Nå viser det seg imidlertid at en seriøs tilnærming til dette her overgår min mentale kapasitet med stor margin. Samtidig føler jeg ansvaret tynge, som den aktualitetsblogger jeg er, m.h.t at dette ikke kan tillates å få passere, sånn helt uten videre. – Ergo, blir vi nødt til å gå for plan B.
Og som den broilerpoet jeg har vist meg å være ved et par tidligere anledninger, så blir dere altså belemret med et ode til denne galskapen som ikke later til å ha noen grense.
(Jeg sa ingenting om at denne B-planen var en god plan, gjorde jeg vel!?..)
Hva i himmelens navn kan Londoneren Charles Mountbatten-Windsor ha til felles med en pensjonist fra Oslo med innvandrerbakgrunn?..
A) De har begge hatt griseflaks m.h.t hvordan de har kommet særs heldig ut av det med en familiehistorikk der det florerer av innavl.
B) De er begge født til en opphøyd status i hhv. Storbritania og Norge som innebærer at de fra fødselen av er hevet over alle andre, og derav er gitt et liv med en tilnærmet ubegrenset kjøpekraft i de mest luksuriøse omgivelser.
Da har du vel muligens skjønt at de to særs heldigstilte jeg refererte til for allmennheten er kjent som hhv King Charles III of the United Kingdom & the commonwealth og Kong Harald V av Norge..
Jeg har et, mildt sagt, ambivalent syn på denne familieinstitusjonen som går under betegnelsen ‘kongehuset’. På den ene siden, kan jeg nemlig ikke for mitt bare liv finne et eneste argument som forsvarer det at hele nasjonen er bygget opp rundt et prinsipp som innebærer at en familie, fortrinnsvis om en er født som eldstemann i søskenflokken, er gitt en opphøyd verdi/rang/status/posisjon i forhold til nasjonens øvrige innbyggere. Dette konseptet bryter jo fundamentalt med det likeverdsprinsippet som står så til de grader sterkt blant oss nordmenn at klasseinndelinger praktisk talt er oss fullstendig fremmed selv i uoffisielle sammenhenger. – Og siden jeg er vokst opp i et hjem hvor dette norske verdigrunnlaget utgjorde selve fundamentet i oppdragelsen, er det selvsagt tatt med inn i voksentilværelsen.
(foto: NRK) Den nåværende- og de kommende to monarker av Norge.
Men så har det seg imidlertid sånn at tilfeldighetene har velsignet oss med en konge som er ‘right up my alley’. Kongerikets femte troneinnehaver ved navn Harald, har nemlig vist seg å være så forbannet god i den jobben han har arvet fra sin far at jeg vil gå så langt som å hevde at det ikke ville latt seg gjøre å oppdrive noen president, -som da ville vært alternativet, som kunne matchet denne mannens innsats for land og folk. – Og det sier vitterlig sitt når det kommer fra meg, tatt i betraktning at selv ikke den såkalte ‘folkekongen’ Olav klarte å få skviset seg igjennom dette godt over gjennomsnitts trange nåløyet mitt i anledning kongeligheten. For å presisere, falt nemlig den ellers så høyt elskede- og aktede gamlekongen rett igjennom i det jeg på ett eller annet tidspunkt i oppveksten fikk vite at det, helt eller delvis, var hans skyld at den gamle urettferdigheten ved at gutter går foran jenter i arverekkefølgen til tronen fikk bestå hva prinsesse Martha Louise og den daværende prins Håkon angår, til tross for at regelendringen om arverett til eldstemann uansett kjønn ble innført mens de befant seg på småbarnsstadiet, og dermed ikke hadde rukket å bli bevisst disse rollene. I likhet med Martha var jo også jeg en jente med en lillebror som eneste søsken, og dette i en tid hvor likestilling i praksis akkurat hadde tatt over for de tradisjonelle kjønnsroller i den norske kjernefamilien. At Håkon da skulle få forrang bare fordi han var gutt, opplevdes dermed særs provoserende, så at det var m.a.o ingen vei tilbake for kongen da det skulle vise seg at han hadde gått i bresjen for dette her..
Lite visste jeg imidlertid den gang at dette skulle føre til ambivalens nummer to i forhold til kongedømmet for mitt vedkommende. For jeg står nemlig fremdeles standfast i den oppfatningen at det rett og slett var hårreisende at de ikke gjorde prinsessen til tronarving den gangen, slik det ble gjort i Sverige. Samtidig kan jeg jo bare ikke komme forbi det faktum at kronprinsens potensiale til å kunne gjøre en tilnærmet jobb som sin regelrett episke far, er hinsides det potensialet en kan se for seg hos hans søster, slik vi kjenner henne i dag.
(foto: Huigo Burnand) Den nyinnsatte kong Charles lll med fruen, dronning Camilla.
Men den norske adeligheten til tross, er denne familiens ‘høyhet’ kun er for peanuts å regne sammenlignet med den som er gitt de rådende Windsor -høyheter over ‘dammen’. Talløse moderniseringer de siste par tiår til tross; Her snakker vi virkelig left-overs fra middelalderen!! – Og nå skal altså deres nyinnsatte, men like fullt svært så tilårskomne monark krones som seg hør og bør, hvilket vil si et fesjå så pompøst at det ikke engang går an å forestille seg for en vanlig dødelig. Og med tanke på det betydelig antallet fattige slitere som sliter seg igjennom et liv fra hånd til munn på sine heldigste dager i Londons shady bydeler og forsteder, er ringen sluttet i det vi så kommer tilbake til spørsmålet hvorvidt det er greit at noen fødes til en opphøyd status/stilling som innebærer et liv i hinsides luksus der ens artsfeller hovedsakelig består av hhv tjenerskap og undersotter snarere enn likestilte medmennesker?..
To fotoinnlegg skulle det altså bli med mitt på det tørre før det plaskes rett tilbake til det våte element. Men i tro med tidens politiske korrekte avstandstagen til moderering for forskjønnelse av naturen, har jeg imidlertid denne gang latt mine små vann forbli uten å få ilagt hverken blomster eller andre forskjønnende midler..
Vi fortsetter photo-shoot’ingen i den vårlige verden, men vi kommer oss imidlertid ned på bakkeplan, i det vi beveger oss fra dotter i trærne til de hvite veiser på marken. – Og her kommer de prikkfrie- og ‘shabby’ i skjønn forening..
Din beste venn skal ut i en konkurranse på idrettsbanen eller opp til eksamen, og brått så slås du av et øyeblikks ønske om å kunne sabotere hva det enn måtte være slik at de mislykkes. – Eller enda verre, -som når dette øyeblikkets ønske om at noen dør slår ned i deg som lyn fra klar himmel! Disse innskytelsene forsvinner like raskt som de kom, hvilket vil si det hele er over på brøkdelen av et sekund. Men like forbannet etterlates du fullstendig lamslått av alt fra sjokk over hvordan du i det hele tatt er kapabel til å koke opp en så grusom tanke- til den dypeste skam, for så å slås av tanken på at det må være noe alvorlig galt med deg..
Til tross for hellig overbevisning om at vi alle opplever det med jevne mellomrom, er disse plutselige innskytelsene så til de grader tabu at det faktisk går ut over det aldri å innrømme det ovenfor andre- og derav snakke om det, til at vi ikke engang vil innrømme de ovenfor oss selv!
Det farlige med disse ultramørke tankene er imidlertid ikke morbiditeten i å kunne tenke de, men at en går rundt i hellig overbevisning om at en er alene om å ha de. At noe er så til de grader lagt lokk over som disse mørke innskytelsene, er utvilsomt noe som tærer på folks mentale helse, iallefall i lengden. For mitt vedkommende, har jeg vel sjelden opplevd en tilsvarende lettelse over en opplysning som jeg var da jeg leste om disse tankene, og at de faktisk var noe som rammer oss alle med jevne mellomrom.
(ill: jimbenton.com)
For meg, som for alle andre, viste det seg, var fortielsen om disse innfallene aldri oppe til vurdering. Jeg tror det var på rent instinkt jeg var helt på det rene med at dette her er det bare å holde helt tett om fra den første innskytelsen i sin tid slo ned i meg. Ettersom disse ideene fra tid til annen slo ned i hjernen som lyn fra klar himmel, ble de umiddelbart kapslet inn i skam, og kastet langt bakover i bevissthetens grenseland. Ved nærmere ettertanke, er det jo ganske naturlig; Når det er sider ved deg du ikke fikser å vedkjenne deg selv, sitter det jo ihvertfall ekstremt langt inne å innrømme de ovenfor andre! Jeg mener.. En føler ingen umiddelbar trang til å dele at en plutselig ble slått av et ønske om at din beste venn mislykkes totalt, får karriæren ødelagt eller på annen måte lagt sitt liv i ruiner. Ei heller er trangen prangende for å la andre ta del i at det virkelig ikke ville vært det store tapet om den ungen ‘dævva’ for den er jo vitterlig alt annet enn søt, eller at en naturkatastrofe skulle trå til der og der å fri deg fra hele/deler av din ferierende svigerfamilie.. Det behøver ikke nødvendigvis være rettet mot bekjente heller. Det kan likegodt slå ned et ønske om et spekulativt flystyrt, skipsforlis eller terrorangrep for spenningens skyld.. I det hele tatt, kan det være hva som helst av absurde psykopatiske og narsissistiske innfall lysår unna det ens normale ‘jeg’ tenker og føler, – Absurditeter som er fullstendig morbide, og derav like uakseptable.
(foto-illustrasjon: Colourbox) Naturen har , av en eller annen absurd grunn, dedikert et eget område i hjernens visuelle senter til ‘syke’ tankeinnskytelser!
Dette her har faktisk sin vitenskapelige forklaring. Hjerneforskerne har nemlig påvist at disse uønskede, og ikke minst ubehagelige innskytelsene, er grunnet i intet mindre enn at de fra naturens side er blitt tildelt et helt eget område i hjernens visuelle senter! Så du kan m.a.o erklære alt fra psykopati-hypoteser til de spørsmål som dreier seg om hvorvist du er en fullblods pervo for vitenskapelig motbevist.
Dessuten backes jo dette unektelig opp av det rent logiske i at det blant gjennomsnittsmenneskets 60-70 000 tenkte tanker hver eneste dag, rett og slett er pokka nødt til å dukke opp noe grums fra dypet dann og vann.
For min del kom det, som sagt, som en særs heldig overraskende på da jeg brått ‘zappet’ inn på en dokumentar hvor dette så ble nevnt under betegnelsen ‘forbudte tanker’. At det i det hele tatt var et kjent fenomen, -og at jeg derav ikke var den eneste på planeten, -iallefall utenfor asylet, som hadde denne iboende galskapen fra helvete, var uventet nok. – Men at det i tillegg ble sagt å være noe som gjelder oss alle, var mildt sagt hinsides det som kunne forestilles å kunne finnes innenfor min virkelighetsoppfatning! Det som imidlertid er helt tragisk, er at dette derav er et velkjent fenomen blandt fagfolk uten at det opplyses om til folket i det hele tatt! Kun et par ganger senere har jeg opplevd at dette med de ‘forbudte tankene’ har vært tatt opp, noe som for meg syntes helt absurd med tanke på at disse innfallene er belastende for noen og enhver, for ikke snakke om de med en frynsete psyke i utgangspunktet! Det snakkes jo så mye om forebyggende psykologisk helsevern for tiden, og da begriper ikke jeg hvorfor et fenomen som det slett ikke er gitt at alle klarer å riste relativt raskt og greit av seg. Disse inskytelsene er av en karakter ingen som er normalt utviklet på følelses- og empatifronten vil vedkjenne seg, og opplever de dermed som ubehagelige, dermed er det heller ikke noe en åpner opp om på eget intiativ. Når det da ikke finnes noen folkeopplysning på dette, følger det at det store flertallet lever i troen (og skammen) at dette er en fryktelig ‘feilkobling’, noe djevelsk de er alene om å ha, og derav er alene om å håndtere. Det er som sagt sjokkerende nok når disse innfallene kommer for alle og enhver, og det er jo dermed all grunn til å tro at det fort kan få fatale konsekvenser for de som er svakere psykisk på en eller annen måte.
(foto: forskning.no) Det er vitterlig ikke lett å forstå seg på egen hjerne- og tankevirksomhet, det er iallefall helt sikkert.
I mine øyne, er det regelrett skammelig at dette ikke er en del av allmennopplysningen, da det rammer, og det derav er all mulig grunn til å tro, også påvirker oss alle, i større eller mindre grad. ‘De forbudte tankene’ bringer frem skammen i oss’, og slår oss automatisk som en iboende ondskap som vi ikke deler med noen andre. Faktum er imidlertid at vi deler den med alle andre, hvilket ville kommet frem dersom det bare forelå nødvendig og tilstreklig opplysning om fenomenet slik at vi delte de med andre, og dermed tok et godt steg i retning forbedret psykisk helsevern og velvære.
Til tross for å ha jobbet nærmest i ett med hhv Mental Helse- og i restaurantkomplekset siden torsdag, for så at ‘de små grå’ viste seg utslitt og ubrukelig i hht å få ‘kokt opp’ noe av interesse å skrive om, så blir det i det minste et fotoinnlegg!
Altså.. Jeg har, som sagt, jobbet, og selv om mine foretagende mildt sagt er variert, så har de i det minste det felles at de foregår til lands- og ikke til vanns, så vi har m.a.o måttet krabbe ut av distriktets små vann– og opp på landjorden igjen..
På engelsk finnes det faktisk ikke noe eget ord for dagens motiv, da de bare går under betegnelsen ‘sprouts’ som alle andre knopper. På norsk, derimot, går de under den, i mine øyne, absurde betegnelsen gåsunger, til tross for at de overhodet ikke har noe med fugleunger å gjøre. – Hverken hva gjess eller noen annen art angår. Men noen fascinerende dotter er de nå uansett.
Siden respektløse/ufine kommentarer, hersketeknikker som ‘name-calling, osv, ‘nettroll’, hets og regelrett mobbing på nett er et like stort problem i dag som det var i fjor og både året før der og der igjen, så har jeg også innkludert tidligere utgitt materiale i dette innlegget. At jeg så ikke bare har det i meg å forbli uanfektet av dette her, men til og med morer meg med de, er det grunnet i et mind-set hvis prinsipper unektelig vil ha en verdi for andre. – Så here we go, altså..
Aller først må det sies at ikke alle kommentarer som oppleves som ubehagelig eller provoserende automatisk er å betrakte som ‘trolling’ eller netthets. Vi som opererer på nett generelt, og de av oss hvis utgivelser i vesentlig grad består av meningsytringer spesielt, må faktisk tåle uttrykt uenighet- og kritiske spørsmål. – Også de som består av ulike hersketeknikker, sarkasme, o.l. I slike tilfeller, velger jeg som regel rett og slett å svare på kommentaren som om jeg var totalt blind for ironien. F.eks har innlegg der det stilles kritiske spørsmål rundt styresmakter en tendens til å trigge bruk av konspirasjonsteoretiker-kortet. Eksempelvis avstedkom innlegget jeg nylig la ut om illuminati med spørsmål om jeg også trodde på diverse fake-news som åpenbart ikke har rot i virkeligheten. Da svarte jeg bare benektende på det, med begrunnelsen av at jeg anser disse for motbevist med henvisning til at de er å anse motbevist av ubestridelige fakta. Der det ikke ble stilt spm. men kun besto av en påføring av den respektive merkelappen, så besvarer en bare med motspørsmålet hva i innlegget de anser konspirasjonsteoretisk, da alt var basert på å stille spørsmål som faller seg naturlige å stille rundt det bekreftede faktum at dette brorskapet som er kjent under betegnelsen Illuminati vitterlig er hermetisk lukket for innsyn kombinert med at det er fylt til randen av makt innen politikk, finans og næringsliv.
Som antydet over, krever det å operere på nett faktisk at en tåler en støyt. Og med det mener jeg at vi er nødt til å ha en greit over gjennomsnittet terskel for å la oss krenke, såre og/eller provosere.
Første bud i denne mestringsfølelsen, hvilket jeg anser som det grunnleggende i det mind-settet som har gjort meg til den ‘bautaen’ jeg er i hht dette her, er faktisk så enkelt det kan få blitt så snart det blir deg bevisst:
(ill: skoleaviser.no) Sørg alltid for å ha satt deg grundig inn i emnet du skriver om, slik at du er i stand til å svare utfyllende på det som ev. måtte komme av spm. i kommentarfeltet, og at du ev. kan oppgi kilder om så skal være. Videre bør enhver meningsytring, spørsmål og logiske slutning være grunnet i ubestridelige fakta. M.a.o sørg for at du ikke gir potensielle ‘troll’ noe de kan ta deg på.
Vi alle opplever jo fra tid til annen å være stuck i en konflikt, motta kritikk, osv i det daglige. Og felles for samtlige av disse settingene er at vi ønsker oss vekk fra situasjonen, ikke sant!? Tidvis lar dette seg fikse når dette foregår via telefon, hvorpå vi kan legge på/avslutte samtalen. Men dette vil jo kun gi en fred for en stakket stund, i det en da vil bli oppringt igjen- eller vil måtte face vedkommende ansikt til ansikt. Men om vi så forflytter oss over til nettverden, er det faktisk bare å fjerne seg fra situasjonen som ved et trylleslag! Et eneste klikk på PC eller telefon, og du befinner deg på et helt annet nettsted hvor du faktisk er umulig å oppdrive, -både på nett- og privat! Er det ubehagelige på din egen SoMe-konto eller blogg, står du helt fritt til ikke bare å slette kommentaren, men å blokkere vedkommende fra å kunne nå deg i fremtiden! Som regel holder det å blokkere den respektive kontoen, men der det opereres med et ubegrenset antall- eller man ikke er påkrevd en konto, er det bare å blokkere IP -adressen til vedkommende.
Uansett er greia her at konfrontasjoner en ikke ønsker på nett har den vidundelige fordelen at man bare kan eliminere vedkommende fra ens åsyn, just like that, i motsetning til i virkelighetens verden hvor en pent er nødt til å stå i det.
Videre, vil jeg anbefale å trene deg opp til å skape en distanse mellom ord og mening. -Altså at du rett og slett betrakter det som per i dag vil oppleves sårende, provoserende eller påvirke deg negativt på annet vis, kun er ord.
For hva er nå egentlig ord? Ord er faktisk ikke annet enn et knippe lyder tatt fra det mangfoldige arsenalet den arten hvor vi har vår tilhørighet klarer å frembringe, uttrykt i en bestemt rekkefølge. Det er alt!
(ill: dreamstime.com) Om en ikke kan hindre nettrollene å spre ‘dritt’ i kommentarfeltene, kan du effektivt hindre de i å treffe deg.
Den mening som avstedkommer fra disse lydseriene, er det faktisk DU, og du alene, som tilfører!
Nå er jio disse lydseriene blitt sine egne tegn til del, hvilket jo bla.a muliggjør at jeg kan kommunisere mine budskap ut til dere, til tross for at dere befinner dere langt utenfor hørevidde. Men like fullt, er det kun DU som ilegger de skrevne ord mening! For hva er det EGENTLIG en tekst består av?
– En serie merkverdige små tegninger som hver og en er gitt å representere en bestemt lyd. Men ikke desto mindre, er disse tegnene som jeg i dette øyeblikk hamrer ned på skjermen i et uendelig antall kombinasjoner og rekkefølger..
Men nå er det jo slik at disse lyd- og bokstavserier er gitt å referere til bestemte ting og fenomen, og disse betydningene sitter jo unektelig forankret i oss fra vi ankom planeten. Så da er jo spm. hvordan i granskauen vi i praksis kan klare å oppdrive den nødvendige distansen mellom ord og mening?
Som så mange andre tilsynelatende ‘mission impossibles’, er også løsningen på denne kommunikasjonssvikten pinlig banal.
For å få en full forståelse, og ikke ‘bare’ den rent intellektuelle, av det vi var inne på innledningsvis angående ord, så forestill deg et scenario der f.eks en iraner, kineser, finne, eller hva du nå måtte velge av folkeferd med nada språkfellesskap, skjelles ut på det mest smakløse vis av en nordmann.. Vær så grov og så knusende som fantasien din evner å gulpe opp, i det du går all in for å knuse dette fremmedspråkelige fantasifosteret du har fremfor deg! – Skrik av dine lungers maximale kraft, vær innbitt og truende, sarkastisk og latterliggjørende…
Hva vil så denne verbale/mentale mishandlingen av groveste sort ha for følger for denne fantasi-russeren, kineseren, eller hvor du nå har stedfestet den metaforiske geografiske tilhørighet??
– INGEN!!!!
For denne i utgangspunktet grovt mishandlede fantasifiguren kan jo ikke et ord norsk!! Så alt vedkommende har kunnet ta med seg fra tumultene, er å blitt belemret med en irriterende ‘¨retard’ som nærmest non-stop drev på å lagde den ene merksnodige lyden etter den andre med munnen, for så at h*n brått kunne finne på å brøle ut guttorale lyder, fullstendig uten mål og mening, i kortere eller lengre perioder om gangen! Vedkommende har med andre ord ikke opplevd sin plageånd som noe annet enn en mistaenkt mentalt tilbakestående-, eller en idiot blottet for sosiale ferdigheter; Sikkert et irritasjonsmoment mens det sto på, og muligens smått urovekkende, men ikke verre enn at det umiddelbart ville blitt en hysterisk historie å gjenfortelle. Såret, provosert, redde, ydmyket eller fornærmet ville de iallefall ikke blitt!
Du, derimot, ville blitt fullstendig knust dersom du bare ble utsatt for halvparten av den verbale mishandlingen som ble den fremmedspråkelige til del.. – Og hvorfor det??
– Jo, fordi DU ilegger disse lydene som ble frembragt en mening, da de matcher de lydsammensetningene som benyttes for å ha en felles plattform for kommunikasjon mellom den menneskegruppen der du har din tilhørighet. Men selv om de matcher den komboen som benyttes for dette og hint innad i din gruppetilhørighet, så er det like fullt DU som velger å ta med deg denne meningen inn i den respektive settingen!
(ill: Alexander Pavlov / Shutterstock) Det er nærmest paradoksalt hvordan det faktisk er helt normale, ellers velfungerende mennesker som tas rett tilbake til huleboerstadiet når de logger seg inn på nett
For den fremmedspråkelige, som ikke har noen innlærte assosiasjoner til de fremførte lydkombinasjoner, vil disse ordene, hvis kraft nærmest kan syntes grenseløs, dermed kun oppfattes som det de faktisk består av; Nemlig en serie av de animalske lyder som er å oppdrive for individer tilhørende arten homo sapiens..
– Og det samme vil selvsagt være utkommet den andre veien; Altså ved å plassere deg selv i offerrollen for verbal mishandling (tilsvarende av verste, mest traumatiserende sort) på et språk som er deg fullstendig fremmed; Om en vietnameser skulle øse alt fra de groveste voldstrusler mot deg og din familie, eller en greker ‘gass-lighte’ deg til grunne, -dersom disse, for deg, guttotale lydene eller sammensuriet av bokstaver ved skriftelig kommunikasjon hadde gitt noen mening. Men det respektive språket er så fjernt fra det/de språkene du mestrer at du ikke engang evner å skille ordene fra hverandre, og dermed opplever du ingen hets. Alt du får av input fra vedkommende, er hhv en strøm av merksnodige lyder eller en meningsløs opptegning av bokstaver, eller en enda mer meningsløs serie av alt fra merksnodige miniatyrtegninger til absurde kruseduller, for den saks skyld.
Kort fortalt, innebærer dette at det faktisk er DU, og ingen andre, som gir de lyder- og/eller de små opptegningene den meningen/betydningen som oppleves vond/vanskelig! I det øyeblikket du evner å distansere deg fra den meningen som de typisk gir innenfor det begrensede området av verden der du har din tilhørighet, så er du ‘home free’.
Herifra, er det faktisk veldig kort vei til at det hele faktisk blir morsomt, slik det er for meg. For det første; Hva pokker skal du bry deg med hva sånt som en eller annen ‘noob’ av en bygdetulling måtte syntes og mene om deg og dine foretakende? – Og for det andre, hvilket i mine øyne er ‘the real beauty of it; Når idioten har lagt listen, så har de med dette også frigjort deg for å legge bånd på deg! For husk nå på at det er DU som er skribenten her, og derav har ordet såpass i din makt at det du gir ut gjerne leses av hundrevis, -ja til og med av tusenvis av mennesker hver eneste uke! – Ergo; Det er DU som har de største metaforiske musklene i denne kampen! DU har etter alt å dømme det som skal til for å pulverisere troll-dotten med et enkelt håndslag, -og det uten så mye som en antydning til den typen infantile ufinheter som ble deg til del..
‘Dagens bilde’ er et aldri så lite ‘bli kjent’-konsept bestående av at blogg-dagen avsluttes med at det legges ut et utvalgt hverdagsbilde sammen med historien rundt.
Noen av dere vil kanskje huske at jeg la ut dette landskapsbildet, tatt ved inngangen til skogholtet bakenfor boligfeltet her for en tid tilbake? Det er jo herfra brorparten av bildene mine blir tatt, -selv om de færreste jo er i landskapskategorien, men snarere dens motstykke, for å si det sånn. Men dann og vann, så trår altså selv jeg ut av egen nisje for en stakket stund, og den her gangen, hvor jeg altså var inne på hvordan et landskap fullstendig endrer karakter etter årstidene, så fikk jeg ideen om å ta et tilsvarende bilde, .-altså hvor jeg så godt det går, står på nøyaktig samme sted og fotograferer det eksakt samme motivet fra en identisk vinkel min. en gang for hver av de fire årstider, for så å sette de sammen til en helhet til slutt.
Og i dag har jeg altså fått vårutgaven i boks.
Nå er jo denne typen bilder som sagt sånn +/- et lysår unna mitt nisjeområde, men non the less tenkte jeg altså at det kunne være artig å prøve ut dette her med fire bilder der eneste forskjellen er at det respektive landskapet er ikledd de fire årstidenes ulike ‘drakter’..
Regnet som avstedkom med søndagens klissvåte innlegg har vært innom et ‘full blown’ snøfall før nedbøren så gjeninntok sin væskeform. Og når det bøtter ned over den metaforiske presten, så drypper det ditto innlegg på klokkeren, for å si det sånn! – Vi forblir m.a.o i vanndammenes verden igjennom nok et innlegg..
Det nylig avholdte russetreffet i Halden endte som det måtte gå for x-antall kjeledresskledde; På sykehus etter å ha fått i seg ett eller annet mot sin vilje. Å få en dose såkalt ‘voldtektsdop’ smuglet i drinken kan så absolutt skje den beste, bare at sjansene for at så skal skje er så ekstremt mye mindre, da ‘den beste i denne sammenhengen refererer til en som har lært det grunnleggende i hht å ta vare på seg selv. Følgelig er muligheten ditto større for å utsettes for fatale opplevelser når en har levd tilnærmet skjermet for verdens realiteter igjennom hele den barndommen som er ment å være en opplæringsperiode til å kunne fungere i den!…
Én ting er å sette fra seg ølflasken i det tomme teltet for så å bli borte i 10-15 minutter slik tilfellet var for den ene jenta hvis historie jeg har fått med meg. Dumt, ja så avgjort! Men denne dumskapen blekner så til de grader at det nærmest fremstår som et hendig uhell som kunne skjedd den beste i forhold til den neste historien som ble gjenfortalt i Aftenpostens nettavis.
Her var det nemlig en ung, blåkledt herremann, avbildet halvt liggende i ei sykehusseng som kunne fortelle at han ble forgiftet etter å ha tatt imot drikke av noen totalt ukjente. Denne ultimate fadesen forklarte han så med at ‘de virket jo bare så hyggelige!’ – Og den her blårussen var såvisst ikke alene om å utvise et så til de grader fravær av ‘street-smarts’ og innsikt i verdens metaforiske snubletråder. Han representerte ikke engang de verste! For disse historiene om fataliteter i russefeiringen er rett og slett gjennomsyret av en tilnærmet total mangel på innsikt i livets realiteter, og hvordan virkelighetens verden faktisk fungerer. Følgelig, syder det av brudd på slike grunnleggende prinsipp i hht ‘do’s & dont’s som f.eks jenter som mo spik alene blir med totalt fremmede menn ut i ensomheten eller på kjøretur, folk som lar tilfeldige personer bak de i køen holde drikken deres mens de gjør sitt fornødne på toalettet og ‘knuller’ totalt ubeskyttet rundt med tilfeldige bekjentskaper ‘like there was no tomorrow’, bare sånn for å nevne noe..
Jeg mener.. Jeg var unektelig sånn ca +/- et lysår unna den verdensvante ‘know-it-all’en som mitt i overmåte grandiose selvbilde tilsa. Som voksen, har det jo vært intet mindre enn sjokkerende å minnes den naiviteten, uvitenheten og manglende konsekvenstenkningen som var tingenes sanne tilstand i tiden som tenåring og ung voksen. Ikke for dét.. Nå skal det jo i all rettferdighet sies at jeg tilhører selve kjernen av den generasjonen som er unik på den måten at den aldri er blitt voksen. Selv som barnløs, har det jo vært åpenbart hvordan min generasjon har ikke bare har ‘strandet’ i russetiden med den følge at det for første gang er tilnærmet blottet for generasjonskonflikt mellom foreldre og deres avkom. For vi både fester som om vi var 20, og vi har one-night stands over en lav sko. Faktisk er den oppvoksende slekt langt mer ‘voksen’ i hht det å knytte varige relasjoner enn hva vi noensinne vil evne å bli.
MEN.. Det er én fundamental forskjell på min generasjon- og barn og unge anno 2023; Min generasjon er nemlig de aller siste som fikk vokse opp uten å bli skjermet og overbeskyttet. – Vi som rakk å ankomme planeten før første halvdel av 80-tallet var passé er så de aller, aller siste som fikk risikere oppskrubbede albuer og knær, få kuler- og ‘hull’ i hoder, og i verste fall brukket et lem i fri lek. – En lek som er nødvendig for en optimalt fungerende fysikk som voksen. Videre er vi like forbannet de aller, aller siste som fikk vokse opp i hjem der det ble rengjort en gang i uken, som fikk gå igjennom en halsbetennelse uten at man rant ned dørene hos nasjonens leger for penicillin, som ble utsatt for smitte av barnesykdommer med begrunnelsen ‘dette er noe en bør bli ferdig med før en når voksen alder’, og hvis feber ble fikset med et glass med utblandet dispril e.l sammen med cola på sengen og et Donald-blad.
Samtidig med at vi altså gjennomgikk hva som i dag er for en hasardiøs barndom å regne, hvorav våre foreldre ville vært innrapportert til barnevernet for omsorgssvikt før vi fylte tre, så avstedkom det hele med forbløffende få skader. Og forklaringen på dette, er helt enkelt at vi, samtidig som vi fritt fikk rase ned både bakkar & berg på sykkel med håret på våre hjelmfrie hoder flagrende i vinden, klatret til topps på både tak- og trær, eller sto på skøyter på elven vintyerstid, fikk klare beskjeder om hva som ikke var tillatt fordi det var farlig, og hvorfor.
Om vi f.eks tar den frosne elven, hvor det voksne tilsynet i så måte besto av mutter’n som satt på kjøkkenet slik at hun kunne kaste et blikk på oss fra vinduet med jevne mellomrom. Slik var det så langt tilbake jeg er i stand til å huske, hvilket altså vil si i god tid før skolepliktig alder. – Og dette til tross for at det så langt i fra var risikofritt å gå på skøyter o.l på denne elven. Det var nemlig kun bunnfrosset frem til den såkalte ‘møllabakken’, hvilket vil si der det blir brådypt, og med dypet, så kom også strømmen, og da snakker vi en såpass strøm at den kun tillot et tynt islag, som vi fort kunne falle igjennom. – Og falt vi igjennom, ville vi ikke engang hatt en snøballs sjanse i helvete i den strømmen. Men så har det seg heldigvis sånn at det går et klart og tydelig skille på isen der den går fra bunnsolid til livsfarlig bare noen få steg utenfor, – Og i løpet av hele min barndomstid var det INGEN av oss ungene som NOENSINNE krysset den linjen. Vi hadde nemlig fått forklart faren ved å gjøre dette ned til minste detalj, slik at uansett hva av pucker, hockey-koller eller sparkstøttinger for den saks skyld, som måtte havne utenfor den linjen, -om så bare rett utenfor rekkevidde, så var det bare å la det bli værende, for da skulle vi bare få kjøpt nytt.
Og denne policyen rådet over hele linjen, for å si det sånn, slik at vi, som også var den første ‘internettgenerasjonen’ umiddelbart tok følgende av den beskjeden om aldri å møte noen en ble kjent med på nett, liksom å ikke gi ut personopplysninger etter at det ble klart hvilken risiko som avstedkom dette her. Videre, har jeg og mine samtidige utvilsomt unngått talløse overgrep, ran og det som verre er ved å ha blitt fortalt hvordan en skal forholde seg, hvor en fritt kan gå- og hvor det er fare på ferde. Jeg visste bedre enn å haike, da dette ville gjøre en til et lett bytte for både voldtekter og det som verre er, og altså ikke minst å passe på drikken, ikke ta imot drikke fra fremmede, og for guds skyld ikke gå avgårde alene med fremmede menn..
Greia er altså at selv om jeg, med dagens livserfaring til målestokk, anser meg selv som et naivt fjols med begrenset evne/vilje hva angår konsekvensanalyse, o.l, så var jeg allikevel så hinsides mye bedre skikket til å klare meg på egen hånd i 18-20 årsalderen enn disse overbeskyttede astma- og allergibombene som tar sine første steg ut av den kongkongen de har levd i sine første to tiår på planeten, totalt blottet for innsikt i livets realiteter, uten å være gitt det grunnleggende selvbildet og realistiske menneskesynet som er påkrevd for å bevare en noenlunde mental helse i møtet med den ugjennomførbare perfeksjonen som hagler mot en fra reklame, TV-serier og SoMe, og et fullstendig skakkjørt immunforsvar som følge av at livet i et nærmest sterilt og støvfritt innemiljø ikke lar det få tilført den daglige dosen av bakterier og dritt som er nødvendig for at også dette skal kunne trenes opp til å fungere forskriftsmessig.
At ingen ser hvor svekket dette har gjort de som ikke rakk å fødes før overbeskyttelsen tok til kontra oss som rakk ut i tide, er meg fullstendig ubegripelig..
