang ovenfor en lovregulering som mer enn noe sier at norske foreldre ikke lenger har samfunnets tillit i hht å selv avgjøre hva som er til det beste for deres egne barn.

For all del; Det er alltids de som viser seg uskikket til å foreta fornuftige valg, liksom det finnes negative utkomme av enhver frihet. Intet i denne verden kommer i sort-hvitt, så alternativer uten (mulige) negativer eksisterer simpelthen ikke. Følgelig kommer vi altså ei heller utenom ubrukelige og ansvarsløse foreldre og oppdragere som forer på ungene ‘drittmat’. Men det vil de da for pokker gjøre uansett! For vanlig ‘voksenreklame’ er heldigvis fremdeles tillatt, liksom butikkene fremdeles har klart å stå i mot presset om regulert produktplassering.

Og med produktplassering beveger vi oss innpå de områder hvor selv jeg ser nytteverdien av lovregulering; Nemlig det som går på å skade eller være til plage for andre- samt å utsette andre for en uforholdsmessig risiko for sådan. Om staten på død og liv skal legge seg opp i hva unger skal få dytte i seg, så er det jo produktplasseringen de burde rettet seg mot, da dette er et område hvor dette med å være til alvorlig sjenanse for andre kicker inn. For hva er vel mer irriterende enn å befinne seg i en kassakø sammen med et eksemplar av velferdsstatens yngste som hyler som en rabiat etter å få grafset med seg av de søte fristelsene som fyller butikkhyllene de siste meterne frem til kassen!?  Hva dette angår, har jeg faktisk til dags dato enda ikke evnet å komme frem til hva som provoserer mest av de som lar ungen hyle i vei med et volum som under de rette vindforhold kan høres i fuckings Uruguai eller de som ikke eier verken ryggrad eller didiplin og gir etter for krapylets ønsker..

Ved en ren tilfeldighet blir jeg gjort bevisst på hva som er i ferd med å skje gjennom en artikkel i nettavisen. Selv om jeg kjenner panikken komme som en tsunami fra første setning, har jeg åndsnærværelse nok til at jeg etter endt innledning skjønner at artikkelen vil være svært ledende i utforming. Derfor klikker jeg meg rett til kilden: Jussprofessor ved Institutt for offentlig rett ved universitetet i Oslo, Benedikte Moltumyr Høgberg.. 

Det hjelper ikke å bare sitte og klage!  

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Før jeg klikker meg over til kilden, lukker jeg øynene og trekker pusten dypt inn mens jeg beordrer meg selv til å roe meg ned, pronto. Å bli panisk ut i fra en innledning til en kronikk er og blir idiotisk. Dessuten kan det da umulig være så ille som Nettavisen antyder i sine omtaler av anliggendet!..

Dette rasjonelle mind-set jeg formaner meg selv til å overholde, blir imidlertid gjort til skamme etter å ha lest Høgbergs alarmerende bekymringsmeldinger. Etter en grundig gjennomlesning av hennes varsler, raser jeg igjennom enda en gang mens panikken slår inn uten at jeg har den minste mulighet til verken å stanse eller begrense den: For det er ikke bare så ille som Nettavisen gav inntrykk av. Det er verre. For Nettavisens Erik Stephansens ‘synsing’ er nå én ting; Vi legger jo alle vår egen oppfatning til det skrevne ord, i tillegg til at Stephansen og co. selvsagt skriver for å selge. En journalists fortolkning av juridiske formuleringer er m.a.o ‘just that; En legmanns fortolkning.

Landets fremste på fagfeltets ord, innehar derav en helt annen tyngde. Lovforslaget var igjennom første gangs høring i Stortinget før påske, og dersom annengangsbehandling, som står på trappene en av de nærmeste dager også går igjennom, blir de respektive fullmaktene Høgberg advarer mot virksomme. Og siden det kun var Rødt, Venstre og SV som stemte i mot, skal det et forbannet mirakel til for at så ikke vil skje, -hvilket  i mine øyne er synonymt med en krise av apokalyptiske proposjoner.

‘Ekstraordinære fullmakter’ innebærer at regjeringen gis anledning til å bryte med alt av lover stortinget har vedtatt- samt kommer til å vedta ang. beordring av alle sivile mellom 18 og 72 år i fremtiden. Dersom dette lovforslaget skulle gå igjennom, -hvilket det altså vil gjøre om ikke et flertall av våre folkevalgte brått skulle bli overrumplet av sunn fornuft, beror vårt eneste håp i hht å få stanset galskapen på spørsmålet om hvorvidt Stortinget har lov til å fraskrive seg sin egen myndighet som den lovgivende makt ovenfor befolkningen.

Denne lovendringen er ment å gjelde for ekstraordinære krisetilstander/unntakstilstander, først og fremst i form av krig, men også i forbindelse med slikt som et pandemiutbrudd som det vi nettopp har vært igjennom. Hva pandemien angår, mener nå jeg vi vitterlig fikk demonstrert at de fullmakter som allerede var hjemlet var mer enn nok i så måte. Jeg mener.. Det holdt da for pokker til å tvinge en hel befolkning til å la seg isolere i et omfang som under enhver annen omstendighet forlengst ville falt inn under torturbegrepet! Det eneste som manglet var altså å få igjennom tvangsvaksinering, og jeg evner bare ikke å komme utenom at det er her vi i vesentlig grad finner opphavet til dette lovforslaget, som forøvrig er utformet av tidligere justisminister Emilie Enger Mehl, og altså videreført av Astrid Aas Hansen, som i dag innehar embetet. Hvordan det eventuelt skal ha blitt ansett nødvendig, er nå en helt annen sak, da dette med hjemlet tvangsvaksinering allerede er vedtatt..

Om du, som meg, syntes dette lyder hemsk, skal ille bli verre. – Faen så mye verre, også. For dette vil jo ikke bare gjelde den sittende regjering, og de regjeringer som måtte inntre innen overskuelig fremtid. Disse fullmaktene skal så gjelde for all fremtid, for (hold deg fast) de blir irreversible! – Altså umulig å trekke tilbake!!

Følgelig innebærer dette at det som i dag tenkes å omfattes av loven, altså krig, alvorlige pandemiutbrudd og den slags, slettes ikke er gitt å være det som vil betinge iverksetting av disse fullmakter i fremtiden. Slik loven er formulert, skal det nemlig ikke være nedtegnet noen fastlagte rammebetingelser i så måte. Derfor er det m.a.o ingenting som står i veien for at et fremtidig ministeri kan erklære noe sånt som et brudd på en strømkabel inn til hovedstaden, e.l for en sådan krisetilstand. Hva regjeringen Støre nå er i ferd med å få igjennom, og som jussprofessor Benedikte M. Høgberg forsøker advare mot, rett og slett en tilrettelegging for et overambisiøst norsk ministeri til å kunne overgå selveste Donald J. Trump i hht å kunne valse over alt av landets lover, og herav sende selveste demokratiet som styreform inn i historien. Og sånt er det faen så berettiget å bli panisk av, spør du meg!

(Anbefaler forøvrig å klikke linken over for å lese jussprofessorens egne ord, slik at du får gjort deg opp en endelig formening på grunnlag av kilden- og ikke utelukkende via meg og mine refleksjoner).

I morgen starter ankesaken mot Baneheiadømte Jan-Helge Andersen. Følgelig vil den kommende kjennelsen enten slå fast at han var alene om de bestialske seksualdrapene på Stine Sofie Sørstrønen (8) og Lena Sløgedal Paulsen (10) en gang for alle, eller så vil en feilaktig frifinnelse føye seg inn i den endeløse rekken av urett som er blitt begått i dette anliggendet.  

Det norske folk er ført bak lyset 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

I kjølvannet av at inneholdet i gjenopptakelsesbegjæringen til den nå frifunnede Viggo Kristiansen ble kjent, gikk jeg som rykende fersk blogger ut med innlegget titulert ‘Hva om Viggo IKKE gjorde det!?‘ Her deler jeg mine umiddelbare tanker og reaksjoner i det jeg, i likhet med folk flest, ble servert opplysninger som innebar at den dommen en i 19 samfulle år hadde levd i hellig overbevisning var korrekt i stedet kunne vise seg å være tidenes justismord.

Det respektive innlegget, datert til den 30. novenber i 2019, er preget av sjokk over det jeg overhodet ikke så komme, erkjennelse av de faktiske forhold som da har fremkommet, samt skam over å ha tatt denne rettergangen med påfølgende domfellelse for god fisk. Om det hadde gjort noen forskjell i hht mitt syn på saken, får en jo aldri vite, og om sant skal sies, anser jeg det mest sannsynlig at jeg uansett ville endt opp med tilnærmet samme syn på saken. Men om jeg hadde fulgt denne rettergangen med tilsvarende argusøyne som jeg gjorde- og fremdeles gjør i Orderudsaken, ville jeg i det minste ha visst at jeg ikke bare lot meg lede som en jævla idiot som dilter etter bjellekua sammen med resten av bølingen uten å stille et eneste spørsmål rundt det som blir en fremlagt.

At utkommet av å saumfare de ulike elementene som fremkom i hhv Orderudsaken førte til at jeg har vært hellig overbevist om at Per og Veronica Orderud er feilaktig dømt siden siktelsen ble fremlagt, mens jeg tviler på at jeg ville gått mot strømmen i Baneheiasaken, er i det store og hele grunnet i at det i den opprinnelige Baneheiarettssaken ble tilbakeholdt- og rett og slett fingert bevis, mens det for Per og Veronica sin domfellelse snarere var utelukkelse av- og manglende oppfølging av sentrale bevis og vitner under selve rettergangen. Her var m.a.o de nødvendige faktorer for å kunne trekke domsavsigelsen i tvil tilgjengelig, i motsetning til hva tilfellet syntes å ha vært i Baneheia. – Selv om det er noe også her som økt livserfaring og den slags nok ville blitt mottatt med hakket større skepsis i dag enn hva det ble den gang. Dette gjelder først og fremst forklaringen som ble gitt ang. det at Kristiansens mobiltelefon ble lokalisert utenfor Baneheia på drapstidspunktet.

Men nå er det nå en gang slik at sannheter har en lei tendens til å komme for en dag på ett eller annet tidspunkt, så også i dette anliggendet. Det tok riktignok nesten to tiår før Viggo Kristiansen oppnådde et viss gehør i kampen for frifinnelse, men like forbannet vant han frem til slutt. Følgelig blir han altså blankt frifunnet etter at saken etterforskes på nytt av Oslopolitiet, og tidenes justismord er et faktum.

Dernest innebærer jo denne frifinnelsen av den antatte hovedmannen bak ugjerningene at man sitter igjen med mannen som i følge den opprinnelige dommen fremsto som en mindre oppegående dott som rett og slett ble tvunget til å bistå i de respektive barnedrapene. Drapet på Lena Sløgedal Paulsen sto brått uten både gjerningsmann og medskyldig!

Men hva som er registrert i rettstidene i form av en avsagt dom- og en ved hjelp av hva de forelagte bevis og omstendigheter forøvrig trygt kan slå fast som et faktum, er i utgangspunktet to forskjellige ting. Strafferetten har jo denne særskildt tunge bevisbyrden i hht å kunne avsi en skyldig dom, slik at Andersens forsvarere i realiteten kun trenger å muliggjøre at Kristiansen var deltagende i Baneheia denne maidagen i år 2000 for at juryen må frifinne Andersen for drapet på Lena.

Når den utvidede etterforskningen som ble igangsatt i forbindelse med gjenopptakelsessaken til Kristiansen håver inn bevis som utelukkende peker i retning av Jan-Helge Andersen, skal det imidlertid holde hardt, for å si det sånn. I tingretten ble det ikke levnet den minste tvil om at Andersen sto bak begge drapene, så jeg vil bli regelrett sjokkert om lagmannsretten kommer frem til noe annet.

At tiltalte har det beste forsvaret det er mulig å oppdrive, anser jeg for å sette spikeren i kista hva overbevisningen om en rettmessig dom angår. Finnes det NOE som kan så den minste tvil ang. skyldsspørsmålet, vil Svein Holden og makker Celine Krogh Furnes vri hver minste lille metaforiske dråpe ut av det. Såpass kjenner jeg nemlig Holden fra vi i sin tid var treningskompiser i Fredrikstad, at her gjøres jobben grundig!

Ergo føller jeg heller ikke at det er noen motsetning i at jeg på den ene siden heier på forsvaret, -eller forsvareren, blir vel mer korrekt terminologi, og ønsket om en rettmessig dom bestående av at Jan-Helge Andersen erklæres å ha stått bak drapene i Baneheia alene. Et upåklagelig forsvar er nemlig uansett utfall en forutsetning for at en trygt kan forutsette at en korrekt kjennelse er avsagt.

Dersom det brått skulle dukke opp en spleis til støtte for Talibanstyrte Afghanistan, ville det vel neppe avstedkommet med nok til å dekke transaksjonen en gang. Ikke desto mindre viser det seg at både du og jeg intetanende bistår massivt i denne spleisen fra helvete. Det har seg nemlig så at de såkalt ikkestatlige hjelpeorganisasjonene som pøser penger inn i dette horrible regimet i betydelig grad får sine midler fra nettopp staten. – Hvilket altså er synonymt med dine og mine skattepenger. 

Hjemmefødsel vs. sykehusfødsel 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Konkret, ble det brukt 1,57 milliarder kr. fra statskassen på bistandsprosjekter til Afghanistan i 2022/23. 2024 ser det ikke ut til å ha kommet ut tall for enda, men jeg kan neppe se for meg noen nevneverdig endring i forhold til året før. Det er altså så mange hinsides horrible faktorer ved dette her at jeg ikke engang vet hvor jeg skal begynne..

Vi snakker altså det mest fundamentalistiske av det fundamentalistiske innen islam. Et regime som er et helvete for den gjengse mann, og hva som får helvete til å fremstå som et sydhavdparadis for kvinner. Og om en skulle innbille seg at disse pengene bistår de undertrykte, er du så naiv at det er et mirakel du har klart å overleve på denne planeten lenge nok til å kunne lære å lese. Her snakker vi et regime så totalitært at det får Putins Russland til å fremstå som ‘the land of the free’, så enhver jævla krone som kommer inn i dette landet, går igjennom Taliban. – Og da håper jeg vitterlig ingen trenger meg for å underrette de om den ikke-eksisterende muligheten for at de avsetter noe til slikt som skolegang for landets jenter.

Altså er det å sende bistandspenger til Afghanistan hinsides horribelt i seg selv, og enda verre blir det når det altså viser seg at vi, folket, er blitt ført bak lyset i dette anliggendet. For det er unektelig det vi har blitt. Ved å gi denne støtten via de nevnte ikkestatlige organisasjonene, fremgår selvsagt ikke Talib.. *ehh..* – Afghanistanstøtten i budsjettet. De pengene det her er snakk om, blir dermed isteden loggført som ‘støtte/subsidier til private/ikkestatlige hjelpeorganisasjoner. Som om ikke det å pøse kroner inn i Afghanistan provoserer mer enn nok i seg selv, så er vi altså blitt ført bak lyset i tillegg!!

Men i det minste har nå i det minste dette her ikke kunnet holdes skjult for stortinget- og derav oposisjonen. Dermed har jo regjeringen Støre med jevne mellomrom blitt konfrontert med dette her, og har da gjennom sin talløse rekke med utenriksministere bedyret at de har satt krav til bruken av disse pengene. Herav bedyres det så at bistanden er et ledd i å legge press på Talibanerne til å moderere sitt rigide regime- og derav lempe på undertrykkelsen.

Jeg mener.. Hvor forbannet naiv er det menneskelig mulig å få blitt!? Regimet blir jo sykere ‘as we speak’! Så galt er det at en kvinne brått kan drepes på stedet dersom hun skulle finne på å gå utenfor døren uten et mannlig familiemedlem som anstand i tillegg til full bhurka! Et mer tydelig ‘fuck off’ kan vel ikke bli avlevert! Men allikevel holder man det altså gående med å stappe penger i lommene på et av planetens mest umenneskelige regimer. Jeg blir rett og slett kvalm.

Debatten rundt hjemmefødsler raser over det ganske land, uten at jeg kan verken fatte eller begripe annet enn at dette burde ha vært en ‘no brainer’. Å velge bort den sikkerheten, både for ens egen del og barnets som følger av å føde på et sykehus assistert av det ypperste av medisinsk personell for i stedet å føde hjemme med minimal assistanse, er beyond me.

Marius og Gjert

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Greit nok.. Jeg verken har født barn, kommer til å føde barn, eller har nonsinne hatt noe ønske om verken å føde- eller å ha barn. Følgelig forstår jeg de som eventuelt måtte mene at jeg ikke har noe jeg skulle sagt i dette anliggendet, og derav burde vite å holde kjeft. Men forståelse betyr ikke nødvendigvis at jeg er enig i at erfaring er en ‘betingelse’ for å kunne ha en mening i anliggendet som er like valid som den mest erfarne ‘babyprodusent’. For så langt jeg kan se, dreier dette seg simpelthen om sunn fornuft basert på uttalelser fra folk med ekspertise innen nettopp graviditet og fødsel.

Å bli født- så vel som å føde er blant de aller mest risikable opplevelsene i et menneskeliv. I følge anestesilege Trond Nordseth, er nemlig et barn praktisk talt druknet i fostervann i det det blir født. Oksygen og næring har jo blitt tilført gjennom navlestrengen, og det er den stimuli den nyfødte får gjennom selve fødselen som gjør at de som følger ‘oppskriften’ trekker pusten for første gang i det de kommer ut. Dette første åndedraget åpner lungene, og sørger for at det fostervannet som har samlet seg der presses ut og over i blodsirkulasjonen. Som følge av dette, reduseres blodstrømmen fra navlestrengen til et minimum, for med det at blodet istedet strømmer til lyngene for å frakte det innåndede oksygenet rundt til kroppens celler.

Problemet er imidlertid at en fødsel slett ikke er gitt å følge den respektive ‘oppskriften’. Rundt 15% av de nyfødte foretar ikke dette første åndedraget av egen maskin, og er dermed helt avhengig av assistanse for å overleve. Om det svikter her, vil ungen helt enkelt drukne i fostervann, da tilstrømningen fra navlestrengen ebber ut, samtidig som intet åndes inn. Av disse igjen, er ca en av 20 nyfødte avhengig av aktiv pustehjelp fra sykehuset. – Og slikt utstyr er jo ikke akkurat noe en har på lur ute i boden, for å si det sånn!..

I tillegg har man en hel serie av andre ting som kan vise seg å bli prekære under en fødsel. For min egen del, gjorde den iboende latskapen seg gjeldende allerede i mors liv, da jeg rett og slett ikke gadd å sette i gang et sånt styr når jeg hadde det helt fint der jeg var. Dermed bar det på fødestuen på dato for regelrett ‘utkastelse’. Dette syntes jeg åpenbart var uhørt. så jeg motsetter meg utkastelsen såpass at jeg måtte dras ut med hva jeg mener å huske (for ordens skyld vil jeg presisere at denne husken dreier om hva jeg er blitt fortalt- og ikke selve opplevelsen) var tang. Når en i tillegg kan legge til at jeg er et utkomme av en Rh- mor og en Rh+ far, så hvis mutter’n hadde vært blant dagens ‘back to the nature’ -fantaster, er sjansene store for at jeg enten ikke ville overlevd- eller levd med en hjerneskade.

Når så broder’n finner det for godt å ankomme verden ‘mooning’, -altså med ‘ræva’ først, med den følge at det blir vakuumfødsel, i tillegg til at den nevnte Rh+/- miksen førte til at han hadde gulsot ved ankomst, så trenger jeg faktisk ikke å ha født selv for å være vel så kvalifisert til å uttale meg i dette anliggendet som en hvem som helst flermarnsmor.

Og mens vi først er inne på den fødende, er det vel neppe noen som har behov for at jeg informerer de om at det å skulle skvise ut et ferdig utviklet ca ½ meret langt- og 3-4 kg tungt menneske der nedenfra. Man trenger jo vitterlig ingen ekspertise på feltet for å skjønne at det å skvise en melon uskadd igjennom et nøkkelhull er gitt å by på visse utfordringer..

Kort oppsummert, innebærer altså en barnefødsel en reell risiko for at moderne medisinsk assistanse vil vise seg nødvendig for å berge eget- og/eller barnets liv og helse. Det er her det altså blir ubegripelig for meg å gå ut med krav om hjemmefødsel under påskudd av ønsket om en ‘naturlig’ fødeopplevelse, trygge omgivelser, og den slags piss. – Jepp, det er piss, da disse såkalte ‘behovene’ for ethvert tenkende menneske vel er så underordnede de kan få blitt. Om en har faglig assistanse under hjemmefødselen, -javel, men de kommer da for pokker ikke med alt det av apperatur og utstyr som kan vise seg å bli nødvendig i håndvesken! Jeg mener.. Get real!

Om det kun var eget liv det sto om, be my guest. Men nå er det faktisk snakk om at det også dreier seg om dette fiks ferdigutviklede barnet sitt liv, helse, og ikke minst det å få vokse opp med sin mor, for ikke snakke om å få slippe å leve med den byrden av at ens mor døde som følge av at det ble født..