Gry Henriksen STEP ASIDE BARBIE! -THERE'S A NEW DOLL IN TOWN..

Uoppdagede perler..

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

I utgangspunktet var planen å vente med ukens bekjennelser til i morgen, men bossen har meldt fra om lang-skift, med den følge at det slettes ikke blir all verdens tid til blogging. Så da kunne jeg jo ikke annet gjøre enn å hive meg rundt i dag i stedet!
Hva egen blogging angår, holder jeg fremdeles stand i samme sjiktet som de foregående bekjennelser, forutsatt at det leveres, vel og merke! – Her er det som sagt vitterlig ingen Stina-automatikk hva de respektable plasseringer og besøkstall angår!

Utsnitt fra dagens topp 100 -liste hos Blogg.no

Men jeg har vært så heldig at jeg har fått den nødvendige hjelpen til å bli ‘sett’, med den følge at et respektabelt antall mennesker ‘stikker innom’ bloggen så fremt jeg leverer i hht norm. Med andre ord, så får jeg ‘betalt’ for den innsatsen som legges ned. – Og dette behovet for å bli ‘hørt’ i hht det man måtte ha på hjertet, er jo felles for samtlige skribenter/utgivere! For min del, dreier det seg først og fremst om rollen som samfunnsdebattant, mens det for andre dreier seg om alt fra et ønske om å spre glede til å dele sin lidenskap, til det å gi en dypere innsikt i livets irrganger.

På nær sagt alle områder her i livet, så lønnes en jo etter fortrinnsvis innsats, kombinert med kvaliteten på det en måtte levere. Men her utgjør faktisk blogg-bransjen et litt merksnodig unntak, -iallefall pr. dags dato. Nå snakker jeg ikke om listeplasseringer, og at noen skulle vært plassert foran andre, for det er ikke snakk om å sette blogger opp i mot hverandre. Men det jeg imidlertid refererer til, er de besøkstall som normalt avstedkommer den enkelte blogg..

For i bloggverdenen så funker det sånn at det å bli ‘sett’, slik at folk klikker inn på bloggen, i beste fall tar et uhorvelig antall år, uansett regelmessige oppdateringer, og ikke minst uansett kvalitet på det som leveres.. Så galt er det faktisk at det er nærliggende å si en er avhengig av å ha noe eller noen som ‘booster’ bloggen. For min del, kom den respektive ‘boosteren’ i form av en jævel av en kokk  ved navn Asbjørn, mens den for andre, kan dreie seg om slikt som en realitydeltagelse, eller at en har utmerket seg innen et bestemt virkeområde.

I praksis, innebærer dette for mitt vedkommende f.eks at jeg står oppført med godt over dobbelt så mange sidevisninger for de 10 første dagene i mars som sluttsummen for hele forbannede måneden i fjor (altså før booster-hjelpen kom). – Og jeg leverte vitterlig varene med både tilsvarende kvalitet og hyppighet i mars 2021 som tilfellet er nå i 2022. Faktisk skulle en jo tro forholdene lå tll rette for flere sidevisninger i fjor, hvor lock-down preget denne måneden! – Og jeg skal ærlig innrømme at nærmere tre år i denne stampen med fremgang i en fart som ville fått sneglefart til å fremstå som en jetmotor tidvis tærte på motivasjonen..

Og det er plenty av .blogger som er der jeg var.. – Blogger som holder en latterlg høy kvalitet i forhold til det antallet personer som har funnet ut at de finnes.. Om vi f.eks tar Margrethes Ut i friluft Jeg kan sverge på at dette er en blogg som går rett hjem hos hver eneste friluft/naturinteressert person i hele forbannede landet, da bloggen er et galleri inneholdende de mest spektakulære naturbilder jeg har sett i mitt liv. Her snakker vi Natural Geographic arctic edition uten å måtte betale ei krone!! – Likeså har en en serie perler av noen blogger som leverer min. et innlegg av topp kvaliet hver eneste dag! Blogger som med 100% sikkerhet ville blitt lest av utallige mennesker dersom de bare var blitt gjort oppmerksomme på deres eksistens, som f.eks Solliv, Lene Elisabeth, Lena Lykke, Mette Josteinsdatter, osv, osv.

Det er i det hele tatt en mengde blogger som folk innen de respektive målgrupper faktisk ville ansett for intet mindre enn et tap ikke å få vite om! Så vi er simpelthen nødt til å få samlet troppene i en felles innsats for å få blogg-genren av i dag ut til folket! For dessverre så lever så alt for mange i den tro at genren fremdeles er dominert av  overfladiskhet og rosabloggende 20 åringer som gir enhver ansvarlig forelder blodangst for at de skal evne å utøve tilstrekkelig innflydelse på deres unge (og underskjønne) håpefulle til at h*n også vil gi etter, og la seg operere til det ugjenkjennelige. For disse er passé! Nå er bloggen vidtrekkende nok til å kunne tilby lesestoff av ypperste kvalitet for absolut alle!

Fremdeles i ‘bli kjent’ -modus, så fortsetter jeg der jeg slapp med innleggene Blogg og sånn og Umulige valg, bare at denne gangen, så lar jeg konsept være konsept og kjører på med mine 15 særeste sider!..

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg kan ikke fordra grønnsaker: Liksom i barndommen, kan jeg fremdeles ikke utstå andre grønnsaker enn brune bønner, og siden jeg samtidig er opptatt av å få i meg de næringsstoffer kroppen trenger, tyller jeg daglig i meg et arsenal av vitaminpiller/kosttilskudd.

Jeg ELSKER å fly, og jo mindre fly og mer turbulens det er, desto artigere er turen for meg:  Jeg har en godt over gjennomsnitts dragning mot høyder, og syntes intet i denne verden er kulere enn å befinne meg ombord i et fly. Det er faktisk så skrudd at reisemålet er flyvningene til og fra fullstendig underlegent. – Og enda mer ‘fucka’ er det at turbulens for meg, representerer det absolutte max-punkt for thrill, hvorpå jo mindre flyet er, desto bedre. Det sure er imidlertid at normale medmenneskelige hensyn krever at en legger bånd på seg i hht å la dette komme til uttrykk i en setting hvor nær sagt samtlige ombord går fra en følelse av sterkt ubehag til regelrett panikkangst av tredje grad.. Det eneste som kan toppe en turbulent flytur for meg, er; A) Å endelig få muligheten til å hoppe ut av den gitte farkosten, og B) Den ultimate [men dog så lite realistiske] ønskedrømmen om en romferd..

Jeg liker kun melk fra mammas kjøleskap:  Av en eller annen uforklarlig grunn, drikker jeg kun melk [uten smakstilsetning som sjokolade e.l] fra mammas kjøleskap. Slik har det vært igjennom hele livet, uavhengig av flytting, skildsmisser og de kjøleskapene som har kommet og gått opp gjennom årene..

Jeg kan ikke sies å ha dårlig sangstemme, da jeg faktisk ikke kan påberope meg å ha noe sangstemme i det hele tatt:  Dette er faktisk ikke en overdrivelse fra min side, da jeg er blitt belemret med min fars gener på dette området. Dette fenomenet kan best beskrives ved å vise til mitt faderlige opphavs påtvungne istemming i barnesanger i sin tid. Mannen mangler utrolig men sant så fullstendig evnen til å utforme en melodi at en umulig kunne vite om han var i gang med ‘Mikkel rev’ eller ‘Bæ, bæ lille lam’ dersom det ikke var for teksten. Mest ekstrem er dog min tante, som ingen nålevende i min familie som noensinne har hørt synge. -INGEN!! -EVER! Mine forfedre var i sin tid en ansett ‘kjøpmannsfamilie’, hvis kjendisstatus gjorde den manglende stemmeprakten kjent i omegnen med det resultat at den har gått under betegnelsen ‘Henriksen-stemme’ langt inn i min levetid. Jeg er ikke SÅ gal, da jeg i det minste kan utforme enkle melodier i de lavere toneleier. Derimot har en skjebnens ironi gitt meg en dose musikalitet & gehør fra morssiden oppe i dette, slik at jeg har lært meg å spille en rekke instrument, -samt å til fulle kunne høre hvor jævlig mitt eget instrument låter, for å si det slik..

‘Frognerfitte’ på utsiden, og nord-norsk bryggesjauer på innsiden: Jeg har ikke tall på alle de som har fortalt hvordan de nærmest kviet seg for å møte meg, da jeg har en lei tendens til å fremstå som en ‘stuck-up bitch’ for folk som bare har sett meg. Overraskelsene er derfor minst like hyppige i det jeg åpner munnen, og ikke bare viser meg som helt normalt folkelig, men som en krysning mellom en britisk hooligan og en trailersjåfør fra Finmark på innsiden (haha).

Jeg kan sove 18-20 timer i løpet av et døgn: Jeg har en mild form for narkolepsi (sovesyke), hvilket nær sagt gjør meg i stand til å kunne sovne når og hvor som helst. Det kipe er imidlertid at slikt som kinobesøk er mer eller mindre fåfengt, da sjansene er store for at jeg vil sove bort deler av filmen siden jeg ikke bare kan reise meg e.l for å riste av meg det trøtthetsanfallet som er gitt å komme sittende stille i dunkel belysning..

Jeg er tilnærmet begge-hendt: På de fleste områder, har jeg imidlertid, av ulike grunner, vendt meg til å bruke enten høyre eller venstre hånd [ev. fot]. Dette har tidvis avstedkommet med noen nokså sære utfall, som f.eks at jeg spretter ballen med venstre hånd, mens jeg kaster med høyre, og at jeg spesielt i ungdomstiden nøt diverse fordeler av å ha to forskjellige håndskrifter.

Jeg har eksistensiell angst: Hvilket vil si dødsangst, -eller mer korrekt; Angst for at selve ‘ånden’ eller ‘egoet’ skal opphøre å eksistere. Det er derfor noe skikkelig herk ikke å ha noen religiøs tro, men klynger meg til håpet om at bevisstheten allikevel består etter at kroppen har ‘tatt kvelden’, hvorav forklaringen i stedet er å finne i fysikken.

Jeg er såkalt høy-sensitiv: Dette er for mange best kjent under begrepet ’empat’. Men her er det imidlertid mange undergrupper; Det som er felles, er en hinsides evne til å kunne ‘lese’ andres sinnsstemning. For de aller fleste, så fortoner det seg slik at de føler på andres smerte omtrent som om det var deres egen. Disse er også kjent for å være yndede ofre for psykopater o.l. Heldigvis tilhører ikke jeg den gruppen, da dette er fryktelig slitsomt! – Dvs. Jeg har også dette her i meg, men jeg er imidlertid en intuitiv dyre-empat, hvilket innebærer at denne empatien på steroider er rettet mot dyr istedet for mennesker. Hva mennesker angår, har jeg riktignok den samme evnen som førstnevnte til å ‘lese’ sinnsstemninger, altså den som gjør at vi for mange kan fremstå som de reneste tankelesere, men i motsetning til denne gruppen, så kan jeg fritt velge hva jeg vil gjøre med den informasjonen, for å si det sånn. Kort fortalt, vil det si at jeg ikke står noe tilbake i forhold til ‘normen’ i hht å kunne velge å ta ting innover meg. Jeg har et klart skille mellom dine- og mine følelser, hvilket flertallet av empater ikke har.  Men også jeg er ekstremt var på folk med dårlig energi, liksom min sanselige overfølsomhet er lyd.

Jeg er en ‘grubler’:  Dette punktet er nært knyttet sammen med det forrige, da jeg så lenge jeg kan huske har brukt en uforholdsmessig stor del av livet på å lete etter svar på de ‘store spørsmålene’, eller rettere sagt, momenter som fører meg nærmere disse svarene.

Jeg er rastløs, og må bestandig ha noe å fikle med:  Det være seg å kludre/tegne på et papir, sitte å trykke på data/mobil, etc. Dette har ført til at jeg ofte har måttet forklare folk at jeg følger med på hva de sier osv selv om det kan se ut som om jeg er opptatt med noe helt annet, og/eller at de rett & slett kjeder meg.

Jeg er en svoren ‘space-geek’:  En annen særegenhet som har fulgt meg hele livet, er en ekstrem interesse/fascinasjon for astronomi. Som barn, var jeg av den typen som i dag figurerer på ulike talk-show med en eller annen ekspertise [det være seg alt fra bilmerker til dinosaurer eller statsledere]. Som voksen, er det den delen som kalles kosmologi som opptar mest, hvilket vil si de skikkelig ‘spaca’ sidene ved universet, slik som sorte hull, string-teorien & the big bang.

Jeg har aldri kunnet godta ‘gitte sannheter’:  Mens folk flest tar til seg gitte sannheter, slik som f.eks at et demokrati er å foretrekke fremfor et diktatur, er jeg ute av stand til å godta stort uten først å ha gått de etter i sømmene for så selv å gjøre meg opp en mening om dette stemmer eller ikke. Etterhvert som jeg vokste til, ble det imidlertid stadig oftere snakk om sannheter med skjulte modifikasjoner, for å si det slik..

Jeg dras som en magnet mot alskens varianter av ekstreme, særegne mennesketyper:  Går en f.eks mine vennelister, så vel som omgangskrets nærmere etter i sømmene, vil man oppdage at min krets i vesentlig grad består av slikt som idrettsstjerner [gamle som nye] og andre hvis livsmål/karrierer har krevd oppofrelser hinsides fatteevne på den ene siden, mens det på den andre siden, er en tilsvarende gjeng som på sett & vis kan sies å tilhøre de førstnevntes motstykke; Nemlig folk som har vært å kjent bunnen av et helvete på jord, hvorpå de har klart/er på vei til å klare å komme seg levende ut, som f.eks eks narkomane, overgrepsofre, mentalt forstyrrede/syke, osv. Det er noe iboende denne ekstremiteten som faktisk danner grunnlaget for hvorvidt en person er av typen jeg bånder med utover det mer overfladiske bekjentskapet.

Jeg er, som kjent, svært meningssterk, og er fysisk ute av stand til å holde disse tilbake:  Denne siden førte til særs god karakterer i norsk muntlig, men kan også være litt slitsom, da det ikke er bestandig det er gehør for meninger med en tendens til å gå utenfor de oppgitte rammer av politisk korrekthet o.l. Men uansett hvor fåfengt jeg vet det vil være å ytre mine standpunkt i en gitt forsamling, er det rett & slett fysisk umilig for meg å holde kjeften lukket..

I dagens nyhetsoppslag, står det å lese at den amerikanske skuespilleren Jussie Smollet er dømt til 150 dgr fengsel for å ha levert inn en falsk anmeldelse om å ha vært utsatt for grov hatkriminalitet. I denne saken, kom altså sannheten på bordet. Men gjør den alltid det? I følge de rådende føringer i samfunnet pr. d.d, vil det unektelig hvile en temmelig heavy omvendt bevisbyrde på den hvite tiltalte i slike saker. Etter alt å dømme, vil det kreves at ens uskyld blir hevet over enhver tvil! For let’s face it; Liksom white supremacy fremdeles er en realitet, så er det også en farget. Problemet er at det kun er førstnevntes eksistens som anerkjennes.. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Les også Fargede dukker er rasistisk, hvite dukker er diskriminerende. og Black supremacy 

Fra mitt ståsted, er det fullstendig ubegripelig at samfunnet syntes å være fullstendig blinde hva dette med forskjellsbehandlinger i de fargedes favør angår. Dette gjelder både i hht loven, så vel som de (mer eller mindre) uskrevne lover. For dersom det var likhet for loven, ville ikke da det samme lovverket som kicker inn der f.eks en farget blir forbigått på arbeidsmarkedet, eller får slengt nedlatende bemerkninger etter seg basert på vedkommendes utseende der jeg får den, så vidt jeg kan se, tilsvarende utseenderelaterte kommentaren ‘bare ei dum blondine’!? Undersøkelser har faktisk vist med all tydelighet at folk virkelig anser personer med lyse farger for mindre intelligente enn sine mørkere medborgere, hvilket jeg selv har fått merke i praksis.

Nå mener jeg ikke å si at en som blond løper en reell risiko å møte på tilsvarende hindringer som de som så alt for ofte rammer de fargede, men like fullt er det unektelig en voksende tendens her som vitterlig bør tas på alvor.

For dersom vi noensinne skal klare å få noenlunde bukt med den rasismen som foregår, så er samtlige nødt til å underlegges det samme reglementet, både m.h.t de skrevne så vel som de uskrevne lover. Slik det er pr. i dag, så tar de fargede monopol på stadig flere uskrevne lover m.h.t hvem som har ‘lov’ til å si hva. Det mest velkjente i så måte, er jo dette ‘nigger’ -begrepet, -eller ‘the n-word’, som verden ynder å kalle det i ekte ‘Harry Potter-stil’ (‘you know who..) Dette er jo som kjent strengt forbudt for enhver av ikke-afrikansk opprinnelse å ta i sin munn, mens de med afrikansk opphav slenger ordet ut left, right and center. – Og dette er grunnet i den urett som ble begått mot slavene i Amerika, hvilket opphørte så langt tilbake som i 1863! Det holder bare ikke! For fulgte man denne logikken, ville jo f.eks tyskerne vitterlig hatt minst et århundre igjen å ‘sone’ for sine ugjerninger under krigen, -mens de som endte i den vestlige delen da riket ble delt, var jo fullstendig innlemmet i det gode selskap allerede i 1948, -altså tre år etter krigen opphørte!

Nå har jeg så visst ingen presserende behov for å ta i bruk dette ‘nigger’ -begrepet, men det jeg vil frem til her, er at det er ulike spilleregler som gjelder basert på etnsk tilhørighet, for dette er bare en av mange! I tillegg, har en sånt som at en ikke kan poengtere at en farget kvinne er sint, de kan kun parodieres av sine egne, og en hvit må for guds skyld ikke finne på å anlegge seg en typisk ‘sort’ hårfrisyre, mens det i motsatt fall ikke finnes spor av slike begrensninger! – Og jeg tør ikke engang tenke på hva som ville avstedkommet av reaksjoner om jeg skulle ha hyllet ‘hvit kjærlighet’ på SoMe!..

Slikt skaper avgrensninger, og avgrensninger skaper grupperinger bestående av et ‘vi og dem’, og dermed er scene satt for nettopp rasisme! Skal man få bukt med rasismeproblematikken, og den forskjellsbehandling som følger, betinges dette av at en underlegger alle de samme lover og sosiale normer! Det mener jeg er hevet over enhver tvil!..

More of these to be found HERE!

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

** More of these to be found HERE! 

Atter en gang så viser det seg altså at værgudene har lurt meg! I det jeg legger ut DETTE innlegget for noen dager siden, er det nemlig andre gang jeg går ut i fra at vinteren 2021/22 er passè, -og andre gang mine antagelser blir gjort til skamme, da jeg våknet til nok et snøfall med minusgrader i går morges.. Men i det vi går mot midten av mars, våger jeg meg allikevel frempå med at dette her blir mitt forvel til vinter- og mørketid for denne gang, så inntil vi sees igjen.. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Evnen til å tilgi er en av de menneskelige egenskaper som blir ansett for å være like nobel over hele verden g til alle tider.  At det å kunne tilgi er sett sånn opp til, har nok en del å gjøre med at det kan være svært vanskelig, og i verste fall borderline umulig. Har du noengang reflektert over hvor langt kunne du strukket deg mht å tilgi en som har forvoldt deg/dine nærmeste betydelig skade og/eller urett? Selv er jeg usikker på hva jeg ville vært i stand til i så måte, men jeg ville iallfall kommet kraftig til kort i forhold til amerikanske Ronald Cotton.. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Først må det imidlertid presiseres at ’tilgivelse’ er et av de begrepene med betydelige individuelle variasjoner i hht hvor vredt det favner. På den ene siden, har vi de hvis begrepsoppfatning innebærer at det å kunne legge det respektive anliggende bak seg ved å forsone seg med det som har hendt uten at slikt som bitterhet og hevntanker ovenfor den som har forvoldt uretten vil prege livet deres. På den andre ytterkanten, har en de som krever at forholdet til motparten nullstilles, -altså at man forholder seg til vedkommende som at det inntrufne aldri har skjedd, for at det kan defineres som en tilgivelse.

For min del, så heller jeg nok ganske kraftig mot sistnevnte ytterlighet, da jeg snarere ville betegnet den vidtgående tolkningen for ‘å ha forsonet seg med det inntrufne’.

Så med denne begrepsavklaringen, så går jeg ut i fra at samtlige er inneforstått med at dette dreier seg om noe ganske annet enn ‘forsoning’ og bitterhet lagt til side. Her snakker vi om den totale tilgivelsen, selv i begrepets snevreste betydning. – Og dette i et anliggende så til de grader brutalt at jeg for min del ikke kan se for meg engang  kunne forsone meg med det inntrufne, selv i begrepets videste betydning..

[foto: godlessmum,com] Ronald Cotton (t.h) ble uskyldig dømt for voldtekt grunnet sin likhet med gjerningsmannen (t.v)

Denne totale tilgivelsen av det fullstendig utilgivelige, er det den uskyldig dømte voldtektsforbryteren Ronald Cotton sto for etter endelig å ha fått bevist sin uskyld etter ti år innesperret i et amerikansk ‘high security prison’ (høysikkerhetsfengsel). Dette vil altså si de verste av de verste av amerikanske fengsler, både når det kommer til hvordan man behandles som fange, og hva angår det klientellet en er innesperret sammen med. Kort fortalt, så har fyren m.a.o tilbragt et helt tiår i helvete uten å ha gjort ei flue fortred

Og denne dommen, som falt i 1985, var i all hovedsak basert på det ene av ofrene, Jennifer Thompson-Cannino’s vitneforklaring, hvor hun, – dog i beste mening, feilaktig utpekte Cotton som overfallsmannen.

Utvelgelsen var et resultat av metoden som tidligere ble benyttet i amerikansk etterforskning, og som har vist seg å være svært mangelfull m.h.t rettssikkerheten. Men ikke desto mindre, var det Thompson-Cannino som ikke bare fikk ham dømt, men som også sørget for at alle hans forsøk på å nå frem i etterkant av dommen ble blankt avvist ved å insistere på at hun hadde utpekt rett mann! For Jennifer Thompson-Cannino far nemlig hellig overbevist om st det var Cotton som hadde voldtatt henne, og dermed var situasjonen fullstendig fastlåst inntil DNA-analysen ble en realitet, og Roald Cottons avlagte prøve viste en DNA-profil som slettes ikke stemte overrens med de funn som var gjort på Thompsom-Cannino!.

[foto: mintpressnews.com] Ronald Cotton sammen med Jennifer Thomson-Cannino; Kvinnen han tilgav hva mange av oss vil karakterisere som det utilgivelige, og som i dag er en av hans aller nærmeste..

Greit nok at Thompson-Cannino ble regelrett manipulert til å tro hun hadde utpekt rett mann, men ikke desto mindre hadde den stakkars mannen, som sagt, tilbragt 10(!) samfulle år i et helvete av et fengsel, og med stemplet ‘sexualforbryter’ på toppen av det hele, med alt det innebærer.. At han allikevel evnet å tilgi sin ‘bøddel’ fullstendig uten forbehold, er for meg stort hinsides fatteevne.

– Og tro det eller ei, men det går faktisk lengre enn som så.. For ikke nok med at han tilgav henne, med full forståelse for at hun handlet i god tro!  Det som skjer under dette forsoningsmøtet, er at disse to ‘bånder’ så til de grader at de i ettertid endte opp med å knytte så sterke bånd at de betrakter hverandre som nærmeste familie!  De arbeider i dag som foredragsholdere, hvor de reiser rundt i hele USA for å opplyse om den risikoen som foreligger i hht feilaktige vitneutvelgelser med ditto fatale domfellelser!..

Jeg kan bare bøye meg i støvet i nesegrus beundring, for jeg ville aldri ha klart tilgi de involverte etter det Ronald Cotton måtte gjennomleve! – Ville du?.. ..

Det later til at vi er inne i en høysesong for bloggerutfordringer for tiden, og denne gang er det selveste BUNNY’en som etterlyser et bildedryss av våre firbeinte familiemedlemmer. Så i den anledning, så følger altså en oppvisning av ‘the furry five’, som du bla.a også kan lese om i innleggene  Nyttårsaften og Unormal galskap! Det er ingen på planeten jeg elsker høyere enn disse 5, som etter utseende og opphav å dømme, er katter, men hvis opptreden bryter så totalt med normen for sin arts adferdsmønster at de snarere er å betrakte som mutanter tilhørende sin helt egne art..

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

RUSKEN:  Eldstemann i flokken med sine 8 1/2 år, er kattenes konge. En kjempe av en kosebamse som faktisk bikker grensen mellom liten og medium hund på sitt største (les: Vinteren), i det han da overskrider 10 kg. Ute, opptrer han imidlertid som sitt alterego ‘Kim Jong-pus’, i det han styrer sitt i overmåte massive revir med jernpote. Ovenfor de andre, er han en typisk storebror som herser med de hjemme, men banker liv-skitten ut av den som måtte prøve å være ufin mot noen av de ute.

TWOFACE (‘TUFSA’): I likhet med Rusken, er også Tufsa omplasseringskatt som kom til oss da de var rundt året. Dette er primadonnaen hvis samlede antall knuter i pelsen på sine 6 år kan telles på en hånd. Tufsa er også den eneste som aldri havner i klammeri med noen av de andre.

PEPSI:  Pepsi er den ene av Tufsas to døtre som er blitt boende. Puse-prinsessen som også er tidenes stuegris. Pepsi er vitterlig ingen friluftspus, i det hun nekter å sette så mye som en pote utenfor med mindre værforholdene er helt perfekt. Dessuten har hun aldri sluttet å være kattunge, i det hun setter i å hyle på det mest hjerteskjærende vis i det hun ser en forlate huset. I det hele tatt er Pepsi muligens den aller snåleste av de snåle..

DOLLY:  Den andre av Tufsas unger som jeg valgte å beholde selv er den eneste (jeg understreker; den ENESTE) som kan finne på å jakte every blue moon. Men for at det skal giddes, er det nødt til å være et byttedyr av det mest spektakulære, som ekorn o.l. Samtidig som Dolly er den mest kjærlige ovenfor de av de andre hun kommer overrens med til enhver tid, er hun også den, sammen med Knert, som havner i flest krangler. Ei lita frøken med et stort hjerte.

KNERTEN:  Knerten ble faktisk funnet etterlatt på søppeldyngen av en venninne da han var rundt 3 uker gammel, for så å bli kjørt til meg da jeg hadde en viss erfaring med håndmating. Meningen var at hun skulle beholde ham selv, men så ble han så ekstremt knyttet at det var åpenbart at det beste for ham var å bli værende. Knert er en særs spesiell skapning som ser like mye opp til Rusken som han vet å gå ham på nervene.

Som følge av krigen i Ukraina, er vel de likestillingsrelaterte oppslagene som vanligvis preger denne dagen kommet litt i bakleksen. Men ikke desto mindre, har man heller ikke i år kunnet unngå oppslag der det rasles med sablene i harme over hva som måtte restere i forhold til å oppnå full likestilling her på berget.. Så jeg står nok en gang på trappene til å bli den som banner i kirken, i det jeg mener det er på høy tid at vi tvinge blikket ut av egen navle, og heller retter fokus dit det VIRKELIG er problemer..

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Les også innlegget Ja til Nei til niqab?

Jeg mener.. Samlet sett, så er det vel strengt tatt flere områder hvor det er menn som lider overlast grunnet kjønnsrelatert forskjellsbehandling enn kvinner! Eksempelvis kan nevnes slikt som at menn fremdeles kommer klart dårligst ut i barnefordelingssaker, troverdigheten deres er vesentlig svakere enn en kvinnes i saker som dreier seg om mishandling i hjemmet, om så vi aldri så mye luker bort den fysiske- og kun ser på hva tilfellet er for den psykiske. Videre, så slipper kvinner jevnt over billigere unna i straffesaker enn hva menn gjør.  Jeg kjenner nemlig til flere tilfeller der de tiltalte har vært sammen om en handling, altså ‘sammen’ i betydningen at de f.eks har gjort innbruddet sammen. Ergo, burde denne dagen snarere bli omgjort til en likestillingsdag hva angår oss her på berget.

Men ikke desto mindre syntes jeg altså det er på tide å rette blikket ut av eget hode. For det som måtte være av restanser i hht full likestilling her til lands, er kun flisespikkeri i forhold til hva tilfellet er for størstedelen av verdens kvinner. TV2 kan nemlig melde at i følge FN, så er hele 35% av verdens kvinnelige befolkning utsatt for vold i hjemmet på ett eller annet tidspunkt, hvorav det i enkelte områder dreier seg om svimlende 70%. Videre får vi opplyst at så mange som 600.000.000 (altså 600 millioner) kvinner er bosatt i land der det er fullt lovlig for en mann å banke liv-skitten av kona/konene, og at 650.000.000 (altså 650 millioner) av dagens kvinner giftes bort før oppnådd norsk myndighetsalder, -altså før fylte 18 år.

– Og DA snakker vi om å ha et problem. – Et VIRKELIG problem!!

Nå skal det imidlertid også tas med at det heller ikke på noen måte er akseptabelt med en prosentandel på 22 av kvinner bosatt i Norge som på ett eller annet tidspunkt utsettes for vold, hvorpå 17% dreier seg om partnervold. Men ser vi realiteten i hvitøyet, så dreier brorparten av de som skjuler seg bak disse tallene om to sider av samme sak, da dette i betydelig grad er et kulturelt problem. For nå har det unektelig blitt en god del innflyttere hvis kulturelle bakgrunn befinner seg nettopp i de områdene av verden hvor vold mot kvinner har full aksept. Derfor mener jeg at det absolutt bør sees forbi landegrensene hva dette med kvinnekamp angår, og ta for oss den ukulturen som tillater dette! For når alt kommer til alt, så er og blir dette med landegrenser kun menneskelig fjas, da disse opptegnede grensene vitterlig ikke fulgte med planeten, for å si det sånn! – Ergo, er det faktisk like alvorlig at en kvinne lever i et helvete i Afghanistan, Somalia, eller hvor enn det måtte være som det hjemlige helvetet en norsk kvinne generelt, og en etnisk norsk kvinne spesielt måtte leve i. Lidelsen er akkurat den samme om den skjer her eller der, liksom det unektelig oppleves akkurat like fryktelig om den utsatte har høy eller lav melaninproduksjon i epidermis, -altså overhuden!  – Altså er det med andre ord ingen skjellig grunn for at man ikke skal betrakte disse tilfellene på samme måte.

Så i anledning kvinnedagen 2022, vil jeg derfor rette en henstilling om at vi kan gå i oss selv og skrape sammen nok raushet til å kunne legge vårt eget flisespikkeri til side, og heller prioritere å føre kampen der det har en reell betydning. – Altså der det faktisk er snakk om liv og død!..

More of this? – Click HERE!

I forbindelse med det russiske angrepet på Ukraina, har det over nær sagt hele verden rådet en bred enighet om at dette er president Vladimir Putins verk og hans alene. Både fra offisielt hold og blant sivilbefolkningen har det vært hevet over enhver tvil at det russiske folket overhodet ikke kan klandres, og ikke minst at de i samme grad som ukrainerne er uskyldige ofre i dette anliggende. På bakgrunn av dette, så kan jeg ikke hjelpe for at jeg blir litt småforvirret, for å si det mildt, når det vedtas sanksjoner som rettes inn mot nettopp enkeltmennesker tilhørende den russiske befolkningen.. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Flere refleksjoner angående krigen i Ukraina er bla.a å lese i innlegget Å le mens andre lider 

Nå skjønner jeg jo selvsagt nødvendigheten av at det gjennomføres økonomiske sanksjoner, handelsboikott, og det som ellers måtte være av tiltak rettet mot den russiske føderasjonen for med det å ha et håp om å kunne tvinge den nevnte psykopat Putin i kne. Likeså er det klart som dagen at dette dessverre umulig kan la seg gjøre uten at det vil ramme folket. Som sagt innledningsvis, er jo også russerne ofre for denne galskapen av en presidents herjinger..

Der logikken imidlertid brister for mitt vedkommende, går på dette med at russiske borgere utestenges fra alt som er av internasjonale konkurranser og arrangementer; Melodi Grand-Prix, idrettsarrangementer (hvorpå vi fikk bruset godt med fjærene i forbindelse med helgens storstilte verdenscup-avslutning for de nordiske grener i Holmenkollen), etc. Kort oppsummert, utestenges russiske borgere altså fra å kunne delta på den internasjonale arena på grunn av deres nasjonale tilhørighet. -Dette være seg om de stiller som privatpersoner, og ikke som representanter for landet!  I mine øyne, er det disse reaksjoner/handlinger som går på tvers av parolen om at folket ikke er å klandre for den krigen som nå er en realitet. Det ville vært langt mer forståelig om det var Russland som nasjon som utestengelsene var rettet mot, men da det like fullt gjelder i tilfeller der den enkelte kan representere seg selv, internasjonalen, eller whatever, så mister jeg tråden, for å si det sånn. For så langt jeg evner å se, så tilsier dette at en da iverksetter tiltak som direkte sikter seg inn på å ramme den enkelte russer, hvor de simpelthen straffes for sitt geografiske fødested. Jeg mener.. Om noe, så burde jo snarere det at en russer som stiller opp på de respektive arenaer uten å representere nasjonen være et statement som taler sitt tydelige språk!

Tilsvarende paradoksalt opplever jeg diskusjonen som gikk angående dette med å bistå Ukraina med våpenleveranser.. For når det på den ene siden gås så beinhardt og kompromissløst ut med støtteerklæringer til Ukraina, så blir det uforståelig for meg når det på den andre siden gjøres et issue ut av dette med å ‘sende våpen til land i krig..

Joda, det er nå en paragraf i Norges lover som stikker kjepper i hjulene for dette, men samtidig er det en kjensgjerning at det ikke finnes en eneste forbannet lov uten unntak..

Ut i fra mitt ståsted, er det en vesensforskjell på det å være et ‘land i en krig’ der det foreligger en grad av skyld i det respektive anliggendet, og det å bli angrepet på grunn av en konflikt som vitterlig er av en slik karakter at et væpnet angrep er fullstendig absurd. Med andre ord; Det er forskjell på å være i krig der det kan vises til egen skyld, og å være i en krig bestående av å måtte forsvare seg etter å ha blitt angrepet helt ut av det blå!.. Jeg mener.. Når til og med Sverige, -hvilket har holdt stand som den feigeste nasjonen på planeten siden Napoleonskrigen, faktisk har funnet det i seg å bistå der de kan på området, så sier det sitt. Vi snakker tross alt om et folk som ikke engang evnet å velge side under andre verdenskrig, men lot sine sympatier styres av den veien vinden blåste! – Selv Vidkun Quisling klarte da i det minste å velge side og forbli der under den krigen!!

Når vi i tillegg føyer til at Kongsberg våpenfabrikk faktisk er en av de største og mest anerkjente av sitt slag på planeten i denne mixen, så blir sluttproduktet en smørje med en absurditet uten sidestykke. For vi altså denne store inntektskilden til norsk økonomi som opererer ved siden av oljen og fiskerieksporten, men som det helst ikke snakkes høyt om. Og når man ikke kommer utenom å nevne denne gigantbedriften hvis virkeområde gjør at den i seg selv er et paradoks i forhold til Norges høye internasjonale profil som fredsnasjon, så vrir man seg mesterlig ut av klemmen ved ikke å levere ferdige våpen, men i form av våpendeler. – Våpendeler som etter sigende nærmest skal være typ som å sende en pistol i to deler hvorpå det kun krever at den ene klikkes på plass i den andre.. Dette lagt til grunn, så ender vi altså opp med det totale paradoks i det man tar på seg den skinnhellige masken og viser til den nevnte lovparagrafen i hht norsk bistand i hht våpenforsendelser til Ukrainerne.

Nå har jeg jo forstått det slik at denne bistanden er blitt vedtatt og foretatt, men det endrer jo ikke det faktum at dette irrasjonelle motargumentet har vært- og etter alle solemerker fremdeles er et issue i dette anliggendet!