Det var en gang året gikk så alt for fort fordi det var så mye liv som ble levd på de stakkars 365 dagene.. Nå går tiden så visst ikke fort lenger, da den syntes å gå saktere proposjonalt med hvor lite vi gis anledning til å leve i løpet av årets 365 dager..
Det var en gang for veldig lenge siden (les; 2 år) hvor jeg erfarte hvor sliten en blir av å jobbe 6 dgr i uken over tid.. I dag, ville jeg gitt denne versjonen av ‘selv’ huden full for ikke å sette pris på dette uendelige privilegiet det er å få jobbe til en stuper om så skulle være.
Det var en gang for temmelig lenge siden Greta Thunbergs opphøyde posisjon i klimadebatten var ansett for å være en urovekkende, og ikke minst irriterende samfunnsutvikling da hennes ideer i praksis ikke vil være bærekraftig. I dag tenker jeg dette var en bekymring jeg kunne spart meg for, da det etter alt å dømme neppe vil være noen krise verdt å nevne knyttet til klimaet den dagen det eventuelt atter igjen blir en aktivitet å snakke om her på planeten..
Det var en gang for ganske så lenge siden isolasjon og mangel på menneskelig kontakt gikk under torturbegrepet. Alt som kunne krype og gå av medisinsk ekspertise var den gang skjønt enige om innebar betydelig risiko for den mentale helsen bare det dreide seg om et par måneder. I dag dysses torturdefinisjonen ned til nær glemsel, og skadevirkningene noe det gis faen i, da det syntes som om alt og alle glatt kan plasseres på offerbenken for at antallet coronadødsfall skal kunne holdes nede,
Det var en gang for ikke så veldig lenge siden at jeg, liksom folk flest, snakket om når’ vi vender tilbake til normalen, og når dette er over. Denne overbevisningen ble holdt i hevd i det jeg ikke kunne se for meg at det ikke fantes en grense for hvor lenge det pågående smittevernsopplegget, med all den økonomiske så vel som menneskelige ødeleggelse som følger dette. I dag er jeg slettes ikke sikker på at vi vil se noen ende på elendigheten innen forutsigbar fremtid, slik at det ikke lenger finnes et når, -bare et hvis, da det med stadig større sannsynlighet syntes som om det overhodet ikke finnes noen grense for den pris man er villig til å betale, i kroner og øre så vel som på det menneskelige plan. Der det naive fjolset jeg en gang var kunne jo ikke forestille meg muligheten for at elendigheten vil kunne vedvare til nasjonen ligger i ruiner! Vel.. Det kan jeg nå..
Mitt tilholdsted innenfor omegnen til Oslo, innebærer at man omfattes av smittevernsbestemmelsene fra helvete. Herav følger at folk polstrer inn nedre del av ansiktet slik at det blir hermetisk lukket for virus. Her skal det vernes, både om en selv og andre, det er sikkert og visst! Stadige meldinger renner inn om mutasjoner med okende smittefare. Men at viruset tydeligvis ikke lenger smitter via barn, har imidlertid gått meg hus forbi..
Nå unngår jeg bruk av munnbind etter beste evne. Jeg, som ikke engang takler å dra skjerfet opp slik at munnpartiet dekkes, avstår glatt fra nær sagt alt av tjenester for ikke å måtte utsette meg selv for det ubehag som følger det å ha et nærmest pottetett polster over åndedrettsorganene.
Folk flest, føler det derimot ikke på samme måte, da tilgangen til ulike tjenester og tilbud utvilsomt settes høyere enn ubehaget fom følger maskene..
Om maskebruk er påbudt eller ei, er store deler av befolkningen I en modus der alle er å betrakte som vandrende COVID-bomber. Stadig oftere ser jeg folk som opptrer som om selv det å ha tigang til O2 skulle være sekundært i forhold til selv den minste muliggjøring for at en virusjævel skal klare å snike seg inn i det en trekker pusten.. I det nyhetsoverskriftene skriker om stadige mutasjoner til mer smittefarlige varianter, eskalerer hysteriet tilsvarende om så panikken I hovedsak dreier seg om dødsangst på egne- eller andres vegne.
Hva jeg imidlertid ikke er I stand til å begripe, er hva som ligger bak den adferden hvor maskerte foreldre toger uanfektet rundt I butikker og offentlige lokaler I følge med et eller flere avkom som uten unntak spoler I vei fullstendig ubeskyttet for det viruset de selv gladelig ånder inn overdoser av CO2 fra egen utpust for å beskytte seg imot!?
Det er vitterlig ikke påkrevd noen medisinsk ekspertise for å være helt på det rene med at det overhodet ikke foreligger noen forskjell på barn og voksne når det kommer til smitte. Med andre ord, følger COVID-19, lik som absolutt alle andre bakterier og virus som spres gjennom luft-og dråpesmitte de eksakt samme prinsipper for mennesker uansett alder. Når en i tillegg tar barns adferdsmønster med i betraktningen, hvilket inkluderer alt fra at sosial distansering overhodet ikke er gjennomførbart i barnehager og skoler til at det til stadighet er små hender som plukker på varene i butikken.
For meg personlig, er det overhodet ikke noe stress å spore i forbindelse med dette. Det som for mitt vedkommende provoserer i anledning det maskefritaket, sammen med andre lettelser og fritak fra smittevernet de politisk korrekte kutymer har gitt de yngste, er at det peker i retning av dobbeltmoral. Altså.. Folk polstret eget ansikt for å sikre sin stilling som en politisk korrekt del av besteborgeligheten, og derav privilegier av å kunne fronte sin opphøyethet gjennom hoderystende øyehimling over andre.. At dette skal skyldes et glødende samfunnsansvar for å få bekjempe viruset, faller så langt jeg kan se på steingrunn i det de ikke ofrer ungene en tanke da dette ikke er politisk påkrevd for korrekt corona-adferd.
Ja, jeg er inneforstått med de problemer og utfordringer som følger maskebruk for barn. Men slik de presenterer seg selv, og de holdningene de fronter med flagg og faner, så skal smittevern et tilsynelatende gå foran alt, – inkludert all den faenskap og frustrasjon som måtte følge det å tildekke avkommets åndedrettsorganer som ens egne. Jeg mener.. Skal en gå såpass beinhardt ut med å fronte et regelrett totalitært smittevernsregime, hvilket gjerne innebærer at vedkommende er aktiv innen ‘coronapolitiet’, så får man også stå for det 100%. Det eneste alternativet til at de i bunn og grunn styres av trangen til å korrigere, klage og sette seg til dømes over andre i det de lar avkommet få ferdes fritt for smittevernspålegg, er at de rett og slett må ligge godt under gjennomsnittet hva intelligens angår i det de ikke har evnet å trekke den åpenbare slutningen om at virussmitte er virussmitte, uavhengig av alder!
For et drøyt år siden, la jeg ut DETTE blogginnlegget etter å ha lest meg opp på nyheten om at den antatte hovedmannen i Baneheia drapene, der to jenter på hhv 8 og 10 år ble voldtatt og drept, skulle begjære saken sin gjenopptatt. Jeg var i regelrett sjokktilstand etter å ha fått vite hvilke momenter som var lagt til grunn for begjæringen. For det skyldsspørsmålet som i rettsaken mot de to siktede syntes åpenbart, ble brått alt annet enn åpenbart i det et utall elementer ble utelatt da de ble dømt. – For felles for disse elementene, var at de etter alt å damme ville satt saken i et helt annet lys..
I
Altså..
De 19 mai 2000, ble Stine Sofie Sørstrønen (8) og Lena Sløgedal Paulsen (10) meldt savnet etter å ha vært og badet i tjernet som lå kun en liten spasertur unna hytteområdet der de skulle tilbringe helgen. Jentene ble så funnet voldtatt og drept i et nærliggende skogholt, hvorpå det (åpenbart) ble et folkekrav om at etterforskerne skulle få tak i den/de som hadde begått denne avsindige ugjerningen asap. – Hvilket de (tilsynelatende) må sies å ha innfridd, tross alt, da det ikke gikk mange ukene før de kunne gå ut med at to unge menn var siktet i saken; Jan Helge Andersen og Viggo Kristiansen.
Kort fortalt, fikk de en øyeblikkelig tilståelse av Andersen, – som i sin forklaring ikke bare anga kameraten, Viggo Kristiansen, som medskyldig, men som hovedmann. – En soleklar hovedmann..
Sum-a-summarum, ble 19 år gamle Jan-Helge Andersen antatt å være svært underdanig i relasjonen til den drøyt ett år eldre Kristiansen, hvilket kulminerer i at ut i fra det som fremkommer i retten, følte Andersen seg så til de grader presset til å ta del i den respektive forbrytelsen at han opplevde det som tvang. På bakgrunn av dette, i tillegg til tilståelsen, får Andersen en betydelig mildere dom enn Kristiansen, – som ender opp som kongeriket mest forhatte mann inntil han skyves ned til en andreplass av Anders Behring Breivik..
[foto: VG] Friluftsområdet Baneheia der de to jentene var og badet i forkant av drapet. – innfelt: Den utpekte hovedmannen for ugjerningen, Viggo Kristiansen, som nå har fått innvilget begjæringen om å få saken sin gjenopptatt.
Liksom Orderudsaken, var Baneheiasaken en rettergang jeg fulgte med hud og hår; Hvilket innebærer at jeg så visst ikke nøyde meg med det som fremgikk fra nyhetssendinger og aviser, men absolutt alt av tilgjengelig materiale. Bakgrunnen for denne godt over gjennomsnitts interessen i disse to sakene, var imidlertid helt forskjellig; Hva tripoeldrapsgåten på Orderud går angår, bunnet den i at jeg fra første stund ante konturene av et justismord ut av en annen verden, – et justismord jeg i dag nærmest kan si meg sikker på er blitt begått.
Hva Baneheiasaken angår, så var det overhodet ingenting som kom frem i retten som gav grunnlag for selv den minste tvil. Her var det mer enn smått morbid nysgjerrighet på den psykologien som kunne ligge til grunn for en så inn i granskauen forkvaklet mellommenneskelig relasjon som det bilde som ble presentert av den mellom disse to gutta. Videre søkte jeg å kunne få en slags forståelse av det uforståelige i hva i heiteste som får en fullvoksen mannsperson til å la seg presse til hva som åpenbart var hva som helst! Jeg mener.. Det burde da vitterlig klikket til i hjernen i et her er grensen min jaggu nådd når det står om å begå seksusldrap på to jentunger! Andersens fremtoning i retten, var også så til de grader unseelig at det syntes umulig å plassere han inn i dette skrekkens scenario de sto tiltalt for.
Også var det Viggo, da.. Som ved konsekvent å nekte all befatning med saken fremsto stadig mer kynisk.. Det var jo ikke fremkommet så mye som et ymt som pekte i retning av hans versjon, bortsett fra at telefonen hans var lokalisert på hjemstedet hans, og ikke ved åstedet på drapstidspunktet. Dette ble imidlertid så glatt feid til side med at han hadde lånt den ut, med en undertone som gav inntrykk av at dette slettes ikke var spesielt uvanlig..
[foto: nettavisen.no] Jan Helge Andersen, slik han så ut i år 2000, da drapene ble begått .
I all den tid som er gått siden dommen falt, ofret jeg ikke skyldspørsmålet en tanke, hvilket gjorde at denne saken, i motsetning til Orderudsaken, ble et avsluttet kapittel hva min interesse angikk, liksom for folk flest. Bortsett fra den interesse som ble vekket da det ble annonsert at Andersen var innvilget første permisjon, for ikke snakke om løslatt, hadde jeg ikke hatt Baneheiasaken i tankene siden dommen falt, da jeg plutselig ble kastet tilbake i det en nær 20 år eldre utgave av Viggo Kristiansen brått åpenbarte seg i form av å være en av hovedsakene i dagens nyheter. At han ikke bare hadde tviholdt på dette med at han var uskyldig i all denne tiden, men nå altså lot til å ha tatt det hele til et helt nytt nivå, gjorde at interessen brått befant seg der den var to tiår tidligere. I det jeg tok til å lese hva som faktisk hadde foregått i den rettssaken som i mine, liksom alle andres øyne fremsto å ha forløpet helt i tråd med rettsstaten prinsipper brått ble satt i et helt annet lys, ble jeg virkelig ivrig etter å finne ut av fakta..
Momentene som var oppført i Kristiansens gjenopptagelsesbegjæring var alle så dokumentert som det er mulig å få blitt, så det gav ikke rom for den umiddelbare vantro som normalt ville funnet sted. Her ble en rett og slett tvunget til å ta til seg hva som i hurtig eskallerende grad talte for at det var duket for tidenes norske rettsskandale og alle justismords mor.
Nå er den respektive begjæringen (etter langt om lenge) ferdigbehandlet, og gudskjelov for rettsstaten lik som ren og skjær anstendighet innvilget. I dette ligger at det faktisk er gitt å foreligge flerfoldige feil i rettegangen for den respektive dommen av en så (inn i helvete) graverende karakter at det oppfyller de hinsides strenge kravene som må innfris for å få gjenopptatt en rettskraftig dom. I realiteten, er det så drøyt at en innfridd gjenopptagelsesbegjæring er ensbetydende med at det høyst sannsynlig dreier seg om en feilaktig dom..
[foto: dagbladet] Viggo Kristiansen slik han ser ut i dag.
Hva denne dommen angår, syntes dette å være rett og rimelig i det en blir gjort kjent med de mildt sagt grove overtfamp som har funnet sted bak kulissene i sikringsdommen til Viggo Kristiansen:
* Dommen er praktisk talt utelukkende basert på medtiltalte Jan-Helge Andersens forklaring., da det øvrige vitneansablet var aktoratets samling av mennesker som mente seg berettiget til å backe opp denne forklaringen, ved siden av å forsterke inntrykket av Kristiansen som et satans kapittel blottet for troverdighet.
* Det er kun gjort funn som knytter Jan Helge Andersen til åstedet. Hva Viggo Kristiansen angår, er det ikke funnet noe som helst! (Dette var avgjørende for min oppfatning av dette som et sannsynlig justismord da jeg rett og slett ikke kan se hvordan det skulle kunne la seg gjøre å begå noe sånt som et sexualdrap uten å etterlate deg så mye som et hårstrå, hud eller under ofrets negler, sædceller, eller hva det ellers måtte være). Til sammenligning, ble det, som seg hør og bør i slike saker, har Jan Helge Andersen etterlatt seg en solid mengde DNA – materiale.
*. Retten unnlot å innkalle en serie vitner som det nå har fremkommet ville ha satt saken i et helt annet lys.
* Som tidligere nevnt, avslører aktiviteten på Viggos telefon at denne befant seg i området rundt bostedet hans, – og ikke i nærheten av åstedet i det tidsrommet drapene kan ha funnet sted.
[foto: discovery+] Jeg er langt i fra alene om interessen for denne saken, og Discovery+ har laget en dokumentarserie som tar for seg de mange særegne omstendighetene som innbefattes av denne saken, hvorpå det nå er blitt bekreftet at Viggo Kristiansen vil få sin sak gjenopptatt, -med alt dette innebærer mht sannsynliggjøringen av at vi kan stå ovenfor et justismord som vil bli meislet inn i norsk rettshistorie som et av dens grelleste justismord.
I tillegg, syntes det verdt å ta med at Kristiansen faktisk nekter å søke om løslatelse (hvilket en er nødt til når det er snakk om en sikringsdom), hvilket han garantert ville fått innvilget etter over 20 års soning, så lenge han fremdeles er kjent skyldig i denne saken. – Og dette er neppe grunnet i redsel for reaksjoner, da han ville bli gitt ny identitet, og bosatt på en helt annen kant av landet enn han kommer fra. Han har bare gjort prinsipp av at han ikke setter fot utenfor murene som straffedømt barnedrapsmann, – det skjer kun i det hans uskyld er ansett bevist. – Hvilket gjør at han ser enormt frem til denne dagen..
Norge: Fritt, trygt og opplyst. – Et moderne foregangsland innen likestilling og likebehandling, både i hht kjønn, seksuell legning m.m. Her ligger ingen makt hos religiøse fundamentalister, og her råder ingen sharialov.. En følge av vårt nyanserte verdisyn, samt det eierskap hver enkelt av oss har over eget liv og legeme som ligger i bunnen som et av grunnprinsippene den moderne norske kulturen er bygget på, er at det i flere tiår har vært helt naturlig med vennskap på tvers av kjønn.
.. – Så hvordan kan det ha seg at det plutselig ble snakk om utroskap og alskens snusk når to av motsatt kjønn tilbringer tid sammen? – Og hvorfor har det stadig blitt mer vanlig for en eller begge partene i et forhold å finne seg i restriksjoner m.h.t vennskap og sosial omgang med det motsatte kjønn løpet av de siste årene !??..
I løpet av de siste 10-15 årene, har jeg lagt merke til hva som syntes å være en stadig økende aksept for å gi etter for sjalu kjærester/partneres ‘krav’ om å avslutte vennskap med personer av motsatt kjønn, og da i spesielt stor grad hos unge.. Dette er en tendens som er like provoserende som den er skremmende, da dette unektelig er steg i GAL retning!
Etter all den tid det har vært folk som har kjempet med livet som innsats for at vi skulle kunne oppnå den toleransen du og jeg har privilegiet av å kunne høste fruktene av.. Liksom de øvrige goder vi myter godt av i dagens Norge, har heller ikke friheten til fritt å kunne omgås kommet rekende på ei fjøl! Gud vet hvor mye blod, svette, lidelse og tårer som ligger bak hvert eneste trinn i denne utviklingen, og så skal vi brått begynne å ta steg tilbake til gammel styggedom!? – En styggedom som typisk råder i områder styrt av religiøs fundamentalisme, i tillegg til de mange områder i verden hvor de fremdeles har et godt stykke igjen for å oppnå den graden av frihet vi er gitt å kunne nyte her på berget.
Men når det er sagt, er religionen som sådan ei heller i disse landområdene annet enn midlet som muliggjør den undertrykkelse og maktmisbruk som har rådet verden over i uminnelige tider. Religionen holder fremdeles hevd i form av å være det perfekte skalkeskjul for eie- og maktsyke. Historien viser jo med all mulig tydelighet at religion er verktøyet å bruke for å skaffe seg makt over andre mennesker, det være seg istor(nasjonal) som i liten (familie/parforhold) skala.. Videre må det foreligge særlige omstendigheter for at et helt borgerskap skal ville ofre livet i krig/terrorangrep for noe annet enn religion. Likeså er det heller intet nytt under solen når det kommer til hvordan religionen er midlet for den ondskap som foregår helt ned til minste enhet; Familien.
Den undertrykkelse og mishandling som i spesielt stor grad foregår i de landområder hvor religionen har en sterk posisjon. For der troen regjerer, er også, uten unntak, så mannsdominert de får blitt, hvis praksis de respektive ektemenn og fedre tar med seg der de gis oppholdstillatelse her på berget.
Hva som imidlertid er verdt å merke seg, er at den sjåvinismen og kvinneundertrykkelsen som skjer her, i realiteten har sitt utspring i akkurat den samme sykelige/grunnløse sjalusien med det påfølgende kontrollbehovet som råder der det, som nevnt syntes å bli stadig større aksept for det å kunne presse enskjæreste/partner til sånt som å kutte kontakten med venner av motsatt kjønn, – for ikke snakke om hvordan folk i stadig flere tilfeller later til å gå med på dette!
For det er vitterlig ikke slik at noen etnisiteter fra biologisk hold innehar en sterkere eiersyke og kontrollbehov enn andre! De forskjellene som råder på dette punktet, skyldes helt enkelt at vi ligger et hestehode foran når det kommer til likestilling, og ikke minst i kraft av et lovverk som slår hardt ned på familievold, -psykisk så vel som fysisk. Dette forspranget beror hovedsakelig på at vi i løpet av de siste par århundrer har klart å kjempe oss ut av religionens vold, og med dette å få brutt det mønstret som har rådet blandt mennesket i uminnelige tider.
I det en har kommet seg ut av den religiøse pietismens vold, ligger forholdene brått til rette for at fornuften skal få råde samfunnsutviklingen, hvilket rydder veien for likeverdet, liksom det gjør det klinkende klart at familievold etc ikke er greit
Men som nevnt, har det å komme hit vi er i dag vært en mildt sagt lang og tornefull prosess, og jeg mener vi har en moralsk plikt til å være oss bevisst på de utallige mennesker som har ofret livet opp igjennom hele vår historie for at du og jeg til slutt har kunnet nyte godt av den samfunnsmodellen vi har i dag. Det er pga denne vissheten jeg mener vi, som samfunn, er nødt til å aktivt gå inn å ta grep der vi ser tendenser til oppblomstring av gamle mønstre. Her under, faller typisk ‘forbud’ mot å å gå på byen med kammerater/venninner, påtrykk for å kutte kontakten med venner, ‘forbud’ mot å ha private bekjentskaper av motsatt kjønn oppført på kontaktlisten, m.m.
Hva en aldri må glemme, er at en i nøyaktig samme grad er ens egen herre i det en er en del av et parforhold som en er som singel. I dette ligger ikke de hensyn som er selvsagte betingelser for at ethvert forhold skal kunne fungere, slikt som at unionen forutsetter trofasthet fra begge parter, og den slags. Problemet det her er snakk om, inntrer i det en begynner å skulle forandre på ting ved ens partner, det være seg sider ved deres personlighet, så vel som hvem de omgås, for ikke å glemme der det pålegges begrensninger i bevegelsesfriheten.
Alle opplever et og annet stikk av sjalusi innimellom, men det er nå en gang den som føler på sjalusi som selv er ansvarlig for å ta kontroll over dette, og ikke la seg rive med av irrasjonelle følelser og konstruerte scenarioer uten rot i virkeligheten! Klarer en ikke det, så er en rett og slett ikke emosjonelt i stand til å være en del av et partnerskap.
I disse pandemi tider, er merkelappen ‘egoist’ i vinden som aldri før hva hersketeknikk angår. Å la hensynet til seg selv gå foran det til andre, er betraktet som udelt negativt i dagens samfunn. Selv vil jeg imidlertid hevde begrepet har en lei tendens til å benyttes der det strengt tatt ikke hører hjemme, da ‘egoist’ slettes ikke er synonymt med det å ivareta egne behov, for ikke snakke om egen helse..
Sammen med ulike varianter av dum, er ‘egoist’ et særs effektivt verbalt virkemiddel for å ‘kneble’ de som måtte våge seg frempå med synspunkter som strider mot den strengt politisk korrekte kutyme. Jeg vil faktisk gå så langt som til å hevde at merkelappen ‘egoist’, sammen med ‘dum’, er den som i størst grad får folk til å vegre seg gå mot strømmen. Dette skyldes åpenbart den nærmest synonyme betydningen betegnelsen har til de trekk som kjennetegner den alvorlige personlighetsforstyrrelsen narcissisme.
Men mens en egoist, i den betydning folk flest ilegge ordet er en som rett og slett gir blaffen i andre, deres følelser og deres behov, er det i mine øyne et grovt overtramp å benytte dette ovenfor de som faktisk ser nødvendigheten i det å la hensynet til en selv få prioritet der dette syntes nødvendig. Det er virkelig ikke uten grunn at kabinpersnalet understreker det prekær i å foreta de nødvendige grep i hht egen overlevelse før en bistår noen andre i forkant av flyginger. – Som de så sant sier i disse formaningene, hvilke til og med pålegger en å prioritere en selv før ens egne barn, så er ens egen overlevelse/funksjonsevne intet mindre enn en betingelse for det å kunne bistå andre. I motsetning til den rådende hverdagspraksis, gjelder faktisk dette prinsippet like fullt i alle livets settinger og situasjoner; Jo mer en neglisjerer egne behov, dess dårligere blir ens yteevne ovenfor andre. Det er faktisk så brutalt som at ens primære person å ivareta, er og blir en selv..
Overført til pandemi øyemed, innebærer dette at det faktisk må være lov å ta til orde mot gjeldende kutyme i form av at en rett og slett syntes prisen vi betaler er for høy. Folk er ikke nødvendigvis blinde for andres lidelser og behov selv om de motsetter seg tiltak som forringer deres egen helse. Dessuten hører det overhodet ikke hjemme i en demokratisk nasjon der selve fundamentet er bygget opp rundt borgernes ytringsfrihet at folk vegrer seg for å stå frem med sine synspunkter. For en tid tilbake, hadde VG helg et flere siders intervju med en helsearbeider som kunne fortelle at hun så langt i fra var den eneste motstanderen av den rådende praksis med lock-down og påbudt sosial distansering innen helsevesenet! Det hun imidlertid var ganske så alene om, var å gå ut med dette synspunktet i det offentlige rom, da det gjengs over i hennes bransje rådet en redsel for å miste jobben eller tap av anseelse om en gikk i mot allmennheten. – Og da er jeg redd vi er nær ved å ‘face’ noe langt farligere enn corona: Nemlig tap av ytringsfriheten medfølgende offentlig sensur..
Så mye håp, for ikke å snakke om forventninger jeg har hatt på dine vegne, 2021.. – Og i det du endelig ankommer, så viser det seg du er ditt helvete av en forgjenger opp av dage, i det du bare tar over der 2020 slapp. Jeg er, mildt sagt, særdeles skuffet..
Nå skal det sies at du fremdeles er ung, med god tid til å gjøre bot for den elendighet du har bragt over oss ved å følge i din onde forløpers fotspor. Men du har holdt frem med denne elendigheten såpass med tid at du faktisk er nødt til å ta din del av ansvaret.. Saken forholder seg jo unektelig slik at du, i løpet av dine drøye seks ukers fartstid som det regjerende kalenderår ikke bare passivt har ‘latt humlen suse’ i hht den ondskapens teppe ditt fjordår la over verden, men faktisk tillatt denne å eskallere! Da er det vitterlig ikke snakk om tafatthet og manglende handlekraft lenger, da dette unektelig er ensbetydende med selv å ‘adde’ til den eksisterende elendigheten..
For all del, jeg skal ikke nekte for at de håp og forventninger jeg, og etter alt å dømme, et utall med meg hadde bygget opp rundt din overtagelse som det rådende årstall var huset ut av alle proporsjoner. Dette er noe jeg pent får ta på min egen kappe, liksom mine medhåpefulle må ta sine urealistiske forventninger på sin. Men så skal det jammen sies at du, gjennom å klare kunsystykket å få denne pandemien tristesse enda et hakk verre gjennom mutasjoner og lock downs tatt til nye høyder, har vist deg være en større skuffelse enn hva vi i et realismens lys burde ha sett for oss muligheten for..
Du, som en del av romtiden, innehar all makt i hht hva du vil etterlate deg i vår respektive arts historie; Hvorvidt du velger å bli stående som et gledens år, eller et uår, er helt opp til deg. Men én ting må du iallefall ha klart for deg; Uansett hva enn du måtte finne på å kaste over oss i pandemiøyemed, vil det aldri bli deg som vil huskes for det! For COVID-19 vil for all fremtid bli stående som pandemien av 2020! – Det vil aldri være noe 2021 å merke seg i historiebøkene hva dette angår, da all den faenskap du enn måtte evne å tilføre vil bli lagt til din forgjengers infamøse ettermæle, og ingenting annet! Så om du, som årstall, vil bli husket, så er iallefall ikke dette veien å gå!..
I løpet av min tid som blogger, har jeg ved gjentatte anledninger vært inne på hvordan jeg, på godt og vondt, aldri har klart å ta til meg såkalte ‘gitte sannheter’, da jeg er ute av stand til å godta noe som helst uten selv å grave frem det jeg kan finne av for- og motargumenter, for så å veie disse opp i mot hverandre i en helhetsvurdering. En graverende konsekvens av dette, er dermed at jeg titt og ofte ender opp med å se ting i et annet lys enn det som råder i samfunnet forøvrig. Jeg er en fri spirit, som det så fint heter, eller rebell, – avhengig av øyet som ser.. Men det er faktisk ikke så at denne besettelse av å legge meg opp meninger uavhengig av ytre påvirkning er ensbetydende med konsekvent å bryte med det som dominerer i allmennheten! Det kan like gjerne være at jeg lander på samme sted som den allmenne oppfatning. Men da det ikke er behov for å argumentere saker folk allerede er enig i, blir det selvsagt til at de er kontroverser som blir viet spalteplass her på bloggen. Dette innlegget blir imidlertid et unntak..
Som et motstykke til den nylige utgivelsen der jeg deler mine mest kontroversielle oppfatninger hva de norske smittevernstiltak ene angår, tenkte jeg nå, for en gangs skyld, å dele et knippe grunnoppfatninger der jeg har endt opp med å være helt på nett med allmennheten, og derav godt plassert innenfor de politisk korrekte rammer..
→ Jeg er akkurat like rystet over Donald Trump’s presidentskap som det overveldende flertall av det norske folk.
→ Jeg stiller meg 100% bak den norske styringsmodellen hvor grunnprinsippene er demokrati og ytringsfrihet, i tillegg til å være et klasseløst samfunn hvor man i betydelig grad deler på godene, og har en sikkerhet i de statlige trygdeordninger.
→ Jeg kunne ikke vært mer enig i at sykehus/helsetjenesten, skolevesenet og eldreomsorgen er de offentlige tjenestene som bør settes øverst på prioriteringslisten.
→ Jeg blir særs provosert i det noen tar til orde for enhver lemping av abortloven, samme hvor ubetydelig og eller snever den respektive paragraf måtte være. Merkelig nok, med tanke på mitt ellers så lunkne engasjement hva barn angår, er dette saksområdet hvor min indre kvinnesaksforkjemper slår ut i full blomst..
→ Jeg føyer meg inn i rekken blant de mange som mener straffeutmålingen for voldskriminalitet er for lav, i tillegg til at disse sakene bør gis den høyeste prioritet m.h.t oppklaring.
→ Jeg er i bunn og grunn en merkelig skrue som det tidvis kan være svært vanskelig, om ikke umulig å bli klok på 😉
😝. Jeg mener prisen vi må betale for å holde det gående med lock down og sosial distansering er for høy. – I rene penger, men først og fremst i form av de uheldige helsepåvirkningene dette innebærer for en stor andel av befolkningen.
😷 Jeg er skremt over hvor få som later til å stille spørsmålstegn ved det som skjer, og det vi pålegges i forbindelse med COVID.
🤧 Jeg bruker aldri maske når jeg går ut, samt at jeg unngår steder og settinger disse er påbudt da jeg ikke klarer å fri meg fra tanken på at det er helseskadelig i form av at en vil puste inn for mye CO2. Jeg mener.. Det er en grunn til at en skal holde plastposer unna barn og dyr i fall de tres over hodet..
🙄. Selv om jeg selv vil la meg vaksinere, har jeg all respekt for de som vegrer seg.
🤒. Jeg mener vi ville vært bedre tjent med å gi faen i hele maskebruken enn at folk hiver de fra seg overalt, for ikke snakke om stuer de inn blant varene i butikken.
😷. I det store og hele, mener jeg hele greia er huset opp til noe langt farligere enn det i realiteten er. Årsaken er så enkel som at det selv i et land som USA er 97% av de registrerte tilfellene som klarer seg. Om en tar med alle de uregistrerte tilfellene, er overlevelsesprosenten anslått å være rundt 99%.
Atter igjen møter man dagen til overskrifter relatert til dette uendelige kroppspresset, denne gangen i forbindelse med at Sophie-Elise er blitt tilkjent årets gullbarbie for mest elendige rollemodell for den yngre garde. Nå skal det sies at min interesse for nevnte S. E er såpass laber at jeg ikke kan uttale meg hva akkurat hennes gjøren og laden angår, men temaet som sådan har inntatt en smått irriterende form..
Hva jeg sikter til, er at dette med å skulle fjerne det eksisterende kroppspresset, og da spesielt ovenfor unge, fronter saken med at målet er å fremme mangfoldet. Som prinsipp er dette enestående, for all del! Problemet er imidlertid at de som i stor grad passer inn i det slanke og/eller veltrente idealet ekskluderes fra dette mangfoldet, da dette i stadig større grad viser seg kun å innbefatte de som er kraftig bygget og/eller ‘har noen kilo for mye’, som det så fint heter. – Ufiltrert, så har det blitt slik at jo feitere en er, desto friere tøyler gis en av den politisk korrekte allmennheten..
Eksempelvis, ble den tidligere P. H deltageren, Sofie Karlstad idømt en bot for ‘unødig bruk av kropp i reklame’ for en tid tilbake, der greia var at hun lot seg avbilde i bikini i det hun annonserte for et slags bruningsprodukt. – Og da mister du meg, for det første, ser dama kjernesunn ut i en trent kropp, og for det andre, må det da for pokker være relevant å vise resultatet (altså brunfargen) på kroppen dersom en skal fremsnakke et solprodukt!
For all del.. Jeg syntes en betydelig andel av det lettkledde som legges ut er hinsides tåpelig, men at en handling er tåpelig, pinlig, patetisk, eller hva det måtte være, er jo ikke ensbetydende med at folk ikke fritt skal få gjøre disse tingene!?
Dessuten må jeg jo bare si at hva dette uendelige presset for de unge angår, så ligger faktisk ansvaret for ungenes selvfølelse i bunn og grunn hos foreldrene, med skolen som back-up. Ellers får en jo bare forby all offentliggjøring av bilder så vel som markedsføringmateriale som viser andre kroppsformer enn lettere overvektig og oppover..(?)
Samtidig som jeg med innestengt fnis har kunnet konstantere at den norske vinterbekledning kombinert med de maskebedekkede ansiktene får folket til å fremstå som kryssninger mellom niqab-innpakkede muslimer og Michael Jackson m/fam anno 2004, har det oppstått en gry’ende mistanke om at en ikke ubetydelig andel av den nevnte maskebruk snarere er motivert av ønsket om å fremstå koronapolitisk korrekt med rett til å rette pekefinger enn et glødende engasjement for å redde de risikogruppetilhørende.. Årsaken til denne nagende mistro mot mine bemaskede landsmenn, er rett og slett at den nobelheten som påberopes ved å maskere seg innenfor andres øyesyn, faller på steingrunn når mengden fraslengte masker når dithen at en blir nødt til vase seg vei over en innsjø av andre menneskers snørr, spytt og gørr for å komme seg inn i matbutikken!
Jeg mener.. Det formelig tyter godt brukte, og derav innsausede masker ut over kanten på enhver offentlig avfallsdunk, mens det å krysse en offentlig parkeringsplass, – for ikke snakke om parkeringshus, innebærer å måtte bane seg vei der en går med snørr-og-gørrfiller til knærne!
Dette er allikevel for ingenting å regne i forhold til det hurtig eskallerende antallet som dukker opp i butikkhyllene, der de lynkjapt er blitt stukket inn mellom syltetøykrykkene, vaskemiddelflaskene fra JIF, eller min personlige “favoritt” : Dyttet ned i haugen av bananer!..
Jeg er virkelig ikke pirkete, liksom jeg er kjemisk renset for bakteriefobi. – Jeg tør faktisk å gå så langt som til å påstå at det synlige Norge knapt nok finnes en mindre pirkete- og mer uvøren person enn meg, da jeg er hellig overbevist om at et optimalt fungerende immunforsvar er avhengig av å utsettes for en daglig dose dritt av betydelighet.. Men dette gjelder altså åpenbart kun i forhold til den politisk plettfri fasaden folk fronter i andres påsyn. I det øyeblikk de trår utenfor det observerbare rom, er virkeligheten imidlertid en ganske annen.. – For så snart disse menneskene dette gjelder er utenfor øyesyn, så kvitter de seg med sine etterlatenskaper uten å senke de som måtte utsettes for disse motbydeligheter i etterkant! Jeg lurer jo på hvordan f. eks vedkommende som benyttet sitt ubevoktede øyeblikk til å stappe snørr kluten sin ned mellom bananene reagerer i møtet med andres etterlatenskaper!?
Handlinger av denne typen, er faktisk like utenkelig for det upirkete ‘selv’ som det å skulle konvertere til islam, eller å stille naken midt på Karl-Johan i ‘beste sendetid’. Greit at jeg overhodet ikke er pirkete, er kav uenig i det meste hva covid-håndteringen angår, liksom de andre områder hvor min personlige oppfatning kolliderer med rådende politisk korrekthet, liksom rådende politiske vedtekter. Men dette er såvisst ikke ensbetydende med et ønske eller det å ha til hensikt å opptre provoserende ovenfor andre! Om mulig enda mindre samsvarer disse særegenheter med fronting av regelrett neandertaleroppførsel som det å etterlate seg brukte munnbind blant matvarene på Kiwi! Om mine oppfatninger syntes aldri så provoserende og motstridende til eget virkelighetsbilde, så vil jeg i min adferd i det minste alltid gjøre mitt for å unngå å være til sjenanse for andre. Dessuten er den personen som opptrer i andres påsyn identisk med den som opptrer utenfor, da min personlige integritet er avhengig av å kunne stå 100% inne for den jeg presenterer meg for.
