En Bloggers Bekjennelser!

En bloggers bekjennelser er et slags dagbok-konsept, dog med en humoristisk vri, der jeg vil dele de tanker og reaksjoner som utspiller seg i forbindelse med den besettelsen man, i kraft av det å være blogger, har i forhold til listeplasseringer og ditto antall sidevisninger + litt attåt. Tanken bak dette her, er at det kan være artig å få et usensurert innblikk i en bloggers mind-set på sitt mest navlebeskuende, hvilket tidvis vel må kunne sies å være borderline narsissistisk.. 

 

Saved by the 3rd!

 

Tross høyere besøkstall, har jeg falt to plasser ned fra en 17 plass på gårsdagens liste, til plass nummer 19 i dag. Men dette er et lite dropp uten praktisk betydning what so ever, så jeg er bare såre fornøyd over at det kan se ut som om den ‘mandagsforbannelsen’ der jeg praktisk talt hadde klippekort på den sure 21 plassen endelig er brutt!

Men når det er sagt, så ble dagens plassering i det gode selskap mest sannsynlig reddet i det jeg rakk å få stablet et aldri så lite ‘Quotes til kvelds’ -innlegg på beina i 12 time. – For det er lenge siden sist jeg så såpass høye tall for å få en plass blant de topp 20!

Utsnitt fra dagens toppliste hos Blogg.no

 

Nå er jo mandag den dagen det stort sett kreves mest for å få en god plassering. Mandagslisten er jo, som kjent, basert på antallet sidevisninger som avstedkom på søndag, hvilket både er dagen der flest mennesker later til å klikke seg inn på blogger, liksom det er dagen ukesbloggerne utkommer med sitt. Så noen dramatisk oppgang, er det med andre ord ikke snakk om her, men like fullt er det en oppgang!  Og dermed holder det tidligere omtalte inntrykket av at  bloggen som genre kan være på vei opp fra den bølgedalen den er nede i pga den endringen den har gjennomgått i løpet av det siste halvannet året, fremdeles stand!

Ellers har helgen vært i overmåte travel her på berget, med de reneste 17 mai tilstander i restauranten kombinert med å levere i tråd med målsetting på bloggen. I tillegg har jeg fått skviset inn et nytt grafikk-oppdrag, hvilket denne gang besto av å lage et gavekort, hvis utkast ble oversendt til korrigering i dag morges seende slik ut:

(Forside)

(Bakside med firmalogo).

 

Jeg ble i grunnen ganske fornøyd selv, så da får en jo bare håpe at ‘bossen’ syntes det er OK han også..

Ellers kan en vel konkludere med at det er relativt stille etter (helge)stormen her på berget, i det jeg nå har tatt fatt på min helg.

 

QUOTES til KVELDS!

 

Fordeler ved å innføre nye tiltak!

Den 27 september, gir jeg ut innlegget Gjenåpning med en twist, hvor jeg begrunner hvorfor jeg allerede da var hellig overbevist om at dette ikke er over ‘by a long shot’, og at det følgelig bare er et tidsspørsmål når hele smittevernshelvetet er i gang igjen. Allerede nå er det tydelige tegn som peker i retning av at dette dessverre vil gå roll i ord fortere enn selv mine forhåndsantagelser! Men nå spørs det vel om jeg ikke bare må innse at mine forsøk på å endre folks oppfatning, og derav det som er dømt til å skje er fullstendig fåfengt, og at jeg derav heller bør satse på å skape en endring på det som endres kan; Egen innstilling! Derfor har jeg nå lagt min tid og innsats i å finne frem til hvilke fordeler som vil avstedkomme fra en ny runde med lock-downs og sosial distansering! – Hvilke jeg har den glede av å kunne presentere her i dag.. 

 

 

Og jaggu skulle ikke denne holdningsendringen vise seg riktig så produktiv, for følgelig er det nemlig blitt meg bevisst at et år eller to til med smittevernsregler og styr vil avstedkomme med noen goder som slettes ikke er å kimse av!..

For det har seg unektelig slik at summen av antall døde satt opp i mot antall (registrerte) infiserte sier en god del mer om dødeligheten av dette viruset enn hva formuleringene av overskrifter og nyhetsreportasjer gjør. Ut i fra den differansen som foreligger mellom disse to tallene, så får en nemlig vite at dødeligheten er en ukjent prosentandel lavere enn den som fremkommer av disse, da det også finnes en god del uregistrerte tilfeller, iallfall fra den første tiden etter utbruddet.

Videre, vet vi at de døde har en gjennomsnittsalder på ca 86 år, og at det i nært opp til samtlige av disse dødsfallene har foreligget alvorlige underliggende sykdomstilstander. Av disse igjen, er det også blitt påvist at det ved over halvparten av tilfellene har forelagt minst to andre potensielle dødsårsaker som er anslått som like sannsynlige som C19.

Altså; Her kan jeg røpe at den globale dødeligheten blant de registrerte smittetilfeller, ligger på 3%. Ergo vet vi altså at den totale dødeligheten er lavere enn 3% når vi tar de x-antall uregistrerte tilfellene med i betraktningen, pluss at dette tallet vil være lavere her på berget i det vi tross alt er i besittelse av et etter alle bsolemerker fungerende helsevesen.

Men fuck it! Det har ingen relevans av betydning om dødeligheten her på berget er 3, 2 eller 1,5%. Poenget er at det ut i fra de overnevnte faktorer blir på det rene at de dødsfall som måtte avstedkomme fra C19 ikke vil gi noen nevneverdig utslag på dødsstatistikken kontra det antallet dødsfall som ble registrert før dette viruset gjorde sitt inntog. Dette er rett og slett grunnet i at disse stort sett har hatt både armer og bein i graven da dette viruset ble stående som dødsårsak, slik at de uansett ville tatt kvelden innen kort tid.

Men følgene av å pålegge den i utgangspunktet fysisk friske og sterke delen av befolkningen å leve under slike forhold som iallfall vi tilhørende Oslo og omegn har levd under i drøye halvannet år til ende, er derimot noe ganske annet! For her vil det foreligge en dødelighet vi antagelig aldri vil få vite rekkevidden av, men som det i form av det å foreta en logisk tankerekke bestående av årsak og virkning, fremkommer med all tydelighet vil være betydelig:

 

 

For det første, er de psykiske belastningene som følger disse restriksjonene såpass betydelige at det allerede ut i fra slik situasjonen er pr i dag, vil avstedkomme en betydelig økning av antall selvmord.

Videre, har vi et ukjent antall som enten allerede er døde, eller kommer til og dø som ellers ville vært reddet pga. at de har fått stilt de respektive diagnoser, og derav igangsatt behandling på et senere stadium enn de ville gjort dersom deres liv ikke var gitt en lavere rangering/prioritering enn de med diagnosen COVID-19.

Men den dødeligheten som vil følge smittevernstiltakene her i Norge kan sammenlignes med den som vil avstedkomme i størstedelen av verden! For Norge er nå en gang et av det mindretall av nasjoner som har midler til helt eller delvis å dekke opp for tapt arbeidsinntekt! Til stadighet mottar vi jo nyheter der nasjoner som ikke eier nåla i veggen skrytes opp i skyene for deres fortreffelige lock-down praksis. Det som imidlertid IKKE tas med i betraktningen, er det som logisk følger en total nedstengning av disse lendene! For hva er det som følgelig avstedkommer fra at en fra India, hele forbannede Afrika, liksom både mellom- og sør-Amerika, Filippinene, Vietnam, Kina, osv, osv ikke får tjent til livets opphold igjennom sitt daglige virke?

– Da blir vedkommende uten inntekt! Og med uten inntekt, menes i denne sammenhengen nada penger, i det staten ikke har en dritt å bidra med. – Og hva skjer som følge av ikke å ha ei krone å rutte med? – Jo, da mister man både hus og hjem, i tillegg til at det blir lite til ingenting å spise. Ergo; De vil dø som fluer..

Så langt, lyder jo dette svært så negativt.. Men det er altså her min holdningsendring kicker inn; For med x-antall døde som ellers ville ha forblitt levende i overskuelig fremtid, så vil arbeidsløsheten synke som en stein for de som måtte være still standing den dagen dette til slutt når sitt endelikt. Samtidig, vil jo følgelig antallet utkastelser og dødsfall føre til et skred av ledige hus og leiligheter, og en trenger derfor slett ingen økonomisk/markedsanalytisk ekspertise for å skjønne at boligprisene vil synke likeså grasalt som arbeidsledigheten!

Sykehuskøer og ventetid for legehjelp vil således reduseres til det minimale, liksom tilgangen til både mat og medisiner etter alle solemerker vil øke så til de grader at man etter alt å dømme vil kunne krysse de av som ‘problem solved’.

 

 

Som sagt, vil følgene av den smittevernspolitikken vi, i likhet med størstedelen av verden har ført medføre en langt større dødelighet enn hva tilfellet er her på berget. Men når det er sagt, så er ikke Norge bare et av verdens aller rikeste land. Det er også blant de med lavest befolkningstetthet, og i det den geografiske utstrekningen også er heller liten, så innebærer dette, som kjent, et folketall på skarve drøyt 5 millioner. Med såpass få innbyggere, vil det også etter alt å dømme være en betydelig mindre reduksjon som skal til før det begynner å gi enkelte utslag, så det er all grunn til å tro at også de av oss Nordmenn som fremdeles live ved pandemiens utgang vil kunne nyte godt av dette her! Om jeg skal få komme med en kalkulert gjetning i den forbindelse, vil jeg anta at dette vil slå ekstra heldig ut for de tilhørende Oslo og de øvrige av landets største byer, hvor både arbeidsledigheten og boligmangelen er langt høyere enn i landet for øvrig!

Når dette temaet er bragt på bane, kommer en heller ikke utenom å se det hele fra et rent globalt perspekiv. For det har jo i uminnelige tider vært klart at befolkningsveksten har vært alt for høy, slik at vi har nærmet oss planetens absolutte metningspunkt m.h.t det antall tilhørende vår art planeten er i stand til å huse.. På sett og vis, har det allerede gått for langt, i det arten er blitt såpass dominerende, både m.h.t utbredning og ressurser at det fører til at arter dør ut over en lav sko.. Med andre ord, så ville det uansett vært nødvendig å iverksette drastiske tiltak for å redusere antallet i de områdene som står for denne overpopulasjonen innen en skremmende nært forestående fremtid! Så om så dette virusutbruddet var iscenesatt eller avstedkom som den tilfeldighet slike utbrudd er satt å skulle gjøre, så har det jo like fullt avstedkommet med en gylden mulighet til i allefall å få påbegynt den krevende oppgaven med å få tatt kverken på det massive antallet som per i dag bebor Asia, størstedelen av Amerika (les; med unntak av Canada) og det som måtte være i Afrika som krigene antas å ikke kunne ta.. De eneste som vel må antas å gå helt fri på dette området, må vel strengt tatt bli oss og et lite knippe av de øvrige nord-Europeiske nasjoner, og muligens noe sånt som New Zealand.. Men poenget er uansett at lock-downs muliggjør i det minste en begynnelse av den kverking som må til!

En aldri så liten betenkelighet, både m.h.t det enkelte individ og arten som helhet, må jeg vel si det er at dette avstedkommer med begrensede muligheter for at enkeltindividet skal få en fair sjanse i form av å kunne ta kampen for sin overlevelse etter prinsippet om den sterkestes rett som er naturens oppskrift for livets utvikling og fremskritt! – Men pytt, pytt..

En Bloggers Bekjennelser!

En bloggers bekjennelser er et slags dagbok-konsept, dog med en humoristisk vri, der jeg vil dele de tanker og reaksjoner som utspiller seg i forbindelse med den besettelsen man, i kraft av det å være blogger, har i forhold til listeplasseringer og ditto antall sidevisninger + litt attåt. Tanken bak dette her, er at det kan være artig å få et usensurert innblikk i en bloggers mind-set på sitt mest navlebeskuende, hvilket tidvis vel må kunne sies å være borderline narsissistisk.. 

 

Hvor lenge kan hun klare det denne gang??

 

Her kan det atter igjen meldes om en tilfreds og fornøyd blogger i godlune ved at operasjon ‘come-back i det gode selskap på kortest mulig tid’ erklæres vellykket med en fin-fin 17 plass på dagens liste!  Ikke minst er jeg fornøyd med å ha klart kunststykket å sjonglere et dobbelt skift i restauranten med å levere på bloggfronten! Spalten var ute før jobb, mens jeg rakk å ferdigstille dagens hovedinnlegg i løpet av den snaut to timers pausen i mellom slagene, for så å foreta promoteringene på SoMe på telefonen på veien. Sånt kunne jo brått ha endt særs pinlig, ved å brase inn i en lyktestolpe eller det som verre er, men her må en utnytte tiden! Så det var bare å kjøre på, for her er det ‘no guts, no glory’ som står og gjelder! I mitt tilfelle, har det seg jo unektelig slik at en eneste liten hick-up i hht den jevne flyten av oppdateringer, er synonymt med og kickes rett ut av det gode selskap, i fritt fall rett i ‘dass’, slik som gårsdagens katastrofeoppføring.

De som derimot har ‘skapt seg et navn’, som det så fint heter, som bærer bloggen, fires sakte men sikkert nedover i et særs komfortabelt tempo, og viser seg både titt og ofte å kunne holde seg blant topp 20 i både en og to uker uten en eneste oppdatering. Men selv Anna Rasmussen daler nedover! Langt i fra i fritt fall slik som meg, som sagt, men nedover går det; Jevnt og trutt, dag for dag.
– Men Stina, derimot!.. Stina er i en klasse for seg!

 

Utsnitt fra dagens toppliste hos Blogg.no

 

Først klarer hun å slå alle tenkelige rekorder, i alle fall hva meg bekjent, etter å holde stand blant topp 20 i måneder til ende etter å ha ANNONSERT sitt siste blogginnlegg i februar. – Så slenger hun innom med en oppfordring om å følge henne på Instagram for snaue to uker siden, og BOOM! Shes back! – For så etter alle solemerker å ha tjoret seg like godt fast i de øvre gemakker som ved sortien i vinter, da hun ut i fra hva jeg har registrert, knapt har falt en plassering siden denne oppfordringen. Og for meg som har det med at det kan gå sport i alt, har følgelig gått inn i en modus der jeg på et absurd vis er blitt konkurranseinnstilt på denne Stinas vegne ved at jeg ivrer etter å se hvor lenge hun kan stå seg denne gang.. – Hun er rett og slett tatt form av et slags ikon, og ikke minst et fenomen, borderline paranormalt, i bevisstheten, for den stayerevnen hennes er rett og slett helt hinsides!

Faktisk har jeg tatt dette til et så til de grader patetisk nivå at jeg ikke kan hjelpe for at det irriterer meg at jeg ikke en gang merket meg sånn circa når hun falt ut ved forrige korsvei! Alt jeg vet, er at kun ble værende uendelig lenge, men ikke HVOR lenge! For følgelig er det jo kun de utsnitt fra topplisten som gjerne følger denne spalten som kan gi noen indikasjon m.h.t den tiden som må slås for at det skal kunne bli rekord! Men non the less; Go Stina!!

 

 

For min egen del derimot, er spenningen knyttet til at det atter igjen er søndag, hvis dag det har hvilt den reneste forbannelse over for mitt vedkommende! Dette har vært grunnet i at det har vært vrient å få tiden til å strekke til for å levere på bloggfronten, hvilket har gitt seg sure utslag på mandagens listeoppføring. Men forrige uke greide jeg endelig å bryte ‘forbannelsen’, så nå gjenstår det å se hvorvidt dette var et blaff, eller at denne faktisk kan være brutt!..

En restaurantpotets hverdag!

I dagens bekjennelser, kunne jeg fortelle at jeg kun hadde et kort skift i restauranten. – Hvilket for så vidt er riktig, bare at jeg brått fikk et nytt skift etter en snaut to timers pause! Så i den forbindelse syntes det rett og slett naturlig å gjøre en oppfølger til innlegget ‘Bli med på jobb’, der jeg viste dere rundt i pub-lokalene, der jeg nå har vært, hvor jeg tar dere med til restauranten, hvor jeg skal jobbe etter å ha lagt ut dette innlegget. 

 

Årets julebordsesong har vist seg å knuse alle rekorder, og i går hadde vi faktisk to på samme tid, hvorav vi ty til 2. etasje for det ene. Her er lokalet rigget, bordet dekket, og klappet og klart til å ta i mot de ankomne.

– Og her har vi så et langbord dekket til fest nede i selve restauranten.

 

Mens man her ser hvordan bordene tar seg ut til vanlig når gjestene ankommer.

Rundbordene er for mindre selskaper, liksom vi også har småbord dedikert for par og enslige.

 

Et bilde der man kan se hyllen hvor vi har glass, servietter og krydder, som trygt kan konstateres er tatt på måfå.

 

Her har vi altså et speilbilde, med yours truly ute til venstre etter å ha orket å reise meg opp etter måltidet som venter etter stengetid..

 

Min absolutte favoritt, hvilket er min anbefaling til alle som spør, er husets grillede Pekingand. I det hele tatt er samtlige av kokkenes egenkomponerte retter i en klasse for seg!

 

..- Hvilket måltid man har etterlatenskapene av her!..

 

Jeg har altså navngitt min egen yrkestittel i dette restaurantkomplekset ‘restaurantpotet’ av den enkle grunn at jeg er overalt, unntatt i matlagingen; Altså.. Jeg serverer, rydder, vasker, er den bossen tyr til når noe skal bæres fra A til B (hvilket valg  jeg skal ærlig innrømme jeg syntes er uforskammet kult, og da spesielt de gangene det finnes menn å ta av *hehe*), samt at jeg har ansvaret for alt som har med data og grafikk å gjøre. Bla.a så gikk jo årets julemeny i trykken etter en temmelig intens arbeidsperiode, hvilket jeg vil tro en del av dere har fått med dere igjennom diverse bekjennelser. – Og her er altså det ferdige produktet:

 

 

En Bloggers Bekjennelser!

En bloggers bekjennelser er et slags dagbok-konsept, dog med en humoristisk vri, der jeg vil dele de tanker og reaksjoner som utspiller seg i forbindelse med den besettelsen man, i kraft av det å være blogger, har i forhold til listeplasseringer og ditto antall sidevisninger + litt attåt. Tanken bak dette her, er at det kan være artig å få et usensurert innblikk i en bloggers mind-set på sitt mest navlebeskuende, hvilket tidvis vel må kunne sies å være borderline narsissistisk.. 

 

Idiotens fall!..

 

I dag er en av de dagene jeg ikke engang gidder å sjekke listen i forkant av bekjennelsesskrivingen, fordi jeg; A) Vet det har gått lukt til helvete, og B) Årsaken er at egen tanketomhet er tatt til et helt nytt nivå.
Her er jeg altså inne i en flotters stim, med en 17 plass i går som den siste i rekken av høyst respektable plasseringer.
Dernest, var det altså dags for et sent skift i restauranten i går, hvorpå jeg begynner imponerende ved å huske at vi faktisk har en planleggingsfunksjon; Så jeg ferdiggjør altså et innlegg, som jeg så tidsinnstiller til å bli droppet ved 17;30 -tiden. Alt timet og tilrettelagt så langt, med andre ord. MEN for at dette skal ha noe for seg, så må det imidlertid gjøres kjent at det HAR utkommet innlegg, og det er altså her jeg går fullstendig på trynet! For jeg glemmer hele dritten, og ender da opp med at innlegget kun lanseres på hjemmesiden!
Nå er så visst hjemmesiden en ubetalelig promoteringskanal, men brukbare besøkstall er unektelig like fullt betinget av å nå ut til de drøye 2500 som utgjør det samlede antall venner og følgere av egen Facebook-konto, i tillegg til de x-antall som kommer fra gruppelanseringene!

Nå er det atter igjen jobbdags. Men kun et kort skift i dag, så i dag blir det ettermiddagsinnlegg på gamle måten!

Jeg er [mildt sagt] sjokkert!!..

Jeg er vitterlig ikke en person som verken lar meg sjokkere- eller fornærme i tide og utide, snarere det motsatte! Faktisk er jeg ei såpass hard nøtt å knekke på fornærmelsesfronten at jeg har forblitt fullstendig ufornærmet på alle plan da ca 10,5 av årets 12 måneder var gått, slik at jeg ville hatt all grunn til å tro jeg ville kunne klare å holde stand året ut dersom jeg hadde vært dette bevisst før fortryllelsen ble brutt.. For i det jeg sjokkert til ryggmargen blir vitne til at Norges største avis, i sin helgeutgave, presterer å trykke en artikkel som støtter opp under det giftigste av alle samfunnsfenomen pr. i dag, så blir det for meget, -selv for meg! Og som ikke det var mer enn nok, tas så horribelt til et helt nytt nivå i det en kan tillegge at denne er utformet av avisens faste spaltist; PSYKOLOG(!) Peder Kjos!..

 

 

Det har altså tatt meg hele 6(!) dager å få såpass styring på det raseriet som avstedkom fra å lese en psykologuttalelse som støtter opp om den aldersdiskrimineringen som primært kvinner har vært utsatt for i uminnelige tider at jeg kunne skrive et noenlunde anstendig formulert innlegg… – For vi snakker tross alt om en samfunnsfaktor hvis grad av giftighet setter alt fra de perfekt frontede livene på SoMe og utseendepress blant ungdom fullstendig i skyggen. – Et fenomen som samfunnsutviklingen endelig så smått har begynt å bevege seg bort i fra i løpet av de siste 10 årene…

– Også tillates så dette psykologhelvete å nå ut til en hel nasjon med at det skal være en kjensgjerning at voksne damer ikke holder stand i forhold til sine yngre medsøstre! – Og det verste er at denne artikkelen var et FORSVAR av en TIDLIGERE artikkelspalte jeg ikke har lest, men som vitterlig hadde avstedkommet med et skred av høyst forståelige reaksjoner!

Dersom noen skulle ha probllemer med å se hvordan dette kan være en så her big deal, anbefaller jeg å foreta et tankeeksperiment der en tar to andre grupper, for så å stadfeste at den ene kommer til kort ovenfor den andre utseendemessig. – Hva om jeg f.eks dro et psykolog Kjos-argument med hvite vs. sorte!? Da ville det fremkommet slik: “..- Jeg sier dette bare for at vi må akseptere ting som de er! Og det er en kjensgjerning man bare ikke kommer utenom at mørkhudede av afrikansk etnisitet er mindre attraktive/tiltrekkende hva utseendet angår enn etnisk norske! En sort kan helt enkelt ikke måle seg med en hvit på dette området, uten at dette gjør de til noe dårligere mennesker av den grunn..” Alle og enhver ville jo reagert på noe så til de grader rasistisk! – Og det påfallende er at aldersdiskriminering er akkurat like avskyelig som all annen diskriminering, bare at vi opplever det så ofte at vi faktisk er blitt vant til det!..

Her velger jeg rett og slett å overlate ordet til meg selv ved å re-poste et innlegg omhandlende dette emnet fra tidligere i år:..

 

 

I det siste, har jeg kommet over flere blogginnlegg som har gjort meg både opprørt og provosert. – Ikke av bloggerne selv, og iallfall ikke fordi de føler som de gjør, men fordi vi i Norge, anno 2021, kan være oss bekjent av at den aldersdiskrimineringen av kvinner som har forgiftet den vestlige verden i uminnelige tider.. 

 

 

Jeg merker det koker i toppetasjen hver gang jeg leser sånt som ‘ikke å se så verst ut for alderen’. For mitt eget vedkommende, er dette faktisk det verste folk kan si til meg; ‘Du er jo utrolig fin for alderen!..’ – Hva faen ‘fin for alderen!? Enten så er jeg fin, eller så er man midt på treet, eller så er man ei grå og gusten mus. Det er ikke noe som heter ‘fin for alderen’. ‘Flott for alderen’, er rett og slett ikke annet enn en pent innpakket måte å si at vedkommende har latt seg forfalle i mindre grad enn hva som syntes å være tilfellet for de fleste som ankom planeten i løpet av samme tidsrom!.. – Og dette er IKKE et kompliment! Enten, så gir en et ærlig kompliment fordi en syntes personen ser flott ut, ellers så har man å holde kjeft!..

Men dette er bare overflaten.. Selve giften, består av hvordan kvinner er blitt ansett for å være ‘ferdig’, utgått på dato, i det de kun har levd i 1/3 av forventet levealder. Roten til faenskapen, ligger delvis i Hollywood, og delvis i mote- og skjønnhetsbransjen. Her har man i tiår etter tiår presset alderen for når ei dame er å anse som attraktiv, godt backet opp av menn i panikkalderen med ‘ræva full av gryn’. Med ungdomsdyrkingen, får de jo kjøpt det menneskelige smykket som tidens trend anser for attraktivt, i tillegg til at de lever i den villfarelse av at hva som fremstår som et barn ved sin side, får de til å fremstå som om magen som buler en halvmeter ut fra kroppen ikke finnes, og de siste 20 års forfall på magisk vis viskes ut. – Ikke minst, er ungdomsdyrkelsen som en gudegave for disse fordi gjevnaldrende (eller eldre, for den saks skyld), representanter for kvinnekjjønnet på sitt flotteste, er langt forbi å la seg imponere av penger og status slik tilfellet er for 20-somethings.  Derfor har de brukt sin innflytelse til å lede markedet i den giftige retningen det er tatt.

 

 

Men uansett innflydelse i finansverdenen, så er det faktisk vi, forbrukerne som bestemmer. I det vi velger hvilke varemerker vi vil kjøpe, er det også vi som sitter med styringen på hvordan disse skal markedsføres, og derav hvilke signaler disse sender ut. På bakgrunn av dette, er det en skam uten sidestykke at vi, borgerne av kongeriket Norge, hvilket er et av verdens fremste foregangsland mht likestilling mellom kjønnene, kan være oss bekjent av at dette fenomenet fremdeles får forgifte samfunnet vårt. For dette er giftig i begrepets fulle betydning; Dette er mer skadelig enn kroppspresset som det nå blir lagt ned en uendelig mengde energi på å bekjempe! Får man foreldrene på banen, slik at de faktisk oppdrar ungene sine i form av å gi de den nødvendige tryggheten på seg selv, så er det problemet løst! Aldersdiskrimineringen, derimot, kan ikke bøtes med selvfølelse, da det å være trygg på en selv og ens egenverdi ikke har en dritt å si i søken etter en jobb for alt fra skuespillere og modeller til de som søker jobb som butikkselgere! Dessuten vil en ungdomsusikkerhet få bein å gå på i det disse nåværende ungdommene om en 15-20 år brått har nådd sin ‘utløpsdato’, hvor de braser rett i veggen i det de innser at de har gått rundt og vaset i komplekser da de var i den attraktive alderen, for så å være ‘ferdig’ for godt..

Men det sykeste av alt, er at hele denne greia med at skjønnhet er forbeholdt de yngste, er for intet mindre enn en vrangforestilling uten sidestykke å regne. For i det jeg leser en medblogger skrive at attraktive menn innenfor samme aldersspekter, er ‘out of reach’, i det hun har avskrevet seg selv i forhold til de som er 15-20 år yngre, så tar jeg meg selv i å brøle inn i PC-skjermen; ‘NEEIII!!! Du er IKKE noe dårligere eller mindre attraktiv enn noen!!!’ For dette mennesket kommer vitterlig ikke til kort ovenfor noen!! – Det være seg om de er 20, 35 eller tilhørende hennes egen aldersgruppe!

Nå mener jeg ikke på noe vis å antyde at 20 -somethings ikke er nydelige! Her finner man såvisst plenty av prinsessevakre jenter! Men i det en blir eldre, endrer denne skjønnheten seg til den av en dronning! Dette er en mikstur av utseende og utstråling som ikke kan oppnås uten å inneha en viss mengde livserfaring, for ikke snake om selvrealisering! For å se hva dette innebærer i praksis, anbefaler jeg vignetten til TV-serien ‘Vanderpump rules’ (TV2 Sumo). Serien i seg selv er en anmasende ‘spin-off’ fra Real housewives in Beverly hills’, hvor handlingen er lagt til restaurantkomplekset som driftes av tidligere B.H -husfrue, Lisa Vanderpump, der det ikke er måte på til drama blant de ansatte, som alle later til å være i 20 -årene, som foregår i kulissene. Serien, er i mine øyne med andre ord ganske kjedelig, men i vignetten, så presenteres medlemmene i den nydelig utseende casten en etter en, for så at Vanderpump selv feier inn, seende ut som a billion bucks iført en dyprød ballkjole med utstrålingen til en femme fatale som eier verden.. Den vignetten er rett og slett price-less!..

 

 

Nå skal det sies at det har skjedd en markant forbedring hva dette angår i løpet av de siste 10-15 årene. Takket være at de såkalte 90 -tallsmodellene (Cindy Crawford, Naomi Campbell, Kate Moss, Vendela Kirsebom, osv), hvis karriærer umulig ville vare utover nådde 35 år i alder, -hvilket var for elgammelt å regne i modellbransjen på denne tiden, fremdeles holder koken, så opplever vi i det minste at tendensen er begynt å gå i motsatt retning. Disses stayerevne, har igjen ført til at underholdningsbransjen har åpnet døren for voksne damer, hvilket f.eks kommer til uttrykk ved TV-serier som The real housewives of (XXX). Videre, er det også stadig flere ledende kosmetikkmerker som har hengt seg på, hvor Elizabeth Arden og L’Oreal fortjener all verdens berømmelse for å ha frontet denne utviklingen.

Men fremdeles er det jo en lang vei som gjenstår før giften kan sies å være eliminert. Dog var det en gledelig kjensgjerning da det gikk opp for meg at mitt come-back i modelløyenmed aldri kunne ha skjedd 10 år tidligere..

Det hele koker faktisk ned til oss, deg og meg, der utviklingen nå befinner seg; Skal den positive trenden få fortsette, og det i et viss tempo, eller skal vi resignere, og godta at det er som det er, og giften er kommet for å bli? Vi avgjør dette, ved simpelthen å benytte oss av den makten vi sitter på som forbrukere. I det det fremkommer at en skuespillerinne som er typ 10 år yngre enn Leo Di Caprio ble ansett for gammel for rollen, så ser vi ikke den filmen! Eller om en 30 åring er satt inn som en modell for hudkremen beregnet på 60+ så velger vi et annet merke! Dette er like forbannet viktig om en er ung eller gammel, mann eller kvinne, da det handler om å bli kvitt ren gift fra samfunnet vi lever i!

En Bloggers Bekjennelser!

En bloggers bekjennelser er et slags dagbok-konsept, dog med en humoristisk vri, der jeg vil dele de tanker og reaksjoner som utspiller seg i forbindelse med den besettelsen man, i kraft av det å være blogger, har i forhold til listeplasseringer og ditto antall sidevisninger + litt attåt. Tanken bak dette her, er at det kan være artig å få et usensurert innblikk i en bloggers mind-set på sitt mest navlebeskuende, hvilket tidvis vel må kunne sies å være borderline narsissistisk.. 

 

Two steps up..

 

To plasser opp, fra plass nr.19 i går til nr. 17 i dag med et hakket lavere antall sidevisninger i en miniversjon av denne listens ironi som en stadig kan se inntre i en langt større skala her på berget. Jeg har enda ikke befunnet meg lenge nok i dette sjiktet til at jeg har sluttet å forundre meg over hvor store forskjeller i besøkstall det kan være for en gitt plassering fra den ene dagen til den neste. Men i dette tilfelle, er det kun bagatellmessige variasjoner da det er fint lite som skiller mellom dagens 17 og 19 plass.

 

Utsnitt av dagens toppliste hos Blogg.no

 

Så tilstandsrapporten denne fredagen midtveis i november, er kort og godt; Trenden jeg resonerte over i gårsdagens bekjennelser holder altså fremdeles stand, jeg har beholdt min posisjon blant de story-priviligerte, pilen står stanfast på tilfreds, og alt er såre vel.

I det vi nå har lagt bak oss over halvparten av denne ufyselige novembermåneden, så er det følgelig under to uker igjen til dagsmålet settes et godt stykke opp fra ’tilfreds’, for 1 desember er jo, som jeg vil tro de fleste av dere kjenner til, dagen  utdelingen av den første av 24 GRYXEN AWARDS vil skje fyllest! Prisen som i utgangspunktet knapt kan sies å være et fantasifoster, i det ‘Gryxen’ kun var et begrep jeg kom på i farten etter å ha uttrykt min harme over de mest graverende forbigåelsene av de bloggerne Vixen-prisen i utgangspunktet var dedikert til, skulle altså få bein å gå på! For ettersom meldingene fra lesere som skulle ønske det fantes en Gryxen Awards i virkelighetens verden haglet inn, så gikk det i hastigheter fra å være et tulleord oppfunnet på impuls uten tanke om annet enn at det kun ville se dagens lys denne ene gangen, via å bli et slags begrep, til at det nå altså står på trappene til å bli en realitet i form av en virituell prisutdeling som strekker seg over 24 dager!

 

[foto: stratos.as]

I denne historikken følger jo at en håndfull prisvinnere riktignok er kåret i god tid i forkant, men det blir jo allikevel en helt annen ‘schwung’ over det hele i det de offisielt kan utropes til vinnere av GRYXEN AWARDS 2021, kontra det å bli brukt som eksempler i min ‘rant’ over Vixen!.. Ikke minst fordi de nå kun vil være en utskrift fra å få et håndfast prisbevis på dette her, hvorpå det selvsagt forventes gjort for så å henges opp på hedersplass i glass og ramme..

Etter å ha laget en serie utkast, hvorav enkelte også har vært vist i denne spalten, har jeg enda ikke bestemt meg for utformingen av selve prisen. Jeg hadde riktignok konkrete planer om at den skulle få formen av en statuett, men har vel gått helt bort i fra dette, da det rett og slett må ansees for uegnet ut i fra konseptets utforming. Det ligger jo unektelig i konseptets virituelle natur at dette er nødt til å bli en pris som i konkret utgave ville blitt forært i glass og ramme, da dette er hva som er gjennomførbart å matche/leve opp til på dette viset.

For én ting er i alle fall sikkert;  Her er det prinsippet “Go big or go home” som gjelder! – Altså når dette først skal gjennomføres, så skal det gås ‘all in’, hvorav det ligger at det i utformingen av denne prisen ikke er snakk om å vike en tomme fra utformingen av (bla.a) den som ble årets Vixen-vinnere til del!

 

 

For om jeg kan utvise et konkurranseinstinkt som heller mot det ekstreme til vanlig, så går det fullstendig av skaftet når det kommer til settinger der jeg settes opp i mot noe eller noen jeg av en eller annen grunn har et agg til. – Og i det mitt nevnte agg til den Vixen har forblitt uendret siden innlegget der begrepet ‘Gryxen’ fødtes ble utformet (- og jepp, jeg er langsint, og det så til de grader også), så vil det å gi tapt i den uunngåelige designduellen Gryxen vs. Vixen rett og slett måtte skje over mitt lik!! Gryxen ble tross alt unnfanget ut i fra ønsket om å få gitt Vixen og dens juryavgjørelser et solid ‘ballespark’, og da er det ‘winning is everything’ som råder her på berget! ‘There’s no glory for 2nd best’, som Tom Cruise uttrykte det i den ganske så velkjente 90-tallsfilmen ved navn Top gun..

QUOTES til KVELDS!

En Bloggers Bekjennelser!

En bloggers bekjennelser er et slags dagbok-konsept, dog med en humoristisk vri, der jeg vil dele de tanker og reaksjoner som utspiller seg i forbindelse med den besettelsen man, i kraft av det å være blogger, har i forhold til listeplasseringer og ditto antall sidevisninger + litt attåt. Tanken bak dette her, er at det kan være artig å få et usensurert innblikk i en bloggers mind-set på sitt mest navlebeskuende, hvilket tidvis vel må kunne sies å være borderline narsissistisk.. 

 

Kan det være, 

at noe er i gjære?..

 

Her er det faktisk kun en økning på 10 skarve klikk som skiller gårsdagens oppføring på den samme 19 plassen jeg sto oppført i går. – Hvilket i kraft av dette faktisk er helt unikt for mitt vedkommende, i det jeg aldri har vært i nærheten av å oppleve å ende opp med et tilnærmet identisk dagsregnskap for to påfølgende dager tidligere i løpet av min tid som blogger!
Eller.. ‘Hele min tid som blogger’ blir vel litt i overkant, i det en da inkluderer den aller første spede begynnelse, hvor jeg kunne skilte med typ 25-lesere, og det å nærme seg 50 var for ‘over the top’ å regne! Men det er iallfall det nærmeste jeg har vært to identiske dager i løpet av den tiden jeg kan sies å ha hatt i den tid jeg har hatt såpass med lesere at jeg har plassert blant de topp 100, om ikke annet!..
– Og i denne sammenhengen, er definitivt parolen at ‘intet nytt er godt nytt’!

 

Utsnitt fra dagens toppliste hos Blogg.no

 

Basert på de tallene som har rådet for slikt som å komme inn blant de topp 20 for de forskjellige ukedagene i løpet av de månedene som har gått siden jeg fill innpass i dette sjiktet, så
I gårsdagens bekjennelser snakket jeg, som jeg vil tro en del av dere husker, om hvor avsindig vanskelig og tidkrevende det er å komme seg opp og frem som blogger for de av oss som har måttet starte fra scratch, uten på noe vis å ‘ha skapt oss et navn’ på forhånd; Det være seg i form av en reality-deltagelse, i form av å gjort seg bemerket innen et spesielt felt/fagområde eller hva det måtte være som har gjort en kjent innen hele- eller en del av befolkningen. Alternativt at ens inntog i bransjen blir ‘boostet’ av en kjent og anerkjent profil.

 

Et screen-dump av den i overmåte hyppig omtalte story-oppføringen på sidetoppen hos  Blogg.no  hvorav min oppføring avstedkommer fra å ha utgitt den respektive dagens bekjennelser.

 

Nå skal det imidlertid påpekes at det på langt nær er like langt fram som det var den gang jeg skred inn i bloggverdenen på ‘gamle’ blogg.no i første halvdel av 2018, hvor det var vanvittig mange flere om beinet enn det er i dag. Den gang måtte en kjempe både vinter og vår bare for å komme dithen hvor en kunne skilte med ens første plassering blant de topp 100! Forholdene tatt i betraktning, er dette etter alt å dømme det ideelle tidspunkt å starte en blogg. I motsetning til hvordan bare det å få innpass blant de topp 40 var nærmest som utopi å regne for en ukjent nykommer, er dette forholdsvis grei skuring for en blogg innehavende den kvalitative standard som ligger til grunn for at den har fått innpass her på hovedplattformen i utgangspunktet dersom det legges ned en grei innsats. I motsetning til tidligere, er det ikke i konkurransen bestående av å komme seg opp og frem i en jungel av blogger problemet ligger pr. i dag, men snarere i blogg-genrens åpenbare problem med å få presentert seg i sin nye form, og dermed få erstattet det tapet den led med bortfallet av de unge jentene som forsvant med det store mannefallet blant de ‘rosa’ med lesere fra befolkningen for øvrig.

 

 

Men i løpet av de siste ukene, har jeg imidlertid været en økning m.h,t de sidevisninger som råder i eget sjikt, for å si det sånn.. Tendensen er imidlertid av såpass kort varighet, liksom det langt i fra er noen dramatiske endringer det er snakk om, slik at det slettes ikke kan utelukkes at det kun kan dreie seg om tilfeldigheter. – Ikke minst fordi det har vært et par ‘set-backs’ i løpet av de ukene som har gått siden oppstarten på dette som altså kan være en indikasjon på at bloggen som genre har tatt sine første ‘baby-steps’ på sin vei opp fra den rådende bølgedalen. Men ikke desto mindre, er det faktisk en god stund siden sist en måtte ha over 800 sidevisninger for å sikre seg en topp 20 plassering midt i uken, da det titt og ofte har forekommet at 20 plassen har vært oppført med under 700. – Det har til og med krøpet under 600 på det laveste, og det er faktisk alt annet enn et gode.. Jeg har selv blitt oppført med en 20 plass med et besøkstall under 700, og det fulgte unektelig en bismak til gleden over å ha karet til meg en ‘story-plass’ den dagen. Under 700 sidevisninger for innpass blant de topp 20 av kongerikets største utgiver på bloggfronten hører rett og slett ikke noe sted hjemme! Dette var unektelig begynt å bekymre meg en smule, hvilket muligens har gjort meg spesielt oppmerksom på hva som kan være tegn på at det er i ferd med å skje en utvikling.. – Eller det kan helt enkelt være grunnet i at observasjonene først og fremst er gjort i det sjiktet jeg selv befinner meg. – Hva vet jeg, -og det samme kan det også være!..

 

 

For ikke desto mindre, er det en kjensgjerning at det både på tirsdag, i går og i dag vært en tydelig økning i antallet sidevisninger for å få innpass i plattformens øvre gemakker sammenlignet med hva som har rådet for disse dagene den siste tiden! Likeså er det faktisk en god stund siden besøkstall pålydende 845 og 855 har avstedkommet med to påfølgende19 plasser (hvor de er hjemmehørende) på hhv onsdag og torsdag.. – Og dette er i mine øyne ensidig positivt, av den enkle grunn at en utvikling i den retning som jeg nå værer, er akkurat den utviklingen blogg-genren er helt avhengig av for rett og slett å kunne overleve, og ikke minst kunne reise seg tilbake til gamle høyder. – Og hva som gagner bloggen som sådan, er også hva som gagner meg, liksom det er hva som vil gagne samtlige av oss som opererer i denne bransjen..