En bloggers bekjennelser er et slags dagbok-konsept, der jeg vil dele de tanker og reaksjoner som utspiller seg i forbindelse med den besettelsen man, i kraft av det å være blogger, har i forhold til listeplasseringer og ditto antall sidevisninger + litt attåt. Tanken bak dette her, er altså å gi et usensurert innblikk i en bloggers borderline narsissistiske mind-set på sitt mest navlebeskuende..
Det var da voldsomt..
Grunnet påsken, har jeg ikke kunnet ta helgen fra restaurantjobben før fra tirsdag av, og ikke fra mandag slik jeg pleier. Derfor har det heller ikke blitt tid til normal mandagsblogging, hvilket bla.a skulle involvert et nytt identitetstyveri i ‘Hvis jeg var deg’. Men nå var det jo allikevel tid for å bekjenne den siste tids blogging, da det er gått en drøy uke siden sist.
Men mindre blogging til tross, har listeplasseringene paradoksalt nok gått i motsatt retning! Det har nemlig både vanket en topp 10 -plassering og et par 11 plasser på yours truly! – Og plass nr. 11 er også der jeg står på dagens liste.
Plasseringene er jeg selvsagt strålende fornøyd med, men besøkstallene viser jo at det vitterlig er en reduksjon i antall lesere i høytider! Men dette er jo likt for alle, så uansett hvordan en vrir og vrenger på det, så er man jo plassert i forhold til det antall sidevisninger en har hatt det foregående døgn. Ergo; Om det kun er 10 bloggere med høyere besøkstall på plattformen, ja da blir man nr. 11, enkelt og greit, så jeg er ‘happy as a horse’.
Like fornøyd er jeg vel strengt tatt ikke over at det i morgen atter igjen er tannlegetid! Så morgendagens blogging må vel også sies å være noe usikker, da et mørbanket nebb har det med å gripe forstyrrende inn i hht både kreativitet og virkelyst! Men om jeg kommer sånn greit levende fra det, vil bærer det derimot tilbake til normalen! (Vel.. Normal og normal.. Det toget har vel forlatt stasjonen for godt, men så nære det lar seg gjøre for meg å komme, i det minste).
Daglig leder i puben der jeg har det ene- av mine to virker i restaurantkomplekset, ble funnet drept i dag tidlig!! – Og som om dette ikke var (mer enn) nok, er jeg blant de mistenkte siden jeg befant meg på åstedet i tidsrommet drapet har funnet sted!
Det er imidlertid en rekke besynderlige faktorer som er fremkommet i denne saken…
For tro det eller ei, men dette er faktisk ikke første gang denne mannen, som går under tilnavnet Ivers, er blitt myrdet! Det er ikke engang første gang han er blitt funnet stein død i de samme lokalene, da dette også er stedet han ble funnet død som ei sild på samme tid i fjor!! – Jeg mener.. Hvor fucka er ikke dét, liksom!??
– Og det stopper jaggu ikke her heller, for det hele toppes med at mannen, hvis navn er Vidar og er vaktmesteransvarlig for foretaket, som ble kjent skyldig da Ivers ble drept i fjor, på ett eller annet fullstendig surrealistisk vis, brått har påtatt seg oppgaven å finne ut hvem som har gjentatt drapsbedriften i år! Det kan vel imidlertid ikke sies å være de nobleste motiv som ligger bak Vidars engasjement i denne saken.. Jeg vil vel faktisk gå så langt som å si det er borderline avskyelig, da han vil finne den skyldige så fort som faen for med det å unngå at lokalet blir avstengt grunnet statusen åsted i en politietterforskning. Greia er nemlig at det skal avholdes en livekonsert i puben som Vidar nødig vil gå glipp av..
(foto: Corner Pub).Drapsofferet, slik han ble funnet på åstedet i dag morges.. Som dere kan se, sitter drapsvåpnet igjen i offeret.
Videre, er det jo ytterst påfallende, må det være lov å si, at Vidar, kun et år etter drapet er en fri mann. At ofret tydeligvis har det med å våkne opp fra det døde, er så langt jeg kan se nært opp til irrelevant. I det minste, burde det kvalifisert til flere år for drapsforsøk!
Men tilbake til årets rovmord, så er altså yours truly en av de mistenkte. Jeg vil faktisk driste meg til å si en hovedmistenkt! For ‘Dorthe’, som er navnet jeg (av ubegripelige grunner) går under i dette miljøet, var ikke bare på åstedet i det aktuelle tidsrommet, hun var også illsint!
Ja, Dorthe og Dorthe fru Blom.. Nå er det nylig blitt ansatt en bartender som faktisk HETER Dorthe, og som (selvsagt) også er innblandet i saken, med den følge at det brått ble to Dorther å hanskes med.. Vel, navneproblemet later imidlertid til å ha løst seg på mesterlig vis ved at jeg nå har fått mitt ‘sivile’ navn inn i mixen, slik at jeg nå figurerer under navnet Dorthe-Gry..
Forvirret? Nysgjerrig på hva i himmelens navn det er for noe rør jeg har rotet meg opp i nå?? Bekymret over hva pokker det er for miljøer jeg ferdes i, for ikke å snakke om hva det er for sted jeg jobber og mennesker jeg jobber med???
Men nå kan det jo faktisk være så at det var JEG som drepte Ivers!!
Vel.. Foreta et enkelt klikk–>>> HER <<<–og hele denne episke drapssaken åpenbarer seg pronto!
Kanskje nettopp DU er den som kan finne svaret på denne drapsgåten!?..
Man burde jo vitterlig ikke le av saken der ens overordnede og venn er blitt utsatt for et regelrett rovmord (om han så aldri så mye er ventet å stå opp igjen fra sin steindøde befatning også denne gang), men måtte herren forlate, for jeg lo så tårene sprutet! Spørsmålet som deretter reiser seg, er jo hvorvidt jeg har har handlet verre enn som så…
Fra irritasjon fra A til Å i forrige runde med avsløringer av mine iboende viderverdigheter, vil jeg denne gang dra dere med tilbake til barndommens rike. For den galskapens apostel ‘you know and love’ i dagens utgave, har sitt utspring i et vel så snodig barn. Så her følger de mest påfallende særegenheter som en gang utgjorde oppstarten til dagens utgave (- og dermed muligens kan forklare et og annet)..
Jeg lagret hele språket i hodet før jeg begynte å snakke: En treffer nå og da på ‘light-versjoner’ av dette, men jeg dro den helt ut ved at jeg lagret praktisk talt hele språket før jeg sa et ord. Det eneste jeg sa, var etter som jeg har forstått ‘mamma’ og ‘pappa’, hvorpå jeg f.eks pekte på de forskjellige tingene rundt om i huset for at foreldrene mine skulle si ordet. Dersom de ikke var like keen på denne ordleken som meg, og ikke fulgte med slik at de sa feil ord, ble dette gitt uttrykk for i form av iltre ‘mmeeeh’. Dette pågikk inntil jeg plutselig en dag åpner nebbet og røper et fullstendig språk med perfekt uttalte ord. Familien fikk imidlertid oppleve at det å ha en unge som over natten har gått fra knapt å si et ord til å ha et fullstendig språk også skulle vise seg å ha sine sider. For det har jo selvsagt vært en periode i forkant av denne språklige forløsningen at jeg har sittet inne med et språk som utvikles i rasende fart. -Men ingen av de voksne tenkte jo på å ta hensyn til den stumme ungen i rommet når de snakket fortrolig! At jeg brått utviste språklige ferdigheter godt forut for min alder, er nemlig ikke ensbetydende med at sånt som takt og tone overgår noe/noen som helst! Resultatet ble noen særs pinlige episoder hvor jeg i klare ordlag gjenfortalte både dette og hint til ører dette overhodet ikke var ment for..
Jeg følte at det var noe fundamentalt som gjorde at jeg ikke var som andre mennesker, i tillegg til at det var noe som skurret både i hht utseende og identitet: Jeg husker jeg pleide å stå forran speilet og stirret meg selv inn i øynene mens jeg gjentok ‘Jeg er Gry’ inne i hodet som et mantra.. Noe av denne følelsen henger faktisk igjen fremdeles.
Hadde usynlig baby: Det er jo ikke uvanlig at unger har en fantasivenn, men jeg har enda til gode å høre om andre som har hatt en fantasibaby! Om noen skulle lure, hadde jeg da vitterlig både dukker og dukkevogn, men jeg foretrakk altså min usynlige baby.. Dette var på tiden da min bror ble født, så jeg og mamma gikk da og trillet på hver vår vogn; Hennes synlig, og min usynlig. Like fullt holdt jeg standfast i håndtaket på ‘vognen’ fra turens begynnelse til slutt, og skulle vi inn noe sted, f.eks i butikken, tok jeg møysommelig og forsiktig opp min ikke-eksisterende baby, og bar den rundt. I nærbutikken var dessuten alle de ansatte 100% med på leken, hvorpå de beundret ‘den lille’, spurte hvordan det gikk osv. Jeg kan ikke engang begynne å forestille meg hvordan dette må ha tatt seg ut, og tenker som så at mamma har iallefall ikke brydd seg mye om folkesnakk siden hun lot meg holde dette gående uansett tid og sted
En sterk rettferdighetssans førte til at farmor ble tvunget til å endre aftenbønn: Jeg vokste opp i en generasjonsbolig med farmor i etasjen under, slik at det som regel var hun som passet meg ved behov. Farmor var, i motsetning til mine foreldre troende, så med henne fulgte aftenbønn med som en del av leggerutinen. -Og bønnen i dette tilfellet, var den kjente barnebønnen ‘Kjære gud, jeg har det godt’, hvis sluttstrofe lyder; ‘Gud bevare far og mor, og alle barn på jord’. At det var kun barna som skulle bevares i tillegg til mine foreldre, var imidlertid noe jeg overhodet ikke kunne stå inne for; For hva med alle de andre voksne, for ikke snakke om alle dyrene!? Dette provoserte meg så til de grader at jeg nektet å få denne bønnen opplest dersom vi ikke endret slutten, slik at vi endte opp med følgende: ‘Gud bevare far og mor, og alle her på jord’. At jeg evnet å se forbi meg selv på denne måten, er jeg når sant skal sies ganske stolt av..
Jeg var livredd samtlige gutter og menn fra egen alder og oppover unntatt pappa, bestefar og min barnepikes far: Dette vedvarte til den dagen barnepiken min dukket opp sammen med ei venninne og den ett år eldre gutten hun var barnepike for, og ville ha meg med på sirkus. Jeg kan enda huske hvordan jeg led valgets kvaler, med sirkus og denne gutten jeg var livredd på den ene siden, og å måtte bli hjemme, dog uten denne ‘fryktinngytende’ skapningen på den andre.. Til slutt (antagelig med lovnader om at den nevnte faren ikke skulle få komme innenfor armlengdes avstand slik at han fikk løftet meg opp) endte det da med at fristelsen med å få møte elefantene osv gikk seirende ut. For virkelig å illustrere hvor skrudd jeg var, var jeg henrykt over å bli båret i snabelen og opp på ryggen til en gedigen elefant, men pissredd for at en ett år eldre guttunge skulle få løftet meg noen skarve cm over bakken.. Men på ett eller annet tidspunkt i løpet av alle opplevelsene denne dagen, gjorde iveren at redselen ble skjøvet i bakleksa, hvilket i bunn og grunn betydde slutten på min gutte- og mannfolkfobi en gang for alle.
Hadde så mange perlekjeder rundt halsen at det var for et mirakel å regne at jeg ikke bikket over når jeg befant meg i oppreist stilling: Jeg hadde nemlig hoder av perlekjeder, og samtlige ble tredd rundt halsen. Resultatet ble langt forbi overlesset, for å si det sånn!
Jeg hatet å kle meg ut, da som nå: Av en eller annen grunn har jeg aldri sett det morsomme i å kle meg ut. Det eneste unntaket, var også det eneste kostymeparty’et jeg har deltatt på i voksen alder, for da kom jeg på ideen om å være dronning. For dette innebar bruk av tiara (dog i plast, men tiata er tiara!), og være ‘dressed up to the T’ mens de andre fløy rundt som alt fra bier til superhelter.
Jeg hatet navnet mitt, og kunne ikke begripe hvorfor de ikke hadde døpt meg Brit, så i en periode, så tok jeg navnet Gry-Brit!: Og jeg stoppet ikke der, for broder’n omdøpte jeg nemlig til Glenn-Lars (Stakkars moder’n)..
Det ble unektelig tatt en god del bilder i forbindelse med Hvis jeg var deg -innlegget til Ut i friluft -Margrethe. Et knippe ble lagt ut allerede senere samme dag i innlegget som åpenbares om du klikker her, men en del ble også spart for å kunne komme med noe vettig i bloggs form i en påsketid med mye restaurantjobbing. Denne, for meg å være, usedvanlige utviste forberedelsesevnen betaler seg altså i skrivende stund, da jeg nå har den glede å kunne presentere en bildeserie som viser hvordan naturen utfører sin egen ødeleggelse på et så himla mye kulere vis enn den ødeleggelsen vi mennesker evner å stelle i stand..
I det jeg akkurat hadde påbegynt hva som i det minste skulle besørge at det utkom et dypsindig, innsiktfullt, underholdende og ikke minst særdeles velskrevet innlegg på denne lange fredag, som dog ikke teller mer enn de sedvanlige 24 t. så ringer bossen… Det tok mannen skarve 30 sek (anslagsvis) å frarøve verden den ovenfor nevnte gave, i det beskjeden lød som følger; ‘Kom ned så fort du kan!..’
(ehh..)
Det ble vel kanskje et i overkant drøyt innsalg i hht sannhetsgehalten, dette her, men han fikk nå i det minste besørget en utsettelse! Og dermed så forskyver det seg vel unektelig dithen at det catchy ‘forandret alt’ -‘click bait’et må tones ned til noe sånt som ‘endret dagen/agendaen’ for å komme ‘in sync’ med de faktiske forhold. Men dette ENE click-bait’et som noensinne er blitt oppført her på bloggen, syntes jeg jaggu jeg kan få unne meg!..
Denne nydelige illustrasjonen av bossen, som her figurerer med et tilsvarende mesterverk av undertegnede, ble av ubegripelige grunner ikke verdsatt ihht kunstnerisk utførelse da den først ble presentert i forbindelse med en reklameplakat..
For selv om den nevnte beskjeden i utgangspunktet kan gi et dramatisk inntrykk, så sto det hverken om liv eller restaurantens videre eksistens. Å tilkalle politiet for å få kjørt meg ned for fulle sirener, ville dermed ikke bare vært fullstendig fåfengt, det kunne brått ha endt med en bot for unødvenig nødoppringing! Når sant skal sies, kvalifiserte det ikke engang til henting (med bil), og derav utelukkes selvsagt også taxi på bedriftens regning. Altså var jeg hensatt til de normale transportmetoder, hvilket enten tilsier en 5-6 minutters sykkeltur, eller så er det ‘apostlenes hester’ som må tas i bruk, hvilket tilsvarer en reisetid på sånn ca 12-13 min.
Det var m.a.o hverken noen som var i akutt behov for blodoverføring av min blodtype, en bygning i fyr og flamme, eller væpnet ran (hva jeg uansett ville ha kunnet gjøre fra eller til i disse situasjonene, er nå en helt annen sak). – Det var nemlig ikke mer akutt enn et uforutsett behov for en vask av 2 etg. (- Hvilket i og for seg var akkutt nok, med tanke på at dørene skulle åpnes få timer senere, så for all del! Men non the less, altså..) Følgen er iallefall at dere nå uforvarende er blitt dratt med til jobben, hvor jeg i skrivende stund er ferdig i puben, og bevilger meg en halv sigarett før jeg skrider igjennom gangen og inn i restauranten for å ta fatt på min nært forestående serverings-duty.
En kommer jo forsåvidt alltid til dekket bord på restaurant, men ved å forhåndsbestille, så kommer en til et ekstra staslig dekket bord! (Bildet er imidlertid ikke fra i dag men ble tatt en gang under C19 -tiden, hvilket fremkommer av de snudde glassene).
Men dere slipper å tenke hevn for den forlengelse av tid dere nå må leve uten den planlagte utdelte visdom , da denne allerede er utført i form av illustrasjonen over, kombinert med at jeg personlig skal besørge at dette innlegget kommer bossen for øye. (Se bildetekst for forklaring på hvordan denne nydelige illustrasjonen kan hevne en sådan frarøving av innsikt).
Når det er sagt, så må det vitterlig sies at bossen faktisk er en himla bra boss, så vel som person, så at han ikke vet å verdsette samtlige sider ved computerkunsten til ‘yours truely’, er faktisk i aller høyeste grad til å leve med. Når sant skal sies, er det vel nært opp til et pluss, da jeg unektelig har hatt mye moro med denne lille animerte ‘duden’ som jeg aldri ville hatt ellers *hehe*.
Videre kan jeg underrette om at jeg har vært så til de grader føre var at jeg langt på vei har klargjort et fotoinnlegg jeg med litt flals rekker å få ut i løpet av kvelden (-Every duck has its day, you know)..
Så med dette blir det, iallefall foreløpig, over og ut herfra!
I innlegget Det er jo egentlig galskap, reflekterte jeg over et knippe av de selvsagte, dagligdagse elementene i et moderne menneskes hverdagsliv som egentlig er helt sprø når en ser litt nærmere på de, og ikke minst spekulerer i hva i himmelens navn som kan ha vært oppstarten; Penger, ord, religion, røyk, rusmidler, osv, osv. Et fenomen som jeg imidlertid ikke har presentert i bloggs form tidligere, er dette med heltedyrkelse, uttrykt i form av sånt som byste/statuer, æresutmerkelser og statsfinansierte begravelser. Nå tenker jeg ikke først og fremst på persondyrkelsen som sådan. For selv om dette fenomenet er merksnodig nok, er det et langt stykke opp til de virkelig forkvaklede ting og vaner vi omgir oss med. Det jeg sikter til, er imidlertid HVEM som dyrkes; For vet nærmere ettersyn, så er jo den røde tråden her at de som dyrkes mest, er de vi faktisk trenger minst!..
Nå kan det nok være de som reagerer på ordlyden i overskrift og innledning, for umiddelbart ser det jo unektelig ut som om det er snakk om segregering av mest kyniske merke her! Så før vi fortsetter, får vi sørge for at alle er inneforstått med hva det faktisk er snakk om her..
For å ta tyren ved hornene uten noe dikkedarer, så er det ikke snakk om at noen er typ verdiløse, ubrukelige, eller noe i den retningen, og ei heller er det snakk om såkalte svakere grupper eller minoriteter på noe vis. Paradoksalt nok, ut i fra hvordan dette ordvalget normalt ville vist til, er det snarere det motsatte! For dette dreier seg nemlig om de ubestridte vinnerne i dagens samfunn! For hvem er det som vi ser opp til, beundrer og beærer, for ikke snakke om betaler vi mest? – Og hvem, -og ikke minst hva er det vi tar som en selvfølge?
Det er svaret på disse spørsmålene som besvarer overskriften, for å si det sånn!
For de vi betaler, beundrer og idealiserer i dagens samfunn, er først og fremst underholdningsaktører; Artister, skuespillere, toppmodeller.. – You name it. Av konkrete eksempler, kan nevnes at folkekjære aktører som Wenche Foss og Jahn Teigen har fått statuer oppsatt, heder ære, og priser i bøtter og spann, før de har gjort sin sorti i form av en storslått statsfinansiert begravelse. At disse har vært særs dyktige i sine respektive profesjoner, er hevet over enhver tvil. Men når det kommer til de respektive profesjoners nytteverdi i hht artens overlevelse og utvikling, så kan iallefall ikke jeg skjønne annet enn at dette må være niks, null & nada…
Om vi så flytter blikket over til de som sørger for maten, skoleringen, redder liv over en lav sko.. De tar vi som en selvfølge! – Og det så til de grader at de knapt nok mottar et og annet muntlig avgitt ‘takk’ i forbifarten. – Og IKKE EN KJEFT reagerer på det, til tross for at det langt på vei er deres fortjeneste at vi andre i det hele tatt er i live! Jahn Teigen var unektelig en fremdragende artist og entertainer, men noen bidragsyter til livets- og samfunnets opprettholdelse, var han vitterlig ikke.
Det var vel strengt tatt et greit oppmøte på Jahn Teigens bisettelse.. For å sette set hele skikkelig i perspektiv, så kan en ane en avlang glippe ca midti folkehavet der et sted, hvorav er der kosten er plassert. Selvsagt måtte storskjermer settes opp rundt området slik at de fleste i det minste kunne få med seg noe av seremoniens gang.. (foto: dagbladet).
Selvsagt er det en viss status som følger legestanden fremdeles, men allikevel er det vel her det vel kanskje her man finner den aller største underkrediteringen, spør du meg! Å spesialisere seg innen legekunsten, det være seg som cardiolog, kreftspesialist, hjernekirurg.. – you name ut, så har vi altså folk som har dedikert hele sin eksistens til å redde andre. Men ikke desto mindre er jeg temmelig sikker i min sak når jeg sier at vi enda har til gode å oppleve en cardiolog, kreftforsker, e.l bli beæret med hverken utmerkelser på riksdekkende TV i beste sendetid når de lever, eller storslåtte gravferder o statlig regi når de når sitt endelikt!
Hva som også er verdt å merke seg i den her sammenhengen, er jo at vi ikke må lenger tilbake enn en 100 års tid, så fulgte det jo en helt annen status og aktelse med legekunsten! Da må en jo bare spørre seg hvordan i himmelens navn det kan ha seg at en proffesjon som har gjennomgått så enorme fremskritt, i tillegg til å ha blitt så ekstremt spesialisert, mot all logikk, har rast fra å bli ansett som samfunnets aller høyest aktede, til at de i dag ‘bare’ er å betrakte som ethvert fagfolk med en solid utdannelse! Spesielt da satt opp i mot at f.eks Kim Kardashian ikke bare er milliardær, men milliardær i DOLLAR på å selge sminke og gi folk innblikk i livet sitt!
Og det gjelder jo slettes ikke bare leger, for det samme kan jo sies om sånt som f.eks både brannmenn, mannskapet på fiskeskøytene der ute i nordsjøen, for ikke snakke om de som har ofret sine liv i krigen! – Bare sånn for å nevne noen..
Og sånn sett, så må det jo være lov å stille spørsmålstegn ved hvilke personer vi dyrker, kontra de vi knapt nok enser; For de vi dyrker som mest, er jo paradoksalt nok, vitterlig de vi, i hht å forsyne oss med livsnødvendigheter, trenger minst..
Det er jo unektelig litt rart det der.. – Syntes ikke du også?..
– Konseptet der jeg robber personligheten til mine medbloggere, og utgir innlegg i deres navn der de vel må sies å være smått overdrevne- og muligens en liten smule galere versjoner av seg selv!
Fra herjing med nettroll i Helene, aka Zoetic World sin persona, fulgt av gårsdagens Extra Nyhetsinnlegg omhandlende følgen av mine herjinger under falsk navn de siste 10 dagene, er turen kommet til…
GRYXEN -vinneren i kategorien ‘Årets original’ var blant de som traff aller best i den første runden av dette konseptet (hvilket innlegg kan leses i sin helhet ved å KLIKKE HER), så her føler jeg unektelig et viss prestasjonspress..
Videre, er bloggeren det her er snakk om en tvers igjennom nydelig person som er seg selv 100% 24/7, 365 dgr i året. Aud-Marit er rett og slett en sann fest av et menneske, fylt til randen av originalitet og egenart som ikke har sin like, og forhåpentligvis vil jeg kunne klare å yte henne noenlunde rettferdighet. – Dog på mitt noe forkvaklede vis..
JA JA DA VAR DET MORGEN IGJEN OG JEG SITTER HER MED KAFFEKOPPEN OG ET KNEKKEBRØD, OG ETTERPÅ TENKTE JEG AT JEG SKULLE TA FREM MALESAKENE OG MALE LITT IGJEN.
Jeg har jo som jeg har fortalt om før begynt på uttrykkskurs for å trene meg opp til å få uttrykt følelsene mine gjennom å male, og å tegne, og lage ting av andre ting enn tegne og malesaker, og jeg syntes det er så utrolig gøy å holde på å sette sammen farger og sånn så det er jo spesielt malingen jeg trives med da. Så nå har jeg vært og kjøpt meg malesaker sånn at jeg får malt når jeg er her hjemme også, og ikke bare når jeg er på uttrykkskurset, for jeg er jo mest hjemme og da er det jo fint å få gjort det man liker når man er hjemme også. Det kostet jo litt penger, ja det gjorde jo det, men jeg fikk jo tak i en del på Nille, for der er det jo billigere, og på bruktbutikken og da blir det jo veldig mye billigere enn om jeg skulle kjøpt det i hobbybutikken selv om det er sånne vannfarger som ungene bruker, men det går jo like fint å male med det.
Etterpå det skal jeg få lest noen blogger, for jeg følger jo en del av de andre bloggerne som blogger her, sånn som for eksempel Gry som jeg har fulgt med hver dag kjempelenge, for hun er skikkelig flink og tar opp så mange ting jeg aldri har tenkt på på bloggen sin. Også tror jeg hun er veldig snill også selv om hun ofte kjefter på folk på bloggen sin akkurat sånn som Bunny også gjør, og han er jo også veldig snill, ja det er han. Og nå leste jeg at de har vært å gravd ned kommunehuset i Bergen i asfaltstein sammen med mannen til Vivian som også blogger her, fordi de har begynt å lage vanskeligheter for ho igjen. Så for å hevne seg så kom altså Gry og Bunny til Bergen for å grave de ned, og etterpå så festet ho i flere dager med Bunny, og så måtte ho ut igjen med Kjerringtanker fordi ho følte seg ensom og utenfor fordi hun ikke var med å grave ned kommunehuset i Bergen. De må gjerne få komme å grave ned hus for meg også, for jeg ville gjerne ha gravd ned matbutikkene her fordi de har satt opp prisene på maten i det siste sånn at jeg får enda mindre å rutte med enn før, men det betyr ikke at jeg skal klage over økonomien igjen altså, for dere orker jo ikke å høre om at jeg klager over økonomien min og angsten min uten å snakke om noe annet også for det blir jo veldig ensformig å kjedelig.
Nå må jeg slutte for nå skal jeg se resten av fotballkampen mellom Kenya og Etiopia før jeg begynner å male, for det er jo et nabo-oppgjør mellom fotballjentene fra Kenya og Etiopia, akkurat som når det er når det er nabo-oppgjør mellom Norge og Sverige, bare at de er fra Kenya og Etiopia istedet for Norge og Sverige, så da blir det jo veldig spennende å følge med på, ja det blir jo det.
Den skandaleomsuste bloggeren og adm.dir i den anerkjente bloggerutmerkelsen GRYXEN-AWARDS, Gry Henriksen, og minst to andre av landets topp-bloggere skal være involvert i hva som forespeiles å bli en av de største private overvåkningsskandaler i norsk etterkrigshistorie!
De tre involverte topp-bloggerne er (f.v) den antatte gjernings- og hovedkvinnen Brit H.W. Bøhler, og de to som etter hva HJVD-Nytt kjenner til skal ha blitt overvåket igjennom en langdistansekikkert fra torsdag til søndag uken som var. (foto: Ringeriket blad, priv.)
Ut i fra våre uoffisielle opplysninger, skal imidlertid Henriksen være et av ofrene i saken, sammen med sin nære venn og medblogger Roger Endré ‘Bunny’ Pettersen. Men hva som faktisk har skjedd, og hvilken rolle den enkelte av de involverte skal ha hatt, er imidlertid uklart. Det vi vet, er forsåvidt også det som gjør at denne saken skiller seg ut fra alle kjente saker generelt, og tilsvarende saker spesielt er at det inntrufne skal ha blitt gjort kjent via den antatte hovedman.. ehh.. – hovedkvinnen selv, Brit H. W. Bøhler.
For dere som måtte dra kjensel på dette navnet, kan vi bekrefte at vedkommende er identisk med den kjente Rødt -politikeren og utgiveren av bloggen ‘Kjerringtanker’, som bla.a stakk av med politikerprisen i fjorårets GRYXEN-utdeling, hvor Henriksen er grunnlegger og adm.dir. Videre, skal avsløringen, ut i fra hva ‘HJVD-Nytt’ kjenner til, ha blitt gjort via blogginnlegget TIDENENES BESTE BLOGGINNLEGG (hvilket kan leses i sin helhet ved å følge linken t.v).
Tar en Chris Rock!
Nå har vi også fått inn den endelige bekreftelsen på at det ER de tre nevnte som er involvert, og at rollefordelingen, iallefall i grove trekk, har vært som angitt. Videre, later det til at Gry Henriksen gjør som Chris Rock i den imfamøse episoden med Will Smith under årets Oscar-utdeling, i det hun velger og ikke gå noe videre med det inntrufne. Hva motivet for overvåkningen angår, skal dette i følge Bøhler være at hun følte seg oversett og utelatt. Hun skal i lengre tid ha drømt om å få være med de to som går under betegnelsen ‘Blogg.no’s wild childs’, og etter at Henriksen dro med seg Roger E. Pettersen på den velkjente heisaturen til Bergen for å bistå Vivian Brosvik i kampen mot kommunen, ‘ble det rett og slett for mye for meg’, skal hun ha sagt i en uoffisiell forklaring. Videre sier hun at beslutningen om å spionere på de to ble tatt da hun ved en tilfeldighet så de to gå sammen opp til Pettersens bosted for å fortsette å leve i lykkelig galskap i følge med Pettersens mangeårige samboer, som er kjent for offentligheten via tilnavnet ‘Snuppen’.
Roger Endré ‘Bunny’ Pettersen og Gry Henriksen avbildet innhyllet i det hyppig omtalte lyset på kongerikets desidert mest kjente balkonginnretning. (foro: priv.)
Bøhler, som jo lenge har hatt et relativt anstrengt forhold til Roger E. Pettersen, gikk dermed ut i fra at hun ikke ville være velkommen dersom hun tok turen opp for med det å kunne ta del i festlighetene på legitimt vis. Samtidig hevder hun å ha nådd bristepunktet hva den knusktørre politikertilværelsen angår etter å ha tilbragt de siste ukene på rådhuset der hun har sittet i 18 timer lange kommunestyremøter i forbindelse med hastevedtaket om bønnerop fra Drammen moské. ‘Alt som sto i hodet på meg, var i det minste å få muligheten til å leve ut en dråpe av mitt oppsamlede hav av galskap’, sier hun til sitt forsvar. ‘Og den eneste muligheten jeg kunne se der og da, var å få leve igjennom de tre som skålte i latter og glede innsvøpt i det velkjente lilla lyset (‘horelyset’, som Gry (Henriksen, red.anm) spøkefullt kaller det) der oppe på balkongen. Videre, uttrykker hun at hun skammer seg indelig over det inntrufne, og beklager på det sterkeste til sine medblogg…
Nå får jeg akkurat en beskjed inn på øret her om at det formelig strømmer inn vitneobservasjoner som tilsier at Henriksen ikke bare har tatt en Chris Rock i dette anliggendet, men snarere en Chris Rock på steroider! Samtlige vitner kan fortelle at hun i dette øyeblikk skal ha tatt med seg Bøhler på en heisatur bestående av en pub-til.pub -runde i Hønefoss sentrum! I tillegg kan våre kilder opplyse at hun i dette øyeblikk er i full sving med å lære den vanligvis så seriøse Rødt-politikeren drikkeviser, hvis lyrikk ikke lar seg gjengi i riksdekkende media..
Vi vil følge denne saken fortløpende utover kvelden og natten!..
Da håper vi også at vi har lykkes i å få tak i Bøhlers ektemann for å få hans syn på anliggendet.
Nå, tilbake til studio!
NB!Vi beklager å måtte meddele at dagens utgave av ‘Hvis jeg var deg’ dessverre er nødt til å utgå grunnet oppfølgingen av den pågående bloggerskandalen. Episoden vil imidlertid bli utgitt ved en senere anledning. NB!
