Ut på kveldingen torsdag 8. desember 2022, ringte Hans-Arne Nystad nødtelefonen tre ganger. Under den siste samtalen, rundt kl. 23:30 er det så galt at operatøren bestemmer seg for å sende en ambulanse grunnet et betydelig brist i virkelighetsoppfatningen. Følgelig ber hun om at politiet bistår under oppdraget av sikkerhetshensyn. 

Kl. 01:40 svinger den første politibilen inn på tunet på gårdsbruket til Nystad. Blålys og sirener var avslått, så ordinær belysning var m.a.o det eneste som var på. Følgelig fremsto politibilen som en hvilken som helst bil i mørket for den paranoide pasienten som nå hadde plassert seg i hjullasteren.  Nystad, som altså er hellig overbevist om at det er folk som er ute etter ham, kjører så mot politibilen. Tjenestemannen i passasjersetet rekker så å kaste seg ut før bilen treffes av pallegafflene med en kraft som tilsvarer 17 km/t, og derav skyver den noen meter nedover bakken før han peprer løs mot vinduet på førerhuset, og sender Nystad inn i det hinsidige..

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Innvandringspositiv uten grunn!

Om jeg skulle tatt for meg alle de shady omstendighetene som foreligger i denne saken, ville det krevd en hel bok. I og med at dette tross alt er et blogginnlegg, har jeg så valgt å avgrense det hele til det som er selve essensen i det hele:

Politiet skal bistå et ambulanseteam i et allminnelig helseoppdrag der pasienten lider av et tilsynelatende akutt virkelighetsbrist. Ved ankomst, har altså den særs paranoide pasienten tatt plass i hjullasteren på gården, hvorpå han, forøvrig totalt ubevæpnet, kjører inn i den antatt uidentifiserbare politibilen, som så treffes med en kraft fastsatt til 17 km/t. Han rekker da å få skjøvet politibilen noen meter nedover bakken, før altså den av de to polititjenestemennene som hadde fått kommet seg ut av bilen før hjullasteren traff den fyrer løs mot vinduet på førerhuset, hvorav Hans-Arne Nystad treffes av et sted mellom 13-15 av totalt 19 avfyrte skudd.

..- Eller..

Det er iallefall slik hendelsesforløpet var i følge politiets rekonstruksjon, hvilket du får se en del av i videosnutten under:

 (video: Politiet, filmet av politiforum)

I følge Nystads nære venn, Thomas Røkenes, er det imidlertid særs tvilsomt at hjullasteren i det hele tatt nådde frem til politibilen før dens fører ble sendt ut av tiden. Fra mitt ståsted, bryter imidlertid den respektive polititjenestemanns skuddinferno så til de grader med alt av instrukser, reglement og pålegg for våpenbruk at dette ikke engang kan sies å ha noen nevneverdig relevans. En hjullaster er riktignok et rimelig stort kjøretøy (rundt 20 tonn, i følge TV2s nettside). Men 17 km/t er langsommere enn jeg kan løpe, -til tross for at det vel er blitt en rimelig drøy time siden jeg vurderte Ingebrigtsen-tilværelsen for slitsom, ungdomsfestene for fristende, og løpsskoene dermed ble lagt på hyllen på permanent basis. At denne så skal anses som en trussel så til de grader at sjåføren ikke bare tas av dage ved et enkelt skudd som helst burde ha truffet litt forkjært om det i det hele tatt kunne vært snakk om å bli ansett for å være ‘innafor’, men rett og slett henrettes i form av en ‘over.kill’ på steroider, er derfor hinsides all fornuft.

Selv jeg, -som aldri verken har satt mine bein på politihøyskolen- eller har utvist så mye som et minstemål av interesse for en sådan karriærevei, har fått med meg at det foreskrevne i en sådan situasjon ville vært å skyte istykker hjulene.  Men hva som altså fortoner seg som en ‘no-brainer’ for meg (liksom jeg går ut i fra det gjør for enhver person som er ved noenlunde sans og samling), viser seg imidlertid å avstedkomme med motsatt konklusjon hos den berømmelige bukken som er satt til å passe havresekken. -Hvilket altså i dette tilfellet er Spesialenheten for politisaker.

Å regelrett pulverisere denne pasienten til det punkt der det ikke engang lot seg gjøre å stadfeste det eksagte antall skudd vedkommnende ble truffet av grunnet den trusselen som foreligger ved at sjåføren av politibilen skyves noen meter av en hjullaster i 17 km/t, har nemlig fått passere med ‘flying colors’ fra dette angivelig uavhengige etterforskningsorganet.

Dersom du ikke har et klart nok bilde av den kvalmende urettmessigheten i dette her allerede, så burde bildet over, hvor jeg har ringet inn skuddene som altså gikk via vindusruten og inn i sjåføren, feie all uklarhet kjepprett ut sidelinjen. Dette er ikke tjenesteforsømmelse. Ei heller er det grov tjenesteforsømmelse. Dette er en ren, skjær henrettelse, og derav lysår unna hva som selv i den videste forstand kan tilskrives et selvforsvar.

Og dette er bare den siste i rekken av hårreisende politidrap- og nedskytninger som har fått passere uten noe som helst av konsekvenser for den respektive tjenestepersonen..

Hvordan det i det hele tatt er mulig å ha et minstemål av tillit til denne etaten slik ståa er nå, er rett og slett hinsides min fatteevne.

Selv om det nå er et solid flertall i befolkningen som ønsker en langt mer restriktiv innvandringspolitikk enn den som praktiseres i dag, er det fremdeles en god del som fremdeles er for en liberal policy på området, og derav støtter opp om ideen om et flerkulturelt samfunn på tross av at volds- og vinningskriminaliteten øker i takt med andelen fremmedkulturelle innbyggere. At det er uenighet i et samfunn, er jo i seg selv et udelt sunnhetstegn. Uenighet blir først et problem når man istedet for å begrunne den i form av saklig argumentasjon, går inn for å kneble ens meningsmotstandere i form av stigmatiserende ‘merkelapper’ og andre usakeligheter. 

Dette gjelder like forbannet i kommentarfeltet mitt som i Debatten på NRK, og liksom Fredrik Solvang, forsøker også jeg å få en begrunnelse på hva som tilsier at det å være innvandringskritisk er synonymt med alt fra uvitende- til regelrett dum- til å kunne erklæres reinspikket rasist, konspirasjonsteoretiker eller whatever. Nå syntes jo jeg sånt i bunn og grunn er riktig morsomt, men samtidig begynner det jo å bli noe frustrerende at etterspørselen etter hva som begrunner meningen deres til dags dato ikke er blitt innfridd..

Hva er egentlig islamofobi?

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

Det nærmeste som hittil er oppnådd i hht å få halt ut en begrunnelse for en liberal innvandringspolitikk, er at det så langt i fra er så at alle muslimer er kriminelle drittsekker som utelukkende er til skade og belastning for samfunnet. – Og ‘what else is new’, liksom.. Noe slikt er det ingen seriøs debattant som har påstått! Problemet er at det er en så alt for høy andel av denne gruppen som ikke har annet enn forrakt til overs for det land og folk som har tatt de imot, og oppfører seg deretter. Og bedre blir det vitterlig ikke av at de stues sammen i drabantområdene til de større byene, slik at vi har endt opp med å få egne samfunn i samfunnet hvis destruktivitet kompletteres ved at de eneste de har et større agg til enn de vestlige verdier og levesett er det de har til hverandre,

En trenger vitterlig ikke noen universitetsgrad innen samfunnsanalyse for å se hvordan dette utgjør selve oppskriften til gjengdannelser med ditto samfunnsdestruktivt utkomme.

Tallenes tale er klare som dagen; Volds- og vinningskriminaliteten øker progressivt med andelen fremmedkulturelle innenfor et gitt geografisk område. I tillegg trenger en kun å gå ut døren med jevne mellomrom for å bli på det rene med at den norske offentligheten islamiseres deretter i form av alt fra det stadig økende antall moskeer, muslimsk høytidsdekor i gatene, hijaber innkluderes i arbeidsantrekkene hos alt fra politi- til sykehusansatte til den helgrønne bekledningen som kjennetegner betjeningen på Kiwi.  Derav er det så langt jeg evner å se et utvistelig faktum AT samfunnet islamiseres, volds- og vinningskriminaliteten øker, at den øker i takt med innvandringen fra MENA-land, at innvandringspolitikken går på tvers av folkeviljen, osv.

De faktiske forhold er m.a.o uomtvistelige i hht at dagens policy i hht fremmedkulturell innvandring har en destruktiv effekt på samfunnet, hvilket bla.a innkluderer en reduksjon av den tryggheten som har vært for et varemerke å regne for det norske samfunnet å regne i all den tid som er gått siden 2. verdenskrig. Så når en uttrykt motstand i hht å fortsatt føre den samme, destruktive innvandringspolitikken bokstavelig talt idioterklæres, så syntes det jo virkelig ikke for mye forlangt å få vite HVORFOR:

Hva er det som til syvende og sist begrunner den formeningen om at samfunnet er best tjent med å fortsette i et spor som så langt ikke har vist seg å avstedkomme med annet enn negative ringvirkninger?

Videre er ønsker jeg å vite hvem trekker i trådene for at det fremdeles til en viss grad er stigmatiserende å argumentere for en mer restruktiv innvandringspolitikk, tross at de faktiske forhold ensidig peker i retning av at dette vil være til det beste for samfunnet? Hvilket igjen vil si hvem er det som tjener på å ha en høy innvandring fra kulturer som uomtvistelig er uforenelig med våre vestlige verdier, for ikke snakke om hva, spesifikt, er det å tjene på det??
Hva er det nyrekruttene blant de folkevalgte fores med for at partiprogrammene skal ha kunnet tviholde på en tilnærmet uendret policy til tross for at de har gått igjennom en god del avstemminer siden de første tegnene på at den ikke fungerer begynte å vise seg?

Og kanskje aller lengst frem i den stadig lengre rekken av hvem-, hva- og hvorfor, har vi de som avstedkommer at det eneste partiet med en innvandringspolitikk som er noenlunde i tråd med flertallsviljen, er identisk med det partiet hvis økonomiske politikk fører til at de færreste kan ta seg råd til å stemme det frem. – For ikke snakke om at det, ironisk nok, er så at de som HAR en økonomi som begunstiges av FrPs politikk på området er de som affiseres MINST av konsekvensene av den rådende innvandringspolitikken, og derav er trolig til å engasjere seg minst i dette anliggendet!?

Selv om det er andre som lar seg affisere av påstander om at en er uvitende og dum, og/eller konspirasjonsteoretiker, rasist, osv, osv, har det ingen innvirkning for mitt vedkommende. Hvilken bås den enkelte måtte plassere meg i, og hvilke definisjoner- med ditto merkelapper jeg ansees å plassere under, er meg knekkende likegyldig. Dersom noe skal kunne ha en innvirkning her på berget, er det nødt til å være en begrunnelse som er tungtveiende nok til å kunne nyansere- eller i ytterste konsekvens endre den oppfatningen jeg har gjort meg opp på det respektive området.

Uenighet basert på en ulik vektlegging av de elementer som trekker i den ene- og den andre retningen i det respektive anliggendet, har jeg overhodet ingen problemer med å forstå. Langt vanskeligere er det imidlertid å sette seg inn i tankesettet der uenigheten simpelthen syntes å bestå av at meningsmotstanderne rett og slett ikke ser det som i følge ens egen virkelighetsoppfatning finner sted rett forran øynene våre. 

Spesielt ofte skjer dette her i anledning de uttalelser som går på den fremmedkulturelle innvandringen, og hvordan det for mitt vedkommende ikke er tvil om at voldskriminaliteten øker i takt med andelen av befolkningen hvis kulturelle tilhørighet er i de mer fundamentalistiske forgreiningene av islam. Når så mine forsøk på å få forklart hva som f.eks begrunner at de ikke anser de negative ringvirkninger denne gruppen har på samfunnet som et problem i beste fall blir besvart med at det ikke er alle som er kriminelle, mens det vanligste er at jeg er et uvitende fjols, har jeg innsett at det atter igjen bare er å brette opp ermene og finne de mulige svarene på hvordan det altså lar seg gjøre å ikke anse innvandrervolden som et problem selv. 

Og siden disse innvandrerpositivistene er nettopp det; Altså positive, så blir jo dermed spørsmålet hvorvidt det ikke er jeg som er fastlåst i det negative her. Ergo er det bare å ta frem snorkel og dykkemaske for å gå i dypet av ens indre, og skrape sammen den positive spirit som bør være å finne der inne et sted, slik at jeg kan se på den fremmedkulturelle delen av befolkningen med nye, positive øyne.. 

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Hva er egentlig islamofobi?

Hijab, chador, niqab og bhurka: Kort oppsummert, snakker vi altså de ulike gradene av dekkende gevanter muslimske kvinner pålegges å benytte for at familiens ære skal holdes i hevd. I følge mitt normale selv, har parolen vært at de får iføre seg hva pokker de ønsker på privaten, men at den norske offentligheten ikke skal jenke seg etter muslimske- eller andre religiøse påbud, vaner og skikker. Når sant skal sies, er jeg av den oppfatning at når en selv velger å flytte til et nytt sted, har en å tilpasse seg de skikker som råder på stedet.

Her gikk faktisk snuoperasjonen til det innvandringspositive tankesettet oppsiktsvekkende- tett opptil det sjokkerende, lett! Det har seg nemlig så at jeg var nødt til å få vasket håret før jobb i dag, og siden jeg jobber med å betjene hhv restaurant og bargjester, innebærer det at en i det minste legger et minstemål av flid i det å se noenlunde presentabel ut. -Og slikt tar jo unektelig litt tid, og enda mer tid tar det når mer eller mindre samtlige av ‘the Pels Angels’ har det med å gå bananas i det en skal av gårde her i huset. Så når jeg da får et glimt av et tildekket kvinnemenneske i det jeg gløtter opp på TV’en som ruller og går fremdeles, slår det meg i et øyeblikks galskap; Mon tro om ikke den der niqab-greia er det 21. århundrets mest undervurderte plagg!? For iført denne, kunne jeg jo bare tredd over meg dette lakenkostymet, og gitt flatt faen i både fett hår og renskurt ‘jallatryne’, da det eneste som syntes er øynene!

Om så denne kanskje ville føltes litt i overkant, ville jo bare en enkel hijab over håret bidratt til en ubetalelig tidsbesparelse m.h.t hårvask- og hårfiks.. Her er jeg m.a.o åpen for at jeg faktisk kan ha tatt grundig feil..

Gjengvold, terrorisme (eller støtte/sympati ovenfor sådan virksomhet), samt øvrig alvorlig kriminalitet som jeg opplever som uomtvistelig økende i takt med økningen av antallet fremmedkulturelle: Om de dekkende gevantene gikk oppsiktsvekkende lett i hht min snuoperasjon til et innvandringspositivt alterego, så sliter jeg så absolutt som forventet på dette området.

Ikke sånn å forstå at jeg hadde nevneverdig problem med å komme opp med en positiv vridning også her. Problemet er bare at jeg sitter med en tydelig fornemmelse av at den retning min positivitet tok i dette anliggendet ikke vil bli anerkjent av de kritikerne jeg altså forsøker å forstå meg på..

Jeg har nemlig satt meg fullstendig fast i en erklært tabubelagt ravnsvart humorsatire som er grunnet i at brorparten av de som utsettes for den respektive vold og terror, er tilsvarende grupperinger som av en eller annen grunn har lagt hverandre for hat til tross for at de deler den eksakt samme tro og kulturelle galskap. Ergo fører jo en økt andel- med en ditto økning i voldskriminalitet og drap til at de selv sørger for å holde bestanden nede. Men slik er det jo IKKE lov å tenke i dagens samfunn, og langt mindre å si høyt!! Det er bare det at jo mer jeg forsøker å skyve dette innfallet ut av bevisstheten, akkopagnert av påpakket om at jeg vitterlig bør skamme meg, desto sterkere klorer det seg fast i bevissthetens fremste rekke, hvor det nekter å gi slipp.

Det er som de gangene det er fullstendig upassende å le, og det som skjer er at jo mer bevisst en er på dette tragiske som er alt annet enn til å le av, desto mer ler man.. – Altså får den allerede skamfulle tankeretningen bein å gå på, for så å bare balle på seg til nye absurde høyder helt utenfor egen kontroll, slik at man istedet for å få den eliminert, blir foret på med ideen om at det kanskje kun er å fyre på med ytterligere splitt- og hersk, og problemet vil løse seg selv..

Grunnet denne mentale error, anser jeg det ikke lenger forsvarlig å gå noe videre med dette selveksprimentet i dag, og at det dermed blir nødt til å fortsette i en del to så snart den galskapen som råder på innsiden av hatteholderen har gjenopprettet evnen til å opptre stuerent og respektfullt, i tro med den akseptable og godfjottede policy som er en pålagt som borger av et multikulturelt rike..

Dyreelskere over hele verden står frem som hhv. vegetarianere/veganere fordi de ikke vil ta del i dyredrap. I tillegg hevder de at det er så mye sunnere å avstå fra animalske produkter. 

Vel.. Begge deler er faktisk feil. 

Den økte etterspørselen av vegetabilske produkter er den direkte årsaken til at det ikke lenger ‘bare’ er snakk om at dyr dør, men faktisk dør ut, samtidig som det å utelukkende leve på planteføde umulig kan være det sunne alternativet når realiteten er den at det ikke lar seg gjøre å leve på dette alene uten at det suppleres med protein og andre stoffer som kun finnes i animalske matvarer! 

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

Hvem kontrollerer tankene dine?

Altså.. Antallet veganere og vegetarianere (hvilke skiller seg fra hverandre ved at den ene gruppen tillater seg å innta melk og egg, mens den andre ikke tillater animalske produkter i det hele tatt) øker as we speak, rett og slett forsi det er blitt en trend. Utgangspunktet for denne trenden, hvilket er en kjærlighet- og respekt for dyr, kunne vel ikke vært mer positiv. Likeså kan det at nettopp jeg tar til orde i mot det å avstå fra å ta del i dreping av dyr syntes regelrett paradoksalt, da jeg generelt verdsetter brorparten av planetens øvrige dyrearter høyere enn min egen, menneskelige tilhørighet, og aldri i verden kunne vært vitne til verken felling av vilt i forbindelse med jakt eller husdyrslakt.

Når en i tillegg kan ta med at jeg er ihuget motstander av alt husdyrhold som ikke innebærer at dyrene får gå fritt over store områder, avstedkommer vel det hele med et utgangspunkt som tilsier noe sånt som splittet personlighet eller annen graverende sinnssykdom.

Greia er imidlertid at jeg har en aksept for naturens egne lover og prinsipper, og blant disse lover og prinsipper, er et av de grunnleggende i så måte at rovdyr spiser andre dyr. Og har arten hjørnetenner av det spisse slaget, er den et rovdyr. Siden mennesket er blant de artene som har slike tenner, er og blir det så at arten er avhengig av å få i seg næringsstoffer som kun finnes i animalske matvarer for å kunne overleve i lengden. Nå har det seg imidlertid så at vi er såkaldte altetere, og dermed også har planteføde innkludert i den menyen naturen har satt opp for oss, så vi klarer oss riktignok en stund på ren vegetarkost. Men til syvende og sist, vil det ende i en fatal proteinmangel.

Ikke desto mindre påstås det at en blir så himla mye sunnere ved å kutte ut det animalske av kosten. Men hvordan et alternativ som ikke engang gjør en levedyktig uten å få de animalske næringsstoffene inn i pilleform, er hinsides min fatteevne.

Samtidig er det så at det som er sunt for deg, ikke nødvendigvis er sunt for meg, og vice versa. Jeg er selv slik skrudd sammen at jeg faktisk ikke ville hatt nubbsjans til å klare meg uten et viss tilskudd av kjøttvarer. Om jeg i det hele tatt hadde overlevd, ville jeg iallefall vært for syk og slapp til å kunne gjøre noe som helst. Mens andre tar slankepiller- og teller kallorier for hhv å gå ned- eller opprettholde vekten, tar jeg medisinsk utvklede kalloribomber samt teller kallorier for å hhv øke- eller holde vekten over 50 kg. Så det å erklære spesifikke kosthold/dietter for det beste for alle, er rett og slett livsfarlig.

Også var det dette med dyredrapene, da..

Jo mer plantebasert mat som konsumeres, desto mer plass kreves for å dyrke frem denne maten. Det være seg om det dreier seg om rotfrukter/grønnsaker, kornsorter, bær eller frukter, så krever det mye plass. – Plass som selvsagt ikke kan tas annetstedsfra enn de resterende skoger og viltarealer. Når dette så legges til det innhugget som gjøres på disse for å gjøre plass til at befolkningsmengden øker i rikt monn hver eneste dag, så ender man opp med en plassmangel for dyrene som tross alt bebor disse områdene i utgangspunktet!

Når det f.eks gnåles om at ulv, bjørn, gaupe, osv kommer for nær mennesket, provoseres jeg til maksgrensen, da det såvisst ikke er DE som kommer for nær oss, men snarere VI som trenger oss inn i deres habitat! Men så langt evner de færreste av denne arten å tenke, så selvrettferdig og selvopphøyd som mennesket er, drepes det istedet over en lav sko. Til syvende og sist, fører denne tilraningen av plass til at det ikke lenger ‘bare’ er snakk om at dyr dør, men at de faktisk dør UT.

Videre er det en kjensgjerning at det dyrkes for hardt de fleste steder i verden, med det utkomme at jorden blir utarmet, og dermed ubrukelig i lanng tid fremover, med den følge at det tas enda mer areal som ikke er vårt. I tillegg fører en hogst av større skogområder til at det blir mer ørken, hvilket en neppe trenger meg til å fortelle utkommet av.

Og som om ikke dette var mer enn nok, så må en haug av disse frukter og grønnsaker fraktes fra A til B, hvilket gjerne dreier seg om rundt halve jordkloden. Om det så dreier seg om fly, bil og/eller båt, innebærer det utslipp i stor skala. Når en så i tillegg tar med at det foreligger et svinn på frukt og grønt på et gudjammerlig antall tonn, vil det så si at det spys dritt ut i luft og vann over en lav sko, bare for at lasten kastes når den kommer frem!

Videre, er livet på jorden basert på et infløkt system som kort fortalt går ut på at de på toppen av næringskjeden er klin avhengig av de arter som befinner seg på bunnen for å kunne overleve. I praksis vil det si at vi ikke har nubbsjans til å overleve som art dersom insektene forsvant. Kosten til veganerne og vegetarianerne er i stor grad basert på avokado og almond, hvilke plantevekster vi hovedsakelig importerer fra California, USA, der vi finner den største produksjonen av disse. Som en direkte følge av denne produksjonen, dør et mangfoldig antall milliarder(!) bier hvert eneste år. Såpass mange at det har bidratt i betydelig grad til at vi nå har kommet dit hvor bien nærmest er for utryddingstruet å regne. Og i det vi eventuelt tar knekken på bie og humlebestanden, så sliter vi faktisk, for disse pollensankerne er helt essensielle for naturens gang, og derav opprettholdelse av jordlivet slik vi kjenner det.

Så kjære plantespiser;

Neste gang du skal til å begynne å gaule om dyremordere og det som verre er til de som fremdeles har beholdt kjøttet som en del av kosten, så bør du vitterlig se deg selv i speilet før du retter pekefingeren på andre. Av de som står for massedrap med ditto lidelse her i verden, er nemlig din skinnhellige vegetargruppe en av de mest groteske av samtlige!

Stadig oftere har det enten blitt innført nye begrep, eller allerede eksisterende begrep har blitt ilagt en ny betydning i den hensikt at de skal være mest mulig stigmatiske- og derav fungere som et effektivt botemiddel mot uttalelser som går på tvers av det politisk korrekte. I tillegg, har vi begrep som rasisme, som har hatt en negativ betydning hele veien, men som de senere årene har blitt utvidet til å romme så inn i hampen mye mer enn hva betydningen var i utgangspunktet. Islamofobi, derimot, er et helt nytt begrep som har blitt innført i språket vårt. – Og det er et farlig ord, da det har vært like stigmatiserende som rasisme, slik at det har ført til at svært mange ikke har våget å kritisere islam, liksom å ta til orde for en mer restriktiv innvandringspolitikk ovenfor de med kulturelle røtter i denne religionen.

Men hva betyr det egentlig å være en islamofob? Er ikke det å ta til orde mot innføringen av en blandingskultur i samfunnet som iallefall ikke fungerer med dagens praksis heller en merkelapp en burde bære med rak rygg??

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

Innrømmer å ha tatt feil 

En forfatter ved navn Philip Dick kom en gang med følgende uttalelse:

«Hvis du kan kontrollere meningen av ord, så kan du kontrollere menneskene som må bruke ordene.»

Og fyren kunne jo ikke hatt mer rett, for ord er et vannvittig mektig maktmiddel. Hvor mye makt som ligger i den betydningen folk ilegger diverse ord/begrep, fremkommer f.eks klart som dagen når det kommer til et ord som f.eks ‘konspirasjonsteori’. Så altoverskyggende negativt har dette ordet blitt at folk for det første ikke våger å gå ut med sine mistanker og/eller dokumenterte påstander som går på at våre styresmakter ikke har rent mel i posen i enkelte anliggende, og for det andre at de få som våger seg frempå med noe slikt ikke blir trodd av samme grunn: Det er særs stigmatiserende å få merkelappen konspirasjonsteoretiker festet på seg. Dette kan så meget vel bli vår undergang, da verdens mektige får et så vannvittig mye større spillerom hva deres mer shady foretagende angår. Det fungerer rett og slett som en knebel som forhindrer oss å utveksle informasjon som brått kan vise seg å være presserende.

Akkurat den samme effekten har begrepet islamofobi hatt i hht å forhindre folkemeningen hva den fremmedkulturelle innvandringen angår å fremkomme i offentligheten. – Og i dette tilfellet, vil jeg si realiteten faktisk er verre enn som så, da begrepet benyttes aktivt av de religiøse kreftene i Iran- så vel som av det muslimske brorskap av den hensikt å få islamisert i utgangspunktet ikke-muslimske nasjoner, og herav få innført sharia bakveien, om en kan bruke det uttrykket.

Personlig, ville jeg båret merkelappen islamofob med rak rygg, da det så langt jeg kan se er en betegnelse for det å være kritisk til/motstander av innføringen av en religion og kultur som i en mer fundamentalistisk utgave rett og slett syntes uforenlig med den vestlige kulturen. Og i det siste, har det vært en tydelig tendens til at folket faktisk har fått nok, i det stadig flere gir blaffen i om de får påsatt denne merkelappen. Følgelig er det dermed så at desto flere som ikke lar seg skremme med et stigma, dess svakere blir effekten av det respektive begrepet. En forandring er vitterlig i emning, og er det noen som virkelig har alt å tjene på å få luket vekk de som kun kommer hit, og dermed tar opp en plass for en annen med de beste intensjoner om å bli en verdifull del av samfunnet- og ikke minst har et reelt behov for beskyttelse, er det nettopp de som takknemmelig griper den muligheten de har fått ved å få innpass i landet med begge hender, og bidrar positivt til samfunnet på alle vis; De som per i dag er nødt til å bevise sin genuinitet pga laandsmenn/medflyktninger som kun lager kvalm.

Islamofobi innebærer ikke at en er systematisk motstander av alle med islam som kulturelt bakteppe, men snarere å være kritisk i hht hvem vi tar inn- liksom hvem som får bli av hensyn til fellesskapet. Fobi betyr at en har en eller annen form for aversjon mot noe som ansees for uønsket og/eller farlig, og at religiøs fundamentalisme er farlig, er historien fylt til randen av eksempler på. I utgangspunktet har tilhengerne av de tre med utspring i Midt-Østen, -altså jødedom, kristendom og islam, i så måte vært like gode *ehh.* eller onde, blir vel snarere det rette ordet å bruke her. Men siden sivilisasjonen i bunn og grunn har innhentet de to førstnevnte i anledning hva som kan tillates av religiøst begrunnet ondskap, er det islamistenes æra hva terrorisering av både egne og andre befolkninger angår. Og når disse så tillates innpass i det norske samfunn, hvorav de selvsagt har all denne dritten sin med i bagasjen, for med det å kunne spre den samme elendigheten som har gjort deres eget land borderline ubeboelig ut over deres nye hjemland, så vil jeg gå så langt som til å si det å reagere med frykt og aversjon er høyst berettiget.

Nå lyder imidlertid definisjonen av en fobi som følger:

«Fobi er angst for og unngåelse av situasjoner, naturfenomener, gjenstander eller dyr. Det er en form for frykt som er overdreven i forhold til situasjonen, ikke minsker ved fornuftige forklaringer og overtalelser, er utenfor viljemessig kontroll og som fører til unngåelse av den fryktede situasjonen.» 

Her ser vi at en fobi forutsetter at den respektive frykten er overdreven, -hvilket forsåvidt er en korrekt betegnelse om vi legger samtlige med en eller annen kulturell tilhørighet i islam til grunn, da den berettigede frykten for den dritten som følger enkelte grupperinger fører til en irrasjonell frykt ovenfor de som ikke har tilhørighet i fundamentalismen. Samtidig er jo frykten og aversjonen for at islam får en stadig større pkass i den norske offentligheten høyst berettiget, liksom det stadig kommer flere av den typen som ikke har annet enn forrakt til overs for det land- og det folk som har tatt de imot. Når man har vært vitne til alt fra det å måtte ha selveste grunnleggeren av den militante islamistgruppen Ansar al-Islam, også kjent som Mullah Krekar, i blant oss i flerfoldige tiår før vi endelig ble kvitt ham, til Arphan Bhattis faenskap gjennom en årrekke, til kompisen hans som plaffet ned tilfeldige i Oslo sentrum en sommernatt i 2022, til en eskallerende gjengvold til at den først nevnte mullah’en bestreber seg på en retur, sånn bare for å nevne noe, har man all grunn til å frykte at det fremdeles nærmest ukritisk gis oppholdstillatelser til nyankomne med tilhørighet i de deler av verden hvor fundamentalismen råder.

M.a.o er vel strengt tatt ikke fobi den korrekte betegnelsen for den motstanden som nå vokser frem hos det norske folk, men på den annen side, er det opp til oss å avgjøre hvorvidt det fremdeles skal heftes noe stigma ved merkelappen Islamofob. Innledningsvis var vi inne på den makten som ligger i det å kunne endre ordbetydninger, og den makten ligger nå i våre hender. – Dine og mine. For om vi går ut og uttrykker vår mening i flokk og følge, så vil ordet umiddelbart tappes for stigma. Dernest er det slettes ikke usannsynlig at det går så langt som til å bli en positiv betegnelse med referanser til ønske om å bevare velferdsstaten, tryggheten og den skandinaviske kulturarven.

Generelt, vil jeg så oppfordre til å ignorere hersketeknikker som bruk av slike stigmatiserende merkelapper. Tyr man til slikt istedet for en saklig argumentasjon for ens side, er dette ensbetydende med at de ikke har noe å fare med i så måte, og har dermed tapt diskusjonen med ‘flying colors’.

Ingen skal komme her å si at statsminister Jonas Gahr Støre ikke er sitt ansvar bevisst i hht offisiell avstandstagen- så vel som å gi en utfyllende begrunnelse for den respektive fordømmelsen! Pusslands president, Vladimir Putin, rakk nemlig knapt å offentliggjøre landets [les; Putins egen] beslutning om å lempe på vilkårene for å kunne tillate seg å fyre av en atombombe før vår emminente minister var på banen med en resolutt fordømmelse av dette. Herav følger han så på med resolutt å begrunne dette med at det å true med atomvåpen på dette viset rett og slett er uansvarlig.

No shit, Sherlock, tenker nå jeg..

Annonsørinnhold

Stort vårsalg hos Get Inspired: Opptil 70% avslag

Livstidsdom uten rettergang

Unnskyld at jeg spør, men hva i granskauen kan det tenkes å kunne gjøre fra eller til at det norske ministeriet, eller et nær sagt hvilket som helst annet ministeri, for den saks skyld, går ut med offentlige fordømmelser? Putin har vel for lengst ha feid til side enhver tvil om at han lar seg rikke av andres uttrykte fordømmelser! Det eneste som i det hele tatt kan tenkes å bremse denne fyrens krigshissighet, er vissheten om at et trykk på den røde knappen er synonymt med at det kommer tilsvarende skyts i retur! Nå har jo dessuten den pågående ukrainakrigen kostet noe vannvittig mye mer enn hva den russiske diktatoren så for seg i utgangspunktet, så i bunn og grunn hviler vel verdens fortsatte eksistens på hvorvidt han er klar over at han har svidd av alt for mye av sine militære ressurser i den krigen han allerede har gående til at han kan tilskrives noen nevneverdig mulighet til å unngå slakt dersom han skulle gå til angrep på NATO slik ståa er nå.

Nå ville jeg imidlertid blitt særdeles overrasket dersom det skulle fremkomme at det var noen som ikke hadde klart å resonere seg frem til en tilsvarende konklusjon helt på egen hånd! Derfor evner jeg bare ikke å komme utenom at det klinger pinlig banalt i det Støre fastslår følgende med sin sedvanlig gravalvorlige mine:

«– Jeg vil ta sterkt avstand fra det å true med atomvåpen på direkte og indirekte måter. Det er uansvarlig. Atommakten har ansvar for å opptre på en ansvarlig måte, sier han til TV 2 torsdag ettermiddag.»

Til tross for at det så langt i livet ikke har fremkommet noe som helst i retning av at jeg kan besitte noen form for telepatiske evner, anser jeg det allikevel trygt å kunne slå fast at den uansvarligheten er noe Putin gir flatt faen i, for å si det på godt norsk.

Støre er imidlertid så langt i fra den eneste som med det ypperste av ekspertises tyngde går ut med tilsvarende selvfølgeligheter med brask og bram. Og om det så er aldri så tåpelig å høre det komme fra Støre, tas det til et helt nytt nivå når tilsvarende presseuttalelser kommer fra diverse aktører i kjendis-Norge. Dette fikk vi jo virkelig oppleve til fulle i forbindelse med oppstarten av Ukrainakrigen, hvorav det rett og slett ble så dumt at det var fysisk smertefult å bevitne.

Og når jeg allerede er så godt i gang med å øse ut min frustrasjon over formålsløse selvsagtheter og floskler som slås opp som om det faktisk hadde en relevans i virkelighetens verden, så vil jeg også uttrykke min oppgitthet over de talløse eksperter som popper opp i hytt og pine så snart det oppstår en væpnet konflikt der de i kraft av en eller annen tidligere rolle i forsvaret påberoper seg å kunne lese lederne for de krigende parters tanker.

Jeg mener.. En trenger vitterlig ikke å være general, og ei heller psykolog for å kunne komme frem til at statsledere som Putin, Kinas Xi Jinping, Nord-Koreas Kim Jong-un, for ikke snakke om mannen som potensielt kan gjeninnta styringen over USA, Donald Trump er reinspikkede psykopater med et ditto maktbehov, med en ikke-eksisterende respekt for andres liv.

Så burde det ikke vært langt mer konstruktivt, med ditto økte muligheter til å kunne få satt en stopper for galskapen om man la de massive ressursene som daglig blir svidd av på hhv krangling om hvem som representerer den gode siden, slå om seg med selvsagtheter, og gå inn for å analysere uanalyserbare tankesett ned i noe mer konstruktivt? Nå sier jeg ikke at en mann som f.eks Putin hverken er gitt å la seg stanse eller påvirke sånn uten videre, og da bør vel strengt tatt fokus være på slikt som å diskutere hvor langt Putin bør tillates å kunne gå før en rett og slett vil være best tjent med å fyre av masseødeleggelsesvåpnet først! – Eller hvorvidt en kan tillate seg noe slikt under noen omstendigheter, for den saks skyld. – Er det andre ting man kan få gjort for å hhv skremme- og/eller svekke en mann som Putin? Er det f.eks noe mer som kan gjøres i hht å sperre tilgangen til landets økonomiske ressurser? Eller er det noen potensielle måter en kan svekke den russiske ‘good-will’en hos Kina og Nord-Korea?? – Splitt og hersk er jo selve oppskriften på garantert suksess i så måte..

Og dette er bare potensielle handlingsalternativ som poppet opp i tenkeboksen min, -hvor det ikke finnes noen relevant ekspertise what so ever. Alt jeg har å fare med i så måte, er et medfødt talent i hht å kunne trekke logiske slutninger kombinert med min oppskriftsmessige dose av godt gammeldags norsk bondevett. Da bør det jo vitterlig være en god del flere potensielle løsninger/tiltak som lar seg klekke ut om de som faktisk innehar en relevant ekspertise flytter fokus hit istedet for å fare med tåpeligheter.

Arbeiderpartiets tidligere nestleder, Trond Giske, er på vei inn i partivarmen igjen etter å ha måttet gå av grunnet en storm av anklager i forbindelse med #metoo -kampanjen som gikk som en farsott over verden i 2018.

– Og slikt blir det bråk av. 

Som seg hør og bør, tok selvsagt de færreste seg brydderiet med å lese seg opp på de faktiske forhold, -hvilket ikke skulle by på nevneverdige problem, da de samlede anklagene ble samlet i en rapport som så ble utlagt for offentligheten. Istedet lot man seg oppskriftsmessig rive med i en heksejakt uten sidestykke av de bombastiske nyhetsoverskriftene og de særdeles ledende formuleringene. En betydelig andel har som vanlig skylappene på plass 24/7, med den følge at de er like forbannet bombastiske i hht at Giske er en overgriper av verste sort, og dermed i harnisk over at fyren nå har begynt å titte litt frem fra det (riks)politiske mørket igjen. 

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Som blodfersk blogger på den tiden det stormet som verst rundt Trond Giske, som følge av et #metoo som hadde gått overboard, skulle innlegget jeg gav ut med dette som tema bli det aller første som avstedkom med noe som kan ligne et anstendig antall sidevisninger. 

Hva faen er vitsen med oljefondet?? 

Jeg har faktisk klart å ‘grave frem’ den respektive #metoo gone overboard -slakten som altså ble publisert engang ut på høsten (mener jeg det var) i 2018, der jeg også har lagt ved den nevnte rapporten om hva de enkelte anklagene mot Giske dreide seg om. Dette tenkte jeg nå å re-poste i sin helhet, da jeg den dag i dag står like fjellstøtt i de meninger som ble formidlet her. 

Når det er sagt, må jeg aller først få påpeke at dette IKKE utelukkende dreier seg om Trond Giske, men hans historie er brukt for å belyse en form for heksejakt som avstedkom som følge av at man fritt kunne navngi folk som overgripere til offentlig spott og spe. Følgelig er det et ukjent antall ødelagte liv der ute som følge av en dom som er avsagt av samfunnet/omgivelsene uten rettergang what so ever. – Ikke bare som følge av #metoo -kampanjen, men også som et resultat av enkeltstående svertekampanier. 

Med det på det rene, er det altså duket for en reprise av min offentlige #metoo -slakt anno 2018:.. 

#metoo fullstendig fucka!

“Det er faktisk et par måneder siden jeg på min Facebook konto hadde mitt første kritiske utspill mot den urovekkende vendingen denne kampanjen hadde tatt.

I dag er det bare å konstantere at mine spådommer ble gjort til skamme, da dette faktisk har utviklet seg til noe enda værre enn jeg evnet å forestille meg.. For hva som begynte som en berettiget harme på vegne av manglende rettssikkerhet for de angitte, sammen med en etterlysning om visse krav til alvorlighetsgraden av de handlinger som skulle tillates rapportert, har eskallert til en betydelig svekkelse av min tro på den vestlige verdens rettssikkerhet generelt, så vel som den norske spesielt. Min etterlysning om krav til hva som burde tillates rapportert har jo virkelig vist seg berettiget, da terskelen for hva som godtas innenfor disse rammene, har fortsatt i fritt fall siden den gang.

Resultatet av denne  utviklingen (så langt), mener jeg er å lese i rapporten over den mest profilerte norske #MeeToo -angitte, politikeren Trond Giskes synderegister som i forrige uke ble offentliggjort..”

“For min del, kan jeg avsløre at innholdet i denne rapporten opplevdes som intet mindre enn sjokkerende! -For at en person skal måtte fratre sin stilling, i tillegg til nær sagt ukritisk å henges ut til spott & spe som hovedoppslag i samtlige av landets aviser og nyhetskanaler i ukesvis grunnet den type fullstendig latterlige bagateller som er listet opp her, er ikke bare hinsides hva som er en rettsstat verdig. Det torpederer i tillegg den sikkerheten det norske lovverket på unikt og fortreffelig vis har gitt norske arbeidstakere mot usakelige oppsigelser!

Videre innebærer det lavmål #MeeToo -rapportene har inntatt for meg en kvalmende tramping på de menneskene som i kampanjens begynnelse rapporterte faktiske overgrep, og derav i henhold til den hensikt som i utgangspunktet lå bak igangsettelsen av denne kampanjen. For det hersker ingen tvil om skuespilleren Alyssa Milano’s intensjoner da hun oppfordret ofre for seksuell trakassering/overgrep av maktpersoner til å ta bladet fra munnen! -Ei heller kan det benektes at mang en berettiget drittsekk har stått for fall som følge av #MeToo.

Det er når jeg ser på disse sakene i sammenheng med de absurditetene som i dag har overtatt overskriftene kampanjens skandaløse utvikling virkelig blir tydelig.. Som eksempel, kan jeg nevne den Amerikanske OL-mesteren Alexandra Raisman’s ytterst berettigede rapport av pervoen som i årevis hadde misbrukt sin stilling som lege for det Amerikanske turnlandslaget på det groveste. -For ikke snakke om de utallelige avskyeligheter filmprodusenten Harvey Weinstein endelig måtte stå til rette for!”

 

 

“Når Arbeiderpartiets, pga dette tullet, tidligere finanspolitiske talsmann og mangeårig stortingsrepresentant & innehaver av en rekke ministerposter under de Arbeiderparti-regjeringer som har vært i løpet av hans tid i politikken i bunn og grunn blir gitt samme behandling, og derav må face de samme konsenkvenser som de nevnte umennesker for å ha gjort seg ‘skyldig’ i en og annen FULLSTENDIG NORMAL tilnærmelse av gitte representanter av det motsatte kjønn i festlig lag, provoserer meg faktisk uten sidestykke. -For det er nemlig ikke bare min mening at det det her dreier seg om IKKE er trakassering, men handlinger som utføres av TUSENVIS av nordmenn i løpet av hver eneste utekveld, på hver eneste av landets nattklubber, puber og barer!! Jeg mener.. Damene bak disse rapportene måtte jo blitt regelrett traumatisert om de fikk fortalt hvilke tilnærmelser jeg, i tillegg til enhver annen oppegående kvinne a-la 2018 opplever, men overhodet ikke har noen problemer med å la passere i løpet av en helt vanlig utekveld!.. Kommer det f.eks en litt for beruset, og like talentløs sjekker jeg ikke ønsker hverken skal berøre baken eller ha hengende over skuldrene, er det kun snakk om sekunder før jeg er kvitt ham, hvilken kunst jeg så til de grader mestrer kun i kraft av å være ei greit oppegående og street-smart dame, og derav fullt ut i stand til å passe på meg selv!

Jeg håper virkelig alle involverte i denne og lignende heksejakter vil våkne opp av denne pågående massesuggresjonen innen rimelig tid, og dermed begrense den skaden for ofrene. Hva de angivende kvinnene angår, vil jeg bare skal vite at jeg skammer meg over å tilhøre samme art, for ikke snakke om samme kjønn av samme nasjonalitet som dere. -Være seg de av dere som faktisk er så jævla hjelpesløse og ubrukelige som er i samsvar med hva som formidles gjennom de gitte rapportene, og de av dere hvis uthengning av Giske og hans likemenn rett og slett er utkommet fra en eller annen forkvaklet form for hevnlyst e.l. Jeg håper virkelig dere også vil ende opp med å måtte stå til ansvar for den uberettigede skade dere har påført de som er blitt ofre for urettmessige angivelser”.

Den gang oljepengene for alvor tok til å fosse inn over kongeriket Norge, var det en ansvarlig, fremtidsrettet politikk som i bunn og grunn er årsaken til at oljefunnene i havområdet mellom vestkysten av Norge og østkysten av de britiske øyer har ført til en så fundamentalt mye større rikdom for vår del enn for deres.

I den anledning ble det også bestemt at det skulle settes av massive pengesummer, som vokser ditto massivt for hver dag som går, for potensielle krisetider og fremtidige generasjoner. Dette klinger så til de grader ansvarlig og bra, og gud vet hva slik det blir fremlagt at jeg til dags dato enda har til gode å oppleve at noen har rettet så mye som et kritisk spørsmål rundt dette her. 

– Hvilket selvsagt er et lykketreff for meg, for det er jo å stille spørsmålstegn ved- for ikke snakke om å argumentere mot etablerte sannheter som er gøy!

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

– Og her er det faktisk lett, for om en legger den flotte innpakningen til side for en stakket stund, står vi igjen med at vi har gått med på å sperre tilgangen til våre egne konti, med x-antall trilliarder NKR innestående, så til de grader at det vil ta flerfoldige år fra vi ev. måtte ombestemme oss- til gjenåpningen av kontoen iverksettes i praksis. Bare dette er i seg selv en såpass ‘big deal’ at det fra mitt ståsted er utrolig at det ikke er noe diskusjon rundt opprettholdelsen av dette fondet . Men virkelig interessant blir det først når vi lar dette ligge å lure i bakgrunnen mens vi spør om det å sette av penger til fremtidige generasjoner rett og slett er ensbetydende med å kaste formuen rett i ‘dass’??.. 

Hvorfor straffes ikke et bevisst justismord?

Vel vitende om at en ikke kan kaste et slikt spørsmål om velferdsforsikringen til våre etterkommere ikke bare er som å banne i kirken, men at det for en god del også vil assosieres direkte til den reinspikkede galskap. Det går da bare ikke an å stille spørsmålstegn ved noe slikt, må vite, da det tross alt dreier seg om å sikre  våre oldebarns oldebarns barnebarns barns fremtid!

– Hvorpå tanken som nå er oppstått, er at jeg slenger ut en overdrivelse omgitt av en eim av sarkasme. Men tro det eller ei; Så er faktisk ikke tilfelle!

Ikke sånn å forstå at jeg på ett eller annet vis har skaffet meg et anslag over hvor mange generasjoner frem i tid det er tatt sikte på med dette fondet, men poenget er snarere at vi snakker temmelig langt frem i tid her, og ikke sånn noenlunde håndgripelig fremtid som ens barnebarns pensjonisttilværelse og den slags. Og det er nettopp denne flere hundreårige fremtidsvyen som skurrer litt i mine ører.

Oljefondet er altså avsatt til å strekkes ut m.h.t å sikre velferden til nordmenn av en rimelig fjern fremtid.

Dette lagt til grunn, er vi nødt til å ta en titt på verdenshistorien her. Siden intet sikkert kan fastslås om fremtiden, er det nærmeste vi kommer en vitenskapelig anerkjent fremtidsvisjon den sannsynlighetskalkuleringen som fremkommer ved å se på de mønstre som er blitt fulgt av menneskeheten frem til nå. Og i den anledning, er det altoverskyggende spørsmålet hvor lenge har et land/et område av verden noensinne klart å unngå å havne i en eller annen form for krig, -det være seg om det kriges innbyrdes- eller nasjoner imellom, med det utkomme at landegrenser flyttes, landområder ligger i grus, noen landområder okuperes- mens nye nasjoner oppstår på andre, osv, osv??

Og svaret på det spørsmålet er at det, i historisk perspektiv (selvsagt), har pokker ikke vært lange tiden!!

Av en eller annen, for meg, ubegripelig grunn, later det til at en urovekkende stor andel av befolkningen lever med et virkelighetsbilde som tilsier at Norge på ett eller annet vis har fått et slags fritak for alt av elende, som f.eks et angrep utenfra. Og dette til tross for at det ikke engang er 80 år siden det var krig på norsk jord, og landet stort sett lå i ruiner! Det er m.a.o ikke lenger siden enn at det fremdeles lever mange som har denne krigen friskt i minne! De som kjempet denne krigen, var for mitt vedkommende faktisk ikke fjernere forfedre enn at det dreide seg om mine egne besteforeldre. Min farmor, som jeg vokste opp med, var blant de mange som var preget av okupasjonstiden livet ut. Agget mot tyskerne ble kun overgått av agget mot landssvikerne, mens jeg måtte et godt stykke opp i tenårene før jeg til fulle klarte å forstå den svenskeforrakten som lå og ulmet i bakgrunnen sammen med den tilnærmede helliggjøringen av britene.

I det vi går enda et hakk lenger bakover, var en krig med Sverige ansett for uungåelig i forbindelse med unionsoppløsningen i 1905, med den følge at det snarere avstedkom med et nasjonalt sjokk da det skulle vise seg at svenskene i bunn og grunn bare sa ja og ha, og landområdet de ærlig og redelig hadde fått tildelt i krigsoppgjøret etter napoleonskrigen var long gone i et nyopprettet rike ved navn Norge. Ergo er de snaue 80 år som er gått siden Norge var en okupert stat, og derav under tysk herredømme, etter alt å dømme det lengste de skandinaviske landegrenser har fått bestå uendret noen sinne. For om en går tilbake til tiden før Norge, Sverige og Danmark slo seg sammen til ett rike en gang mot slutten av 1300 -tallet (hvorav Sverige takket for seg et sted på 1500 -tallet), så kriget vi jo left, right & center, hvorav kongeriker ble erobret og opprettet over en lav sko.

Hva verden forøvrig angår, har det jo ikke vært noe mer stabilt å finne der heller, så en kan vel trygt si menneskeheten følger et ganske så unisont mønster.

Så hva i granskauen er det som gjør både ministre og menigmenn så skråsikre på at de skarve 79 ½ årene som er gått siden siste krig er synonymt med hva som er gitt å skulle bestå i det uendelige? Eller for å legge det frem på en annen måte; Hva pokker er det som tilsier at denne fredstiden skiller seg ut fra andre fredstider, og at Norge fremdeles vil være dagens Norge om vi bare ser et skarve århundre frem i tid?? – Altså ikke lenger enn at det er plenty av dagens småbarn som fremdeles vil være i live. Og når oddsene taler imot at dagens fred og fordragelighet skal kunne vedvare i ett eneste århundre, også skal vi liksom tilrettelegge med utgangspunkt i at det fredelige rikmannsnasjonen skal forbli uberørt i ytterligere 1, 2, 3, -ja kanskje til og med 4 århundre frem i tid!?

Jeg mener.. Det er jo usikkert nok om i det hele tatt menneskeheten som sådan vil eksistere om et århundre eller to, for ikke snakke om nasjonen Norge!

Og oddsene for at denne nasjonen vil bestå nevneverdig langt inn i fremtiden øker jo vitterlig ikke av at menneskeheten er blitt rammet av en kollektiv galskap, der den ene absurditeten etter den andre brått blir avkrevd ansett som en sannhet, slikt som f.eks mannlige graviditeter, menstrasjon og barnefødsler, anslagsvis 98 ikke-eksisterende kjønnstilhørigheter, at flettet hår er for rasisme av verste sort å regne, -hvilket forøvrig også gjelder for humorkarakterer, salt lakris og hermetiske kjøttboller, for å nevne noe. Videre kan nevnes at stormakten USA har satt egen utvikling i revers, for så å toppe det hele i form av at det uansett valgresultat like forbannet vil være tett opptil annenhver stemmeberettiget innbygger som gir sin til en forbannet seksualforbryter, valgfusker og gud vet hva som jeg uten omsvøp kan si er dårligere skikket til presidentjobben enn hva jeg er; En reinspikket tomsing som har kommet seg opp og frem ved hjelp av kombinasjonen massiv farsarv og den totale kynismen som avstedkommer en ‘full blown’ narsissisme. – En borderline idiot som gauler i vei om publikumsstørrelser med fokus på den åpenbare løgnhistorien om at han taler for større mengder enn noen annen kandidat, for ikke snakke om selveste Martin Luther King, ligger altså an til å få 40-something prosent av stemmene. Og det som skjer i USA, smitter selvsagt over til våre trakter, med den følge at det også her finnes de som er korket nok til å anse Trump som representant for et amerikansk fremskrittsparti.

– Som om ikke vi har mer enn nok egenprodusert galskap! Av eksempler kan nevnes sånt som at et medlem av kongehuset har vært beskyttet av både politi og rojale foreldre i tillegg til å ha fått fartet rundt i verden med diplomatpass, for med det å ha vært fritatt for loven i bøttevis av år. Ellers kan nevnes at kongsdatteren har giftet seg med en kvakksalver som selger plastmedaljonger som kreftkur, og en arbeiderpartiledet regjering som ikke har gjort annet enn å fatte vedtak som går stikk i strid med egne interesser. Vår i utgangspunktet mest anerkjente krigsreporter har gitt uttrykk for sin uenighet i en debatt ved å kalle sin godt voksne kvinnelige meningsmotstander ‘hore’ i en PM, og sist, men så avgjort ikke minst, så tas det fremdeles inn fremmedkulturelle innvandrere over en lav sko til tross for at motstanden mot dette er i overveldende flertall. M.a.o blir demokratiet undergravet også her ved at landet islamiseres stikk i strid med folkeviljen.

Putin har gått bananas på kontinentet, NATO ballanserer på en knivsegg hva full atomkrig angår ved å delta- og ikke delta på en og samme gang i ukrainakrigen, Xi Jinping har vi ertet på oss for lengst, og det gjelder iallefall for den såkaldte ondskapens akse. Kim Jong-un har hittil nøyd seg med å torturere eget folk, og true andre, hvilket etter alt å dømme enten vil vedvare til han har fått utviklet raketter som går helt frem til USA, eller at det skal bli såpass tilgang på mat i landet at dets militære styrker har krefter til å gå i krig rent fysisk. Forøvrig krydres det hele av at vi raser mot en wipe-out grunnet overbefolkning, der det eneste spørsmålet er om denne vil foretas av naturen selv- eller om de selverklærte guder iblant oss rekker å komme den i forkjøpet, og derav få bestemme hvem som skal få overleve, og hvem som sendes ned i dødens dragsug.

– Og Norge skal liksom være trolig til å bestå oppe i dette her??

Slik jeg ser det, burde vi se å få åpnet den sperren så fort som faen, for med det å iallefall sørge for å få dekket de behov som har oppstått som følge av de besparelser som foretas her og nå. Hva i himmelens navn er det som kan forsvare at folk i en fremtid så usannsynlig at jeg vil si den grenser til hypotetisk skal tilgodesees med såpass av våre, 21 århundre-mennesker, opparbeidede midler at de er sikret på områder vi ikke lenger gis mulighet til å sikre oss selv? – Og dette altså til tross for at det er overveiende sannsynlig denne tiltenkte fremtiden aldri vil kunne skje fyllest, med den følge at hva som i mars altså var verdsatt til…

..- i realiteten vil bli spylt rett i dass..

Nå har jeg utelukkende argumentert ensidig i dette innlegget, hvilket selvsagt innebærer at det også er tilsvarende fullgode argumenter for å bevare oljefondet som det er. Jeg ser imidlertid ingen vits i å legge frem argumenter samtlige allerede er viden kjent med! Det er at denne oljefondmedaljen også kommer med en bakside som de færreste er seg bevisst! Og siden jeg så absolutt mener denne baksiden er betydelig nok til at det bør tas opp som et et jevnlig diskusjonstema, og derav at det er under enhver kritikk at det har fått glorifisere seg uimotsagt i folkesjela slik det har fått gjort, så er det altså bare å gjøre det eneste en kan gjøre for å få noe på agendaen; En må gjøre det selv.

Og med det gjort, kastes så ballen videre over til dere.

Siden det tross alt er menneskelig å feile, vil også gale domsavsigelser inntreffe en og annen gang. Vi har også tilfeller der opplysninger som fremkommer i etterkant kan snu en sak fullstendig på hodet. 

Det er imidlertid en vesensforskjell på gale domsavsigelser som har blitt avsagt på tross av at de involverte, -fra etterforskere til de rettslige aktører har gjort sitt beste med de bevis de har hhv skaffet til veie/fått fremlagt, og de som avstedkommer som følge av bevisst bevisforspillelse, manipulering i form av bagatellisering av avgjørende bevis/fakrorer, for ikke snakke om overtaler vitner og/eller medsiktede til å dra personer inn i saken på politiets oppfordring, og derav toppe det hele med å nekte den dømte muligheten til å få prøvd saken sin på nytt, på tross av at de faktisk kan legge frem bevis for sin uskyld.

Hvordan kan det å bevisst frarøve noen opptil flere tiår av sine liv få skje ustraffet??

Alle er ikke vinnere!

Norge har i løpet av de siste fem årene vært vitne til oppullingen av hva som skulle vise seg å være historiens groveste justismord da Viggo Kristiansen ble idømt 21 års sikring i 2001. Til tross for at han bla.a praktisk talt kunne bevise sin uskyld i form av at mobilen hans ble påvist benyttet et annet sted enn i Baneheia da drapene ble begått, vitneuttalelser til hans fordel ble bevisst utelatt, m.m. måtte det hele fire gjenopptagelsesbegjæringer til før den ble innvilget.

Veronica og Per Orderud, fikk imidlertid et nytt avslag, til tross for at en vitterlig ikke trenger noen ekspertise innen juss, politietterforskning eller bevisevaluering for at det som fremgikk i den begjæringen burde vært en ‘no-brainer’.

I begge disse domsavsigelsene, der Per og Veronica Orderud idømmes 21 års fengsel for drapene på Pers foreldre, Marie og Kristian Orderud, samt hans søster, Anne Orderud Paust, ogViggo Kristiansen altså får 21 års sikring for angivelig å ha vært hivedmann og pådriver i Baneheiadrapene den 19. mai, 2000, syntes det åpenbart at det har vært noe riv, ruskende galt.

Til tross for å ha saumfart hver millimeter av de respektive områder med lys og lykte, ble det ikke funnet et jævla teknisk bevis som kunne knyttes til disse domfeldte i hhv Baneheiaområdet- eller på og rundt Orderud gård. Og bare her begynner det å skurre ut av den annen verden, spør du meg. For selv med datidens teknologi, skal det etter alle solemerker være klin hakke umulig for folk som ikke er yrkeskriminelle å kunne utføre flerfoldige drap uten å legge igjen så mye som et hårstrå, nada hudceller under noen av ofrets 10 fingernegler, eller en eneste forbannet sædcelle på og/eller rundt ofret etter en voldtekt, for den saks skyld. Likeså var tilfellet på de tiltalte selv- og i hjemmene deres.

Når det dernest skal komme for en dag at politi og påtalemakt har begått bevisst bevisforspillelse i Baneheiasaken, for så å toppe det hele ved å forfatte en plausibel forklaring for mannen de hadde påvist DNA’et til der han ikke bare skal involvere kammeraten Viggo Kristiansen, men gjøre ham til hovedmann og pådriver i bytte mot en mildere dom og muligheten til å fremstå mer som et offer selv enn som en forbryter av verste sort, er all tenkelig tvil feid rett ut vinduet: Rettssaken mot Kristiansen var fikset og fingert fra ende til annen.

Nå gjenstår imidlertid kun ankesaken mot Jan-Helge Andersen igjen før Kristiansen må sies å være 100% renvasket. Det samme kan vitterlig ikke sies om det tidligere ekteparet Orderud. Ved hjelp av sine advokater og privatetterforsker Tore Sandberg, kunne de tidligere i år legge frem en gjenopptagelsesbegjæring som, i likhet med Kristiansens, ikke bare inneholdt dokumenterte bevis for saksbehandlingsfeil, slik at det kunne trekkes tvil om skyldsspørsmålet, men håndfaste bevis på at de faktisk var uskyldig dømt. Når gjenopptagelseskommisjonen så allikevel klarer å avslå begjæringen, er det synonymt med at det vitterlig ikke har blitt tatt noen som helst lærdom av Baneheiasaken, men snarere at de med vitende og vilje lar uretten bestå.

Årsaken kan jeg selvsagt ikke gi noen dokumentert redegjørelse for. Men ikke desto mindre, kunne jeg satt en solid pengesum på at det er grunnet i det tapet av ære, troverdighet og respekt som ville avstedkommet av at også den andre store drapssaken ved årtusenskifte ble påvist å ha avstedkommet med en fingert rettssak. At sannheten til slutt har en lei tendens til å komme for en dag, hvilket dermed innebærer en massiv risiko for at det respektive tap av alt fra ansikt til respekt og anseelse vil bli enda verre, -altså uopprettelig, er de tydeligvis villige til å risikere.

Det jeg lurer på, er hvordan i granskauen fremstående aktører innen rettsvesnet og politietaten bevisst kan frarøve opptil flere tiår av menneskers liv på dette viset uten at det avstedkommer med noe som helst av konsekvenser!?

Som nevnt innledningsvis, er det jo ikke disse tilfellene snakk om menneskelige feilvurderinger og/eller senere fremkomne opplysninger, men snarere bevisste handlinger med det mål for øyet å få vedkommende til å fremstå som skyldig ovenfor juryen! – Og her er det også verdt å merke seg at selv om disse menneskene som sitter i de respektive juryer overhodet ikke kan klandres for utkommet, da de har fått fremlagt en sak bestående av løgn og manipulasjon av instanser de hadde all grunn til å stole 100% på, er det like forbannet de som må leve med vissheten av å ha vært de som idømte disse menneskene eviglange dommer for forbrytelser de ikke hadde begått!

Og sist, men så avgjort ikke minst, har vi så de pårørende, som i årevis har levd i hellig overbevisning om at rettergangen har skjedd fyllest, og at sannheten er kommet for en dag, brått får hele jævla traumet pælmet i fleisen for andre gang..

Om ikke dette er en forbrytelse av groveste sort som de ansvarlige må stå til rette for på lik linje med de stakkars uskyldige de bevisst fikk besørget idømt livstidsdommer med alle intensjoner om at sannheten aldri skulle komme for en dag, så vet iallefall ikke jeg! Her råder det jo vitterlig en kynisme- og en fullstendig ikke-eksisterende empati hinsides fatteevne, da de altså hadde alle intensjoner om at deres manipulerte virkelighet skulle skrive seg inn i historiebøkene, og herav at det aldri var tiltenkt noen oppreisning for de respektive offrene. Og da snakker vi reinspikket psykopati som vitterlig ikke burde slippes løs i samfunnet igjen, av hensyn til både enkeltmenneskets- og hele forbannede rikets sikkerhet!

Den første måneden av skoleåret er nå passé, og det til min store overraskelse uten det sedvanlige hylet om de stakkars barna som kommer fra hjem så fattige at de ikke har råd til verken sportsutstyr av dyreste sort- eller årlige luksusferier. 

Den sedvanlige murringen om hvordan de vederstyggelige karakterene i skolen forkludrer den av en eller annen grunn ønskede oppfatningen at barna skal vokse opp i den tro at alle er like gode i alt, har imidlertid murret også dette året. Samtidig har den blitt akkopagnert av et stadig høyere kor som skraller i vei om at all konkurranse må elimineres for barn; Alle må få lik premie, alle må få lik spilletid på laget, -og det selvsagt på de plasser de måtte ønske, osv, osv. 

Problemet er imidlertid at barndommen skal være en opptreningsperiode for å kunne fungere som selvstendig, overlevelsesdyktige voksne, og hvordan det skal kunne la seg gjøre når alt det man eliminerer alt av ubehag fra verden de vokser opp i, for så at de får verden slengt i trynet i det de flytter til en eller annen storby for å studere, er hinsides min fatteevne.

Er det narkotika i den tåteflasken, lille venn??

Å leve i en Anne-Cat Westly -verden på steroider, hvorav ethvert tilløp til ubehag og problematikk er ikke-eksosterende, lyder unektelig forlokkende. Jeg vil vel også gå så langt som til å si at det vil avstedkomme med en riktig så lykkelig barndom dersom noe ikke skulle komme i veien og forkludre dette her.

Men nå er det nå en gang så at naturen har slrget for at mennesket har en riktig så lang barndomstid av en grunn: Det er en temmelig kompleks livsform, iallefall i jordisk målestokk. Og en kompleks livsform har komplekse samfunnsstrukturer det kreves opptrening i for å være i stand til å kunne fungere i på egen hånd som et voksent, selvstendig individ. Så i det man eliminerer alt fra den daglige dritten som må innåndes daglig for å kunne utvikle et sterkt, velfungerende immunforsvar til at det finnes slikt som vold, sex- for ikke snakke om sexuelle overgrep, til økonomiske problemer til det faktum at alle så langt i fra har de samme forutsetninger for å kunne bli gode i alt, er scenen satt for at de i beste fall vil få store problemer den dagen de forlater redet, og får verden slengt i fleisen.

Jeg sier ikke at en skal lesse all verdens dritt over ungen fra det øyeblikket den er i stand til å ta i mot informasjon, for all del! Men en gradvis innføring er faktisk påkrevd for at ungen ikjke skal bukke under før kvarteret er gått i det h*n skrider ut i verden utenfor den polstrede boblen h*n har tilbragt de første to tiårene av sitt liv i.

Siden det uomtvistelig er så at det ikke er gitt at et tenkt hendelsesforløp basert på ren logikk, – altså forventet virkning som avstedkommer en årsak faktisk viser seg å innfri i praksis, består en betydelig del min research denne gang av at jeg har snakket med de ungdommer jeg kjenner som befinner seg i utflyttingsalderen. Og svaret må vel trygt kunne sies å være ensidig; Den resoektive teorien går troll i ord i praksis.

Ut i fra hva jeg er blitt fortalt, flytter de nemlig hjem fra sine studenthybler i flokk og følge fordi de ikke mestrer grunnleggende overlevelsesstrategi som disponering av midler, å komme seg opp om mirningen, osv, osv. De har ikke snøring i hht street-smarts da de ikke har måttet ta seg hjem på egen hånd etter mørkets frembrudd i sitt liv, for ikke snakke om at de brått befinner seg i en verden som er en eneste stor konkurranse.

De har nemlig ikke fått den nødvendige opptreningen i hht det å takle nederlag, og om det eskallerende hylekoret får det som de vil, vil de ikke engang ha nevneverdig snøring i hht innen hvilke områder de har sine evner, og hvilke områder de aldri kan nå opp uansett hvilket arbeid de legger ned. Det blir som om jeg skulle gått ut i verden med et virkelighetsbilde som tilsa at jeg kunne blitt verdensmester i turn, sanger eller en superb trailersjåfør, for den saks skyld! For meg, er disse tingene fullstendig uoppnåëlig da det rett og slett ikke finnes spor av det nødvendige talentet som må ligge i bunnen forå kunne nå opp på et felt.

Om en liker det eller ikke, så er det også i enhver barneidrett så at X har det i seg å kunne redde hinsides mange flere baller i håndball/fotballmålet enn Y, liksom Z slår X på løpebanen selv med det ene beinet i gips. Fra egne skoledager, var f.eks mine prøveresultater i de teoretiske fagene like overlegne- som de underlegnes evner innen formingsfagene var overlegne mine om så de ble utført med venstre hånd. Det er m.a.o ikke sånn at alle er gitt å skulle få den samme gullpokalen. Den er- og bør forbli dedikert til den som gjorde det best i den respektive konkurransen. Og her kan jeg til og med snakke ut i fra egen erfaring, da min generasjon fikk med seg forsmaken på det som så skulle komme. Jeg var på ingen måte tjent med at mine snekrede brødfjøler, strikkede makkverk og maleriske smørje ble sidestilt med de av mine talentfulle klassekammerater, da det førte til en smell selv for meg, da jeg på et langt tidligere tidspunkt fikk realiteten i fleisen i form av at mine tidligere så mesterlige strikkesjerf og nisser sydd på en striebit brått ble devaluert til karakteren G når den første karakterboken kom oss i hende etter endt høstsemester første året på ungdomskolen.

Og gymfaget er jo fullstendig krise i så måte. Her fortsetter jo galskapen hele veien til avgangskarakteren ved at man først og fremst vurderes etter innsats. Altså, for at samtlige skal være inneforstått med hvor galt det faktisk er fatt hva dette faget angår;

En 5’er foræres en som er fullstendig blottet for idrettstalent fordi h*n har forsøkt så godt en kan. -En 5’er som brått teller like mye for snittkatakteren for å komme inn på ønsket studie som vedkommende glatt oppnådde i form av å¨være et rent tallgeni. Samtidig har vi så det eksepsjonelle fotballtalentet som avsto fra å gå all-in i kampene i gymmen for å unngå skade. Vedkommende har fast plass på eliteserielaget allerede som 16 åring, så vedkommendet briljerer selvsagt allikevel big-time i disse timene grunnet sine eksepsjonelle ballferdigheter så vel som fysikk generelt. Men fordi det er klart at vedkommende ikke la 100% innsats i hjørnefotballen, basketballen og sirkeltreningen, settes karakteren til 4, i verste fall 3. Hva matematikk angår, gikk h*n like all-in i hht innsats som hva førstnevnte med de morsatte ferdighetene gjorde i gymmen, uten at dette belønnes med mer enn en 3’er. Ergo kommer førstnevnte inn på sitt ønskede studie med glans, mens fotballtalentet ikke kommer inn på toppidrettsstudiet grunnet for dårlig snittkarakter.

Hvor forkvaklet er ikke det!??

I voksenverden lønnes man etter resultatene en er i stand til å oppnå, punktum! Og for at disse to ungdommene skulle få en rettmessig avspeiling av dette, skulle de blitt gitt hhv 3 i gym, 5 i matte, og omvendt. – Ergo skulle de endt opp med lik snittkarakter, samtidig som det klart fremgikk hvilken retning de måtte gå for å kunne lykkes. Kanskje en burde tenke på det, i stedet for å tilrettelegge for desillusjonering av ungene slik det gjøres i dag!?