** More of this is coming right up by clicking HERE!
De siste fotoinnleggene som er blitt sendt ut over eteren herfra, har mildt sagt vært preget av den siste tidens intervaller der det har svingt fra full vinter til vår i full blomst en neste. – Og dann og vann, har det faktisk vært så galt at været har gjort en fullstendig tverrvending på timen! På denne første dagen i en ny vår, liksom vi er tilbake til vår i været, så syntes det uansett å være på sin plass med en aldri så liten markering av åstidsskiftet..
Internett flommer jo formelig over av såkalte life-/beauty -hacks; Altså triks som sparer en for både tid og penger. Mange funker imidlertid ikke i det hele tatt, men om så er at noe sånt som 75% feiler, så er gevinsten fra de resterende såpass massiv at de gjør samtlige flopper verdt forsøket, for å si det sånn. Her følger mine personlige favoritter som er blitt rutiner jeg ikke kan skjønne hvordan jeg noensinne har klart meg uten, hvilke også inkluderer et par egne ‘oppfinnelser’.
** Flere life- & beauty-hacks:
Nå er det vel på tide å dra til med et ‘bli kjent’ -innlegg her igjen! Tidligere har jeg gjort disse i form av alt fra fakta basert på tall og bokstaver til spørsmål og svar. Men jeg har jo unektelig sansen for å legge en aldri så liten twist til ting, så denne gang, tenkte jeg det ville være artig med en ‘enten-eller utgave der alternativene vel må sies å være vekselsvis lettere bisarre eller nær sagt umulige valg av ‘pest eller kolera’ -typen..
1) Hva er å foretrekke av diaré eller oppkast?
->> Oppkast.
2) Kun innlagt vann eller strøm?
->> Strøm.
3) På stranden med ushavet bikinilinje eller armhuler?
->> Denne var vrien.. Men det må bli armhuler, da dette lettere lar seg skjule, i tillegg til at hår stikkende utenfor trusekanten er redselsfullt.
4) Blind eller lam?
->> Lam. [Blindhet er det verste jeg kan forestille meg..]
5) Strikkhopp fra 100 meters høyde eller spise et rått egg?
->> Strikkhopp!!!
6) Ubegrenset telefonminne eller lagerplass?
->> Telefonminne.
7) Ukentlige one-night stands eller aldri ha sex igjen?
->> Aldri mer sex.
8) Barn eller (kjele)dyr?
->> Dyr!
9) Lottomillionær eller et liv som heks/trollmann i Harry Potters verden?
->> Hogwarts, here I come!
10) Et Hitler-styrt diktatur (Nazi-Tyskland a-la 2019) eller et Nord-Korea under Kim Jong-Un?
->> Hitler-styrt diktatur [Ren overlevelsesstrategi. Jong-Un kverker (henger) alle over en kam, mens jeg kunne levd trygt i et nazi-regime].
Jeg tenkte det kunne være behov for litt god, gammeldags moro for å få tankene litt vekk fra alt det tragiske som skjer for tiden. I den anledning, har jeg rett og slett satt sammen en aldri så liten kolleksjon av bilder så lite flatterende at de aldri burde vært lagt ut for offentligheten dersom en påberoper seg et minstemål av skam..
Iført sponsorartiklene bossen fikk tilsendt tidligere i år, hvilket til fulle viser at ikke all spons er av det gode..
Her fremstår jeg med en tilsvarende orange hudtone som den som er selveste Donald Trumps varemerke!
Her viser jeg hva som er min aller minst flatterende vinkel i fotoøyenmed..
– Og her har vi altså foretatt et hamskifte fra orange til rosa, hvilket skulle vise seg like ubrukelig som hudtone. Her settes så prikken over i’en med tallerkenøyne i tillegg til at armen åpenbart holder på å strekkes ut av ledd..
Det her er bare tafatt, rett og slett..
For så at det bare går fra ille…
..- til verre enn verst!
Mer absurditeter med meg på mitt minst flatterende er å finne
For et par dager siden, delte jeg mine refleksjoner i hht den situasjonen som den gang sto på trappene for å skulle skje, og som i går ble en realitet i DETTE innlegget. Her tok jeg opp hvordan det bildet vi blir sittende igjen med fra våre informasjonskanaler etter alt å dømme er preget av vestens anstrengte forhold til russerne, slik at det dermed ikke fremkommer at det også i denne konflikten faktisk er to sider. I det dette ble bekreftet i kommentarfeltet fra lesere som satt på konkrete fakta i anliggendet, så står dette fullt og helt ved lag. Men det å gå til krig er uansett hva forløpet måtte være fullstendig forkastelig! Så selv om det i konflikten ikke er så sort-hvitt som det bildet folk flest i den vestlige verden er gitt, så er og blir skyldspørsmålet for å ha igangsatt et helvete sort-hvitt, da dette er Vladimir Putins ansvar, og hans alene..
Så det er m.a.o slettes ikke noen nødvendighet å ha sørget for å få tilegnet seg et mer nyansert bilde av situasjonen enn det som gis igjennom de vestlige nyhetskanaler for å gi ens fulle støtte til Ukraina i det Putin har valgt ¨å løse den respektive konflikten i form av et militært angrep. For å gå til krig på dette viset, kan uansett aldri forsvares!
Men dette her blir det jo snakket og skrevet om i samtlige utgivelser, så derfor ser jeg ingen grunn til å føye meg inn i rekken med å legge ut akkurat det samme som sies overalt ellers.. Det som imidlertid er en problemstilling i dette anliggendet, er at det på den ene siden er fullstendig forkastelig at en mann kan tillates å sette en hel verden på hodet slik Vladimir Putin nå har gjort. I så måte, så syntes det å være intet mindre enn en selvfølge at verdenssamfunnet griper inn, og får satt en stopper for galskapen. Men på den andre siden, avstedkommer dette med konsekvenser som gjør det hele langt mer komplisert enn som så; For en slik inngripen det da vil være snakk om, vil være en militær inngripen med NATO i førersetet. – Og følgelig innebærer dette at det faktisk er folk som vil måtte bøte med livet.
For det som er sakens kjerne, er hva man egentlig kan forlange av oppofrelser fra mennesker generelt, og hva som kan kreves fra de enkeltmennesker som faller inn under konseptet ‘militær bistand’. Så med andre ord, er det en gal krigshisser løs som etter alle solemerker bør stanses pronto, samtidig som det unektelig skurrer at en amerikaner, tysker, eller nordmann skal pålegges å ofre sitt eget liv i en konflikt de ikke er en del av..
Her skal det imidlertid sies at jeg uansett mener at det å ofre ens eget liv i enhver sammenheng overgår det som kan forlanges av noen, -hvilket da også inkluderer forsvar av eget land. I mine øyne, er livet helligere enn vårherre himself, for å bruke det uttrykket. Det er også her min regelrette ærbødighet ovenfor de som faktisk har valgt å ofre sitt eget liv for det privilegiet vi er gitt i form av vårt borgerskap i dagens Norge. Fordi det å ofre eget liv for meg står som noe så hinsides og altoverskyggende, så er f.eks slikt å passere en minnesmarkering over falne i krigen uten å stanse opp for å lese samtlige navn som står oppført for meg fullstendig utenkelig, uansett tid og anledning. Og når en føler så stert på noe som jeg gjør i dette anliggende, så vil selvsagt de tanker jeg gjør meg i beslektede situasjoner være farget av dette, som igjen unektelig er grunnet i det at jeg er rammet av en ikke ubetydelig grad av eksistensiell angst. Følgelig, er altså tanken på å skulle opphøre å eksistere for meg det ultimate skrekkbildet, hvilket gir seg utslag i en redsel for døden så sterk at den forringer livet i det vi per i dag ikke har noe håndfast som tilsier at dette ikke er hva som avstedkommer med døden. Så for meg er altså det og med vitende og vilje risikere noe sånt rett og slett utenfor fatteevne..
På bakgrunn av dette, føler jeg nok hakket sterkere for dette med livsoppofrelse enn hva som er gjengs hos folk flest. Men ikke desto mindre, så er- og blir dette med ens liv noe endelig, da ens tid i den tilstanden, eventuelt i den tilværelsen en forlot for alltid vil være tapt, så jeg kan vel uansett ikke se annet enn at de spørsmål som reises i dette anliggende uansett er så reelle de kan få blitt.
Avslutningsvis, vil jeg også på det sterkeste anbefale at den sympatien vi føler, og derav uttrykker, bør utvides til å inkludere det russiske folket på lik linje med det ukrainske. For dette er Putin sitt verk, og ikke det russiske folket. Vi skal med andre ord skille det å fordømme et ondt regime fra det å fordømme folket, for det at president Putin og de russiske styresmakter er gjennomsyret av ondskap, er ikke betegnende for det russiske folket! De er faktisk likeså hjelpeløse ofre for presidentens faenskap som ukrainerne! Men pga av sin nasjonale tilhørighet, så smitter Putins ugjerninger over på landets borgere, med den følge at de har et vel så stort behov for vår sympati og støtte som de på den andre siden av konflikten.
Ja, da får vi vel se å bekjenne vår blogging her igjen, så det ikke går for lenge mellom hver gang! Ikke for at det er så mye å bekjenne siden sist gang, men non the less..
Jeg har det jo vitterlig med å klore meg fast i en bestemt plassering for lengre perioder om gangen. F.eks hadde jeg jo praktisk talt eierskap på plass nr. 18 i månedsvis her! I julen var det 13-14 plasser som gjaldt, og nå ser det ut til at det er 16 plassen jeg har kuppet for en periode. – Og når jeg sier ‘kuppet’, så mener jeg virkelig ‘kuppet’, da det liksom ikke er måte på hvilke svingninger i besøkstall som avstedkommer med nøyaktig samme plassering! F.eks står dagens 16 plass med 134 flere sidevisninger enn gårsdagens, men dette fenomenet har også vært så ekstremt at det har dreid seg om variasjoner på flere hundre på det meste!
Selvsagt vil det alltids være svingninger i hht det antall som er inne og leser blogger på de forskjellige ukedagene, men i mitt tilfelle, er det en artig kuriositet å holde et øye med, da det liksom ikke er måte på noen ganger.
Og ellers så går no dagan i sin vanlige tralt, her inne i bloggerboblen så vel som i livet utenfor. Men jeg tenker nå som så at intet nytt som regel er godt nytt, så until next time, godtfolk! .
Etter fjorårets unntak, viste det seg i heogen at jeg er tilbake i godt gammelt Melodi Grand Prix-modus; Hvilket vil si at jeg ikke engang hadde fått med meg at den norske finalisten var blitt kåret før i dag.. Men opplysningen om den allerede unnagjorte nasjonale finalen var vel strengt tatt ikke det som besørget det massive hakeslippet som fulgte, for å si det sånn, for dette bidraget her, er vel tett opptil det galeste som har vært i Eurovisjonen siden Jahn Teigen stilte i den berømmelige sjelettdrakten en gang på 70-tallet..
At fjoråret skulle bli året også jeg skulle utvise en glødende interesse for the Eurovision song contest, var jo grunnet i den fascinasjonen som oppsto da TIX (som jeg nylig omtalte i et innlegg som kan leses HER), som til da hadde vært kjent for sine russelåter brått skulle vise seg å gjøre en fantastisk figur i den norske finalen. For aldri tidligere har en grand prix-deltager vært i nærheten av å gripe en hel befolkning slik som denne artisten.
Men selv om jeg i anledning den norske finalen skulle vise meg like uengasjert som jeg ellers har vært, med det utkommet at jeg om mulig er enda mer bakpå når det kommer til å få med seg hva som skjer på fronten enn noensinne, så er det faktisk ikke ensbetydende med at interessen vil forbli ikke-eksisterende! For da jeg tidligere i dag først fikk hørt, -og ikke minst sett dette bidraget, så ser det jaggu ut til at dette fesjå av en event vil klare å suge meg inn igjen..
Grunnlaget for denne høyst uventede oppblomstringen av interesse, er imidlertid så langt fra fjorårets interessevekkelse som det vel er mulig å få blitt; For mens det i tilfellet TIX og Fallen angel var grunnet i et blanding av sjarmert og rørt, så er det denne gang min udødelige kjærlighet og magnetiske dragning mot det kontroversielle, spinnville og hakke gale som har overtatt styringen, for å si det sånn. – For dette her er en salig blanding av fengslende som pokker og fullstendig absurd! Om jeg bare hadde sett denne opptredenen uten å vite noe som helst rundt, ville jeg gått ut i fra det var en typ parodi alias Ylvis-brødrenes ‘What does the fox say’..
Vel.. Om du ikke skulle ha sett- og hørt galskapen, så får du det hele i all sin glory her;
Det ville jo rett og slett være for et karakterbrist av meg å regne dersom jeg ikke skulle utvise den maksimale iver forå få med meg hvordan verden vil reagere i det kongerikets representant iført ulvemasker, entrer scenen for så å fremføre denne låta som handler om at en må få gitt ulven en banan før den spiser bestemor!
Fra mitt ståsted, evner jeg faktisk kun å se to mulige utkomme for denne gruppen som kaller seg ‘Subwolfer’ i det de stiller som kongeriket Norges representant i verdens by far største og mest prestisjetunge sangkonkurranse; Enten så åker de rett ut i kvalifiseringen, slik at hovedfinalen vil forløpe uten norsk bidrag på scenen, ellers så vinner de hele dritten. Dette er vitterlig ingen ‘midt på treet’ -type sang! For ‘Give that wolf a banana’, så er det enten eller, sann mine ord!..