Litt usikker på om det er forsvalig å fore på med de aller søteste- på sitt aller søteste i en jafs på dette viset, men i og med det enda ikke har forekommet noe overdosedødsfall på ‘awwww..’ så våger vi oss allikevel frempå..
Og dersom jeg mot formodning skulle ta feil i denne antagelsen, kan det jo i det minste umulig være noen bedre måte å krepere på enn å sovne stille inn med et smil om munnen som følge av en sådan ‘awww-overdose’ som dere nå står ovenfor i bloggs form..
Til tross for at det så langt i fra er av de beste i hht bildekvalitet, er det allikevel en ‘no-brainer’ i utvelgelsen av ‘det beste av de beste’ da det til fulle viser den rørende kjærligheten og hengivenheten mellom de edsvorne bestevennene Leah og Knert, aka ‘Kneah’.
Nå har vi imidlertid ikke bare ett-. men to sett ‘furry’ BFF’s i denne pelsgjengen, hvorav vi i tillegg til nevnte ‘Kneah’ har Dolly & Tufsa, aka ‘Dofsa’. ‘
Foto-collagen som pryder telefonen min.
How to (over)kill a ‘plushie’ by Leah.
Et annet bilde som er blant de aller mest skattede på tross av en ikke-eksisterende kvalitet, er dette hinsides rørende bildet av Rusken som gir trygghet og varme til en bitteliten Knert kort tid etter at han ble funnet- og bragt hit anslagsvis 3 uker gammel.
Pepsi er husets puseprinsesse i ordets fulle betydning. Katter skal jo angivelig ha en viss selvoppholdelsesdrift i hht å kunne klare seg på egen hånd fra naturens side. – Vel.. Ikke at jeg i min villeste fantasi kan se for meg noen av mine i en slik setting, men den her frøkna ville ikke klart seg så mye som et kvarter engang. Jeg mener.. Det du ser her, er faktisk intet mindre enn den eneste katten meg bekjent som faktisk er redd for mus!
Også et litt ‘blurry’ bilde av Leah og meg, hvilket, når sant skal sies faller fordelaktig ut for meg, så..
Fordommer er unektelig et av de mest negativt ladede ord vi har. Men samtidig som fordommer sees på som forkastelig, er vi, alle som en, fylt til randen av nettopp fordommer. I utgangspunktet, var faktisk det å kunne gjøre seg opp en formening om en person eller en gruppe basert på det ytre- og/eller vedkommendes tilhørighet en absolutt nødvendighet for å kunne overleve.
Selv om det langt i fra er like dramatisk i dag, ville det like forbannet vært nærmest umulig å skulle forholde seg til de krav som stilles til en i dagens samfunn uten denne evnen til å gjøre seg opp visse forhåndsoppfatninger i møte med mennesker og situasjoner.
Evnen til å plassere folk basert på det ytre gjør at en gjennkjenner denne fyren som muslimsk fundamentalist bare ved synet av vedkommende. På bakgrunn av dette, går en i hans tilfelle grundigere til verks i innsjekken på flyplassen enn andre som ikke bærer en tilsvarende ‘uniform’. Her er fordommer i mine øyne et gode. (foto: Stella images)
Alikevel er det jo hevet over all tvil at så langt i fra alle fordommer er av det gode. Av utallige eksempler kan nevnes fordommer mot homofile som promiskiøse ‘HIV-bomber’, blonde jenter/kvinner som dumme, skotter som gjerrige, rullestolbrukere som stakkarslige, osv, osv. I slike tilfelle er det simpelthen ikke grunnlag for å trekke de respektive konklusjonene. Selvsagt er det også lyshårede blant verdens idioter, liksom det finnes ‘homser’ som ‘knuller rundt’, for å si det på godt norsk, men det er imidlertid ikke noen høyere andel blant lyshårede som er ‘skyldig i IQ’, liksom det ei heller råder noe større grad av promiskuitet blandt homofile enn blant oss hetrofile, osv.
Samtidig er det ikke til å komme utenom at det også finnes en rekke fordommer som er av det gode. Om det så bryter aldri så mye med dagens politisk korrekte kutyme å ta til orde for, så er realiteten like forbannet at en ytre fremtoning som den avbildede talibaneren over er langt mer trolig til å begå et terrorangrep enn hva f.eks en som ser ut som meg, eller en japansk forretningsmann, for den saks skyld. Følgelig sørger dette for at vi bla.a kan ha en fungerende lufttrafikk i tiden etter 11. september-angrepet, da sjansene for at de av f.eks mitt nordiske kvinneutseende- og den utad velstående japaneren skal ha planer om å bombe flyet er så forbannet mye mindre enn en iraker eller afghaner med helsjegg. Følgelig trenger en ikke å gjøre like nitidige sikkerhetssjekker av samtlige reisende. For mange er denne forskjellsbehandling ansett for forkastelig, mens det fra mitt ståsted er en ren, skjær nødvendighet for et fungerende samfunn. – Selvsagt under forutsetning av at det ikke er meislet i stein at en er sånn og slik selv om en har tilhørighet her eller der, og/eller fremstår på det ene eller det andre viset.
Kanskje det er lettere å se denne siden av saken om en istedet for det typisk talibanske utseendet istedet putter inn en etnisk vest-europeer, og forflytter lokaliteten til et av tigerstadens mer lugubre smug.. Dersom en så ser for seg en koloss av et mannfolk iført halvmøkkete klær, skin-head, hvis kroppsspråk oser av aggressivitet og øyne som buler på det viset iallefall jeg kun har sett hos menn som går på spritfylla fylt til randen av anabole steroider komme brasende mot en, så dropper en planen om å stoppe ved minibanken, for å si det sånn! Da løper en i sikkerhet, -uten å ofre det faktum at dette valget ene og alene er basert på de fordommer en ovenfor omverdenen gir så sterkt uttrykk for å ta avstand fra..
Å følge den politisk korrekte kutyme i dette tilfellet, vil jeg uten å nøle påstå ville vært regelrett idiotisk, så selve handlingen er obligatorisk selvoppholdelsesdrift. Problemet er bare at folk flest ikke later til å se denne siden av det å være forutinntatt, slik at de luller videre i den dobbelmoralske selvfornektelse/livsløgn at de tar fullstendig avstand fra enhver form for fordommer..
Ergo er konklusjonen at det er galt å klassifisere fordommer/forutinntatthet som dette ensidig negative som det gjøres i dagens samfunn. Så langt jeg kan se, er det snarere slik at det på den ene siden finnes gode/berettigede fordommer, mens vi har de uberettigede på den andre siden. I tillegg, er det nødvendig å være seg bevisst hva de faktisk er om de skal kunne være til gagn; Altså forhåndsantagelser, -og ikke ferdige, oppleste og vedtatte fakta, -som gir et utgangspunkt å jobbe ut i fra. M.a.o en slags kalkulert gjetting/hypotese man gjør seg opp om vedkommende pga gruppetilhørighet, og herav hva som er karakteristisk for denne gruppen.
Hverdagsbildet er rett og slett et aldri så lite ‘bli kjent’-konsept, bestående av at blogg-dagen avsluttes med et utvalgt hverdagsbilde sammen med historien rundt.
Jeg går ut i fra at de av dere som fikk med dere dette innlegget husker dette hinsides smakløse utysket av en steinfigur som ble beskrevet. Da fikk dere imidlertid kun se hodepartiet, sammen med en beskrivelse av den kollosale hesligheten forøvrig.
Men en sådan styggdom kan rett og slett ikke beskrives, av den enkle grunn at det ikke finnes dekkende ord i mitt totale vokabular (hvilket ikke strekker seg utover norsk/dansk, svensk og engelsk i ‘flytende form’, og muligens en og annen gjensittende tyskglose, men non the less, altså).
For den komplette traumeopplevelsen, er den nødt til å oppleves, men et bilde i helfigur vil imidlertid etter alt å dømme være nok til å avstedkomme en innsikt i hht hvilken grad av smakløshet vi snakker om her. Jeg mener.. Hva pokker er det som får noen til å sette opp noe sånt i den vrangforestilling at den skal være dekorativt!? Og dette på toppen av alt på en ungdomsskole proppet av unge, sarte sjeler i den mest traumeutsatte alder!
Hvor i granskauen er barnevernet når det er et skrikende behov for vern av barn, er det jeg lurer på i dette anliggendet!
Det er ferietid, hvilket så langt i fra er gitt å være denne gledens tid med avslapning og oppladning den assosieres med i bevisstheten vår. Ferier og høytider er nemlig også de tider på året hvor forhold ryker over en lav sko.
Det er nemlig når vi bruker tid sammen de giftige sidene ved forholdet kommer til overflaten, for å si det sånn.
På bakgrunn av dette, har jeg gravd frem de største fallgruvene for et forhold en enten må få fikset pronto, eller innse realiteten av at dette neppe kommer til å funke først som sist, for med det å iallefall kunne redde vennskapet.
Alle forhold har sine ups and downs, men enkelte motsetninger er langt vanskeligere ¨å overkomme enn andre. (foto: Shutterstock)
→ Ulikt livssyn og politisk ståsted
Et lykkelig og velfungerende forhold er såvisst ikke avhengig av at partene stemmer likt under valg, og det er flust av levende bevis på lykkelige relasjoner på tvers av religioner. Men det skal vanskelig la seg gjøre å få noe godt ut av en relasjon uten en felles plattform; Altså.. To personer med ulik religiøs bakgrunn fint kan forenes, dersom de forenes i form av en felles gudstro. Men om den ene er dypt forankret i troen, mens den andre er svoren religionsmotstander, skal det imidlertid vanskelig la seg gjøre å få forholdet til å fungere. Det samme gjelder med parter hvis politiske grunnsyn befinner seg i hver sin ende av skalaen.
→ Forskjellig kulturell bakgrunn
Dette blir på sett og vis som punktet over. Et forhold på tvers av kulturer kan fungere, men det forutsetter en felles plattform hva slike grunnleggende faktorer som som kjønnsroller, barneoppdragelse, osv angår. For å kalle en spade for en spade, så er dette punktet i særdeleshet myntet på jenter/kvinner i forhold til menn som har sitt kulturelle opphav i islam generelt, og de såkalte mena-land spesielt.
→ En irriterer seg over ‘alt’ ved partneren.
Etter at den første forelskelsesperioden er passé, vil det alltids være sider ved ens partner en irriterer seg over. Men har en imidlertid kommet dithen hvor det føles som om alt den andre sier og gjør går en på nervene, er det en sikker indikasjon på at du ikke vil bli lykkelig i dette forholdet.
→ Kan du være deg selv fullt og helt?
Dersom en eller begge føler at de ikke kan være seg selv fullt ut i samværet med den andre, er dette forholdet giftig. Om ikke en drastisk endring lar seg gjøre, bør forholdet avsluttes for å begrense skadeomfanget som best det går.
→ Sjalusi og/eller kontrollbehov.
Dersom du stresser over et kommende tredjegradsforhør dersom du skulle komme et kvarter senere hjem enn du pleier/har sagt, partneren går igjennom telefonen din, forlanger at du kutter venner av motsatt kjønn, motsetter seg at du går ut på byen alene, og/eller blir sjalu for det minste, så LØP! For dette er IKKE rørende, slik du antagelig tenker i forelskelsens rus, og det vil IKKE bli bedre, men verre.
Om punktet over indikerer at noe er alvorlig galt fatt i forholdet, så er dette kroken på døren. Dersom din partner griper deg hardt i armen eller presser deg inn i veggen, bør det være mer enn nok; Kom deg ut av relasjonen pronto! Ei heller skal psykisk ubehag/smerte påført av en partner (latterliggjøring, uthenging, ‘gasslighting, osv) eller ukontrollerte raseriutbrudd der ting kastes i veggen, rom raseres, osv tolereres. Nå mener jeg ikke at enkeltkrangler der et vinglass e.l går i veggen ikke kan oppstå selv i de beste hjem, -for all del! Men om slikt skjer med en såpass hyppighet at det blir liggende å lure i bakhodet, har det imidlertid bikket grensen for mishandling.
→ Tilliten er ødelagt.
Tillit har å gjøre med langt mer enn bare troskap; Det går også på slikt som f.eks økonomi, i forhold til forpliktelser og avtaler, tillit i forhold til ikkeå røpe intime ting om hverandre, osv. Det finnes så absolutt par som er i stand til å finne tilbake til hverandre etter et tillitsbrudd. Men for å lykkes i dette, forutsettes at den bedratte parten er i stand til å gjenvinne den tapte tilliten innen en viss tid, for uten å kunne stole på ens partner, er ikke forholdet liv laget.
→ Holder sammen av hensyn til andre.
Blir du i forholdet fordi du er overbevist om at din partner neppe vil kunne håndtere det dersom h*n ble forlatt? Blir du fordi et brudd vil gjøre det vanskelig i og med dere har felles venner? For barnas skyld? Uansett hvem du/dere måtte holde sammen av hensyn til, er dette ødeleggende. Er en ikke i et forhold fordi en selv ønsker det, er ingen tjent med å holde det gående.
→ Dere har ikke noe å snakke om.
Om dere dag etter dag sitter i fullstendig taushet, kun avbrutt av hverdagslige, urkjedelige trivialiteter, uten at dere syntes å være i stand til å få til noen endring, er det regelrett nedbrytende for begge om dette forholdet får vedvare.
→ Du/dere søker bekreftelse fra andre.
Nå skal det sies at de fleste av oss setter pris på komplimenter, og dette er det såvisst heller ingenting galt i. Men dersom en kun søker ut for å få bekreftelse, eventuelt er nødt til å gjøre så da dette ikke er å oppdrive i forholdet til ens partner, er dette en sterk indikasjon på at forholdet mest sannsynlig ikke er sunt.
Verden ruller videre mot galskapens avgrunn med USA i front.
Men aldri så galt at det ikke er galt for noe.. For med en hypernarsissistisk tomsing med et halvt øre-, en hittil ikke utnevnt presidentkandidat som det paradoksalt nok er kjent for alle og enhver i de opplyste deler av verden heter Kamala Harris, og en avtroppende halvsenil president som må antas å være nærmere døden enn en fullført presidentperiode nummer to, blir det iallefall ikke kjedelig! Faktisk er årets amerikanske sirkus helt på høyden med fjorårets solbrille-gate v/Bjørnar Moxnes!
– Og sånt blir det selvsagt sang av. -Om så det blir i form av et regelrett makkverk skrevet av meg..
Fra speilbilder i bokstavelig forstand i forrige fotorunde, skal vi denne gang se oss selv i speilet i den metaforiske betydningen av begrepet..
Det er nemlig ikke bare representanter for vår egen art som raver rundt i den totale ørska i sommervarmen etter å ha supet i seg langt mer enn kroppen tåler! Ordtaket på seg selv kjenner en andre har vel skjelden syntes mer treffende..
Den svekkelsen av mentale- så vel som motoriske ferdigheter et høyt alkoholkonsum fører til hos oss mennesker, tilsvarer den nektaren pollensankerne våre får av blomstene i følge mine observasjoner..
‘Mooning’ må vel også kunne sies å være en viden kjent ‘sport’ blant oss tobeinte!
Her har du imidlertid denne ‘høyt og lavt’ -typen som er meg ‘in a waisted state’.
Videre, har vi så ‘høyt og lavt’ -typens motpol; Tjukkasen som bare dytter nedpå helt til h*n bare velter overende og blir der til h*n (eventuelt) våkner til live igjen med et kuppelhue på steroider.
Atter en uke er tilbakelagt, hvilket betyr atter en helgeutfordring fra Margrethe og Ut i Friluft.
Det skal iallefall ikke stå på variasjonen i dette konseptet! Forrige helgeoppgave var nemlig gatekunst, mens oppgaveordet for denne runden er SOMMERBUKETT!
Med den firbeinte pelsskvadronen min i hus, blir det langt mindre plukking av blomsterbuketter enn det var tidligere. Ikke sånn å forstå at det er noe mer av noe annet vasepynt her i huset heller.. For om ikke Leah når opp så hun får massakrert de, finnes det alltids en katt som får tatt seg av ødeleggelsen ved å meie de ned!
Men en og annen bukett blir det nå i det minste som settes på utsiden døren! Det er faktisk vel så dekorativt som disse svinedyre dekorene av sitt slag som folk kjøper i hage- og interiørforretninger, og koster en ikke en krone. Blomstene holder seg dessuten langt bedre når de står ute enn inne, mens bakdelen er (selvsagt) risikoen for at stasen velter i det det blir litt vind i seilene, for å si det sånn. Det har jo vitterlig vært nok av drittvær hittil i sommer, men det er virkelig en fantastisk verandadekor med en gang det blir noenlunde vær.
Dessuten er det jo heller ikke til å komme utenom at det brått blir langt mer personlig med det en lager til selv.
Om du skulle leve i den tro at solsystemet kun består av disse åtte planetene + et knippe dvergplaneter som er omgitt av en haug av steiner og isklumper som går i sine baner rundt solen, og that’s it, er i ferd med å bli durabelig overrasket! Her er det nemlig svært mye som foregår du aldri kunne ha sett for deg!..
the sun, inner rocky planets, asteroid belt, the outer gassy planets, and—beyond Neptune—the Kuiper belt and the Oort cloud. (Kilde + foto: JACOPIN/BSIP SA/Alamy Stock Photo)
♠ Selv om Merkur er planeten som er nærmest solen, er den faktisk ikke den varmeste (hvilket er Venus). Men ikke desto mindre, er den planeten med de desidert største temperatursvingninger mellom natt og dag; På dagen, er det nemlig over 400 grader Celsius, mens nattetemperaturen kryper helt ned til -180 grader! Årsaken til dette her, er en kombinasjon av følgende:
A) At planeten bruker drøyt 2 år(!) på å rotere rundt sin egen akse, slik at døgnet blir tilnærmet like langt som året, og
B) At den er nærmest blottet for atmosfære, hvilket betyr at det er fint lite som hindrer varmen fra å åke rakt ut i verdensrommet. Når så varmekilden, -altså solen, forsvinner i det dagen går over i en natt som altså vil vedvare i godt og vel et år, så vil altså denne siden av planeten snarlig ha tapt rubb og rake av den stekende dagtemperaturen. Og i og med det ikke finnes noen varmekilde for den siden av planeten som vender fra solen, vil det dermed si det blir tilnærmet like pisskaldt her som på de verdener som er for langt fra solen til å kunne motta noe varme fre den.
♣ I utgangspunktet er ‘the 2nd rock from the sun’, Venus, for jordens eneggede tvillingplanet å regne. Den ligger langt nærmere oss i avstand enn vår nabo på den andre siden, Mars, den er tilnærmet like stor, og ikke minst er den bygget opp av de samme komponentene. På papiret, skal til og med Venus’ avstand fra solen ansees som enda mer ideell enn jordens, men ikke desto mindre, yter det som kjent av liv her på berget, mens Venus kort fortalt gikk kjepprett til helvete. Faktisk ansees det så langt i fra usannsynlig at det en gang i tiden var Venus som kunne smykke seg med tittelen den ‘levende planeten’, hvorav jordlivet fremdeles befant seg på det encellede amøbestadiet.
Man har (enda) ikke funnet frem til den eksakte årsaken til katastrofen, men det antas å være relatert til at denne planeten av en eller annen grunn har funnet det for godt å rotere motsatt vei rundt solen enn alle de andre, at denne runden foretas i et heidundrende tempo, og at rotasjonen rundt egen akse er enda tregere enn Merkur. Uansett årsak, har det endt opp med en drivhuseffekt på steroider, med den følge at planeten er solsystemets klart varmeste verden med en gjennomsnittstemperatur på svimlende 464°C, og et trykk som er 92 ganger det vi har på høyde med havet her på berget.
♦ Konkret vil den rekordraske runden rundt solen vs. den ditto siruppstreige rotasjonen rundt egen akse som ble referert til over at et venusår = 2 jord-dager, mens et venusdøgn = drøye 2 jord-år!! (- Da snakker vi, liksom!!)
♥ Solsystemets nest største planet, gasskjempen Saturn (jepp, det er den med ringene), er så til de grader diger at en får plass til 764(!) jordkloder inni den, så har den desidert lavest massetetthet blant planetene. Så lav er denne massetettheten at den vil flyte som en badeball dersom en bare hadde klart å hoste opp et basseng/hav/vann som var stort nok!
Vår trofaste følgesvenn er mest sannsynlig et resultat av at en planet på størrelse med Mars dundret inn i jorden en gang mens solsystemet var så ungt at dets måner og planeter enda ikke hadde fått stabilisert seg i sine respektive baner.
♠ Jorden er så langt i fra den mest vannholdige plassen i solsystemet! Den rekorden antas å tilhøre Jupiter-månen Europa. Fordi jupiters gravitasjon hele tiden strekker og drar i den stakkars månen, oppstår det friksjon, hvilket er synonymt med en stor nok varmeproduksjon til at det faktisk befinner seg et gigantisk hav av flytende vann under isoverflaten. Det samme gjelder flerfoldige av de øvrige av Jupiters- og Saturns måner. Det som gjør disse vannmånene så til de grader interessante, er at det i følge med det vannet som til stadighet hhv tyter opp igjennom sprekker i isen eller skytes opp- og ut i rommet ved hjelp av geisirer, er at det i følge med dette vannet også er påvist stoffer som forbindes med liv her på berget. Personlig vil ingenting overraske mer enn at det skulle vise seg IKKE å være liv her, både pga. de nevnte funn, at det er nøyaktig samme kulde til det vannet som er her- som det vannet som er på jorden og at det så visst ikke er noen manko på elektriske ‘sparks’ dersom dette faktisk er en betingelse for å få sparket i gang livet.
♣ Men det er trolig liv på et i utgangspunktet langt mindre gjestmildt sted enn som så; Nemlig på helvetesplaneten Venus!!
– Nei, vi snakker selvsagt ikke om overflaten her, men det er faktisk påvist hva som i mine øyne er et så sikkert tegn som det kan få blitt på at primitivt liv er å finne i vanndråpene som befinner seg i planetens øvre skylag.
(Alt om jakten på liv i egen ‘bakgård’ kan leses HER)
♥ Månen er etter alt å dømme et resultat av at en planet på størrelse med Mars dundret inn i moderplaneten i solsystemets ungdom. Dette her ender selvsagt med at denne langt mindre planeten pulveriseres, samtidig som jorden får seg en real smell, for å si det mildt. Det av planetrester som fanges inn av jordgravitasjonen, sammen med den jafsen som tas til himmels herfra, antas så først å ha dannet en ring rundt kloden, for så at dette her sakte men sikkert samler seg til den kula som er blitt planetens følgesvenn for ettertiden.
♦ Det regner faktisk diamanter på gasskjempene!
♣ Australia er 600 km bredere enn månen!
♦ Og kanskje enda mer utrolig er det at Russland har et større overflateareal enn den kjente dvergplaneten Pluto!
♠ Og en liten svipptur til periferien til slutt: Ved siden av hastighet, er gravitasjon det som påvirker tiden (ytterlighetene i så måte er hhv lyshastigheten og sorte hull, der tiden stanser fullstendig). En følge av dette her, er at hodet ditt faktisk er bittelitt eldre enn beina fordi beina er nærmere jordoverflaten, og dermed planetens tyngde. Videre går tiden hakket saktere på polene enn ved ekvator pga at sentrifugalkraften tar gravitasjon herfra. Følgelig veier en ca 1% mindre på ekvator enn man gjør på nord/sydpolen, hvilket igjen innebærer at tiden går ørlitegrann saktere her.
Om du trodde ‘krenkekulturen’ var et mer eller mindre særnorsk fenomen, tar du skammelig feil! Dette fenomenet har for lengst inntatt globale proposjoner, og Italia viser seg være en nasjon som har dratt det hele lenger enn som så; Det har seg nemlig slik at intet mindre enn landets mynigheter i skrivende stund er på klappjakt etter en kvinne som har gjort noe så utilgivelig som å krenke en bronseskulptur..
Den kvinnelige turisten har latt seg filme mens hun ‘køddet’ med en statue i Firenze, for så at det hele ble postet i en Facebook-gruppe, og italienerne har vist seg å ha en ikke-eksisterende humor i hht ‘skjending’ av metallfigurer..
I følge TV2.no skal altså hva som i mine øyne er plump humor av ypperste merke ha satt sinnene i kok hos alt fra kulturdepartementer med spredning til resten av regjeringen, til Firenzes lokale tjenestemenn. Og da snakker vi såpass ‘i kok’ at de altså prioriterer å gå ‘all in’ for å få fatt i dette kvinnemennesket, med etterlysning og det hele.
Samtidig kreves det innført nulltolleranse mot sådan respektløshet ovenfor det landet generelt- og Firenze spesielt har å by på..
Vel.. Nå skal jeg på ingen måte skryte på meg noen ekspertise hva den italienske kultur og levesett angår, men så er ei heller nødvendig for å kunne slå fast at dette er for meg en særs undelig prioritering av ressurser i så måte. Om hun hadde påført den skjendede metallklumpen en eller annen skade, kan jeg i det minste forstå at det reageres, og om jeg legger godsiden til, klarer jeg også å hoste opp en viss forståelse for at det eventuelt ble reagert om handlingen utgjorde en risiko for at denne skulpturen skulle komme til skade. Men jeg kan ikke se at det kan være så mye som en snøballs sjanse i helvete av en risiko for at dette her skal kunne ha avstedkommet med så mye som en ørliten ripe. Jeg mener.. Dama står på en svær steinblokk og gnir seg inntil en koloss av en metallskulptur! Det skal en god del mer til for å få gjort noe skadeverk på noe sånt!
For all del.. Jeg er fullt klar over at jeg rett og slett må kunne sies å være ‘kunstnerisk tilbakestående’, hvorav jeg innehar en dybde på nivå med en gjennomsnitts glassmanet. Ergo tenker jeg som så at jeg i all rettferdighet får ta meg brydderiet med å stikke hodet ut av egen bakende i dette anliggendet, for å se- og sammenligne reaksjonsmønstre på statueskjending utenfor meg selv.
Og i så henseende, går selvsagt den mentale turen til vår egen turistmagnet og kulturskatt tilsvarende hva det altså er snakk om i Firenze; Nemlig Vigerlandsparken. Sinnataggen, Monolitten & co, hvorav vi spør: Hva om det var en av Vigerlands steinfigurer som ble utsatt for den sjikane som ble den respektive italienske bronsefyren til del??
Jeg tør påstå få, om noen, annen statue på planeten utsettes for en tilsvarende grad av seksuell sjikane som Monolitten.. (foto: SNL.no)
Og det er i det jeg flytter tanken hit at jeg begynner å le for alvor. For det er jo nærmest OBLIGATORISK å la seg avbilde i min. en obskjøn interaction med en eller annen av disse nakne menneskeskulpturene i mildt sagt utfordrende posisjoner som en finner her, hvorav ‘vinneren’ i så måte selvsagt er Monolitten. Du har liksom ikke engang VÆRT i vigerlandsparken uten at det er foretatt en eller annen obskjønitet ovenfor det 17 meter høye forsteinede seksuelle orgiet! Er man i Vigerlandsparken, er det nær sagt programforpliktet med min en seanse hvor det poseres som ‘Sinnataggen’, og en der det gjøres ett eller annet med seksuell hentydning ovenfor Monolitten.
Selvsagt finner vi også her de pertentlige kulturelt/kunstnerisk korrekte som vil ha seg frabedt slik respektløs adferd ovenfor Vigerlandsparkens steinfigurer, men det er lysår fra at myndigheter, politi og påtalemakt skal la seg rive med i en klappkjakt på en stakkars turist som har moret seg litt på de involverte innmeislede orgiedeltagerne i Monolittens bekostning.
Hva italienerne angår, må det også påpekes at landet vitterlig har issues som bør prioriteres forran skjending av metall; Eksempekvis er det fremdeles livsfarlig å ferdes i trafikken i dette landet, for ikke snakke om at cosa Nostra fremdeles lever og bedriver sin mafiavirksomhet på Sicilia! Om så en legger all tenkelig kulturforskjell til grunn, så evner jeg bare ikke å komme utenom at det å få bukt med mafiaen og dens virksomhet er av hinsides større viktighet enn å få stilt en turist for retten for å ha kysset- og gnidd bakenden mot en bronsefigur!..
