En Bloggers Bekjennelser!

En bloggers bekjennelser er et slags dagbok-konsept, dog med en humoristisk vri, der jeg vil dele de tanker og reaksjoner som utspiller seg i forbindelse med den besettelsen man, i kraft av det å være blogger, har i forhold til listeplasseringer og ditto antall sidevisninger + litt attåt. Tanken bak dette her, er at det kan være artig å få et usensurert innblikk i en bloggers mind-set på sitt mest navlebeskuende, hvilket tidvis vel må kunne sies å være borderline narsissistisk.. 

 

 

En snartur til Vegas..

 

Dersom det fantes en typ måler for humør, lynne og temperament, hvorpå det følgelig også måtte ligge en måleenhet til grunn for dette her, så ville iallfall den indikatorpilen ha falt hodestupa ned fra trivelig i det jeg nå gikk inn i bloggermodus! For nå havner jeg jaggu like forbannet på ‘hat-plassen’ etter en høyst respektabel innsats (om jeg får si det selv) som en som er heller laber! [-Slik tilfellet var i det gårsdagens bekjennelser ble ført i (den dog så metaforiske) pennen].

 

 

Det er jo jaggu så jeg blir nødt til å sjekke flyavgangene til Las Vegas her, ut i fra hvordan skjebnen later til å ha pinnet meg til tallet 21 for tiden! (For mitt vedkommende, er faktisk det å ta et durabelig svalestup nedover i rekkene grunnet manglende nyutgivelse den forutgående dagen, e.l langt å foretrekke hva lynne/spirit- og motivasjon angår enn en 21 plass etter en dag med solid innsats. -Forstå det den som kan!..)
For det er jo engang sånn at det som følger tallet 21 avhenger helt og holdent av settingen, for å si det sånn! Altså; Mood-killer nummer én i bloggsammenheng, er også et nummer som vil kunne gjøre meg steinrik når det kommer til gambling i spillet Black Jack! (Ohh, shit-pomfritt! Nå fikk jeg faktisk en antydning til frysning her, i det det slo meg at jeg faktisk har vært forbannet god i dette spillet, både når det er blitt spilt ‘in person’, så vel som elektronisk!..) Så et par dager til på dette viset, så kan jeg vel rett og slett ikke ta meg råd til å la være å finne frem til nærmeste spillebule av typen som opererer med de store pengene, for å si det sånn! Jeg vil jo være fullstendig uslåelig!! Det eneste jeg bør legge meg på minnet i så måte, er å vokte meg vel for å ikke la meg rive med på et sted, men å bare få røsket med meg kronasjene så snart anledningen byr seg for å forlate spillet, for så å ta turen til neste stopp, for så å gjenta det samme her! Jeg vet forsvinnende lite om gambling, men selv jeg har nå i det minste fått med meg såpass at de som driver i denne bransjen ikke har til hensikt at folk skal forlate stedet som vinnere, med den logiske følge at huset da blir taperen av den respektive duellen! Det er med andre ord ikke mange jackpots en skal ha før det begynner å murre i rekkene, slik at en i beste fall blir ‘lyst i bann’, hvilket så vil gjøre seg gjeldende i samtlige av  den respektive statens spillebuer, om ikke enda lenger! – Og er en virkelig uheldig i så måte, har jeg forstått at det kan bli riktig så ubehagelig, for å si det sånn!

 

 

Men for all del.. Jeg, hvis maksimale innsats på gamblingfronten enten er de 100 kr. som jeg i et ellevilt øyeblikk satset i det  jeg slo til med 5 bokstavflaks i en jafs, eller kostnaden som fulgte den gang jeg begav meg inn på et internt veddemål om hvem som ville komme best ut i en duell bestående av 5 kamper på langoddsen, burde ha de beste forutsetninger for å komme meg igjennom en slik runde med hodet kaldt.. Ikke minst fordi jeg etter alt å dømme heller ikke vil ha nevneverdig problem med å stagge grådigheten såpass at jeg faktisk vil kunne si meg godt  fornøyd og vel så det så snart jeg får rasket med meg en 10-15 mill.. Dette skulle, ut i fra den rådende hyppigheten jeg ender opp på tallet 21, anslagsvis være unnagjort på en 5-6 timer, dog med et viss forbehold mht til potensielle køer ag annen venting i forbindelse med slikt som veksling, den tid som kreves i hht transport i mellom de valgte casino-buler, og den slags variabler. – Men ikke desto mindre, vil jeg glatt kunne passere under radaren uten å pådra meg så mye som noen rynkede øyenbryn hos den respektive spillmafia i det jeg utvilsomt ikke vil fremstå som noe annet enn en sånn typ et øyeblikk hverdagsirritasjon i form av en førstegangsgamblende spirrevipp med begynnerflaks. Ergo får det besørgede svinn passere uten reaksjoner som strekker seg utover en og annen potensiell øyehimling over det de ser som et typisk (dog i særdeleshet ‘pulbart’) kvinnfolk!..

 

 

Hmmm.. Kanskje det brått kan bli meg et tosifret antall millioner norske ‘fjelldollar’ til del, slik at det dermed vil følge en økonomisk gevinst ved å få tallet 21 pinnet til seg på dette viset som, i alle fall langt på vei, kan veie opp for det abnorme irritasjonsmomentet det utgjør i bloggsammenheng!?? – Det ville hjulpet godt på en dag som denne, for å si det sånn!..

Hvorfor legge opp til urettferdighet??

Førstkommende lørdag går finalen av årets ‘Skal vi danse’ -sesong av stabelen (hvis cast jeg delte mine refleksjoner i forhold til i DETTE innlegget), der de to gjenstående parene som skal gjøre opp om det gjeve trofeet består av hhv, sportsanker TV2’s egne rekker, Simon Nietche med partneren Helene Spilling, og den tidligere kombinertstjernen Magnus Moan og partner Ewa Trela. Begge disse parene, og Nietche i særdeleshet, har ligget jevnt over høyt oppe på scoringslistene igjennom hele sesongen, slik at en iallfall ikke kan si annet enn at de er IBLANT de som ansees for verdige finalister. MEN (for her er det nemlig så avgjort et ‘men’) måten den norske versjonen av konseptet er lagt opp på, er rett og slett uforenlig med de spilleregler som normalt gjelder, -og BØR gjelde i en ferdighetskonkurranse hvor det er bestemann som er ment å skulle vinne. Og følgelig vil også årets finale ha et småuggent skjær over seg, bestående av en nagende følelse av at graverende feil er begått underveis som gir grunn til å tvile på hvorvidt det iallfall  en av disse finaleplassene rettmessig skulle ha bestått av noen andre.. 

 

 

Hvert eneste år, så ender det opp med det samme: Minst ett par ryker ut langt tidligere enn fortjent. I fjor var det Birgit Skarstein som ble den urettmessige sortien til del, hvorav hun i utgangspunktet fikk følge av mannen som skulle ende opp med å faktisk få sin rettmessige finaleplass grunnet et tilfeldighetenes spill bestående av at det var mistanke om feil i opptellingene slik at hans sorti ble underkjent. I årets utgave, var det YouTuber (om jeg husker riktig) Joakim Kleven som sendte meg til randen av å boikotte programmet for fremtiden..

 

(foto: tv2) Årets finalister bestående av Simon Nietche og Magnus Moan

 

Årsaken til elendigheten, munner helt enkelt ut i at folk har en lei tendens til å overlate stemmene for de beste danserne til alle andre, med det utkommet at så snart disse opplever det minste rusk i maskineriet, og følgelig ender opp med noe færre dommerpoeng enn normalt, så fører dette uforholdsmessig lave antallet publikumstemmer som følger av dette til at de urettmessig ender opp i bunnsjiktet.

Når så kampen for å overleve består av en ‘dance off’ mellom de to med den laveste sluttsummen, hvor så det overlates til publikum å avgi stemmer hvis antall så legges til denne, så er altså dette synonymt med et system som er kjemisk renset for kvalitetssikring.

I USA, hvor vi finner originalversjonen av dette konseptet, har de derimot sikret seg mot tap av par innehavende det største potensialet som følger dette gjentagende problemet mht publikumsstemmer ved at det i stedet er overlatt til dommerne å avgjøre hvilke av de to med lavest score som får være med videre i konkurransen! Og senest i forrige program fikk de, i form av dette systemet, sikret seg at paret, bestående av Jo Jo Siwa og dansepartner Jenna Johnson (hvilke for øvrig er nevnte Joakim Kleven og Benjamin Jayakoddy’s kvinnelige motstykke), med høyest dommerscore i hvert eneste program ble værende!

 

(foto: tv2) Joakim Kleven og Benjamin Jayakoddy skapte ikke bare historie i form av å være det første paret bestående av samme kjønn. De var nemlig også de første som oppnådde dommerkarakteren 10 (i følge med to 9’ere) i første program i ‘Skal vi danse’s historie!

 

Når man gang på gang opplever dette problemet som følger publikumsstemmene, både i dette konseptet og andre, så er det utenfor min fatteevne at de ikke foretar de nødvendige endringer for å forhindre slike åpenbare feilavgjørelser når de har muligheten! For dette har iallfall satt en demper på min interesse for konseptet, og ut i fra det jeg har klart å snappe opp fra ulike medier og i fra SoMe, så har det ikke akkurat falt i god jord hos befolkningen for øvrig heller!  – Og når de som sitter på originalkonseptet har tatt grep for å sikre seg best mulig i hht at det er de beste danserne som blir stående igjen til slutt, så må de da kunne se såpass ut av eget hode at de følger opp med tilsvarende utslagsregler her på berget! – Ellers er jeg faktisk stygt redd for at konseptet vil fortsette å tape terreng til Stjernekamp (NRK) helt til det ikke er noe igjen..

 

 

En Bloggers Bekjennelser!

En bloggers bekjennelser er et slags dagbok-konsept, dog med en humoristisk vri, der jeg vil dele de tanker og reaksjoner som utspiller seg i forbindelse med den besettelsen man, i kraft av det å være blogger, har i forhold til listeplasseringer og ditto antall sidevisninger + litt attåt. Tanken bak dette her, er at det kan være artig å få et usensurert innblikk i en bloggers mind-set på sitt mest navlebeskuende, hvilket tidvis vel må kunne sies å være borderline narsissistisk.. 

 

 

Recharged!

 

Etter den durabelige finishen i det nå i overmåte hyppig omtalte julemenyutformingen, der jeg først stresser for å få oppfylt egne krav til perfeksjon hva designet angår til kl. 05:30, for så at sjefs-bossen ringer i 10 -tiden for å få lagt inn disse ‘last minute second’ prisjusteringer ++ som jeg var inne på i gårsdagens bekjennelser, så skulle det vise seg av dagens overskudd ikke strakk seg lengre enn til å knote ned et spalteinnlegg på bloggfronten. Derfor har jeg ikke engang giddet å ta turen innom hjemmesiden for å sjekke status i forkant av dagens spalteinnlegg.. For selv om jeg ved et mirakel skulle plassert bra, så ville det uansett ikke vært fortjent, og derav vært av en begrenset verdi..

 

Tro det eller ei, men selv ‘Superwoman’ må ta en pust i bakken en gang i blant! *hehe*

 

Hmm.. Når vi nå penser inn på dette med opplevelsen av fortjent og ufortjent i sammenheng med en rangeringsliste basert på antall besøkende, så kan jeg jo ikke si annet enn at dette er temmelig irrasjonelt ut i fra et rent intellektuelt ståsted! For her har vi jo unektelig å gjøre med en rangeringsliste basert på en elektronisk registrering av besøkstall i løpet av det foregående døgn; Altså et system som er så ‘un-biased’ som det kan få blitt, i form av at typ to besøk er flere enn ett, og rangerer derfor høyere.. Her ligger all makt i antall, slik at det eneste som kan tenkes å kunne påvirke dette tallet i betydningen at et registrert antall ikke er reelt eventuelt må være tilfelle av ‘click-baits’ (altså overskrifter som med vitende og vilje er gjort maximalt dramatiske ene og alene for at folk skal klikke seg inn, uten at det som insinueres på noen måte står seg i forhold til innholdet). For dersom det er såpass grove tilfeller av click-baits at det fører til et skred av folk som klikker inn, for så å klikke ut igjen mer eller mindre umiddelbart etter ankomst, så kan en jo se på det som at antallet klikk er manipulert, men det er så vidt jeg kan se også det eneste..

Og så vidt meg bekjent, så har iallfall jeg enda til gode å komme over en blogg av denne typen her på plattformen, med den følge at den plassering en måtte ende opp på, ikke kan få blitt annet enn fortjent! For uansett hvor lavt besøkstallet måtte være i forhold til normen på den respektive plasseringen, så er det faktisk ikke flere som har overgått dette antallet i det aktuelle tidsrommet enn de som står oppført på plassene over! Det samme gjelder jo den opplevelsen av at bloggere som ikke har utgitt noe nytt på så og så lenge blir lønnet langt over innsats m.h.t plasseringer, for ikke glemme der følelsen av urettferdighet er grunnet i ens opplevelse av kvaliteten på de respektive utgivelser! Men nå er det jo ikke akkurat dette med motsetningsforhold mellom fornuft og følelser noe nytt, for å si det sånn! – Og når alt kommer til alt, så er det jo tross alt et gode å ha blitt en grei dose integritet til del, så..

 

*drum-rule…*

Men nå har vel kanskje den observante leser lagt merke til den sene spalteutgivelsen tross at dere nå igjen har å gjøre med en utvilt blogger, up to speed!.. – Og dette har sin forklaring i at jeg helt enkelt ble revet litt med i det jeg begynte på utformingen av et utkast for den kommende Gryxen-statuetten!

Så langt gikk det faktisk at hva som er antatt å bli selve statuetten, er såpass langt i sin utforming at den er klar for å  presenteres- og derav evalueres!!

 

Nå gjenstår selvsagt både finpuss, for ikke snakke om ‘foten’ den skal plasseres på, hvor logo, vinner og kategori skal ‘inngraveres’, men ikke desto mindre..

Enhver pris med respekt for seg selv, er jo nødt til å være utformet som en statuett så jævlig glorete som tenkes kan (Oscar, Amanda, osv). Nå består jo f.eks Vixen av en slags innrammet barnetegning-lignende greie, men nå anser jeg det også som hevet over enhver tvil at dette heller ikke er en av de nevnte prisene med ‘respekt for seg selv, og derav heller ikke et relevant sammenligningsgrunnlag for Gryxen Awards..

Så nå er det tilbakemeldinger som gjelder, folkens! – Og dette går helt enkelt ut på følgende;

Oppfyller dette de gjeldende krav til smakløshet for å være eksklusivt nok til å matche selv de fremste prisutdelinger innen underholdningsbransjen??

 

 

En Bloggers Bekjennelser!

En bloggers bekjennelser er et slags dagbok-konsept, dog med en humoristisk vri, der jeg vil dele de tanker og reaksjoner som utspiller seg i forbindelse med den besettelsen man, i kraft av det å være blogger, har i forhold til listeplasseringer og ditto antall sidevisninger + litt attåt. Tanken bak dette her, er at det kan være artig å få et usensurert innblikk i en bloggers mind-set på sitt mest navlebeskuende, hvilket tidvis vel må kunne sies å være borderline narsissistisk.. 

 

 

Fuckings Eva!

 

Ja, ett døgn skulle altså atter en gang bli så lenge denne fuckings Eva klarte å forbli i paradis!.. I gårsdagens bekjennelser gav jeg jo, som jeg vil tro en del av dere fikk med dere, uttrykk for et ønske om at vi kunne få noen dager med ‘mugg-frie’ bekjennelser. – Hvilket inkluderte et lønnlig håp om at også hva som nå har tatt form av et fenomen i bevisstheten jeg refererer til som ‘mandagsforbannelsen’ for en stakket gangs skyld kunne unngås; Men NEIDA!
Som seg hør og bør på mandager, besitter jeg altså IGJEN hatplassering nr.1, nemlig den etter hvert så berømmelige 21 plassen som følge av arbeidstider i restauranten på søndager som ikke lar seg forene med ideell blogging.. I går trodde jeg faktisk det kunne være en mulighet for å få ut et innlegg nummer to tidsnok til i det minste å kunne holde hodet over vannet, for å si det sånn. Men dette gikk ikke helt etter planen, i det jeg endte opp med å falle for hva jeg velger å referere til som egen fortreffelighet (for iallfall å ha noe), bestående av en tendens til å gjøre mer ut av innlegg enn hva som opprinnelig var planen. – Eller for å være helt konkret; At det som er ment å være et tilnærmet rent bildeinnlegg ender opp som et kombinert tekst og bildeinnlegg. Dette er selvsagt en greie jeg anser for å være en styrke snarere enn en svakhet! Følgelig, så kostet det meg etter alt å dømme en plassering eller to på dagens liste, men det er jo nettopp dette med ikke å gi ut innlegg i visshet om at de kunne vært gjort bedre som vil være det udelt mest formålstjenlige ‘in the long run’.

 

 

Men Evas utkastelse til tross..

Med dette ute av systemet, er det imidlertid slett ikke bare elendighet å skilte med denne novembermandagen her på berget! I dag er nemlig den i særdeleshet hyppig omtalte julemenyen hvis utforming i sin helhet kan krediteres yours truly gått i trykken! – Med det utkommet at jeg er i overmåte fornøyd med sluttproduktet i det jeg klarte å løse forsideproblemet med overføringen av firmaets sølvlogo fra sin normale mørke metallic bakgrunn til en hvit slik at det oppfylte mine krav til perfeksjon hva grafikk angår!

Da var det altså gjort; ‘Prosjekt julemeny’ er nå offisielt avsluttet i det den gikk i trykken ved 12-13 -tiden, etter noen hektiske morgentimer i form at noen siste endringer fra ‘bossen’, i tillegg til innsetting av en uteblitt ‘N’, samt å skifte ut en ‘I’ som hadde sneket seg inn i en ‘Y’s sted. 

 

– Og det uten å bryte med grunnprinsippet om at absolutt alt av benyttede filer er 100% egne kreasjoner, med unntak av skriften (fonten). Men også her har jeg faktisk gjort endringer, slik at en sitter igjen med et sluttprodukt med en copyright som i sin helhet er tilhørende meg og Restaurant Øst!

Dette er en faktor jeg har vært opptatt av å sikre for alt jeg har designet i jobbsammenheng; Fra hjemmesiden til plakater og menyene. Men viktigheten av dette, gikk for alvor opp for meg i det jeg uforvarende skulle ende opp med å bli den som avslørte et fototyveri begått mot Solliv , som er en av mine bloggvenner her inne for en tid tilbake.. Nå dreide dette seg “kun” om en person som tok kreditten for hennes verk, men det kunne like gjerne vært en som hadde sørget for å ilegge det en copyright-beskyttelse for seg selv, slik at en i utgangspunktet blir avskåret fra å bruke egne kreasjoner! Det vil selvsagt la seg bevise, slik at en får rettet opp i dette her, men ikke desto mindre vil en da bli sittende med hele bevisbyrden juridisk sett. – Og dette kan brått avstedkomme med langt mer ‘pes’ enn det er verdt, for å si det sånn! – Og når det kommer til det å få sette mitt preg på bedriften jeg jobber for i form av å stå bak det som foreligger av design, så vil jeg ikke se så mye som sølvfargen i logoen hos en annen restaurants materiale, -eller (i hht dette spesifikke tilfellet) selv den minste kvast eller kongle fra granbaret, for den saks skyld! .

Dette er jo i grunnen temmelig ironisk, med tanke på hvordan jeg faktisk gir flatt faen i slikt ellers! Men det er nå ett eller annet som gjør at det som linkes til restauranten er noe jeg ønsker skal være unikt for akkurat vår bedrift..

Mine beste bilder!!

Tenkte det kunne være artig å sette i hop en aldri så liten kavalkade bestående av hva jeg selv anser for å være det beste av de beste på bildefronten både hva selfies angår, og profesjonelle modellbilder fra de senere år.. 

 

 Først ut har vi mammas utropte ‘all time favorite’, liksom det er blitt selve flaggskipet i hht at det trekkes frem blant favorittene av samtlige av de som ser porteføljen min, uavhengig av hvilken stil de selv representerer og hva de måtte være ute etter.

 

I egne øyne derimot, troner imidlertid dette bildet på topp som ‘the shot of my lifetime’. Det er intet som pleaser meg mer enn de anledninger der det er snakk om attitude, og dette her er hva jeg anser for å være det nærmeste perfeksjon det i det hele tatt er mulig for meg å komme.

 

Over på sefie-fronten, er det utvilsomt bildene som ble tatt på hotellrommet i Drammen da jeg kombinerte årsmøtet for styret i Mental helse, Viken med en fantastisk hyggelig, -og lettere fuktig visitt hos favorittkaninen Bunnytrash i månedskiftet august/september.  Her må en jo imidlertid spørre seg hvor dum det går an å få blitt i det jeg for første gang i mitt liv opplever 100% ideelle lysforhold – i profesjonell betydning, uten at dette er iscenesatt av en fotograf, også ender jeg opp med å ta skarve 3(!) bilder!! Jeg mener.. Seriøst, liksom..

..- Og her har vi så de øvrige to jeg fant det for godt å få tatt i denne legendarisk dårlige utnyttelsen av ‘the opportunity of a lifetime’..

 

Her har vi favoritten tatt av en amatør! -Hvilket en jaggu ikke skulle tro, da det er et bilde selv den beste blant proffene ville måttet slite hardt for å matche!

 

Mens vi først befinner oss i Drammen, så fortsetter vi like fremt med beste vennebilde, hvilket åpenbare valg er blant bildene som ble tatt lettere bedugget bed blanke øyne, fåregliset på plass og lebestiften på snei med nevnte favorittkanin utover kvelden og natten!

 

Fra fylletrynet i Drammen, så kjører vi like gjerne på i kategoriene som må sies å utgjøre beauty-shots’enes motstykke. – Vi har nå tatt turen tilbake til modellverdenen, hvor bildet du nå har foran deg, faktisk er det som har mottatt anerkjennelse fra hva som må være det desidert høyeste hold: Nemlig den langt i fra ukjente BFF’en til Ari Behn, Per Heimly!..

Her skal det ærlig innrømmes at det var en ytterst spesiell opplevelse i det jeg først får høre at flere bildeserier av meg er blitt vist kongerikets mest kjente fotograf, og at han hadde gitt uttrykk for å ha blitt mektig imponert over et par av disse.. Min umiddelbare reaksjon er jo regelrett auforisk, i det det i min forestillingsevne dreier seg om et av de to øverste, med et ørlite knippe potensielle ‘dark horses’ som ble gitt den siste lille rest av mulighet for hvilke det i min bevissthet kunne dreie seg om. – Så en kan jo bare begynne å forestille seg den totalkollisjonen av følelser og sjokk som fulgte i det jeg fikk vite det dreide seg om dette og et par til fra samme forbannede serie! Eneste antydning i hht mine antagelser, var at det øverst presenterte ble trukket fram som vakkert.. Men dette ble bagatellisert til det minimale i det han så beretter om sin sans for det særegne! I ettertid, skulle det heldigvis vise seg å bli stoltheten over å ha blitt anerkjent fra et slikt hold som vant over den umiddelbare nedturen. Utkommet ble faktisk at dette her fikk meg til å se bildet i et helt annet lys!

 

Her har vi min beste ‘captured by accident’, i det jeg mottar instrukser fra fotografen, som samtidig tester ut innstillinger og settinger. – Og plutselig viser det seg et blinkskudd av de sjeldne blant disse prøvebildene hvilke jeg har inntrykk av at de normalt bare sletter i sin helhet så snart de har gjort nytten sin, for å si det sånn..

 

Og etter disse, føler jeg det nærmest presserende å veie opp med å runde av denne seansen med favoritten innen rene beauty shots til slutt!

 

 

 

En Bloggers Bekjennelser!

En bloggers bekjennelser er et slags dagbok-konsept, dog med en humoristisk vri, der jeg vil dele de tanker og reaksjoner som utspiller seg i forbindelse med den besettelsen man, i kraft av det å være blogger, har i forhold til listeplasseringer og ditto antall sidevisninger + litt attåt. Tanken bak dette her, er at det kan være artig å få et usensurert innblikk i en bloggers mind-set på sitt mest navlebeskuende, hvilket tidvis vel må kunne sies å være borderline narsissistisk.. 

 

 

ENDELIG!!

 

Etter nært opptil 2 uker i eksil, er jeg i dag endelig tilbake i det gode selskap med en høyst respektabel 16 plass på dagens liste! Så nå er det bare å krysse fingre for at gårsdagens bekjennelser var de siste av den sutrende sorten på en stund, for det har jaggu ikke vært mye til gladstemning og hurra-modus å spore her i spalten i det siste!

Utsnitt av dagens toppliste fra Blogg.no

 

jeg har vel et inntrykk at at det fortoner seg forskjellig fra blogger til blogger, men for mitt vedkommende, har det å få den ekstrapromoteringen som er forbeholdt topp 20 en betydelig effekt på besøkstallet den påfølgende dagen. Jeg opplever med andre ord at det er betydelig enklere å holde seg i dette sjiktet enn å komme seg dit! Etter alt å dømme, har nok det å innkluderes i denne ‘story’-promoteringen på sidetoppen mest å si for en blogger som meg; Altså en blogger som ikke innehar noen kjendisstatus i så måte, og derav ikke er etablert i toppsjiktet i hht det å ha ‘skapt seg et navn’ som (mer eller mindre) bærer bloggen.

Brorparten av mine klikk kommer i forbindelse med at utgivelsene lanseres, hvor de fleste av disse igjen later til å ha klikket inn via hjemmesiden. – Og selv om jeg ikke kan sies å ‘ha skapt meg et navn’ i så måte, later det i det minste til at jeg er kommet dithen at det har blitt en del mennesker innen målgruppen som, om ikke annet, klikker inn når det ligger nylanseringer ute! Følgelig, vil da en som regel minst dobbelt så lang promoteringstid på hjemmesiden, for ikke snakke om at den lengste varigheten er på sidetoppen, være av stor betydning!

 

Gryxen for Xmas??

Og med dette strategisk plasserte bildet, så tar vi rett og slett å går rett fra tre til halv fire her, i det jeg nå har måttet innse at ‘Gryxen Awards’ har klart å regelrett tatovert seg inn i hjernebarken to the point of no return, for å si det sånn.. (For de av dere som ikke har den ringeste anelse om hva jeg snakker om, kan sveipe en kjapp tur innom HER).

[- Det er for seint å rive seg i håret av frustrasjon nå, folkens! – Dere har kun dere selv å takke for det som nå utspiller seg i en stadig eskalerende grad, da de av dere det gjelder burde kjenne meg såpass at dere burde vite bedre enn å oppmuntre potensiell galskap som dette her..

Greia er nemlig at det til stadighet popper opp nye ideer for pris-kategorier.. Eksempelvis, så avstedkom gårsdagens visitt hos Livet med Vesla med ideen om ‘Årets oppdrager’, altså mamma/pappa -blogger, hvorav kriteriene for en Gryxen avviker fra normen ved at det frontes en policy der de respektive avkom som utkommer vil være mennesker etter min smak. (- Hvilket jeg med sikkerhet kan si IKKE vil være tilfelle for de overbeskyttede asmatiske porselensdukkene som avstedkommer den som frontes av tradisjonelle ‘mamma-bloggerne’).

For mitt vedkommende, er nemlig den regelrette bragden som, i denne kropps- og motepressets tidsalder, ligger i å ha fostret et 20 år gammelt avkom av følgende avstøpning kongerikets beste oppdrager;  Altså et avkom som er gitt den graden av trygghet at hun, som 20 åring(!) anno 2021, evner å gi så flatt faen at hun, i BESTE ‘sendetid’ hiver rundt seg ei badekåpe, mens håndkleet på hodet får bli værende som en turban i det hun skrider inn på kjøpesenteret og kjøper det hun manglet, før hun fullstendig uberørt, skrider tilbake til bilen, og kjører hjem igjen!!

– Og Denne Årets oppdrager’en til Heidi (som denne bloggeren heter) er så visst ikke den eneste ‘must-have’ prisen som har dukket opp i det siste..

Så med dette siste skuddet på Gryxen-stammen, fulgte derav ideen om å lodde stemningen for å la Gryxens første steg inn i virkelighetens verden komme i form av en julekalender, der det daglig vil bli utropt Gryxen Awards -vinnere i til sammen 24 kategorier?? 

 

 

***  Her må dere for all del fritt fyre løs, uavhengig om dere er all for- eller syntes det må være den mest idiotiske ideen som er lansert i tiden e.kr.

 

Fargede dukker er rasistisk, hvite dukker er diskriminerende!..

Altså.. Nå må man for faen rulle inn her, eller!? Etter at alt fra lakrisfigurer og Disney-figurer til iskremlogoer og komediekarakterer er fjernet etter å ha blitt erklærer rasistisk, er turen nå kommet til dukkene.. (- Jepp, ‘dukker’ i sin tradisjonelle betydning i leketøysøyenmed). Men her møter man imidlertid en aldri så liten utfordring! For på den ene siden, så hyles det om at mørkhudede dukker er rasistiske, mens det på den andre siden kaukes med tilsvarende styrke om diskriminering der de respektive leketøysprodusenters utvalg på dukkefronten viser seg helt- eller hovedsakelig å bestå av hvite dukker! Jeg mener.. Det må da i det minste kunne forlanges at man bestemmer seg hvilke av de to alternativer man skal gå for, for her har vi jo med et rent paradoks å gjøre! 

 

Så galt er det faktisk blitt at jeg faktisk ikke ville bli nevneverdig overrasket dersom det skulle vise seg å være en eller annen som reagerer på at denne datakonstruerte dukkeversjonen av meg kun utkom i en etnisk hvit utgave!..

 

I følge min barnelærdom, var betydningen av ordet rasisme som følger: Å behandle- og/eller betrakte folk forskjellig ut i fra hudfarge/etnisitet. – Og that was it! – Hvilket jeg den dag i dag ikke evner å fatte skulle behøve å ilegges noen utvidet betydning i det hele tatt! Å betrakte- liksom å behandle folk likt uansett utseende burde da vitterlig være greia i så måte!
Men så enkelt kan det jo slettes ikke gjøres, og iallfall ikke når jeg ikke kan se annet enn at det å gå for dette enkle, klokkeklare prinsipp ville vært det klart beste alternativet for oss alle!
Slikt kan vi jo slettes ikke ha noe av, for i utgangspunktet ensidig positive samfunnstrender og holdningsendringer er nødt til å besørges dratt så langt ut av sine proposjoner at det bikker over til å bli negativt den andre veien. – Og det stagnerer sjelden før graden av giftighet er minst like stor som hva den kunne sies å være med det som var utgangspunktet i forkant av utviklingen. Hva rasismen angår, har dette følgelig ført oss dithen hvor absolutt ALT er rasistisk!..

– Og dette er så visst ingen overdrivelse, i det rasisme- og diskrimineringskaukingen, som nevnt innledningsvis, til og med har gått for det paradoksale, hvorpå en løsning umuliggjøres, slik at begge alternativer vil FORBLI rasistisk/diskriminerende til evig tid!..

Selv om jeg har befunnet meg i de voksnes rekker en stund, er det dog ikke all verdens tid siden jeg var barn, og hadde riktig sansen for hva som den gang ble omtalt som noe så uhyrlig som ‘negerdukker’, i tråd med at det fremdeles var aksept for å anerkjenne det faktum at afrikanskættede mennesker er mørkere av utseende enn oss med en nord-Europeisk identitet.. Dette gjør at jeg med en 100% sikkerhet kan si at det ALDRI var noe rasistisk betont over disse mørkhudede dukkene, men ble rett og slett valgt fordi vi ungene gjerne syntes de var de søteste.

Dersom en har en utpreget evne til korrekt uttrykksform, er det fremdeles en liten åpning for å forsvare dukker av typen som på bildet under er representert av en dukke fra ‘Pernille.dam’..

 

Men dette er også den absolutte grensen for hva som kan tillates av ‘rasistiske forsvarstaler’ hva det å utgi dukkeversjoner også av mørkhudede barn angår! For i det en kommer trekkende med sånt som ei strikkedukke av annet enn det lyseste som er på garnprodusentenes fargespekter, vil en etter alt og dømme kunne straffedømmes om en er uheldig! Eksempelvis, er det, så langt jeg kan se, ingen nåde for den som måtte flashe ei dukke som denne fra ‘Anna Ananas’ under..

 

Selv evner jeg overhodet ikke å se noe galt i denne leksaken! – Hvis syn jeg tlr påstå er bekreftet korrekt i det ikke en kjeft ville reagert negativt på en versjon av denne strikket med et garn som var lysrosa e.l!

Om vi så tar turen over til diskrimineringsfronen, så vil jeg vel anta at de fleste allerede innledningsvis fikk umiddelbare Barbie-assosiasjoner i det dette ble nevnt innledningsvis. Denne dukken har jo for lengst pådratt seg  positive body image-nazienes vrede for å skape et urealistisk kroppsideal bestående av kombinasjonen sunn og slank.. Barbie ble jo uglesett av stadig flere grunnet dens perfekte kroppsform og generelt vakre design selv før den inneværende kroppsbilde-bølgen i det hele tatt var påtenkt! Så det skulle jo nesten bare mangle at den ikke ble gjort til frontfigur for diskrimineringsnaziene også..

Men her skulle Barbieprodusenten gi et umiddelbart svar på tiltale som var så ‘right up my alley’ at jeg, som aldri brydde meg døyten om disse dukkene i oppveksten, faktisk vurderer å gå til anskaffelse av samlingen av ren fandom.. For det skulle jo ha seg slik at det også finnes undergrupper innen diskrimineringsmafiaen, da det også har oppstått en som har vært forutseende nok til å gripe fatt i de funksjonshemmede, da det var å anse for relativt sannsynlig at de ville utkomme med en perfekt utseende farget versjon innen kort tid som ellers ville ha gjort fortsatt klaging og hyl umulig! Så skulle det falle seg slik at disse begynte å hyle akkurat i det kollegene deres på etnisitetsfronten hadde et lite opphold (antagelig for å trekke pusten), med det til følge at disse nå faktisk ble hørt på et vis de neppe ville gjort ellers!

Iallfall har dette blitt snappet opp, og følgelig skjønt fortsettelsen på av en eller annen genial skrue innen dette konsernet, hvorpå de rett og slett slår samtlige fluer i en smekk, og trår til med den påfølgende kolleksjonen der de til og med har vært forutseende nok til å kvele fremtidige hylekor for asiatiske- og arabiske/latinoutseende dukker:..

Og så kommer det som i mine øyne utgjør selve rosinen i pølsa her: For samtidig med dette her, så demonstrerer de ironisk nok så til de grader at de er sin egen herre ved samtidig å utbasunere det ultimate ‘fuck off!’ til kroppsbilde-naziene ved at samtlige er støpt i den samme perfekte kroppsform som har vært deres forhatte varemerke siden dag en! Jeg er jo blod-fan av sånt i utgangspunktet, og i mine øyne, er dette et ‘fuck-you’ -statement av intet mindre enn episke proposjoner..

 

**  Flere refleksjoner rundt dette med rasisme dratt ut av alle proposjoner er bla.a å finne her: HER

 

 

En Bloggers Bekjennelser!

En bloggers bekjennelser er et slags dagbok-konsept, dog med en humoristisk vri, der jeg vil dele de tanker og reaksjoner som utspiller seg i forbindelse med den besettelsen man, i kraft av det å være blogger, har i forhold til listeplasseringer og ditto antall sidevisninger + litt attåt. Tanken bak dette her, er at det kan være artig å få et usensurert innblikk i en bloggers mind-set på sitt mest navlebeskuende, hvilket tidvis vel må kunne sies å være borderline narsissistisk.. 

 

 

New day, Same shit..

 

Nok en dag i den selvforskyldte elendighetens tegn, altså; Som i går, så får jeg lønn som fortjent med en 23 plass med ditto besøkstall etter kun å ha utkommet med et spalteinnlegg..

Men nå er det til gjengjeld nok! Prosjekt julemeny er praktisk talt overstått med kun noen få korrigeringer som gjenstår før det går i trykken, hvilket er ensbetydende med at det ikke lenger er noen unnskyldninger for elendig produktivitet her på berget!

 

Og i mitt tilfelle, er ‘produktivitet’ i denne sammenhengen ensbetydende med faktisk å utgi det jeg forbinder med selve innlegget for dagen; Altså slikt som meningsytringer, deling av nyervervet kunnskap, og/eller et bildeinnlegg i ny og ne; Hvilket er de innleggene jeg identifiserer meg med som blogger, og derav også er innleggene som drar de største besøkstallene, i tillegg til å utgjøre fundamentet for hvorfor jeg valgte å begynne i denne bransjen i utgangspunktet.

I bloggsammenheng, liksom så mange andre områder i livet, så legger jeg kvalitet fremfor kvantitet i det å være ‘produktiv’. Jeg har valgt en måte å blogge på som innebærer å legge mye arbeid i ganske så omfattende innlegg snarere enn en rekke ‘snutter’ i løpet av dagen.

Nå er det selvsagt et utall ulike måter å blogge på, liksom jeg selv har favoritter jeg følger blant de fleste. Men når det er sagt, er det faktisk en grense for hvor mange innlegg en kan slippe, det være seg på en gang, i en slags serie, eller i form av småinnlegg i løpet av en dag før det slår negativt ut. En ting er at bloggleserne nå mer enn noen gang, krever en viss substans på det de gidder klikke seg inn på. I tillegg, er slik adferd nemlig også for dårlig folkeskikk å regne blant oss bloggere!

 

 

Dette er grunnet i at promoteringen av innleggene våre på blogg.no’s hjemmeside, der nysluppede innlegg legger seg øverst på siden, for så å bli skjøvet nedover etter hvert som nye innlegg slippes. Følgelig, vil en som ‘spyr’ ut innlegg sørge for at denne prosessen fra ens nysluppede innlegg starter på topp, til det så ender med å bli dyttet ut etter å ha blitt dyttet ett og ett hakk lenger ned på siden etter hvert som nyere innlegg har utkommet, går betydelig fortere dersom en person pøser ut innlegg slik at vedkommende kan ha både 4 og fem innlegg på hjemmesiden! Og i og med denne hjemmesidelanseringen er vår desidert fremste promoteringskanal, så sier det seg jo selv at det ikke er greit at det er noen som ikke tar hensyn til at en faktisk er én av en samling bloggere som alle deler samme kanal for promotering av innleggene sine!

Nå er det imidlertid bloggkonsept der dette hensynstagendet blir hakket mer komplisert; Og da tenker jeg i bunn og grunn på de matbloggerne som baserer seg på ukesmenyer; I deres tilfelle, så utkommer de nemlig ukentlig, -som regel på søndager, med en bolk bestående av 8 innlegg; Et inneholdende rettene for den kommende uken, i tillegg til 7 innlegg bestående av oppskrift(er) for rettet(e) tilhørende hver av ukedagene. Her er det jo i seg selv hverken snakk om manglende substans eller ‘spamming’ av hjemmesiden i den forstand, i det dette jo faktisk er konseptet deres! Men samtidig har jeg selv fått utlagt innlegg rett i forkant av et slikt dropp hvor jeg har sittet og se på  promoteringen av dette bokstavelig talt renne ut i sanden i det en matblogger med ukesmeny har hatt et dropp like i etterkant.. – For selv om det ikke er noe å si på kvaliteten av det som legges ut i disse tilfellene, liksom det er forståelige grunner til det som følgelig skjer, så er det like forbannet forsmedelig for de som har lagt ut innlegg rett i forkant.. – Innlegg som de respektive bloggere har lagt tid og arbeid i å ferdigstille, og som derav er berettiget en lansering verdt å nevne!

 

 

I utgangspunktet, er det i midlerid fullt forståelig at dette ikke har streifet de respektive bloggerne, i det denne hjemmesidepromoteringen på langt nær er av en slik avgjørende betydning for lanseringen av innlegg som for oss andre, liksom det jo er hva konseptet deres går ut på! Men nå i den senere tid, har dette problemet imidlertid vært fremmet såpass at det ikke lenger kan sies å foreligge noen unnskyldning for ikke å ha fått det med seg..

Blogger en under en utgiver slik tilfellet er for oss her på blogg.no, mener jeg nemlig at dette på sett og vis avkrever at en tar seg tid til et minstemål av tid til å sjekke ens medbloggeres utgivelser for med det å kunne snappe opp de signaler som måtte foreligge om ting og tilstander som råder i bloggverdenen. – Og har en i det hele tatt vært innom hjemmesiden de siste månedene, burde en vitterlig ha fått med seg den irritasjonen som foreligger hva problemet med innleggsspamming angår..

Av den grunn, mener jeg at vi også må kunne avkreve samme hensynstagen fra de respektive matbloggere som fra alle oss andre. I deres tilfelle, innebærer imidlertid et slikt hensynstagen at en f,eks foretar de respektive ukesdropp på tider med den laveste aktiviteten; Både mht slipp av innlegg, så vel som antall besøkende, for med dette å besørge en maksimal skadebegrensning, for å si det sånn. Dette innebærer jo selvsagt nattevåk, men i mine øyne, er dette faktisk prisen de må betale for å kjøre dette konseptet, dersom de ikke heller skulle velge å spre utgivelsene over dagen, eller rett og slett å utgi oppskriftene de avmerkede dagene! Dette skulle jo vitterlig ikke ha noe å si for tiden deres, i det innleggene jo like fullt kan ferdigstilles som vanlig, slik at de følgelig kun har å logge inn for å klikke ‘send’ de påfølgende dagene. – Og dette mener jeg en vitterlig må kunne forlange!

Quotes til Kvelds!

En Bloggers Bekjennelser!

En bloggers bekjennelser er et slags dagbok-konsept, dog med en humoristisk vri, der jeg vil dele de tanker og reaksjoner som utspiller seg i forbindelse med den besettelsen man, i kraft av det å være blogger, har i forhold til listeplasseringer og ditto antall sidevisninger + litt attåt. Tanken bak dette her, er at det kan være artig å få et usensurert innblikk i en bloggers mind-set på sitt mest navlebeskuende, hvilket tidvis vel må kunne sies å være borderline narsissistisk.. 

 

 

[Almost] Back to normal..

 

I det jeg kun fikk knotet ned spalteinnlegget for så at resten av gårsdagen i sin helhet ble viet til ferdigstillingen av den etter hvert svært så omtalte julemenyen, så har jeg ikke engang giddet å sjekke dagens liste. Besøkstallene viser hva som kan forventes på en dag med et spalteinnlegg som eneste utgivelse, kombinert med et totalt fravær hva nettworking angår. Og da jeg knapt har fått satt fot på andre blogger eller nettsteder på over en uke, så kan en vel ikke annet si enn at en lønnes som fortjent, for å si det sånn!

 

Forside til besvær; Å snekre sammen en texture som er tro til den sølvskriften som firmalogoen har på sin skinnende gråsorte bakgrunn, samtidig som den skulle fremkomme tydelig og klar i det den i juleversjon skulle overføres til et hvitt bakteppe, har vært prosjektets hodebry, for å si det mildt! Hvor mange fargenyanser, effekter og styr, og ikke minst hvilke som er blandet inn i den mixen som endelig skulle tilfredsstille alle krav, har jeg ingen anelse om! Iallfall, er det kun den siste perfeksjoneringen av småfeil og ujevnheter som gjenstår før den går i trykken i begynnelsen av neste uke.

 

Men nå er i det minste ‘det store juleverket’ levert ‘bossen’ for korrektur, og jeg sitter igjen med opplevelsen av det hele som en udelt positiv greie, i det jeg kan si meg fornøyd med utkommet! For selv om det at noe blir hektisk aldri har påvirket opplevelsen min av et prosjekt som gøy og/eller givende, så fremt jeg kan si meg fornøyd med det sluttresultatet som kan legges frem, så har dette med hektiske tider og sprengjobbing fått en helt ny og uant verdi etter å ha levd i drøye halvannet år til ende med tilhørighet i den hardest rammede bransjen i landsdelen med de desidert strammeste smittevernstiltakene.. Det er vitterlig intet som er så galt at det ikke er godt for noe når selv den galskapen vi nå har vært igjennom, og spesielt de av oss med tilhold i Oslo og omegn, faktisk later til å ha avstedkommet med noe positivt. Men ikke desto mindre, har dette med å bli stilt krav til, liksom slikt som å få være til del arbeidsdager der stressfaktoren har lagt på 100-og-helvete fra begynnelse til slutt blitt for intet mindre enn en sann velsignelse å regne.

 

 

Ikke for dét.. Jeg har vel alltid hatt en greie for dette med mestringsfølelse, og derav det å kunne se tilbake på en arbeidsdag som en prestasjon, for ikke snakke om at jeg bestandig har vært en sann ‘sucker for credit & admiration’. Men før jeg fikk erfare følelsen av den totale ørkesløshet med absolutt nada nytteverdi, så var disse gode følelsene forbeholdt ettertiden, for å si det sånn; Altså det å kunne konstatere at en hadde lykkes der oddsene for at noe skulle feile underveis lå greit over gjennomsnittet, eller å kunne ferdigstille et prosjekt en var stolt av tross et tidspress ut av en annen verden. Men jeg følte imidlertid ikke noen glede i det jeg befant meg i stormens midte, i det jeg da kun så frem til at det hele var vel overstått. Post COVID, er jeg imidlertid blitt i stand til å gledes over det å ha i iverkant mye som skal utføres innen en arbeidsdag- eller en deadlines utløp! – Og det er faktisk en berikelse å regne med, for å si det sånn, og definitivt noe jeg ser meg tjent med å være meg bevisst, og at den derav blir værende..

 

 

Når det er sagt, så er det selvsagt godt å få et slikt prosjekt ferdigstilt, da det som sagt har krevd det meste av døgnets våkne timer mens det har stått på. Siden bloggen jo er mitt daglige virke ved siden av stillingen som  ‘restaurantpotet’, så er det jo selvsagt denne som har blitt forsømt i disse dagene, hvorav den første kimen til nag over det ikke å kunne levere og prestere etter ønske og målsetting dukker opp allerede etter første dagen! – Altså innehar jeg så absolutt en solid dose ‘flink pike-syndrom’ jeg også, selv om det kun gjør seg gjeldende i prestasjonsøyenmed. Hadde dette også gjort seg gjeldende hva slikt som hus, hjem, hage, og gud vet hva, slik som jeg har inntrykk av er ståa for en temmelig høy andel av mine medsøstre rindt om, så ville jeg seriøst befunnet meg i et mentalsykehus’ øvre gemakker med gitter for vinduene på permanent basis for lenge og vel siden!..