Siden jeg er et B-menneske ‘on another level’, er jeg fremdeles på mitt mest opplagte nå som folk flest stuper segneferdig til sengs. – Og siden jeg alikevel vil bli sittende her uten å ha noe særlig fornuftig fore, tenkte jeg at jeg like godt kunne dele de tanker som popper inn i disse ‘små timer’.
Hvor mange dager er det igjen av dette forbannede året?? – *sjekker kalenderen*
OMFG! 93!!! – Og ved nærmere ettertanke; Hva pokker er det dessuten som fpår meg til å avgrense elendigheten til 2020!? For alt jeg vet, kan det jo fortsette til vi er sinnsyke ‘beyond repair’ hele hurven!
De eneste på planeten jeg kunne dødd for, er faktisk kattene mine..
Det sikreste, så vel som lettest forståelige beviset på at det ikke lar seg gjøre at noe kan overgå lyshastigheten igjennom verdensrommet, er at et ‘brudd’ på denne fartsgrensen ville ført til at tiden begynte å gå bakover.. For å reise i lyshastigheten gjør at tiden blir stående på stedet hvil, om farten er lavere, går den som kjent fremover, hvilket har den kjærkomne logiske følge at den ville gått bakover dersom noe skulle innta en høyere hastighet.
‘Mind-fucket’ begynner først når en tar det faktum at universet selv faktisk kan bryte denne fartsgrensen..
Dersom jeg hadde kunnet gå tilbake i tid for å overlevere en dose livsvisdom til den 18-20 år gamle ‘selv’, ville et av de faktisk vært alltid å beholde en egen leilighet, da dette er eneste muligheten en har for å unngå at kjæreste-greia drukner i hverdagslivets gjøremål..
Den desidert mest treffende metaforen jeg har fått høre om meg selv, er unektelig denne; Dersom ‘The big bang theory’ -karakterene Penny & Sheldon hadde fått en unge, ville det vært meg..
Hvordan har det seg at jeg har blitt belemret med denne eksistensielle angsten (angst for eventuelt å opphøre å eksistere), som det så fint heter?? Greit nok; Barnetroen med Jesus og himmelen falt i frø på et alt for tidlig stadie, men alikevel..
Syv måneder er nå passert siden verden ble snudd på hodet. Syv måneder i en unntakstilstand som har ført til at x-antall liv og livsverk er lagt i grus i påvente av en vaksine vi faktisk ikke har noen som helst garanti for lar seg gjøre å oppdrive innen forutsigbar fremtid.
Så hva gjør vi da, dersom denne skulle vise seg at denne vaksinen ikke vil kunne la seg oppdrive på flere år, -eller ikke i det hele tatt!?..
Det nærmest totale fraværet av spørsmål som ‘Hvor langt er vi villig til å gå/Hva- og hvor mye er vi villig til å ofre?’ – Eller for å si det som det er, i sin fulle og hele usminkede utgave; ‘Hvor mange ødelagte liv tilsvarer verdien av et unngått COVID 19 -dødsfall?’
For selv om det kun er smittens ytterste konsekvenser som får fokus i media, avstedkommer også smittevernstiltakene fatale konsekvenser. – Alvorlige konsekvenser, både for landet som sådan, og for enkeltmennesker. Folk taper både livsverkene sine, hus og hjem ‘as we speak’, bare den sosiale distanseringen har forringende effekt på folks mentale helsetilstand, og selvmordstatistikken peker derav (selvsagt) rett oppover. – Og hver eneste dag en bedrift får redusert- eller et totalt fravær av inntekt, innebærer dette et steg nærmere slutten, liksom hver måned som går med redusert- eller ingen inntekt, dess nærmere kommer vi den dagen hvor hus og hjem går tapt..
Selv er jeg blandt de som nå er inne i andre runde av redusert arbeidstid, etter en periode med total ‘lock-down’, og ville løyet grovt om jeg erklærte meg upåvirket av dette. Det er ingen tvil om at jeg er blandt de som har fått merke de negative ringvirkningene av tiltakene. Men når det er sagt, er mine ulemper tross alt for ingenting å regne i forhold til de overnevnte, som virkelig har fått lide under dette her. – Og som sagt, disse blir det fler og fler av for hver eneste dag dette holdes frem. Det skulle faktisk ikke forundre meg det minste om vi ender opp med et antall selvmord/selvmordsforsøk som en direkte- eller indirekte følge av lock-downs og smittevernstiltak. – Men det er tall vi selvsagt aldri får vite. Det vil kun fremgå gjennom et økt antall i den aktuelle perioden, og dermed gå folk flest hus forbi.
Med andre ord, har det etter mitt syn gått så alt for langt allerede nå. Men i og med at jeg tross alt tilhører det mindretall som mener vi skulle gått for noe tilnærmet den svenske håndteringen; Altså å legge ressursene inn på å tilrettelegge for at de i risikogruppene utsettes for den minste mulige smittefare, mens vi andre holder Norge igang, for å si det sånn. Men slik gjøres det altså ikke, og ei heller later det til å være det minste ymt om endring av metode hva nåværende og kommende smitteutbrudd angår.
Men hva om det altså ikke lar seg gjøre å fremskaffe en vaksine i overskuelig fremtid? De styrende, og ikke minst de som stiller seg bak måten som har blitt valgt her til lands kan da umulig mene at vi skal måtte holde dette gående på ubestemmelig tid!? Her syntes det også verdt å merke seg at de som har sluppet billigst unna følgene av tiltakene har en lei tendens til å være de største pådriverne for å holde frem på samme vis. Selv befinner jeg meg på bristepunktet av irritasjon når statsminister Solberg og andre regjeringsmedlemmer går ut med disse ultraoptimistiske ‘vi må ikke gi oss nå!’, ‘vi står sammen i denne dugnadsånd, og bla, bla bla’. Hvem VI, Erna!? For du har ikke tapt en eneste krone, eller sittet hjemme i ‘lock-down’ en eneste dag!
Jeg er faktisk tilbøyelig til å tro at det er nettopp det overnevnte scenariet vi står ovenfor. Slik jeg ser det, er det nemmelig all grunn til å anta at det minste tegn til at en holdbar vaksine var på vei ville blitt slått opp med krigstyper i alt som var av medier. – Og det har vel strengt tatt ikke vært skrevet en eneste linje som indikerer noe i den retning, så..
Det skal selvsagt vanskelig la seg gjøre å høre med hele nasjonens befolkning hvor langt de er villig til gå i hht disse smittevernstiltakene, men jeg kan i det minste søke etter noen refleksjoner i så måte her i fra bloggen..
Til min overraskelse, var gjengangstonen i kommentarfeltet på mitt siste ‘bildene som ikke skulle vært på bloggen’ -innlegg at de såvisst ikke var så gale. Derfor har jeg denne gang gått ‘all in’, og gravd frem det verste av det verste, hvorpå flere faktisk er så mislykket at de tidligere ikke engang ville kunne innkluderes i et slikt innlegg! Med andre ord; Her følger grusomme greier..
Her er planen om å ta bilder med en av kattene, og det selvsagte valget er da Tassen siden han (normalt) elsker å bli båret. Men samtidig, hater han å bli fotografert med samme styrke som de andre, -et hat som viste seg å være sterkere enn gleden over å bli båret rundt. Her forsøker jeg desperat å oppnå det nødvendige antall sekunders samarbeid for å kunne få et eneste bilde!
Jadda!..
Et ‘normalt’ bilde for et ‘ikke kom på bloggen’ -innlegg med et ‘note to self’ om ikke å ta bilde mens du spør om noe.. Spørrende uttrykk og kaklende nebb gjør seg nemmelig ikke på bilder.
Her har jeg funnet en hekseparykk, hvorpå jeg foreviger seansen med et mobilkamera som attpåtil er innstilt for helt andre lysforhold..
Ingen kommentar..
Alt jeg vet om dette bildet, er at det er tatt i sentrum. Når- og hvordan det ble tatt, har jeg overhodet ingen anelse om.
På den ene siden, har vi begrepet ‘instavennlig’. Her har vi et eksempel på ‘anything but’, hvilket logisk sett vil definere det som ‘instafientlig’..
Her frontes altså et mannevondt uttrykk med hva som for meg fremstår som ei fullstappet snusleppe. -Og min eneste befatning med snus fant sted i en taxi en blodkald vinternatt flerfoldige år tidligere, som et direkte resultat av at det ble ytret ‘Tør du ikke, Gry?..’
På ett eller annet tidspunkt i livet, kommer vi alle til et punkt der en ikke lenger kan betegnes som ei yndig prinsesse. En har nemmelig nådd dithen hvor en er klar for å ta spranget over til å ta for seg dronningstatusen istedet! For mange, krever imidlertid denne overgangen at en foretar visse endringer på hår- og make-up fronten..
→ Marker øyenbrynene, men styr unna sort! For de av oss med nordiske, lyse farger, blir nemmelig sort seende billig og regelrett ‘harry’ ut på ei voksen dame. Hos en ungdom, kan gjerne de kontrastene det sorte gjør til den lyse hudtonen bidra til å gi ansiktet karakter, mens det bare blir malplassert i det ansiktet har fått nok karakter i seg selv.
→ Lip-liner er et must for godt voksne med smålinjer rundt munnen! Denne sørger nemmelig for at leppestiften blir forhindret fra å flyte utover, samt markerer leppene langt bedre enn kun leppestiften evner å gjøre. Når det er sagt, er det imidlertid av avgjørende betydning at lip-lineren har (tilnærmet) samme farge som leppestiften.
→ Conceler og high-lighter er din venn! Vær raus med dekkstiften rundt øynene for å skjule mørke ringer, og ikke minst bør en sørge for å dekke de mørke feltene på sidene av neseroten. Dernest, påfør high-lighter for å forsterke effekten, samt sørge for liv i hus og ansikt.
→ Begrens bruken av kompakt pudder til et absolutt minimum! – Også det løse pudderet bør brukes i mindre mengder enn tidligere, da overskudd av pudder gjerne legger seg i linjer og rynker, hvilket fører til et ‘slitent’ uttrykk.
→ Marker øynene! – Bare ikke med sort (av samme årsak som for brynene). Dette fremhever nemmelig øynene på en svært gunstig måte.
→ Lys skygge over hele lokket før du drar den mørkere litt oppover fra globallinjen! Også et triks for å få et mer våkent blikk, samt at en visuelt bør dra trekk oppover, og for all del ikke nedover.
→ Klipp panneluggen! Ikke sånn og forstå at du må klippe rett lugg i øyenbrynshøyde. Det holder lenge med en lugg som ligger løst over pannen i en sideskill e.l. Videre er sideskill å foretrekke for de godt voksne, da dette ‘usynliggjør’ det en måtte ha pådratt seg av asymmetriske trekk.
→ Langt hår krever fasong! Som tidligere nevnt, bør voksne damer unngå slikt som visuelt trekker nedover, hvilket gjelder langt hår i rett linje. Har en langt hår, er det som oftest langt mer kledelig om en klipper det i en fasong der sidehåret som faller ned over sidene av ansiktet ikke er særlig lenger enn til kjevebeinet. Da kan nemmelig det øvrige skrås til å være ‘hur langt som helst’ i de bakre gemakker.
→ Voksen hud og hår krever rikelig med fukt! Det er nemmelig alt annet enn flatterende med ‘brusehår’ og en knusktørr hud som ser ut som om den flasser når en har make-up på.
Nå er det bare å sette seg godt til rette, folkens, for her kommer nemmelig en ny kåring av det aller galeste fra dette galehuset av et nettsted; Kvinneguiden!
En jente som er 31 hvis hun ser veldig ung ut og ser ut som å være mellom 20-23? jeg vurderer å selge sex og å ha 2-3 faste kunder. Men lurer da på om mennene kommer til å synes at jeg er for gammel eller skal jeg heller bare lyve om alderen og si at jeg er 22 for eksempel. Jeg vet de vil tro glatt på det, da ingen tar meg for å være mer enn 22. men jeg vil jo helst være ærlig.
Tja.. Hva skal man si?..
Nestemann ut burde kanskje ikke bruke all sin tid og energi på å syte, da en slettes ikke kan se bort fra at dette vil kunne ha en svært så gunstig effekt på arbeidskapasiteten!
Her blir det mye klaging, beklager på forhånd! Er ganske stressa over situasjonen min og jeg tror jeg stresser så mye at jeg blir sykere av det! Føler meg så alene i situasjonen min, for alle jeg kjenner/bekjente er godt utdannede i godt betalte jobber.
Går på arbeidsavklaringspenger. Jeg er sengeliggende og har konstant vondt i hele kroppen, sykt anspent. Vært hos kiropraktor og fysio, og de sier leddene mine er ustabile, siden jeg er så anspent at leddene ikke lenger har riktig støtte. Har lite muskelmasse siden jeg er i så lite bevegelse. SÅ anspent er jeg, hele tiden. Ble nettopp diagnostisert med PTSD. + jeg har insomni. Jeg kan presse meg i å gjøre noe (f.eks jobb) i toppen 2-3 dager, før jeg kollapser og det tar meg over en uke å komme meg igjen. Den «fake» søvnen jeg får på sovepillene gjør meg ikke uthvilt, men tar jeg ikke de pillene er jeg våken i 4 døgn før jeg kollapser.
Nav vil sjekke hvor mye ufør jeg kan bli, eller de vil kartlegge meg med å jobb prøve meg. Men jeg gruer meg så sinnsykt, for det betyr jeg kommer til å bli helt knekt. Skal de bare teste meg til jeg blir enda mer deprimert?? Skal vi teste hvor motløs jeg kan bli? Hvor syk jeg kan bli? Jeg er typisk «psykisk syk som ikke syntes». Jeg er redd for at de ikke skal tro meg, når jeg sier jeg har fått nok. Jeg har fått nok nå jeg. Jeg har egentlig ikke en tro at jeg kommer til å klare en eneste dag, for jeg er sengeliggende i smerter.
MÅ man prøves ut i jobb, for at man kan bli ufør? Kan ikke legen sette en ufør %, og nav basere seg på det?
De som er uføre, hvordan var veien dit for dere i forhold til lege og nav?
Jeg ønsker bli ufør. Det er ikke fordi jeg er lat, men jeg ønsker fokusere den lille energien jeg har, på noe som faktisk gir meg noe glede, hvis jeg i det hele tatt orker den dagen, den uka, eller den måneden… jeg har aldri klart komme meg ut i arbeidslivet 100% pga psyken, og jeg er snart 30 år, psyken blir verre og verre. Jeg ønsker forutsigbarhet i økonomien. Jeg trenger vite om jeg har råd til mat og tak over hodet, for å klare PRØVE slappe av. Jeg er så redd, for jeg har før ikke hatt råd til mat på flere dager og bodd i en bil. Frykten for uforsigbarheten sitter dypt i kroppen.
Jeg er livredd for at nav skal tro jeg er friskere enn det jeg er, og at jeg bare får noen få prosent uførhet…. hva skjer da? Er det knaggen på døra, skaff resten av pengene selv via jobb? Selv om jeg aldri har klart det i lengden?
Jeg er også redd for at de først setter meg som litt ufør, fordi de ikke tror meg, for å så senere øke uførheten, og jeg taper mye uføre penger på det…
Fastlege mener jeg bare sliter psykisk. Men hvordan tester man seg for ME eller fatigue? Vet at PTSD gir mye symptomer, men jeg vil gjerne utelukke alt annet, for å finne ro med at det kanskje bare er psykisk…. hvordan går jeg frem med dette? Gjør man dette gjennom fast lege eller burde jeg gå til noe privat klinikk?
Hilsen fryktelig forvirret og fortvilet naver
Når en har kapasitet til å skrive en ‘klagesang’ av denne størrelsen, vil en følgelig ikke ha noe problem med å mestre sånt som en kontorjobb så vidt jeg kan se!
Sist men definitivt ikke minst, har vi et problem hva sosiale spilleregler angår som jeg aldri ville ant kunne eksistere om det ikke var for følgende tråd:
Inspirert av noen andre tråder, hvor vertskapet blir sure når gjestene driter hos dem ✌🏼️🚽💩 Lol, noen mente også at man bare kunne drite i selskap om man hadde sykdommer o.l. 🤣
Hos meg er det greit at gjestene går og driter… så lenge ikke alle gjør det samtidig 😆 Huset har to dasser, så man trenger ikke være redd for å okkupere den eneste dassen; noe som sikkert kan være et problem i mange hus.
Jeg synes faktisk at det er bra om de driter hos meg, for da vet jeg at jeg kan drite hos dem når jeg er på besøk der,👍🏼 og jeg vet at de ikke er del av anti-drite-i-selskap-politiet 👩🏼✈️
Vestfrøken: Her er noe for absolutt enhver smak; Tester og quizz-oppgaver, politikk, nyhetsstoff, TV-anbefalinger, kjendisnytt, med mer! Med andre ord: En blogg jeg kan anbefale på det varmeste.
Veronica Rona: Denne bloggen hadde jeg i utgangspunktet tenkt å plassere blandt humorbloggene, for dama er rett og slett hysterisk. Men så inneholder den også såpass med seriøse refleksjoner og meningsytringer at den endte opp i mix-kategorien. Med skulle den iallefall, da dette er en glimrende utgivelse.
Norge og verdensnytt: Her har du en kort og grei oversikt over viktige- såvel som ikke fullt så viktige nyhetssaker. Disse er så linket videre for de som er interessert i å lese mer om den respektive saken. Innlegg kommer fortløpende.
Etter å ha lagt ut anbefalinger i kategoriene Landets viktigste blogger, De beste ‘feel good’ -blogger, De sterkeste meninger og De morsomste blogganbefalinger, har turen nå kommet til en kategori jeg svært sjelden besøker. Men siden det er denne kategorien som drar flest besøkende totalt sett, syntes jeg den må innkluderes for at det skal kunne bli en serie blogganbefalinger med respekt for seg selv. For selv om jeg ikke frekventerer denne kategorien selv, vet jeg jo hva de respektive leserne krever, slik at jeg har kunnet plukke ut basert på ren kvalitet. Når det er sagt, vil det være mange blogger der ute jeg ikke har sett som i aller høyeste grad skulle vært inkludert, så til dere kan jeg bare beklage, samtidig som deres anbefalinger er mer velkomne enn noensinne.
Caroline Berg Eriksen: Dama som ble kjent under navnet ‘Fotballfrue’ innehar landets mest veletablerte bloggkonsept. – Og det synes! Flere innlegg daglig, nydelige bilder og emner som favner mat, interiør, skjønnhet & helse, samt en dose ‘mamma-blogging’, gjør denne bloggen til en sikker success i bloggverdnens rosa gemakker.
Andrea Sveinsdottir: Andrea kom seg unektelig opp og frem pga sin deltagelse i Paradise hotel og Love island, men har forblitt i toppen fordi hun er ei sympatisk dame som leverer et solid stykke arbeid. At hun konsekvent svarer på alle kommentarer er dessuten et enormt pluss i boken.
Karianne Nesse: En blogger som later til å henvende seg til et noe eldre publikum enn de andre. Men like fullt, er bloggen fylt av delikate bilder, mat og godsaker, vakkert interiør, feriereportasjer, osv. Kort sagt alt hva leserne hun henvender seg til vil ha.
* Neste kategori blogganbefalinger: Godt og blandet.
Så sent som i juli, annonserte bloggeren kjent som ‘Villa Paprika’ at hun ville gi seg som blogger. Dama ilegger åpenbart en helt annen betydning i det ‘å gi seg med- og avlutte virksomhet enn hva jeg gjør, for i forrige uke (altså etter et par måneders tid) var hun tilbake i fullt driv. I samme momanget, tok Anna Rasmussen sitt endelige forvel med bloggertilværelsen for gud vet hvilken gang.. – Og disse er slettes ikke alene om dette idiotiet..
Jeg har lagt merke til at bloggere, og da gjerne veletablerte bloggere, stadig oftere går ut med annonseringer om at de enten har ‘bestemt seg’ for å avslutte bloggen, eller de [etter sigende] vurderer/har vurdert å gjøre så. Det tar ikke mer enn toppen to uriktige meldinger om avslutting av viorksomheten før disse offentliggjøringene mister all troverdighet. Nøyaktig det samme gjelder de som skal ha vurdert å slutte grunnet ditt eller datt, for så at deres ‘kjærlighet for leserne så vel som virket som sådan’ blir tungen på vektskålen som får de til å bestemme seg for å holde frem allikevel..
– Vel.. Det er ikke bare at disse falske sluttannonseringene fører til tap av troverdighet for de respektive bloggerne, så vel som til en generell torpedering av troverdigheten til overskrifter av denne typen; For i tillegg er det er faktisk ekstremt irriterende! – Uforholdsmessig irriterende, må en vel faktisk kunne si, da det tross alt fremdeles finnes reell lidelse her i verden, men dog.. Her lar jeg rett og slett perspektiv være perspektiv, og tillater meg å gå til angrep på et fullblods ilandsproblem. For at det finnes langt mer prekære ting å henge seg opp i her på planeten gjør nemmelig ikke sånt som serieavslutning av virksomhet et døyt mindre irriterende for oss som er velsignet fattige på slike issues! Så her er jeg altså redd dere bare får bære over med meg..
Videre er det jo et argument at det både er frivillig å klikke seg inn på et blogginnlegg, for ikke snakke om at en kan klikke seg ut igjen fullstendig etter eget forgodtbefinnende. Dette er jeg fullt klar over, da jeg benytter meg av disse mulighetene for alt de er verdt. Men dette eliminerer faktisk ikke den gnagende irritasjonen, slik tilfellet som regel er ved andre ‘issues’ jeg måtte ha ang. ting og tang. Hvorfor? Jo, fordi det i de fleste tilfeller er åpenbare ‘click-bates’. – Dramatiske overskrifter for oppmerksomhet og sympati..
Selvsagt finnes det også de som er genuine i det de anonserer sin sorti, for så å ombestemme seg i det de innser at de kanskje har handlet i overkant overilt e.l. – Og dette må jeg forsåvidt finne det i meg å la passere, da det tross alt er menneskelig å feile! Men dette fripasset gjelder kun én gang. Fra gang nummer to og utover, hjelper det ikke hvor genuint annonseringen må ha vært ment, for her mener jeg en må kunne forlange at tilsynelatende oppegående mennesker høster erfaringer, og derav tar lærdom av tidligere feil. – Og når sant skal sies, burde mengden av disse feilaktige annonseringene etterhvert få det til å klinge ei bjelle eller to hos alle og enhver som tenker på å melde sin sorti, hvor de innser at det kanskje er lurt å avvente situasjonen litt, i fall en ombestemmer seg slik som tilfellet har vært for så mange andre..
Er du keen på å slutte å blogge, så hvorfor ikke bare gå ut med at du tar deg en pause av uviss varighet!? Dersom du ikke har forandret mening i løpet av 6 mnd – et år, så er det jo bare å avslutte kontoen, og trekke seg rolig ut, – samtidig som du når som helst kan vende tilbake med alt av integritet intakt dersom det motsatte skulle være tilfelle!?..
Siden jeg med tiden har funnet meg riktig så mange bloggfavoritter, har jeg denne gang delt opp anbefalingene i kategorier. I tillegg til mine personlige favoritter, vil du også finne blogger jeg ikke følger, men som innehar en kvalitet som gjør at de bør anbefales til de med interesse for den respektive genren/emnet. Tidligere utgivelser: Landets viktigste blogger, Det beste av ‘feel good’ -blogger og Bloggtoppen for de sterkeste meninger . I dette innlegget, er det imidlertid de sprøeste bloggerne- og de som står for de fleste- og de beste lattersalvene som skal til pers.
Fullstendig kaos: At min dragning til de sprøeste blandt oss, -de som har noe ekstremt og utenom det vanlige ved seg også gjør seg gjeldende i bloggøyemed, ble nærmest umiddelbart bragt på det rene da en av de aller første bekjentskapene mine her på blogg.no var mannen hvis alterego lyder Aylar von Kuklinski. Av alle de sprø individene som befinner seg i min bekjentskapskrets, tror jeg jaggu Kuklinski må være galest av de alle. Dette gir seg utslag i en blogg som rett og slett ikke kan beskrives, den må oppleves..
Livet med Vesla: Jeg, som hverken har-, ønsker å få-, eller er spesielt opptatt av barn, er jo dermed naturlig nok ikke en som klikker meg inn på ‘mamma-/pappa-blogger’ i tide og utide, for å si det sånn. Men det finnes faktisk et unntak; Mamma’n til Vesla. Årsaken er helt enkelt at denne damas avkom må være blandt de topp 3 mest hysteriske barn og unge på planeten. Denne bloggen er ikke først og fremst søt med ‘mamma-politi’ -preg. -Den er morsom, og det så til de grader!
Ex on the beach-mamma: Denne bloggen er ført i pennen av Cecilie Isaksen, moren til Ex on the beach -deltageren (sesong 1+2) Rikke Isaksen. Ex on the beach -mamma er visstnok en blogg som kun ble ført i den perioden den første sesongen av nevnte serie rullet over TV-skjermen, men den er alikevel en selvsagt blogg for denne kategorien, da dama rett og slett er hysterisk! Jeg tror jeg aldri har ledd så mye av noen annen publikasjon som det jeg har gjort av denne bloggen. Her utvises en selvironi så til de grader at det rett og slett er en skam at humorprisen dette året ikke tilfalt Cecilie Isaksen.
Etter å ha lagt ut blogganbefalinger i kategoriene Landets viktigste blogger og De beste ‘feel good’ -blogger, er det denne gang de råeste meningsytrerne som skal kåres og krones. Denne kategorien er jo spesielt morsomt å foreta en slik kåring, da det jo er her min egen blogg er hjemmehørende..
BunnyTrash: Dersom jeg skulle finne frem til mine topp-3 av samtlige blogger jeg har besøkt, ville Roger og hans Bunnytrash etter alt å dømme vært en av de. Denne fyren er nemmelig ‘right up my alley’ i det han synger ut sin hjertens mening uten å ofre slikt som politisk korrekthet, tabu og kontroverser så mye som en tanke. Her har vi et menneske som opparbeider seg meninger og holdninger gjennom å tenke selv, og utkommet i bloggs form er rett og slett spektakulært.
Lena Lykke (tidl. Tastaturheks): Lenas blogg er ikke en typisk meningsblogg som de andre, men jeg føler alikevel hun passer best inn i denne kategorien da hennes store styrke ligger i å si ting akkurat slik som de er, eller hva hun måtte mene om dette og hint uansett hva andre måtte syntes og mene. Denne dama har bein i nesen, ‘so don’t let the pretty pics fool you’!
Torjus Dølo: Når du ankommer bloggen til Torjus Dølo, møtes du av coverbildet av en fyr som gir inntrykk av å være av en helt annen støpning enn mannen som befinner seg på innsiden av dette ‘skallet’.. Torjus Dølo er nemmelig en mester når det kommer til å uttrykke sine hjertens, gjerne kontroversielle på toppnivå, meninger med en sarkasme som med gjevne mellomrom trigger latterkramper av typen som medfører regelrett åndenød. Er du imidlertid en tilhenger av det politisk korrekte i meninger såvel som i språkføring, så må det imidlertid rettes en advarsel, for Dølo kaller en spade for en spade – og en mørkhudet for en neger, for å si det sånn!..
Bestefars klimasannhet: Selv om Bestefars klimasannhet ikke er en blogg jeg kan sies å følge, fortjener den alikevel en plass blandt mine favoritter innen ‘meningsbloggerne’ av den enkle grunn at mannen overhodet ikke er redd for å fremme sitt syn i klimapolitikken, -hvilket bryter fullstendig med den rådende politisk korrekte innstillingen til emnet. Hvorvidt en er enig eller uenig i mannens ståsted, er han et sårt tiltrengt innslag i en debatt i desperat behov for motargumenter til det synet som frontes av Greta Thunberg & co. Bestefars klimasannhet vil, uansett ståsted, tilføre flere elementer, som dessuten er utførlig dokumentert til ens kunnskaper, slik at en dermed får utvidet ens perspektiv.
* Neste kategori opp for kåring: De morsomste av blogger
Tja.. Hva skal man si?..
Nestemann ut burde kanskje ikke bruke all sin tid og energi på å syte, da en slettes ikke kan se bort fra at dette vil kunne ha en svært så gunstig effekt på arbeidskapasiteten!
Når en har kapasitet til å skrive en ‘klagesang’ av denne størrelsen, vil en følgelig ikke ha noe problem med å mestre sånt som en kontorjobb så vidt jeg kan se!