Ikke sånn å forstå at jeg har blitt brå-religiøs i løpet av de timene som er gått siden siste innlegg ble sendt utover eteren, så det er ingen ytterligere grunn til bekymring over min mentale tilstand enn den som allerede måtte foreligge. Men like fullt har jeg sett lyset, i det jeg i dag faktisk har klart den bragden å få karet meg ut for min daglige porsjon av mosjon med frisk luft før mørket falt på! (- Jeg er blogger og restaurantarbeider! – Det skriker jo ikke akkurat morgenfugl, gjør det vel!?)
– Og følgelig, så kan jeg altså i det minste føye en vinterlig bildeserie i dagslys til den som ble tatt i det sedvanlige bekmørket for et par uker siden..
En bloggers bekjennelser er et slags dagbok-konsept, dog med en humoristisk vri, der jeg vil dele de tanker og reaksjoner som utspiller seg i forbindelse med den besettelsen man, i kraft av det å være blogger, har i forhold til listeplasseringer og ditto antall sidevisninger + litt attåt. Tanken bak dette her, er at det kan være artig å få et usensurert innblikk i en bloggers mind-set på sitt mest navlebeskuende, hvilket tidvis vel må kunne sies å være borderline narsissistisk..
En plass ned fra gårsdagens 13 plass, uten at det har noen betydning. Besøkstallene er gode, og jeg er m.a.o ‘happy as a horse’.
Utsnitt av topp 100 -listen hos Blogg.no
En av grunnene til at jeg startet dette konseptet her, er at jeg rett og slett ikke tillater meg selv noe misnøye når jeg er blant topp 20. Ideelt sett, så skulle en jo kunne dratt dette rundt et år tilbake i tid, da det er dette perspektivet som er av virkelig betydning. Men siden tidsreiser ikke lar seg gjøre sånn i en håndvending, så fikk jeg i det minste satt en standard å gå tilbake til ved oppstarten i september!
Greia er nemlig at for bare et år siden, så var jeg nær sagt så demotivert som en kan få blitt, og jeg var praktisk talt i ferd med å oppgi hele bloggingen. I fjor gjorde jeg kun to(!) innlegg i hele desember måned, og januar var ikke så himla mye bedre med åtte. Hadde det ikke vært for at det for alvor begynte å balle på seg med uregelmessigheter i C19 -anliggende, er jeg stygt redd bloggeren Gry ville vært passé i dag..
Under ser dere et utsnitt over månedene de siste tre årene.
Nå skal det sies at det både tok lang tid før jeg fikk denne Analytics-greia opp å gå, samt at den har hatt perioder der den bare har flatet ut, så vel som bare forsvunnet fra kontrollpanelet i kortere eller lengre perioder. Men det fremgår allikevel at jeg, etter nærmere tre år som blogger, følte jeg praktisk talt sto på stedet hvil. Dette er en bransje der det var utrolig vrient å ‘bli sett’ generelt, og for en aktualitetsblogger som meg spesielt.
Så når en ser på denne grafen, så er det jo åpenbart at det sjiktet jeg befinner meg i dag, kun et skarve år etter fjorårets ‘all time low’, er hinsides forbi hva jeg kunne ha forestilt meg i min villeste fantasi for bare ni-ti måneder siden.. – Dette blir iallfall ikke noe mindre kontrastfullt i det denne måneden allerede er min nest beste noensinne, og den beste jeg har gjort på egen hånd, for å si det slik. Toppen, hvilken ble nådd i juli, skyldes nemlig i vesentlig grad at dette var måneden jeg fikk den ‘boosten’ som skjøt meg rakt opp til dagens sjikt, liksom den oppskytingen som utgjorde første etappe på veien i april også kommer tydelig frem på denne grafen.
3 plassen som er datert til den 25 juli i år, er min beste plassering noen sinne.
Med andre ord, ville jeg aldri vært der hvor jeg er i dag uten den hjelpen jeg har fått fra ‘Kokken’ & ‘Kaninen’.
Årsaken til at jeg tar opp dette atter en gang, er at jeg vet det er flere fremdragende bloggere som tidvis sliter med motivasjonen av samme grunn og på samme vis som jeg selv gjorde, og som nærmest ble min bane. I den forbindelse, ønsker jeg ¨å vise at ‘every duck has its day’. Det kan riktig nok bli både vinter og vår en rekke ganger før den inntreffer, men en må bare ikke gi opp, for ‘the day will come for every bloody duck out there. – Trust me!..’
Organisasjonen World justice project har rangert den rådende rettssikkerhet blant verdens nasjoner, og i år som i fjor, plasserer de Norge på en annenplass bak Danmark, og det med minste mulige margin. Dette kan kun la seg forklare med følgende to alternativ;
A) Juryen må ha vært ruset hinsides fatteevne, eller
B) Rettssikkerhet er rett og slett ikke-eksisterende i verden for øvrig..
Jeg mener.. Her er vi altså knapt nok en formalitet unna å få hva som må være tidenes største rettsskandale prentet inn i historien. En rettsskandale bestående av et justismord så grovt, og ikke minst så forsettlig at selv en sharia-domstol ville sperret øynene opp er nå under full opprulling, er bare ikke forenlig med statusen ‘foregangsland’ hva rettssikkerhet angår, spør du meg!
Denne kåringen ble foretatt nylig, hvilket vil si i god tid etter at det kom for dagen at norsk politi og påtalemakt har manipulert både bevis og vitneføring etter alle kunstens regler for å få Viggo Kristiansen dømt (en sikringsdom, for sikkerhets skyld) for å ha vært hovedmann og pådriver for Baneheiadrapene i 2000. – Etter alt å dømme, er denne kåringen til og med foretatt etter de nye DNA-analysene avslørte at Jan-Helge Andersen er å finne ‘all over the place’, uten at de har funnet det minste av spor etter Kristiansen, -verken på noen av de drepte jentene eller på åstedet! (Mer om justismordet mot Viggo Kristiansen er bla.a å lese HER).
Og Viggo Kristiansen er vitterlig ikke den eneste som har blitt utsatt for urett av groveste sort av de nevnte instanser i nyere tid: Her kan nevnes hvordan fetteren til Birgitte Tengs ble presset til en falsk tilståelse (hvis refleksjoner ang. fetterens uskyld kan leses HER). Nå ble imidlertid han frikjent av juryen i lagmannsretten, men det tar jo på ingen måte vekk det horrible forsøket på justismord han ble utsatt for, liksom belastningen ved å bli dømt til å betale erstatning til Tengs’ familie for det drapet han ble frikjent for i straffesaken!
Det er i det hele tatt en rekke saker der en med nød og neppe har unngått justismord av tilsvarende størrelsesorden som i Baneheiasaken; Eksempelvis ble det i Bjugn-saken på 80-tallet ført en heksejakt som mangler sidestykke i all den tid som var gått siden den siste helsen ble brent på bålet her til lands. Det var ikke småtteri det som ble fingert i forsøket på å få Ulf Hammern dømt som alle overgriperes mor heller, det er sikkert og visst!
Dette forsideoppslaget der man går ut med et ikke-eksisterende DNA-bevis illustrerer den ufattelige urett som ble begått i saken mot Viggo Kristiansen i 2000.
Videre, bare venter jeg på den dagen det justismordet jeg har vært hellig overbevist om siden siktelsen ble offentliggjort blir rullet ut for offentligheten; Nemlig Per og Veronica Orderuds dom for å ha stått bak drapene på Pers foreldre og søster i 1997. Jeg har lest absolutt alt av materialet jeg har kunnet få kloen i ang. denne saken, med det utkommet at jeg er hellig overbevist om at det tidligere ekteparet ble utsatt for et justismord av samme grandiose skala, om ikke enda verre, enn det Viggo Kristiansen ble utsatt for noen år senere. I denne saken, klandrer jeg imidlertid også juryen, da jeg ikke kan fatte og begripe hvordan de kunne dømme noen på hva som for det første kun var indisier, og for det andre, så var det ikke engang sterke indisier! Tross for mesterlig regi av politi og påtalemyndighet også her i hht å manipulere frem en dom, så er det intet mindre enn hårreisende at en jury kunne kjenne disse skyldig på det de hadde å fare med i den saken.. Hva Baneheiasaken angår, så klandrer jeg imidlertid ikke juryen, da det denne gangen rett og slett ble jukset med alt fra bevis- til vitneførsel. Her var hele dommen ene og alene et resultat av at rettssaken ble fingert av politi og påtalemakt! (Les mer om det å bli uskyldig dømt i innlegget Kan du tenke deg noe verre!?)
Sist, men så avgjort ikke minst, kan nevnes den urett vi alle utsettes for i disse dager, med alle løgnene og fortielsene som foreligger i C19 anliggende, slik at vi atter igjen er på vei inn i det torturlignende tilstandene som har rådet de siste to årene..
Så hvordan denne juryen har klart å komme frem til at Norge, med alt det ‘snusk’ som foregår fra politi og påtalemaktens side, kan trone der oppe på toppen som verdens fremste rettsstat, tilsier at de rett og slett må ha vært på crack eller noe. For ellers kunne noe slikt bare ikke vært mulig..
En bloggers bekjennelser er et slags dagbok-konsept, dog med en humoristisk vri, der jeg vil dele de tanker og reaksjoner som utspiller seg i forbindelse med den besettelsen man, i kraft av det å være blogger, har i forhold til listeplasseringer og ditto antall sidevisninger + litt attåt. Tanken bak dette her, er at det kan være artig å få et usensurert innblikk i en bloggers mind-set på sitt mest navlebeskuende, hvilket tidvis vel må kunne sies å være borderline narsissistisk..
Som tidligere nevnt, har jo 18 plassen vært ‘min’ de siste månedene. Men nå i julen, har jeg imidlertid limt meg fast på plass nummer 13, hvor jeg har stått stanfast siden lille julaften. -Og det med svært varierte besøkstall!
Julaften, hvor det (forståelig nok) var svært få sidevisninger på blogger generelt, avstedkom for min del med 600-og-ett-eller-annet sidevisninger på 1 dag, mens jeg i dag står på samme plass med rundt 400 flere!
Utsnitt av topp 100-listen hos blogg.no
Om dette skulle være ‘my place to be’ fremover, så skal jeg ikke klage! Så lenge det går oppover, er 13 det reneste lykketall i mine øyne..
Ellers føles det litt sånn tomt og rart at GRYXEN-dagene faktisk er omme. Dette har jo virkelig blitt en ‘greie’, og jeg gleder meg allerede til GRYXEN-AWARDS 2022 settes i gang om drøye 11 måneder! Om ikke alle har fått med seg samtlige vinnere, har du de samlet på ett brett under:
Dessuten finner du link til samtlige av prisvinnerne under begrunnelsen for Årets ærespris som ble utdelt på julaften (link til prisutnevnelsen til venstre, og den respektive bloggen til høyre).
Ellers kan nevnes at jeg også har lagt ut et typ sammendrag ispedd noen fun-facts her; –>>> GRYXEN-AWARDS 2021
Nå og da hører en om folk som har brutt- eller har planer om å bryte ut av et vennskapsforhold uten annen grunn enn at de opplever at samværet med vedkommende er blitt lite givende. Jeg er evig takknemlig for ikke å ha havnet i en slik situasjon hvor jeg er så lei av en venn at jeg ser meg nødt til å avslutte forholdet. -For hvordan i himmelens navn gjør en noe slikt!? Jeg mener.. Om ikke ‘det er ikke deg, det er meg’ -frasen var tynnslitt nok med det den er i hht å bryte et kjæresteforhold, så er den jo et regelrett hån om den skulle lires ut i forbindelse med avslutningen av et vennskapsforhold. For det er jo åpenbart at det er DEG det er noe galt med, siden JEG anser deg for så dørgende kjedelig at jeg faktisk går til det skritt å foreta en formell avslutning av relasjonen!..
Å avslutte et kjæresteforhold er fryktelig vanskelig, men det er tross alt en normal ting å gjøre, og dermed noe en til stadighet hører om. Å avslutte et vennskapsforhold, syntes derimot for meg å være tilnærmet umulig! At dette er alt annet enn for en hverdagslig sak å regne, er en ting. Men det som i mine øyne får dette til å fremstå som regelrett umulig, er jo at det overhodet ikke finnes noen mulighet for å kunne å avslutte et vennskapsforhold som venner! Paradokset som ligger i noe slikt er jo så åpenbart at det ikke en gang kan slenges inn som en klisjé som begge/alle de involverte parter vet aldri vil skje fyllest uansett! Så langt jeg kan begripe, finnes det faktisk overhodet ingen skånsom/respektfull måte å ‘gjøre det slutt’ med en venn på! Enden på denne visa har kun to alternativer;
a) Sinne medfølgende en krangel av episke dimensjoner, eller
b) At vedkommendes selvfølelse knuses fullstendig
Dersom en urett av betydning er blitt begått, så blir det selvsagt noe helt annet. Her snakker vi de tilfeller hvor vedkommende overhodet ikke har gjort noe ‘galt’ i så måte. – Det finnes m.a.o ingen bakenforliggende krangel/konflikt, slik at den eneste grunnen for å ville avslutte relasjonen er at vennskapet føles som en tvangstrøye som henger over deg. Vedkommende har gjerne ikke bare en vidt forskjellig livsstil, men også vidt forskjellige verdisyn så vel som livssyn, og enhver samtale med vedkommende gjør deg vekselsvis provosert og kjeder ‘livskiten’ av deg. Altså er det hele kun grunnet i at dere er vidt forskjellige som mennesker, og har overhodet ikke noe å gjøre med at noen av dere er ‘dårlige’ mennesker.
Sånn som det står skrevet her, så lyder jo det jo i grunnen både genuint og skånsomt om en rett og slett bare sier det som det er. Men slik jeg ser det for meg, vil dette være et av de tilfellene hvor teori og praksis er to vidt forskjellige ting! For det å se det skrevet i en ren teoretisk sammenheng, innebærer jo også at en ser det hele med ens rasjonelle tenkeevne 100% på stell! Dette vil garantert stille seg helt annerledes i det en står som mottaker av en slik sjokkmelding!
Å nå inn med et slikt budskap i det en gjør det klart at en ønsker å avslutte vennskapsforholdet, begriper iallfall ikke jeg hvordan skal kunne la seg gjøre! For det at det ikke foreligger noen bestemt hendelse, krangel eller konflikt, gjør jo at det er og blir en avvisning av vedkommende som person! Uansett hvordan en vrir og vrenger på det, er det like fullt slik fatt at vedkommende er veid, men funnet for lett, hvilket jeg selv i alle fall ikke ville vært i stand til å takle sånn på stående fot..
Så langt jeg kan begripe, vil man kun evne å foreta et slikt brudd dersom en; A) Gir fullstendig faen i hvordan vedkommende tar denne avvisningen, eller B) ‘Ghoster’ vedkommende.
Fra mitt hypotetiske ståsted, holder jeg definitivt en knapp på ghostingen. Å avslutte forholdet til en venn gjennom en samtale, kan jeg overhodet ikke se meg selv kunne ha klart. Derfor må jeg ærlig innrømme at jeg etter alt å dømme ville tydd til den feige utveien, som aldri å ha tid til møter, slutte å ringe, osv. Om en ‘clean break’ ville vært den ærefulle måten å gjøre det på, får så være. -Her hadde jeg bare ikke sett noen annen vei ut enn gjennom nødutgangen, for å si det sånn! Bedre er jeg nok beklageligvis ikke..
Med utnevnelsen av Årets ærespris på selveste julaften, er GRYXEN-AWARDS 2021 passė. I den anledning, tenkte jeg det kunne være morsomt å runde av det hele med et tilbakeblikk, ispedd noen fun-facts!
→ GRYXEN-begrepet ble introdusert for verden etter å ha uttrykt min frustrasjon over at bloggerne ble fullstendig forbigått under årets Vixen.
→ Følgelig var 3 prisvinnere utnevnt på forhånd (altså før GRYXEN-dagene startet den 1 desember); Årets business , Årets innsikt & Årets sterke mening. Men kun årets business ble samme pris til del i GRYXEN som den de rettmessig skulle hatt i Vixen.
→ All grafikken er egenkomponert fra scratch untatt skriften. Men selv hva denne angår er det blitt gjort visse modifikasjoner for at det ikke skal finnes dets like.
→ Årsaken til det omfattende arbeidet som er lagt ned i selve prisene, ligger også i det nevnte agget mot Vixen. Siden deres priser av året besto av hva som GRYXEN-juryen *hehe* assosierer med barnetegninger, var dette dermed det område man visste de kunne gruses..
→ Ordlyden i awardsen ble utformet på engelsk av ren automatikk. Jeg ble faktisk dette bevisst først da det plutselig gikk opp for meg under utformingen av Lene sin, som faktisk er engelsk hele veien..
→ GRYXEN-AWARDS er blitt hinsides større enn jeg i det hele tatt hadde kunnet se for meg i min villeste fantasi på forhånd. Å se prisen i fysisk format, isatt glass og ramme for faktisk å få en plass på veggen hos folk, skal jeg ærlig innrømme var stort..
→ Etter alt å dømme, vil GRYXEN-AWARDS bli en årlig event, som seg hør og bør for en pris med respekt for seg selv.
Med tanke på all min blasfemi, mine hånlige utspill mot de troende, mitt arsenal av eder og bannskap, og generelt grandiose synderegister, så ligger jeg særdeles dårlig an om mine mistanker viser seg korrekte; For jeg er nemlig redd jeg kan ha tatt grundig feil m.h.t fornektelsen av en bevissthet relaterbar for oss mennesker kan stå bak skapelsen, så vel som styringen av både jordklode og universet son helhet! Den siste tidens utvikling peker unektelig i retning av at enden ER nær, og at vårherre denne gang har valgt å returnere til jorden i form av et virus; – Et virus ved navn COVID..
Jeg ser derfor ingen annen mulighet for å kunne unngå den evige fortapelse enn ved reinspikket smisk! Så i den anledning, har jeg påtatt meg oppgaven å reformulere herrens egen bønn i hht den æra vi meget mulig er på vei inn i..
