I går var det blomstene som ble satt i fokus i innlegget Roses gone wild, og hva ville vel ikke vært mer naturlig da enn å følge opp med de berømte biene!? Men nå har det seg imidlertid slik at det ikke var særlig med bier å oppdrive, mens det derimot var plenty av humler. – Og siden jeg også syntes disse er langt vakrere enn bier, så ble brått humlene satt inn i biens sted..
Allerede i småbarnsalderen hadde mine foreldre sørget for at jeg var fullstendig inneforstått med at slikt som hekser og trollmenn kun fantes i eventyrenes verden. Etterhvert som jeg vokste til, ble denne innsikten i hht hva som er mulig utvidet, slik at jeg selv fikk evnen til å skille ‘facts from fiction’ i en verden der eventyrfortellingene så alt for ofte blir servert en som sannheter. Grunnlaget for denne evnen, var vissheten om at de begrensninger som foreligger i hht hva som kan være mulig, enten består av logiske brister, altså paradoks, eller de ultimate rammebetingelser; Nemlig de som settes av naturen selv. Jeg har imidlertid levd i den tro at denne viten var allmenn inntil den dagen viruset SARS-CoV-2, på folkemunne kjent under betegnelsen COVID-19, krysset grensen til Norge for 2 1/2 år siden. Overraskelsen, og ikke minst frustrasjonen var dermed ubeskrivelig i det jeg nå kunne bevitne hvordan et massivt flertall av mine medmennesker ikke engang utviste et minstemål av denne evnen i hht å kunne resonnere seg frem til hva som rett og slett ikke kunne la seg gjennomføre for en så til de grader primitiv livsform som virus..
Skolegutten Nor hevder sin rett til ikke å la seg injisere av unødvendig vaksine!
Igjennom dagens oppslag på TV2.no, får vi en direkte henvisning til hvor det bærer; Hvilket jeg senest reflekterte over i innlegget Vil de klare å lure mange nok? for en halvannen ukes tid siden. I det respektive oppslaget, får vi altså et særs uønsket gjensyn med atter en forevigelse av assisterende helsedirektør Espen Nakstad i sin sedvanlige depressive positur (det må da for pokker være på tide å få en fungerende direktør på banen i denne virksomheten! – For assisterende direktør fungerer iallefall ikke!) – Bare synet av denne fullstendig gledesløse- på grensen til sjelløse fremtoningen er nok for at jeg kjenner på en murrende kvalme parallelt med at en fysisk kan kjenne det en måtte ha klart å tilegne seg av sinnets munterhet igjennom disse månedene i frihet siver ut som på et punktert hjul..
I det jeg, borderline motvillig, klikker inn og begynner å lese, trigges, heldigvis, må det vel være lov å si, en harme som tar av for det verste av den uvelhet, frustrasjon og uro som avstedkommer en slik indikasjon på helvetes snarlige gjenopprettelse. For her blir det nemlig klart at de også denne runden vil opptre som om virusets biologi er menneskeheten fullstendig fremmed, og fortier dermed det faktum at man allerede i det et virus oppstår vil kunne si nøyaktig i hvilken retning dette vil utvikle seg i form av de mutasjoner som vil avstedkomme fra den respektive originalen. Når Nakstad og de øvrige innen FHI og styresmakter forøvrig tydelig gir uttrykk for at de er fullstendig uvitende om hvilke egenskaper som vil avstedkomme disse nye variantene, så vet jeg jo, med 100% sikkerhet at dette ikke er sant! For som nevnt innledningsvis, så setter naturen ubrytelige, absolutte grenser for hva som er mulig. – Og hva virus av den typen C19 har sin tilhørighet (altså luftbåren dråpesmitte med kort inkubasjonstid) angår, så er en mutasjon i følge de Darwinistiske prinsipper om artens overlevelse pokka nødt til å inneha følgende to modifikasjoner vs. sin forgjenger for å kunne vinne frem;
A) MILDERE sykdomsforløp, -hvilket altså er synonymt med lavere risiko for alvorlig sykdom og ikke minst død, og
B) Økt smittbarhet (hvilket i gitte tilfeller faktisk kan avstedkomme fra at den ovenfor nevnte betingelse er innfridd, og derav ingen absolutt betingelse må ligge i viruset selv)
Men non the less, så er det faktisk den andre betingelsen som utgjør det springende punktet her; For det er nemlig å utvide reportoaret mht nye vertsorganismer som er cluet for at en virusart skal sikre sin overlevelse. Årsaken til at den reduserte sykdomshissigheten er en betingelse for at en virusmutasjon skal kunne ta over, er helt enkelt at en vert som er sengeliggende i mer eller mindre isolasjon infeksjonsperioden igjennom innebærer at det vil være særs få potensielle verter i vedkommendes nærhet viruset kan overføres til! Virus av C19 sitt slag vil derfor være naturbestemt å følge en utvikling mot et sykdomsbilde tilsvarende en forkjølelse. Dette fordi et slikt sykdomsbilde innebærer en oppegående vert, hvilket dermed innebærer at denne hoster og nyser ut virusets avkom på søken etter nye vertsorganismer å infisere på steder der det faktisk er mottakere å overføre smitten til!
Men dette er jo utrolig nok så langt i fra det mest graverende av umuligheter vi er blitt servert hva dette viruset angår. For mens det ovenfornevnte faktum i det minste krever at en er blant det mindretall som ikke bare ukritisk dilter etter bjellekua, men seg bryet med å foreta en og annen stikkprøve der en sjekker de opplysninger som gis opp mot de vitenskapelige fakta som foreligger.
Langt mer graverende (en skulle nå vitterlig ikke tro det skulle være mulig å oppnå ‘langt mer graverende’ med dette som utgangspunkt, men den menneskelige lavpannetheten er tilnærmet grenseløs) .er det når vi gang på gang på gang på gang opplever såkalte tilfeldigheter som er så absurd spot on at de, for å kunne skje fullest ville vært betinget av at viruset hadde tilegnet seg evnen til avansert strategisk planlegging! Og som om dette ikke var surrealistisk nok, så har det også en greie med at diverse elementer innkluderes- og ekskluderes som foreliggende fakta alt ettersom!
Som forutsagt i innlegget Ble COVID drept i krigen? allerede ved gjenåpningen, hvor jeg reflekterer rundt det faktum at COVID praktisk talt opphørte å eksistere på dagen da Russland gikk til angrep på Ukraina. Her la jeg nemlig til grunn at viruset ville få sin tilbakekomst i det øyeblikk krigen potensielt ville ta slutt/miste grepet som skremselsfaktor på folk. – Og jeg kan jo ikke annet si enn at det er ytterst påtagelig at vi nå bevitner at viruset begynner å rasle med sablene igjen i det samme momanget det skjer en betydelig reduksjon i krigsreportasjer med ditto dommedagsprofetier i så måte! Følgelig, har jeg altså beviselig gitt en detaljert forutsigelse av fremtiden! Her ville det jo vært himla greit dersom denne klarsyntheten hadde vært grunnet i en sådan uforklarlig evne til å se inn i fremtiden, da det jeg her kan vise til skulle kvalifisere til en særs innbringhende egenskap. – Men den gang ei, altså… Jeg har fremdeles ikke stort annet å skilte med enn en greit velutviklet evne i hht dette med årsak og virkning..
Jeg får fremdeles frysninger når jeg tenker tilbake på det paradokset som først gjorde meg oppmerksom på at noe var alvorlig galt fatt, og ikke ‘bare’ et massehysteri hvorav dette nye virusets dødelighet ble blåst smått ut av proposjoner.. Saken var nemlig den at jeg, i forbindelse med en siste fest før den lock-down som fant sted rundt posketider i 2020 med vitende og vilje utsatte meg selv for denne smitten i den hensikt å bli ferdig med det, siden vi uansett facet et par uker med husarrest. På den tiden, ble det nemlig fremdeles annonsert etter naturlig immune for at disse skulle melde seg som donorer av blodplastma i forbindelse med arbeidet for å utvikle en vaksine, så da dagene gikk, og jeg fremdeles ikke hadde opplevd så mye som et hark som følge av dette viruset jeg visste jeg måtte ha blitt infisert av, så meldte jeg meg selvsagt til tjeneste for dette formålet. Nå skulle det imidlertid vise seg at de hadde fått inn nok donasjioner, og derav ikke noe behov for meg. Men dette her gjorde meg nok antagelig mer bevisst på dette med at naturlig immunitet, i betydningen at en ikke blir syk av viruset, foreligger, ikke minst fordi jeg syntes det var interessant å lese at vaksinen besto av å føre en kopi av den genkoden jeg var blant de som satt på inn i mottakerens DNA ved hjelp av et konstig fremstilt RNA. For å være ærlig, så gav det en litt sånn følelse av å være spesiell, hvor nedrig det enn må høres..
Men ikke desto mindre, er det nettopp dette fakta som skulle resultere i at også tilliten til vaksinen skulle gå fløyten, i det man ved ferdigstilte vaksiner gikk beinhardt ut med at også naturlig immune skulle la seg injisere, med den fullstendig absurde begrunnelse at vaksinen skulle redusere smittbarheten. Her så jeg paradokset umiddelbart, da en replika av noe ALDRI kan avstedkomme med flere/andre egenskaper enn de som følger originalen! Så spørsmålet som da naturligvis reiste seg hos meg, var hvorfor i heiteste de på død og liv jeg da etter sigende skulle injiseres med en kopi av den koden jeg selv vitterlig satt på originalen til!?
Ergo tilsa all logikk at det også måtte være ilagt noe annet i dette RNA’et som skulle fraktes inn i DNA’et mitt! For all del, her kan det selvsagt være jeg tar feil. Men det er rett og slett en sjanse jeg aldri i livet kunne funnet på å ta, -og ihvertfall ikke med alle de andre logiske brister, paradoks og umuligheter som poppet opp som paddehatter!
Nå er jeg igjen stilt ovenfor en situasjon der jeg er livredd for at skremselspropagandaen som nå står på trappene til å bli de respektive maktinstansers mulighet til kanskje å få skviset inn en lock-down periode til. En periode der alt jeg kan gjøre er å klamre meg fast i et håp om at de ikke vil greie å få med seg en stor nok andel av befolkningen til at planene lar seg gjennomføre, slik at vi kan få en ende på dette helvetet..
Jeg har samlet en serie fakta som, i tråd med overskriftens lovnader, er helt ‘psycho’, i ordets fulle betydning!..
Slik avslører du ‘gaslighting’
Hvor nydelige roser man enn har klart å avle frem med tiden, er det allikevel noe fascinerende med det viltvoksende og ditto uvørne som de grisedyre variantene som bærer ett eller annet kongelig prinsessenavn a-la Victoria, Maud og Katharina har mistet ett eller annet sted på veien..
På denne dag, den 01.07 i det herrens år 2022 trer altså den nye lovbestemmelsen som pålegger merking av retusjerte/modererte bilder lagt ut for offentligheten i kraft (hvilket jeg omtalte i dette innlegget). I den forbindelse, ønsker jeg, som den lovlydige borger jeg påberoper meg å være, å tre støttende til for de mange som vier sine liv til å besørge at lovbrudd blir rapportert inn til den håndhevende makt i form av et aldri så lite lynkurs. Samtidig, er dette noe jeg vitterlig skulle ha gjort for lenge siden, i den hensikt å videreformidle kunnskap i hht å kunne skille det modererte fra det ekte, slik at vi muligens kunne ha sluppet å måtte forholde oss til dette idiotiet i det hele tatt..
Det som nå vil skje, er at dere vil få fremlagt to versjoner av to bilder, hvorav det ene er originalversjonen, mens det andre er retusjert/moderert, slik at dere kan se om dere klarer å gjette dere frem til hvem som er hvem før jeg gir dere svaret under…
Det første, er et bilde i helfigur, der det ene er originalen, og følgelig viser hvordan jeg faktisk tar meg ut i helfigur fra den respektive vinkelen, mens det andre er fikset; Kan du se hvem som er hvem?..
Kan dette være den retusjerte versjonen av den respektive skrotten?..
…eller kan dette bildet være det som er tuklet med, slik at vi derav får et ‘urealistisk kroppsbilde’ spredt utover eteren??..
(Svaret følger senere i innlegget).
Ja, det trente øye kunne kanskje syntes den første utfordringen var såre enkel.. Men her følger en refusjon av ansiktet som jeg vil tro vil være en hardere nøtt å knekke!..
Så anser du det mest trolig at dette er et speilvendt replika av den respektive ‘trynesnylta’?..
…Eller vil du snarere holde en knapp på at dette portrettet er den tro forevigelse av ansiktet mitt slik jeg stilte til ankomst da bossen innbød til fest for en måneds tid tilbake?..
(Her er ‘ved ankomst’ presisert med forbehold om at noen kan ha sett den versjonen som opprant i motsatt ende av kvelden. Sistnevnte fremtoning aner nemlig ikke engang jeg hvordan har fremstått for det nyktre øye, bortsett fra all den erfaring som tilsier et solid avvik fra begge disse bildene..)
FASIT:
Kroppsbildet;
Hva helfiguren angår, er følgende versjon fikset:
Og hva avslører meg?..
Bortsett fra å vise de kvinnelige attributter byste, midje og rumpestump i en ekstremutgave som kun ved åpenbart massivt opererte tilfeller er å spotte i virkelighetens verden, avsløres jeg av omgivelsene; Selv omgitt av denne enkle og rene panelen som pryder soverommet mitt hos mitt kvinnelige opphav, -altså moder’n, er det en lett match å se at her er de kroppslige attributter dratt ut og inn alt ettersom. For om du sammenligner dette bildet med originalversjonen, så ser du nemlig tudelig hvordan panelet bukter seg i takt med det som er dratt ut- og inn av hhv byste, midje og bakende.
Portrettbildet:
Hva portrettbildet angår, er følgende av de to fikset:
Og hva er det nå her som avslører meg?..
Stående alene, uten noe å sammenligne med, er det vanskeligere å kunne slå fast at et portrett er retusjert da det ikke er noe utenforliggende å ‘ta’ en på. Men siden formålet med det hele er å kunne skille det realistiske i hht hvordan et menneske ser ut i virkelighetens verden, så viser dette et utseende som kun ville vært mulig ved hjelp av +/- 10 botoksinjeksjoner i tillegg til et øyelokksløft ut av helvete, kontaktlinser, samt mistanken om en riktig så godt utført ‘nose-job’, om jeg får si det selv. Videre kan jeg avsløre at jeg har gitt meg selv en flatterende leppe-korrektur i form av en moderat dose fillers (ja, for en vil da se naturlig ut, ikke sant!?..)
Konklusjon:
Kort oppsummert, vil en helt greit kunne skille det ekte fra det falske, om så falskneriet er gitt en i form av en bilderedigering eller i den virkelige fremtoning i form av inngrep, ved å sammenligne det utseendet en har fremfor seg med de fremtonionger som åpenbarer seg ute i virkelighetens verden. Er noe for ekstremt eller for vakkert til å kunne være sant, så kan du gå ut i fra at du har rett i dine antagelser.
– Verre er det ikke!
Klarte DU å avsløre den forfalskede utgaven av begge bildene??
MEN… – Ja, og da snakker vi faktisk et riktig så stort ‘men’ også… Når sant skal sies, er ethvert bilde du vll se av meg, liksom de du vil se av borderline samtlige personer som opererer på nett, forskjønnede utgaver av virkeligheten. For om et bilde jeg poster så er aldri så mye rett i fra kameraet, så befinner jeg meg ikke i den optimale lyssettingen 24/7, de øyenvippene jeg flasher er kjøpt og betalt, ingen look krever mer sminke enn der jeg ser mest naturlig ut, og so on. Selv om jeg aldri til dags dato har fikset et grann på kroppen, vet jeg hvordan jeg skal stå i forhold til kameraet for å si det sånn, så heller ikke der kan jeg sies å være 100% autentisk. – Så der er det sagt, det som burde vært åpenbart for ethvert individ som ferdes på nett. Når foreldre over det ganske land ikke har klart å videreformidle hva jeg vil si er grunnleggende innsikt, vil det selvsagt ikke gjøre en dritt fra eller til at vi får dette idiotiske påpakket av et storting som ser den enkle løsningen for å fremstå politisk korrekt. Skal de unge vokse opp med et positivt kroppsbilde, er dette en innlæring som må begynne fra de fremdeles befinner seg på bleiestadiet. Når ungen er 17 er det for sent!
Som nevnt i mine sist utgitte bekjennelser, har disse nå utspilt sin rolle som et daglig/ukentlig konsept, og vil derfor kun utkomme når det er noe nytt under solen på bloggfronten. I de nevnte bekjennelser, som ble nedfelt i forbindelse med at jeg var tvunget til å innse at slideren på sidetoppen var fjernet for godt, hvilket for mitt vedkommende var en motivasjonsfaktor.
Lite visste jeg den gang, altså for en snau måned siden, at ille snart skulle bli faen så mye verre! For én ting er å fjerne den sidetoppen, da dette i det minste later til å grunne i noe jeg kan forstå, selv om jeg ikke er enig i den (sannsynlige) vurderingen. Men i det de første lysstrimene hva motivasjon angår endelig begynner å vende tilbake, møtes vi av en pop up-melding som kan fortelle at statistikken vi benytter oss av i kontrollpanelet er ute av drift i det vi logger på. Bortsett fra en link for hvor vi skal kunne lese av de respektive sidedata, hvilket i mitt tilfelle avstedkom med en statistikk like forbannet flat som den nå ikke-eksisterende plug in -funksjonen i kontrollpanelet, var dette alt vi fikk vite. – Og her står vi, like forbannet uvitende om hva som skjer, bortsett fra det åpenbare; At faenskapen ikke virker. Altså; Ikke et ord om hva som eventuelt gjøres for å rette opp i hva nå det er som førte til funksjonens kollaps, og derav hvor lang tid det er forventet å ta før den er oppe og går igjen.. Vi vet ikke engang om det gjøres noe for å fikse problemet!
Her kan en jo spørre seg hva som er en så ‘big deal’ med denne måleren i kontrollpanelet når vi uansett får opp besøkstallene for foregående døgn på blogglisten. Men det å kunne ha snøring på hva som skjer når det skjer, for å si det sånn, har faktisk en langt større nytteverdi enn en skulle tro.
Greia er nemlig at denne aktivitetsmåleren Google analytics er et arbeidsverktøy en ikke aner betydningen av før den brått ikke er der mer. Iallefall var det slik jeg opplevde det, for ut i fra det som fremkom i samtaler med de andre bloggerne her på plattformen, har jeg vært en av de som aldri har hatt det store opphenget i sånt som å følge utviklingen iløpet av dagen, eller å til stadighet gå inn for å sjekke hvor mange lesere som var inne der og da. Men når det er sagt, hadde den allikevel en vesentlig betydning i hht slikt som stabile besøkstall, i det jeg f.eks fikk sjekket responsen på innlegg timen etter utgivelsen, og dermed fikk en indikasjon på hvorvidt jeg skulle utkomme med et innlegg til den aktuelle dagen, eller om dette kunne arkiveres til bruk for den neste. Mitt konsept er jo av en slik natur at jeg på den ene siden har de samfunnsaktuelle meningsytringene som utgis umiddelbart etter ferdigstilling, mens jeg på den andre har slikt som fotoinnlegg, tips & råd, personavsløringer osv som kan forberedes eller ferdigstilles på forhånd. Her spiller det også inn at det er meningsytringene som utgjør selve formålet med bloggen. De øvrige er morsomme, liksom god respons på slikt som fotoinnlegg unektelig har betydning for mestringsølelsen, men når det kommer til meningsytringene og kunnskapsformidlingene (f.eks hvordan en gjenkjenner en giftig person, hvordan beskytte deg mot nettroll, osv), så er de ikke bare drevet av et ønske- men et regelrett behov for at de skal nå ut. Så dersom det viser seg at et slikt innlegg ikke har avstedkommet med ønsket respons, så kan en legge ut noe slikt som personavsløringer e.l som en vet drar lesere til bloggen, da de som klikker seg inn på dette innlegget gjerne vil klikke inn på flere når de først er inne på bloggen.
Nå har det seg imidlertid slik at det i løpet av den siste uken eller så har vokst frem en gryende mistanke om at det ikke stopper med bortfallet av den respektive kontrollfunksjonen (for en kortere eller lengre periode. Det har nemlig vært noen dager her hvor det besøkstall som jeg bare ikke kunne få til å stemme overens med den aktiviteten som var på bloggen i form av kommentarer og delinger i løpet av det foregående døgnet.. Det er imidlertid umulig å tidfeste eksakt når det begynte, for ikke snakke om å kunne si noe sikkert om hvorvidt det i det hele tatt er tilfelle eller bare et oppkok i eget hode grunnet tilfeldige avvik fra norm. Så selv om det har vært flere slike episoder som har fått meg til å stusse, har det bare ikke vært holdbart nok til å bringes på bane før jeg leste et innlegg hos Bunny’en der han kunne fortelle om en episode der antallet delinger av et innlegg liksom ikke addet opp med antallet sidevisninger han sto oppført med på listen den påfølgende dagen. Og da en tilsvarende følelse av at ting ikke stemmer viste seg å ha dukket opp hos andre, blir det brått mer hold i fornemmelsen, i den betydning at det blir relevant nok til å kunne luftes. Hvorvidt det faktisk er så at heller ikke tellerfunksjonen hos blogg.no er på stell, er jeg fremdeles langt i fra å kunne si noe sikkert om, men ved å dele dette her, vil i det minste mistanken kunne styrkes eller svekkes avhengig av om det er andre bloggere som kan fortelle om tilsvarende opplevelser.
For om så er tilfelle at det har vært dager jeg er blitt registrert med færre visninger enn jeg skulle ha vært, hvilket også kan skje hver eneste dag, for alt jeg vet, så er dette faktisk såpass alvorlig at det bør tas tak i asap, da dette jo har innvirkning på bloggens fortjeneste!
Hvorvidt regnværet ble oppgitt å ha sin ‘forklaring’ i den ene eller andre varianten da jeg trådte mine barnesko på det glorete 80 -tall, kom an på hvorvidt en ble oppdratt i den kristne tro eller i den ateismens hellige overbevisning som rådet i mitt barndomshjem. Ikke at det spilte noen rolle, da det eneste av relevant betydning i så måte, var at regnvær var no’ dritt, uansett tid på året.. Med tiden har jeg imidlertid kommet dithen hvor jeg faktisk syntes et godt timet regnvær er toppers! – Det vil altså si når jeg ikke skal noe, men bare kunne gå tur i regnet.. Dessuten er jo regndråper priceless som motiv i et bildeinnlegg!..
Om du aldri så mye avskriver meg og mine meningsfeller for uskolerte idioter som ikke skjønner at fakta er forbeholdt fagfolk og de som eventuelt måtte kunne smykke seg med en eller annen tittel som kvalifiserer til å dele sine sannheter og respekteres for sine meninger, får så være. Men ta deg i det minste tid til å høre hva unge Nor har å si med et åpent sinn..
Mine umiddelbare tanker etter at helgens sjkytedrama i Oslo sentrum ble gjort kjent.
Hva angår barns rettigheter og andre anliggende, er ikke et emneområde jeg har for vane og geskjeftige meg med, men Nors åpne brev til statsminister Jonas Gahr Støre og HKH Kong Harald V er unntaket som bekrefter regelen, for å si det sånn. Jeg kan rett og slett ikke annet enn å ta av meg støvet og bøye meg i hatten for måten denne guttungen tar til orde mot at mindreårige blir delaktig i hva han refererer til som ‘det største medisinske eksperimentet utført på mennesker noensinne’ på.
Ikke bare evner han å ytre sitt syn uten en eneste gang å sverte sine meningsmotstandere, men måten han argumenterer sitt syn på, er on point tvers igjennom.
Og her kan jeg like gjerne ta det issuet som går på foreldrepåvirkning som er nødt til å avstedkomme et innlegg som dette først som sist. For jeg kan selvsagt ikke si i hvilken grad den her guttungens meninger er formet av hans foresatte. Alt jeg kan si, er at måten han fremstår på viser at han virkelig brenner for det synet han fremmer i dette brevet! Ei heller levnes det noen tvil om at det ikke er den makt i verden som kunne fått et barn på den her alderen til å tilegne seg all den kunnskapen innen det respektive emneområdet som denne kiden avslører i denne opplesningen uten at vedkommende er 100% engasjert!
At han skal være upåvirket av foreldrenes syn i anliggendet, er selvsagt borderline utelukket. – Det er tross alt en guttunge som fremdeles befinner seg i barneskolealder det er snakk om her! Men hvorfor i himmelens navn skal det ha noen relevans at foreldrenes- og mest sannsynlig også det syn som innehas av de øvrige voksne rundt ham sitt syn? Han mener da like forbannet hva han mener, og brenner like sterkt for saken sin åkke som! – Dessuten er da påvirkningsfaktoren fra samfunnet generelt- og de grunnverdier vi har med oss fra barndomshjemmet spesielt delaktig i meningsutformingen til alle og enhver av oss! Det er m.a.o ingen ting som tilsier at ikke Nors meninger skal behandles med all den respekt og alvorstaken som følger i et demokrati med respekt for seg selv.
Nor selv fremstår som et lærebokeksempel på hvordan man skal argumentere ens mening, mens denne fremtoningen igjen viser til en foreldreinnsats som om mulig er enda mer imponerende.
