Da tenker jeg det er på tide å trå til med en dose personopplysninger igjen! Nå har det imidlertid vært flerfoldige omganger av det mer sære slaget, så denne gang har jeg rett og slett vært ute å ‘stjært’ igjen, denne gang fra Lene Elisabeth, slik at det nå og da kan komme noe tilnærmet normalt i denne kategorien herfra også.
Et rundstykke med jordbærsyltetøy for en time-halvannen siden.
…Snakka i telefonen
Avga rapport til bossen ang. sånt som hvilke varer som må kjøpes inn i går kveld.
…Sendte sms
Det ser jaggu ut til å ha vært samme boss ang. samme jobb..
…Irriterte meg over noe
På jobb i går, fordi noen hadde stukket av med nøkkelen til puben som skal ligge i lokalet til min disposisjon.
…Så på film/serie/dokumentar/YouTube
På morgenen i dag (- eller formiddagen, alt etter øyet som ser *hehe*), da jeg så ferdig en episode av 48 hours mystery, fulgt av noen mindre video-snutter.
…Tok et bilde
En selfie på vei igjennom byen tidligere i dag, da jeg brått ble bevisst at jeg befant meg i et himla bra lys:
…Brukte penger
Bortsett fra dagligvarer, så var det på torsdag da jeg kjøpte en hårfarge + noe vippe-greier på H&M
…Bekymret meg
Det må vel være den forbannede strøm-greia som har lagt å murret konstant de siste månedene. Typ; Hva faen vil den lyde på denne gang??
Ble redd det var noe alvorlig da Pepsi så vidt klarte å gløtte på ene øyet, i tillegg til at hun hadde en kraftig kul av ett eller annet slag rett over. Heldigvis var det blitt bedre over natten, så vi bestemte oss for å se an litt til istedet for å dra henne med til dyrlegen før hanen gol den påfølgende morgenen. Det ser ut som om det bare er snakk om en kraftig sti/øyekatarr, for det blir gradvis bedre og bedre, og det plager henne heller ikke , så det later til at det holder med å tørke over med sterilt vann med jevne mellomrom. Men jeg var temmelig redd for at det kunne være noe alvorlig galt da det oppsto..
…Jeg googlet
Apper som fjerner fartsperren på sparkesykkelen.
… Jeg gråt
Det var ett eller annet jeg ble rørt av på YouTube så sent som i går kveld. .
… Jeg syns noe var ekkelt
Insekter og kryp har jo begynt å komme igjen, og på fredag var det første flåtten som måtte tas da Knerten kom hjem fra å ha vært på vift ut i de små timer.
…Var takknemlig
Rett før jeg begynte på dette innlegget, i det jeg pustet lettet ut over at årets DCI -dag (doomsday’s closing in) er overstått, slik at jeg forhåpentlig får noen måneders sjelefred før jeg begynner å angste nevneverdig over den neste. * [Dagen omtales i normal dagligtale som B-dag. Fy-ord holder jeg meg som kjent for god til å benytte meg av, så den forkortelsen overlates til fantasien..]
Det påstås jo at ens nummer i søskenflokken, -altså hvorvidt en er eldst, yngst, eller i midten, i vesentlig grad bidrar til å forme den en blir som person. Selv er jeg den eldste av to, og om ikke alle de sidene som er listet her kan sies å være fremtredende sider hos meg, så må jeg jo bare medgi at helhetsbildet i aller høyeste grad må sies å treffe. – Hva med deg? – Svaret på det spørsmålet finner du her!
Jeg, som hadde brutt inne-tider over en lav sko siden 7 års-alderen, har vel aldri vært reddere enn den gang fyren til venstre her for første gang overskred oppsatt hjemkomst med et par timer! Jeg husker som det var i går hvordan jeg spratt opp og satte igang kjeftamentet så til de grader at mutter’n og fatter’n knapt fikk inn et ord. Fatter’n måtte til slutt gå i mellom da han mente guttungen hadde fått mer enn nok, slik at han fikk rømt inn på rommet sitt. – En adferd helt i tråd med eldstemann i søskenflokken..
ER DU…
[Hovedkilde: The MindJournal]
Eldstemann?
Som eldstemann i søskenflokken, har du vokst opp som den det forventes mest av. Er en eldst, så er det nærmest gitt at en utvikler en ansvarsfølelse for ens søsken, slik at en gjerne ender opp som en miniatyrversjon av ens foreldre. Kjenner meg godt igjen i dette her, da det har vært situasjoner der jeg har gått ‘all-in’ for å skåne min bror når det skjedde noe trist, opprørende og/eller ubehagelig. Her har det faktisk vist seg at jeg har gjort en så til de grader god jobb at han faktisk ikke har fått med seg et skvatt av det som foregikk i det aktuelle tidsrommet..
Et sted midt i?
Som oftest, dreier det seg om nr.2 av 3, men nå som det gjerne er dine, mine og våre barn, kan det brått bli både to og tre imellom den eldste og den yngste!
Yngstemann?
Yngstemann-beskrivelsen er imidlertid langt i fra så spot on for min bror si\om det eldstemann-beskrivelsen var for meg. For her er det to punkter jeg overhodet ikke kjenner ham igjen i; For det første, har jeg enda til gode å oppleve ham som manipulerende i noen sammenheng. Om noen av oss hadde en slu side i barndommen, så var det unektelig meg *hehe*. Som voksen, har jeg selvsagt ikke den totale kjennskapen til hver en krok og irrgang i hans personlighet som jeg hadde da vi bodde under samme tak, men jeg kan ikke skjønne annet enn at jeg allikevel måtte ha snappet opp noe dersom han hadde utviklet seg til å bli en manipulerende slask!
Videre, så er han iallefall beviselig alt annet enn økonomisk uansvarlig, da han har drevet sin bedrift med overskudd siden tidenes morgen, der han også er eier av lokalene han driver. Han tjener gode penger, så selvsagt bruker han penger! Men han bruker imidlertid aldri over evne, så dette stemmer overhodet ikke. Men det som imidlertid er spot on, er at han er sosial, utadvent og har mange jern i ilden!
** Her slår det meg brått at i form av denne forsvarstalen av broder’n, så fikk vi intet mindre enn en demonstrasjon av eldstemann-egenskapen i praksis!
Enebarn?
Disse er jo også førstefødt, bare at de er første og eneste, for å si det sånn. De beholder derfor den tronen som ‘verdens ubestridte midtpunkt’ som eldstemann mister i det nummer to blir født, og oppmerksomheten brått blir delt på to.. Men selv om enebarnet både er eldst og yngst, er det imidlertid mest likheter til eldstemann. Bla.a har også enebarn det med å utvikle en ansvarsfølelse. Men da det ikke er noen søsken å rette denne i mot, blir de gjerne sine søskenbarns beskyttere, og/eller barn av vennepar, sårbare barn i barnehage og på skole, osv.
En bloggers bekjennelser er et slags dagbok-konsept, der jeg vil dele de tanker og reaksjoner som utspiller seg i forbindelse med den besettelsen man, i kraft av det å være blogger, har i forhold til listeplasseringer og ditto antall sidevisninger + litt attåt. Tanken bak dette her, er altså å gi et usensurert innblikk i en bloggers borderline narsissistiske mind-set på sitt mest navlebeskuende..
Å bli hengende etter seg selv..
Nok en uke er passé, og dermed er det, som seg hør og bør, dags å bekjenne ens blogging. Men i realiteten føles det vel mer som om det denne gang blir mer å bekjenne min manglende blogging!
Etter en resultatmessig flotters påskeuke, må en vel så absolutt kunne si, da jeg på tross av travle dager i restauranten klarte å blogge meg til både 9 og 11 plasser, har jeg vitterlig ikke klart å holde meg i rute den påfølgende uken..
Ikke for dét.. Plasseringene har så absolutt vært greie nok, da jeg i det minste har klart å holde hodet over vann i hht å komme blant de topp 20, men innsatsen har unektelig vært under pari, da jeg stort sett kun har utkommet med et eneste innlegg, og flere dager knapt nok det. Med andre ord, har jeg ikke prestert i tråd med egne ambisjoner, slik at resultatene heller ikke har vært så gode som de ville ha vært dersom jeg hadde oppfylt egne krav til innsats, så dermed blir sluttfølelsen allikevel skuffende.
Dette har nemlig vært en uke som best kan beskrives som uken jeg liksom aldri klarte å nå igjen meg selv! Fra det først å fått tatt helgen på tirsdag, og ikke på mandag slik jeg pleier, så har jeg hatt følelsen av at jeg liksom har halset etter meg selv hele veien, uten og helt komme a jour.. For heller ikke på tirsdag skulle jeg få tatt meg inn, for da var det tannlegetime som atter en gang sto på agendaen, på onsdag kom min far på besøk, og på torsdag var det jo allerede en ny arbeidsuke på gang!
Altså.. Dette er overhode ingen unnskyldning for denne labre innsatsen, for det har vært plenty av tid igjen til blogging; Både på tirsdag og torsdag, hadde jeg fint kunnet få ut to innlegg innenfor de passende tidsrammer, og med en passende margin i mellom. Men jeg er unektelig litt sånn at det å ha noe på agendaen hver eneste dag, liksom fører til at jeg aldri helt føler jeg får hentet meg inn! Jeg har m.a.o behov for en søndag for ikke å ramle ut, om det gir noen mening.. Nå er jo ikke søndagen som sådan den dagen for mitt vedkommende, men mandagen har stort sett blitt gitt søndagsrollen her i ‘annerledeslandet’. Som om denne bakvent-tilværelsen ikke var forvirrende nok med det den er, så har jeg altså lagt meg til en rutine der jeg begynner helgen med å hente meg inn, for så at fredag og lørdag kommer deretter som noe tilnærmet en 48 timers dag som i grunnen bare refereres til som fridager, eller helgedag, om du vil *hehe*.
Forvirrende? Vel.. ‘Tiden er relativ’ sa Einstein, og beviste dette i matematisk form med ligningen E= mc2, og jeg bygger igrunnen bare videre på dette ved å bevise at også tidsinndelingen er relativ igjennom min sjonglering mellom rollene som blogger og restaurantansatt..
NB: Toppsidebildene som benyttes i dette konseptet, er som regel modererte versjoner av den respektive bloggerens foto/grafikk. Dersom det oppleves krenkende at dette [mis]brukes på denne måten, tas det selvsagt ned umiddelbart i det beskjeden mottas.
– Konseptet der jeg robber personligheten til mine medbloggere, og utgir innlegg i deres navn der de vel må sies å være smått overdrevne- og muligens en liten smule galere versjoner av seg selv!
Fra å opptre som den eneste gjenværende fra ‘rosa-perioden, Martine Halvorsen, til at jeg går selveste Jesus i næringen ved å vekke opp de døde. For i dag skal dere nemlig få et gjensyn med den abdiserte bloggerkongen, the one & only…
Jeg kommer bare ikke utenom å inkludere mannen som ble utropt til historiens første GRYXEN -vinner, hvis persona er identisk med min personlige velgjører.. Ikke bare fordi det er snakk om blogg-Norges nylig abdiserte konge, men også fordi det ligger en viss sentimentalitet i at det er nettopp min første opptreden i denne personligheten, hvilket umiddelbart vil åpenbares på skjermen i all sin prakt dersom du bare KLIKKER HER, som lå til grunn for at jeg fikk en mangedobling av lesere fra den ene dagen til den andre..
Og som om ikke nevnte gjenoppliving var nok, så trår jeg til med en aldri så liten tidsreise mens vi er i gang, for jeg skal nemlig opptre i rollen som Asbjørn Sandøy, aka Kokkejævel i det han bestemmer seg for å gjøre et come-back som blogger for å gjenerobre tronen etter samfulle 10 år i eksil..
NY OG STERKERE TILBAKE!
23.04.2032 kl. 13:08
Etter 10 års fravær fra blogg.no, plattformen jeg i sin tid regjerte som plattformens ubestridte ukronede bloggerkonge, kan jeg nå endelig si meg fullstendig restituert fra de traumeskadene jeg pådro meg pga den systematiske mobbingen jeg ble utsatt for av enkelte av mine medbloggere under store deler av regjeringstiden. Og etter nesten 10 år med traumebehandlinger, er jeg ikke bare tilbake til mitt psykiske utgangspunkt. Jeg er nemlig sterkere enn noen sinne! Såpass sterk at jeg har bestemt meg for å gi bloggingen en ny sjanse, til tross for at jeg ser de giftsprederne av noen bloggere fremdeles holder det gående. Men nå skal jeg imidlertid ha fått tilegnet meg de egenskapene som skal til for å komme seirende ut dersom de skulle fortsette der de slapp da jeg takket for meg vinteren 2022. Og det går jeg vel nesten ut i fra at de kommer til å gjøre, for med meg tilbake, er sannsynligheten stor for at det kun er snakk om en dag eller to før de daglig vil plassere en plassering lavere enn hva de ville gjort dersom jeg ikke hadde returnert. En del har riktignok forandret seg i løpet av de siste ti årene, men misunnelsen er nøyaktig den samme i dag som den var i steinalderen..
Men faen eller, jeg skulle da ikke sitte her å synte og syns synd på meg selv som det var 2022! Men samtidig måtte det som skjedde nevnes, for ellers får vi bare en sånn situasjon som folk pleier å beskrive som.. hva var det nå som var i det rommet som alle ser, men later som de ikke ser igjen da?.. -Elgen i rom… Nei, det var vel ikke e.. – eller var det det? – Isbjørn, var det første som slo meg, men det var det iallefall ikke, og ikke hval heller.. Nei, nå står det helt stille for meg hva det var som alle later som de ikke ser, men det var nå iallefall et fette digert dyr som fyller hele rommet, så da er det vel samme faen hvilken art det var!
Da jeg skrev på FB at jeg kunne tenke meg å prøve meg på bloggen igjen, så kommer det imidlertid inn et spørsmål jeg ikke hadde tenkt på, men som faktisk er et veldig relevant spørsmål nå som jeg har tenkt på det. For det var nemlig en som spurte meg hva det er som gjorde at jeg fikk lyst til å prøve meg igjen. – Om det var for at blogger-trollene ikke skulle få gå seirende ut til slutt? At det er motivert av en payback-tanke? Eller om det er noe som har forandret seg sånn at jeg tror det ikke vil bli giftig sånn som det var før uansett hva som måtte komme av reaksjoner på min tilbakekomst.
For å svare helt ærlig på det spm. (som jeg fortsatt gjør og vil fortsette å gjøre), så bestemte jeg meg vel i grunnen for å komme back da jeg hørte at det faktisk er min gamle venn her inne, ja, Gry Henriksen, altså, som har kjøpt opp blogg.no da jeg trodde det kun var et tidsspm. når denne plattformen ville bli nedlagt. Egentlig helt utrolig idiotisk av Edmond, eller ka no’ farsken d forlaget hete, ikke å legge det ut for salg da det enda kunne tilskrives noen verdi. Men flaks for Gry, da, og dermed også for meg, at de bare holdt på det, og lot det gå fullstendig i frø fordi de ikke gjorde en dritt m.h.t markedsføring etter at de rosa gav seg. De viste seg jo faktisk så ubrukelig at de ikke en gang greide å oppdrive en plattform der bloggerne kunne gjøre jobben for de! Hvordan de har klart å bli et av landets ledende bladforlag er jo ubegripelig når de bare lar en gullgruve av et foretak som Blogg.no tape all verdi før de kvitter seg med det Og med en gang blogg-norges jern-dronning tok over styringen, så ser man jo allerede nå at plattformen er på full fart mot nye høyder!
Dessuten betyr jo det å ha Gry som sjef en trygghet for meg, da jeg kan stole på at hun vil sørge for at min trivsel blir ivaretatt. For det er jo veldig rart, og også ganske morsomt å tenke på nå, som Gry er kjendis over hele landet pga bloggen sin, at det faktisk var JEG, en enkel mann, lettere overarbeidet mann fra Alta, som sørget for at hun fikk det løftet hun trengte for å begynne å vokse! Og at dette er noe hun aldri har glemt, rører jo en gammal kokkesjel.
Men selv uten at det hadde vært noen historikk der, så har jo ikke jenta fått tilnavnet jern-dronningen bare for at hun tør å fyre løs på bloggen! For det gjør jo Bunny også, men han har jo samme fette kanin-statusen som han hadde da jeg takket for meg i 2022. Det er jo ikke tvil om at tilnavnet mest av alt skyldes at hun så tydelig har vist at dette er business for henne ved å kvitte seg med alt av blogger hun ikke har ansett lønnsomme nok, for så å satse desto hardere på de hun lar slippe igjennom nåløyet. Så for å si det rett ut, så skal det bli moro å se hvem som blir den første, og antagelig eneste, Gry hiver på hue ut av plattformen etter å ha gjort et utfall mot selveste kronjuvelen i staben hennes!
Dessuten, så har det jo, som de av dere som følger meg på FB vet, ikke blitt mked de to siste ungene slik planen var etter at lillesøster ble født. Det har faktisk kommet til hele 2 småbrødre (bitte-lillebror og minstebror) og bitte-lillesøster, og alle tre gangene er vi blitt tatt fullstendig på senga. Iallefall når det gjelder bitte-lillesøster og minstebror (gravid på p-pillen). Bitte-lillebrors unfangelse som etter alt å dømme er forårsaket av at kondomen sprakk, var vel en noe mindre overraskende overraskelse, men alikevel! Når det hadde blitt tre ekstra unger på prevensjon, så satte konemor faktisk ned foten så fette hardt at ho gav meg klar beskjed om at enten så dro jeg og fikk ‘kutta strengen’ allerede neste dag, eller så kunne jeg glemme alt av sex den tid som måtte være igjen av hennes fruktbare alder. Som sagt så gjort, for selv om dette inngrepet sikremmer vannet av oss gutta, så står det tross alt om knulling her! Det være seg om det skulle dreie seg om to måneder eller tolv år, så er jo no sånt helt utenikelig!
Men så skjer jo det som umulig (offisielt erklært 100% umulig, faktisk) skal kunne skje; En forbanna svømme-jævel har klart å komme forbi sperringen! Og som om ikke dette var [mer enn] nok, så klarer så det ventende egget å fette toppe det hele ved å dele seg i to umiddelbart etter befruktningen. Så om nøyaktig 1 mnd og 4 dgr så er den fastsatte datoen for ankomsten til de to unge-klonene hvis tilblivelse ikke skal kunne la seg gjøre. Selvsagt har vi begynt å se frem til det å bli tvillingforeldre, men det er jo ikke til å stikke under en stol at det følger utfordringer med dette her. Og da snakker jeg virkelige utfordringer, både store og mange!
Aller mest, stresser det meg at jeg kanskje ikke vil kunne se forskjell på de. Jo mer folk liksom skal hjelpe ved å si at dette aldri er noe problem for foreldrene, – at det aldri har vært en tvillingforelder som ikke har klart å se forskjell på barna sine noensinne, jo mer panisk blir jeg! For da blir jo jeg den første!
Ellers så har vi det at selv med tre suksessbedrifter, som jeg er oppe i nå, så holder det ikke til å dekke det livet jeg ønsker for familien min, uten at jeg må være borte store deler av tiden, sånn som jeg var det første året til lillebror. Så jeg hadde vel egentlig ikke noe valg heller. For at en ekstra årslønn skal kunne komme inn uten at jeg, og muligens konemor også etterhvert, må være borte store deler av tiden, så er jo ikke noe annen måte å få til det på enn å bli toppblogger igjen. Så nå håper jeg virkelig dere vil strømme på å følge meg i denne come-backen, og selvsagt kjøpe de eksellente produktene mine! Dessuten har jeg en splitter ny bok ute nå; Hva skal vi ha til kveldsmat!
Tro det eller ei, men jeg har faktisk klart kunststykket å bli innkalt til ekstratime hos tannlegen!.. Som jeg vil tro en del av dere har fått med dere fra tidligere innlegg, så er jeg altså i gang med en totalrenovering av nebbet. Dette innebærer jo tannlegebesøk annenhver uke i uminnelige tider. Men jeg klarer nå i tillegg å bli oppringt for en hastetime fordi de trengte å få tatt noen flere avstøpninger, og dermed gikk den tiden som er avsatt til blogging på arbeidsdagene i restauranten fløyten.. Men nå har jeg i det minste vært såpass strukturert at jeg under gårsdagens fotoseanse ikke nøyde meg med gårsdagens gråstein-utstilling, da jeg etter endt shoot av steiner, tok for meg av det kuleste av greiner, så here we go, altså!..
Mens mine medbloggere hyller våren i form av at det legges ut den ene fotoserien nydeligere enn den andre, og den andre serien mer idyllisk og solfylt enn den ene, så har min ide-koker nok en gang gitt seg ut på sine egne ville veier; Sære veier der det antas at intet menneske hverken har- eller vil igjen sette sin fot.. Ved forrige korsvei, var det jakten på den mest spektakulære ødeleggelsen som var det som sto og gjaldt. – Men det er faktisk som rent normalt å regne kontra dit galskapen nå har ført fotokunsten her på berget; For i dag, var det nemlig et likeså plutselig innfall der jeg lurte på hvorvidt det lot seg gjøre å få noe metaforisk gull ut av 100% verdslig gråstein som fikk meg til å stryke på dør for å få naboer og forbipasserende til å undres (antagelig med en viss medlidenhet blandet med uro i blikket) over hvordan jeg kan leve uten tilsyn.. Men om det å sitte i veikanten å ta nærbilde av småsteinen får meg innlagt på asylets øvre gemakker, så får ujeg iallefall sørge for at bildene blir lagt ut i dag..
NB: Toppsidebildene som benyttes i dette konseptet, er som regel modererte versjoner av den respektive bloggerens foto/grafikk. Dersom du ikke ønsker dette brukt på denne måten, tas det selvsagt ned umiddelbart i det beskjeden mottas.
– Konseptet der jeg robber personligheten til mine medbloggere, og utgir innlegg i deres navn der de vel må sies å være smått overdrevne- og muligens en liten smule galere versjoner av seg selv!
Da var det tid for identitetstyveri igjen, folkens! Og fra å ha herjet greit med Frodith’en ved forrige offerutvelgelse, har jeg denne gang valgt meg ut rundens første offer som jeg ikke har noe personlig forhold til. Men at hun er ukjent i den betydning, så er hun vitterlig velkjent som blogger! I dag, skal jeg nemlig rappe identiteten til selveste..
: Martine Halvorsen! Tross sin purunge alder, har nemlig Martine Halvorsen for lengst klart å skape seg et navn som blogger. De siste par årene, har hun dessuten utvidet virksomheten med en riktig så suksessrik podcast! – Og det er nettopp denne blogger-podcast -kombinasjonen som vil utgjøre rammen i det jeg for annen gang setter klørne mine i denne stakkars uvitende jenta. Forhåpentligvis, blir det like artig som det var første gang, -hvis innlegg åpenbares umiddelbart ved å
For det er vel ikke så vanskelig å gjette seg frem til hvem som denne gang har gjestet podcasten, Sykt Ærlig med Martine, som nå skal presenteres i bloggs form, eller hva!?.
ÅRGANGSVINEN!
HAALLLOOO! 💛:D
Jammen er det ikke torsdag igjen a’ dere! Det betyr jo at en splitter ny, syyyykt kul episode av [sinn]Sykt Ærlig med Gryrtine er ute! 💛 Noen av dere har sikkert fått med dere at månedens tema er generasjonsskifte. Dette er jo noe som skjer på alle arenaer i samfunnet innimellom. Innimellom er det jo sånn at det brått er mange av de som har holdt på med en ting som slutter, sånn at det må komme nye folk som erstatter allesammen, og da tar det som regel en stund før det blir like bra og bedre enn før, siden de nye erstatterne er så nye og ikke har erfaring sånn som de gamle. Men så er det derimot bra med generasjonsskifte i lengden, fordi det som regel må nye folk til for å tenke nytt, sånn at man utvikler seg, lissom.
Dagens gjest er en av dem som nå er dem nye som skal erstatte dem gamle der jeg selv hører hjemme: Hun er nemlig blogger sånn som meg, og heter Gry Henriksen!
Jeg ser syyyyyyykt frem til å snakke med Gry, som har vært så syyyyykt dønn ærlig i dette intervjuet. Hun er jo den som antas å skulle trone opp på toppen som den nye bloggerdronninga på dem dagene jeg ikke blogger. Og sammen med alle de andre som nå skal fylle hullene etter at alle dem gamle toppbloggerne som var toppbloggere sammen med meg, men har slutta å blogge, bare at jeg ikke har slutta. Det som imidlertid er spesielt for generasjonsskiftet for bloggerne, er at det liksom er helt motsatt enn vanlige generasjonsskifter! For vanligvis, er det jo sånn at dem gamle som slutter er eldre enn dem unge som er dem nye som skal erstatte dem. Men i dette tilfellet, så er den gamle generasjonen som er vekk mye yngre enn den nye generasjonen, og det er jo både litt rart og veldig kult egentlig! For før så gikk det jo nesten bare an å blogge om rosa ting hvis-om-atte en skulle bli blogger, men nå blogger dem jo om alt mulig!
Siden dem nye har bedre blogger enn dem gamle og at generasjonsskiftet demmes ikke er fordi de ikke er like bra som de som var før ennå, men for at de må få gjort seg kjent at de finnes for et generasjonsskiftet som skal skifte ut de gamle leserne også! For de fleste vet jo ikke at dem nye, som er gamle, har erstattet dem gamle som har slutta!
Også er det så kult fordi dem er jo sånn like gamle typ spm Ari Behn var og sånn, så dem var jo unge da Ari Behn gifta seg med Mærta, og han og han derre kjente fotografen kalte seg ‘Den nye vinen’ for å reklamere at de var et kult generasjonsskifte den gangen. Men siden dem er like gamle som Mærta og krompen og sånn, i tillegg til at navnet alt er brukt, så passa det jo ikke med kallenavn med ny vin. Men så kom Gry på at årgangsvin er jo syyyyyykt mye bedre enn ny vin, åsså er jo dem bedre å blogge enn dem gamle, så dem har begynt å kalle seg ‘Den nye årgangsvinen’.
Men akkurat som jeg skilte meg ut blant dem som var før for at jeg var den eneste som blogget om alvorlige ting og meningene mine, så skiller Gry seg ut på samme måten ved at hun er en upolitisk korrekt blogger som er så SYYYYKT tøff, samtidig som hun er så SYYYYKT pen og kul, sånn at det faktisk er mange som er litt sånn redd for henne sånn med en gang. Også er ho bare så kul og grei, lissom, også er hun sånn selv om hun er såpass gammel. .Det jeg skal snakke med Gry om, er å tørre å være den som provoserer, for ikke å snakke om at hun forteller oss hva som gjør at hun synes troll er morsomme. Men hun skal også være sårbar for aller første gang her hos meg..
Hun er altså helt [sinn]Syyyykt Ærlig med Gryrtine.
Podcasten finner du som vanlig der man finner podcast og søker etter [sinn]Sykt Ærlig med Gryrtine, på sånn som feks iTunes, Spotify eller i podkastappen. (Du bør ikke ha iPhone eller iPad for å laste den ned for den kan også lastes ned på Android, og andre telefoner også).
Den dansk-svenske politikeren Rasmus Poludan har, som seg hør og bør, skapt voldsomme reaksjoner på sin Sverige-turné de siste dagene. Å gå såpass hardt ut i sin misjon for å få satt en stopper for at muslimer får innpass i Skandinavia som han gjør, er jo temmelig kontroversielt i seg selv. Så når han da topper det hele med sitt glansnummer bestående av å brenne et eksemplar av den hellige blekka, som i sin tid ble ført i pennen av en Muhammed som åpenbart var så ruset på psychedelica at jeg faktisk vil anse det som et gudsent mirakel om han skulle ha rukket å lande før sin død, så kan det rett og slett ikke få noe annet utkomme enn et satans lurveleven..
Bare sånn for ordens skyld, da jeg kunne satt en god slump med kr. på at minst halvparten av dere nå mer eller mindre ufrivillig sitter å undres over hvor i heiteste dette med psychedelica’en kommer fra, kan jeg fortelle at denne kommer fra en kaktus som vokser i det området der den hebraiske mytologien (med dens forgreininger) tok form; Altså det som i dag går under betegnelsen midtøsten. Denne rusen er så til de grader igjenkjenbar at det er direkte latterlig hos samtlige av de som har fått spalteplass i de hellige skrifter i kjølvannet av sine møter med han der oppe. (Her må imidlertid tilføyes at Moses tar kaka i så måte, med den brennende busken, og the whole escalada). Nå er jo selvsagt ikke dette området det golde ørkenområdet det engang var, men kaktusen skal vitterlig vokse der landskapet tillater det, liksom den nytes av psychedelica-fantaster den dag i dag.. –
– Men nå er jeg i ferd med å skrive meg langt ut på viddene her!
Rasmus Paludan, altså.. Mannen som har gjort det til sin misjon å få stanset muslimers innpass til Scandinavia, en misjon han går inn for med livet som innsats. – Bokstavelig talt!
(foto: mads c. rasmussen/ritzau/ntb) Mannen som står i sentrum for de opptøyer og tumulter som har gått som en farsott igjennom Sverige de siste dagene, Rasmus Paludan.
Brenner du islamistenes hellige blekke, er det jo en kjensgjerning at du løper en reell risiko for at det kan koste deg livet, på samme vis som om du skulle være en ekstremsportutøver som hadde det med å kaste deg utfor den infamøse trollveggen i fallskjerm eller sånn der en flygedrakt. Men selv om risikoen en løper er tilsvarende selvsagt, er det allikevel en vesensforskjell; For mens den risikoen som følger å kaste seg utfor Trollveggen, følger naturloven, så må en vel kunne si at risikoen som følger Paludans bokbrenning og yterede meninger er tilnærmet naturstridig, i det Paludans handling omfattes av vår kulturs mest grunnleggende rettighet, nemlig ytringsfriheten!
Måten det tas til orde for å nekte Rasmus Paludan å få slippe til med sitt budskap grunnet hva det vil koste i form av kroner og øre så vel som i ressurser å iverksette de nødvendige sikkerhetstiltak, skremmer rett og slett livskitten av meg! For om en så er aldri så uenig i det respektive budskapet, og dermed vil gjøre sitt ytterste for å forhindre at dette skjer fyllest, så er en nødt til å kunne skille de meningsforskjeller som gjelder selve saken fra den grunnleggende rett enhver har til å få uttrykt sine meninger i det offentlige rom!
Altså, for å bruke meg selv som eksempel, finnes det en serie meninger som jeg rett og slett finner avskyelig, -holdninger som bokstavelig talt gjør meg kvalm, og som jeg derav vil gjøre alt som står i min makt for å forhindre at får gjennomslag på noe som helst vis. MEN samtidig ville jeg kjempet minst like helhjertet, hardt og intenst for at de skal kunne bli ytret!! – Uten at dette innebærer noe paradoks, da det simpelthen går på evnen til å kunne skille mellom meningen/holdningen som sådan på den ene siden, og ytringsfriheten på den andre. For dette er vitterlig to vidt forskjellige ting!! Om en kan få forhindret folk fra å få ytret sin mening her i hva som, iallefall på papiret, skal være ytringsfrihetens Mekka ved å igangsette voldelige opptøyer (fordi det ansees for å avstedkomme med for mye ‘pes’ å hindre de), så er jo hele fundamentet i vår kultur fjernet! – For da eksisterer ikke lenger ytringsfriheten, så enkelt er det..
(foto: kicki nilsson/tt/ap/ntb) Slike scener som dette bildet viser fra Paludans besøk i Østerbro, har gjentatt seg hvert eneste sted Rasmus Paludan har opptrådt. Om vi ikke slår ned på slike angrep mot ytringsfriheten, så vil det være synonymt med at vi eliminerer den..
Og om jeg ikke har bannet i den politisk korrekte kirke hittil, så kan du iallefall stålsette deg for noen saftige gloser i så måte nå; For jeg kommer nemlig heller ikke forbi det faktum at de som står for de nevnte voldelige opptøyer, er folk som har kommet utenfra, og fått innpass i våre land; Ergo; Det er folk som har blitt gitt det privilegiet å få ta del i det som er vårt. – Det som VÅRE forfedre har blødd og dødd for.. Sorry Mac, men da mener jeg at de har å tilpasse seg den kulturen og det levesettet som er her! Ikke pokker om jeg lar betegnelser som ikke er annet enn en sammensetning av x-antall bokstaver få skremt meg fra å gjøre min borgelige plikt bestående av å forsvare det mine forgjengere har ofret alt for, og som endelig er blitt en realitet etter kamper som er blitt utkjempet siden tidenes morgen! Når de før meg har risikert selve livet, så riskikerer jeg et jævla rasiststempel fra en eller annen ‘noob’, så om jeg ikke kommer til å brenne noe, så vil jeg iallefall IKKE legge noe imellom i min kamp for at ytringsfriheten skal gjeninnføres, også for folk som Rasmus Paludan!
– Konseptet der jeg robber personligheten til mine medbloggere, og utgir innlegg i deres navn der de vel må sies å være smått overdrevne- og muligens en liten smule galere versjoner av seg selv!
Her forflytter vi oss fra den ene personligheten til den andre! Den siste jeg rakk å innta før påske var Aud-Marit, mens den som skal gjenåpne ballet ‘post easter’, er…
M.a.o er det nok en GRYXEN-vinner som skal til pers, denne gang i kategorien ‘Årets feelgood -blogger! Frodith’en har jo en serie ulike sider, og jeg har derfor tenkt jeg burde gå i en annen retning enn sist gang jeg inntok denne fargerike damas persona (hvilket innlegg kan leses i sin helhet ved å KLIKKE HER). Men vil jeg gjøre som jeg tenker? – NOPE!..
Jeg hadde det nemlig alt for artig med å gjøre det innlegget til ikke å benytte meg av muligheten til nok en gang å få leke meg med spill levende tøydyr! – Forskjellen, er imidlertid at denne gang, så har hennes rotter og min kanin byttet hjem i påsken for å få et miljøskifte, hvorpå Frodith’en rapporterer fra sin påske med Bunny..
UTVEKSLINGSKANIN
Som jeg tror de fleste kjenner til, så har jeg jo til vanlig en svare stri med de to ramperottene Salt og Pepper som jeg har boende. I påsken har de nærmest drevet meg til vannvidd hvert eneste år, for helligdager som hverken er jul, 17 mai eller noe annet morsomt (- altså påsken), er synonymt med å kjede livet av seg for små tøydyr. Men i år så avtalte jeg med medblogger og venn, Gry, som ble tøykaninmor for et års tid siden, å rett og slett se om vi kunne omgå problemet ved å bytte tøydyr i ferien.
Jeg tenker jeg har gjort en kjempedeal! Greit nok at jeg var fullt klar over at Bunny vitterlig har sine stunt han også, for jeg hadde han tross alt med på tur i noen dager i fjor sommer.. Men ikke desto mindre, tenker jeg at en kanin er vesentlig lettere å hanskes med enn to rotter..
Jommen sa jeg smør!
Vel.. Nå har det seg nemlig sånn at det ikke bare er Bunny som er påskegjest i år, for det er også søsters katter! Så jeg tenker da at jeg først får sørge for at katter og tøydyr får møtes og bli kjent under mitt påsyn:
Den første jeg presenterer ham for, er Dolly. Hun er nemlig ikke bare den minste av kattene, men også den som har det med å gå riktig så mye bedre overrens med dyr utenfor egen artstilhørighet enn sin egen. – Og der var jeg spot on! De to finner umiddelbart tonen, og begynner å leke.
Dernest, går turen videre til katten som kun er katt på utsiden, da hun i sinnet er av en art for seg selv. Og som seg hør og bør, viste hun til fulle at det å omgås blå kaniner rett og slett var langt under hennes verdighet, så hun gadd, til Bunnys skuffelse, knapt å verdige ham et blikk.
Men ut i fra det som var forutsetningen for introen, altså at ingen katter gikk til løveangrep på den stakkars kaninen, hadde jo møtet med jentene overgått alle forventninger. – Og det er da jeg gjør den store bommerten; Jeg blir overmodig, og slipper ham ut i selskap med selveste Rusken, aka Kim Jong-pus; Kattekongen over alle kattekonger. – Hvilket jeg selvsagt aldri skulle gjort! For det som skjer, er at drøye 8 kg. hannkatt loffer bort, og klabber til den stakkars lille blå med poten! – Og da snakker jeg ikke et sånt puslete Will Smith -klask! Nei, her snakker vi ‘full-blow ræv-spark’ Donald Duck -style som sender ham hodekulls bortover asfalten, -hvorpå han blir liggende..
Herregud, tenker jeg. Hva er det jeg har gjort!! Bunny ligger livløs på bakken, og jeg er i sjokktilstand! Gudsjelov kommer jeg meg i det minste såpass til sans og samling at jeg får sjekket at han puster, hvilket han heldigvis gjør. Så da jeg innser at han kun er besvimt, så får jeg vekket ham til live ved å sprute en dusj vann i ansiktet på ham.
Vel.. Det ble heldigvis med sjokket! Og heldigvis hadde jeg forberedt karneval ved å hente ned noe stæsj fra loftet. Bunny glemte det inntrufne med en gang han fikk se haugen, for han vet nemlig umiddelbart at han vil kle seg ut som sin giver-pappa; Altså han som kjøpte ham i gave til Gry! Jeg er vel ikke like sikker på at pappa-Bunny ser likheten som like forbløffende som lille-Bunny, men stilig, kan iallefall ingen si at han ikke ble!
Dernest, følger det jo, som seg hør og bør, en serie rampestreker, hvilket i Bunnys tilfelle har det med å involvere klatring, både utendørs…
..- Og innendørs.
Med de påfølgende, obligatoriske reprimander.
Men alt i alt, ble det en vellykket ferie for den lille blå, liksom det ble for mine to, som viste seg å ha oppført seg eksemplarisk for første gang i sine liv!! For min egen del, har jeg iallefall lært meg å verdsette mine egne pøbler, da jeg smertelig har fått erfare at en tøykanin så visst ikke er noe enklere å håndtere enn to tøyrotter!
