Tar opp tråden fra forrige runde med avsløringer i innleggene 12 absurde dilemma og Umulige valg, og kjører på med en ny runde smått kontroversielle og ikke minst vriene valg..
Frihet under ansvar! Dette er to goder som tradisjonelt har gått hånd i hånd, men i den senere tid har vi måttet gi avkall på stadig mer frihet for tryggheten, og lite skremmer meg mer!
→ Vladimir Putin eller Nord-Koreas Kim Jong-un?
Putin!! Dette er faktisk en ‘no-brainer’, for om Putin er aldri så gal med en overveldende score på psykopat-skalaen, er Kim Jong-un i en klasse for seg.
→ ‘Livets harde skole’ og ‘street-smart’het eller høyskole/universitet?
‘Livets harde skole’ og ‘street-smart’het! Om jeg aldri så mye ser verdien av en høyere utdannelse, så ville jeg verken gitt fra meg fordelen av å kunne passe på meg selv eller det å ha et utvidet perspektv på ting for noe. Dessuten er det beviselig ingenting i veien for at en kan nå like så langt karriæremessig selv om en ikke har allverdens utdannelse.
→ Aldri mer sex eller kun sex med samme kjønn (dersom du er hetrofil. – Motsatt kjønn for homofile)?
Aldri mer sex. Dessverre (må det vel være lov å si) er nok ikke jente-sex noe for meg, så med dette som eneste alternativ, ville det vært ensbetydende med kroken på døren for sex som sådan.
→ Potetgull/snacks eller sjokolade/godteri?
Sjokolade og godteri. Selv om jeg også elsker sånt som ostepop og potet-snacks, er sjokolade og smågodt blant de tingene som virkelig gjør livet verdt å leve.
→ Ekteskap eller samboerskap livet ut?
Samboerskap! For det første, gir tanken på den ekteskapelige institusjonen meg klaustrofobifornemmelser, og for det andre, ser jeg ikke en ekteskapsinngåelse som noe mer enn en helvetes dyr fest.
→ Fortsatt statsstøtte til religiøse trosretninger/trossamfunn eller kutt av alle statlige midler med den følge at en selv må metale for kirkelige tjenester?
Kutt ut all statsstøtte til religion! Det verdensbildet som formidles igjennom disse, burde vitterlig gått inn i historien sammen med middelalderen, og har ingenting å gjøre i et opplyst, moderne samfunn. Folk må selvsagt fritt få gjøre seg opp sin egen oppfatning og tro etter ønske, men dette bør vitterlig holdes adskilt fra det offentlige.
→ Utedo eller ingen dusj/badekar slik at all vask må foretas ved hjelp av en vaskebalje?
Kun få vasket meg i vaskebalje. Måtte gnu litt på denne her, men kom frem til at jeg ville vent meg til baljen dersom det sto om å få gjort mitt fornødende i et innendørs vannklosett. Utedo er et sant helvete sommerstid, og hva ville det vel ikke vært midtvinters!?
Folkets røst (for hvilket det ble oppfordret til i DETTE innldgget) har vært klar i sin tale, Ladies & Gents, så nå er det bare å glede seg til MANDAG, for det er nemlig DA det skjer!..
Og HVA er nå dette store som skal skje??..
sesong 2!!
Så her er det altså bare å spenne sikkerhetsselene, folkens, because this is going to be one hell of a ride!!
– Hvem tror du vil bli den tvilsomme ære til del å bli rundens første offer??
Topplisten taker sitt tydelige språk; Matbloggerne er i vinden som de aldri før har vært! Faktisk er vi nær ved å komme dithen hvor en kan begynne å snakke om ‘food as the new pink’.. For her popper de opp som paddehatter, der det diskes opp med de lekreste retter hvis oppskrifter iallefall krever et minstemål av kokekunnskaper for å kunne gjennomføre. – Og det er nettopp her det brått åpenbarte seg en nisje som ansees for intet mindre enn skreddersydd for ‘yours truly’ å kuppe, for med det å kunne satse på å få henge meg på den up & coming trenden her i bloggverdenen; Nemlig matprat for de kulinarisk tilbakestående! – Altså de av oss som definerer en vellykket dag på kjøkkenet ut i fra hvorvidt en har lykkes med å få Grandiosaen passe stekt, eller i å unngå klumper i pulversausen fra Toro..
En velkjent hverdagsirritasjon for oss ‘kulinarisk tilbakestående, er at det faktisk er forbannet vrient å få frossen-pizzaen akkurat passe stekt; Altså ikke for lite, slik at den blir litt sånn vassen i konsistensen, og ikke for mye slik at den blir svidd i kantene (eller enda verre, for den saks skyld).
– Greia er at det er så forbannet kort vei mellom den ene- og den andre ytterligheten! Hvem har vel ikke trodd de har hatt stålkontroll i det de spotter en smått vassen pizza, og tenker så at den vil være perfekt om et par-tre min, for så at den ender med svidde kanter istedet!?..
Vel.. Etter at et antall frossen-pizzaer hvis verdi skulle tilsvare et gjennomsnitts statsbudsjett i Afrika er gått rett i søpla, har jeg faktisk klart å utarbeide en steketeknikk som nær sagt har satt en stopper for all slik svinn!!
Og det du gjør, er som følger;
Istedet for å følge anvisningen på pakken, der ovnen først skal varmes opp til angitt steketemperatur før du setter inn pizzaen, setter du den inn umiddelbart etter å ha slått på ovnen!
Tro det eller ei, men i det ovnen når den angitte temperaturen (hvilket for de fleste komfyrer lar høre fra seg i form av et lite knepp, pluss at den ene stekelampen slukker), så er pizzaen fiks ferdig! – PERFEKT stekt, slik som den jeg er i ferd med å spise på bildet over! Og dessuten, er det tidsbesparende i det en slipper å vente på at ovnen skal bli varm!..
Til ære for COVID-19 aka ‘The VIRUS of OZ’ sin perfekte timing som atter igjen har blåst meg av banen, da det på uforklarlig vis har begynt å rasle med sablene igjen akkurat i det momanget nyhetens interesse for krigen er begynt å dabbe litt:..
I kjølvannet av den berømmelige episoden under årets Oscarutdeling der Will Smith lop opp på scenen og klappet til Chris Rock (hvis episode ble omtalt i innlegget Bitch-slap), har dette også blitt et rase-issue. Det begynte med at ‘rasisme-politiet’, fortrinnsvis i USA, men også i vesten forøvrig, gikk ut med at det slettes ikke var akseptabelt at hvite, fortrinnsvis menn, offentlig fordømte en farget manns ugjerning. Dernest, har rase-issuet fått vann på møllen, slik at det også er gjort en sak ut av hvordan episoden ville blitt håndtert dersom Smith hadde vært hvit, for ikke snakke om at man i den andre ytterligheten hevder episoden beviser manglende impulskontroll hos sorte..
Min umiddelbare reaksjon, var at dette her burde jeg vitterlig ha sett komme! Det er jo ikke måte på oppkomme av uskrevne- og skrevne, for den saks skyld, regler for hva en som hvit ikke kan si til- og om fargede! – Eksempelvis kan en ikke påpeke sinne hos en farget, fortrinnsvis kvinner, å påpeke at en farget har lykkes i livet (altså tjener gode penger) og for guds skyld ikke parodiere de! Videre, er det om mulig enda flere ting som kun fargede har lov å si! Foruten det viden kjente ‘nigger’, – ehh.. Jeg beklager.. – ‘The n -word’, som det heter seg for folk med mitt melanin-nivå, så skulle jeg for eksempel likt å se utkommet av at ‘hvit kjærlighet’ ble hyllet på SoMe, eller at jeg hadde lagt ‘proud Scandinavian, north-European, eller i verste fall hvit til profilen min på FB og/eller Instagram! (Mer om dette i innlegget Black supremacy). Så jeg ble m.a.o ikke overrasket av at også episoden under Oscar-utdelingen er blitt gjort til et raseanliggende, for å si det sånn!
Men ikke desto mindre, aner jeg et skille mellom hvordan denne rasedebatten har utviklet seg i denne saken kontra hva som har rådet de siste par årene. For fra å ha begynt som et ‘fy-fy’ for hvit kritikk av en farget manns ugjerning, har det i stadig økende grad blitt tatt til orde for at Will Smith fikk bli værende, og ikke minst få motta prisen for ‘beste mannlige hovedrolle’ fordi han er farget! Om han derimot hadde innehatt noe tilsvarende undertegnedes melanin-nivå med ditto pigmentering, er den gjennomgående parolen at han ville gått ‘på hodet og ræva ut’, som det heter seg på godt norsk. – Og da med makt om nødvendig.
– Og da får det hele brått en hinsides mye mer oppsiktsvekkende vri! For dette er vitterlig stikk i strid med de sosiale spilleregler i hht akseptable meninger og uttalelser i det rådende politiske landskap!
Etter å ha tygd på dette her en stund, har jeg kommet frem til at en etter alt å dømme ikke kan komme fra at dette faktisk er en realitet! Blant annet er det en bred enighet med en ditto fortvilelse blant de fargede om at denne episoden er antatt å ville forårsake saken deres betydelig skade. – Og tatt i betraktning at selv ikke uttalelser som at episoden er en bekreftelse på manglende selvkontroll hos sorte, fortrinnsvis menn, har fått passere uten hverken sensur eller slakt, er jeg så absolutt tilbøyelig til å gi de rett i at Will Smiths kilevink vil kunne påvirke det politiske landskapet hva rase og etnisitet angår.
Men ikke desto mindre, vil jeg tro det kun vil innebære en aldri så liten bremsekloss i deres etterhvert i overmåte urimelige krav i hht. særbehandlinger..
Slik jeg ser det, kan det påvirke rase-saken på to vis; Enten vil episoden dra oss i retning av at en person er en person, og dermed bli underlagt de samme lover og sosiale kutymer uavhengig av etnisitet og utseende, eller så har vi det mer sannsynlige utkommet; At den vil øke den eksisterende kløften etnisitetene i mellom ytterligere, bla.a at den reinspikkede rasismen så smått får begynt å reise seg fra asken hva synlighet i det offentlige rom angår..
Selv syntes jeg det hele er for dumt, og tar dermed plass på det metaforiske gjerdet hvor jeg skal bli sittende å observere hvordan scenarioet utvikler seg videre, i tro ‘flue på veggen’ -format!
Dersom du begynte å følge/lese denne bloggen for under et halvt år siden, og dermed ikke har fått med deg dette konseptet, så går det kort og godt ut på at jeg parodierer andre bloggere.
Altså.. Jeg gjør innlegg hvor jeg gir meg ut for å være den respektive bloggeren. – På steroider, må en vel nesten kunne si, da særpreg gjerne blir blåst opp et par hakk..
Vel.. Dette lar seg antagelig best forklare gjennom eksempler, så bare klikk på bildene under, så får du den respektive parodien:
(Ellers så finner du samtlige i kategorien for bloggerutfordringer -> underkategori: Hvis jeg var deg)
Dette konseptet var fjordårets største suksess her på berget, hvorpå innlegget som ble gjort i Asbjørn, aka Kokkejævels persona var det som fikk flest klikk i hele 2021. Når det i tillegg kan tas med i betraktningen at det vel er de kuleste jeg har gjort i bloggsammenheng, så har jeg helt siden den første runden ble avrundet aldri vært tvil om at jeg ønsket gjøre flere sesonger av dette konseptet etter noen måneder med GRYXEN-AWARDS, og gud vet hva. Men JEG er jo vitterlig ikke å regne blant leserne av egen blogg, og enda mindre er jeg berettiget til å uttale meg om hva dere måtte syntes, mene, og mest av alt; Ønske å lese, så derfor tenkte jeg det var OK å lodde stemningen med dette innlegget..
Så, hva sier dere, er dere klare for å dra i gang med ‘Hvis jeg var deg’, sesong 2??
Etter gårsdagens seanse med en regelrett traumatiserende fremvisning av noe av det hesligste Askim har å by på av oppførte kunstverk i innlegget Creepy, Stygt & Stilig, tror jeg det er blitt vist nok av denne ‘harrytassen’ av en småby for en stund! I den anledning, så vender vi rett og slett nesen tilbake til de mer naturskjønne omgivelser, i det dette endelig er i ferd med å bli en realitet etter at vi har vinglet mellom vår og vinter siden midt i februar. For nå ser det endelig ut til at det har begynt å skje ting på blad- og blomsterfronten her også. – Og når det først begynner å skje ting på overtid, så skjer det imidlertid fort!
Jeg går ut i fra at alle og enhver har fått med seg den nylig avholdte Oscar-utdelingens episke skandale; Will Smith mister besinnelsen da verten, stand up -komiker Chris Rock, gjør narr av kona Jada Pinket Smith, og gir ham en kraftig ‘kilevink’. I utgangspunktet kunne vel knapt denne hendelsen ha interessert meg mindre, så å inkludere den på bloggen, var ikke engang noe som streifet meg da opptrinnet først ble gjort kjent. Men i det saken, som seg hør og bør, blåses langt ut over alle proposjoner, kan heller ikke jeg, min manglende interesse til tross, unngå å få med meg at dette nærmest umiddelbart føyde seg inn i rekken av saker der det ene synet har tatt monopol på ’tillatte’ meningsytringer. – Og det er da min interesse vekkes!! For i det man har en hel verden av ‘papegøyer’ som alle har tatt til orde for den samme avstandstaken fra alt som smaker av fysisk angrep, så blir en jo bare nødt til å gå inn å utfordre denne po,itiske korrektheten!..
Vi alle er helt på det rene med at det å dra til folk er galt, og at Smith begikk en kraftig blunder her, er hevet over enhver tvil. Verden trenger m.a.o så visst ikke enda en som føyer seg inn i den endeløse rekken som har lagt ut om dette i det vide og det brede. Det den imidlertid trenger, siden nyhetens interesse rundt dette opptrinnet neppe vil svinne hen med det første, er at noen kommer inn å utfordrer denne unisone enigheten som råder hva dette angår. – Og denne ‘noen’, blir jo da, som seg hør, meg selv..
Selv om heller ikke jeg kan si annet enn at det er galt å slå til et annet menneske annet enn i selvforsvar eller i forsvar av andre, så er det nå en gang så at verden vitterlig ikke leverer sine issues i sort-hvitt, men i et uendelig antall gråtoner. Følgelig, er det også i dette anliggendet diverse aspekter som gjør det interessant å stille spørsmål rundt hvorvidt Smiths reaksjon (i det minste) er forståelig?? For det springende punktet her, er at Will Smith, tross sin massive stjernestatus og absurde formue, faktisk ikke er mer enn et helt normalt menneske av kjøtt og blod han heller! Med andre ord, innehar Smith nøyaktig den samme feilbarligheten som deg og meg, – og alle andre mennesker som bevandrer -eller har bevandret denne planeten, for den saks skyld..
Og vi alle har vel opparbeidet oss rikelig med erfaring i hht hva som ligger i denne feilbarligheten; Blant annet, så har vi denne klare tendensen til å handle mot bedre vitende fra tid til annen. Likeså velkjent, går jeg ut i fra det er at dette gjerne skjer i forbindelse med en eller annen form for desperasjon og/eller mental unntakstilstand der den rasjonelle tenke-/vurderingsevnen er alt fra svekket til ikke-eksisterende. – Og slike mentale ‘kortslutninger er jo da gjerne noe som inntrer i forbindelse med et raseriutbrudd, slik som tilfellet etter alle solemerker var i dette anliggende.
[foto: bbc]
Nå er det jo dette med temperament en svært individuell greie. Mens noen farer opp i et forrykende adrenalinsinne over den minste provokasjon, så har vi de som fremstår som selve legemliggjøringen av sindighet og personifiseringen av selvbeherskelse i den motsatte ytterkanten. Men uansett hvor sindig en måtte være, hvilken overveldende grad av selvbeherskelse en måtte være i besittelse av, og hvordan temperamentet synes å være nærmest ikke-eksisterende i et menneske, så har vi alle en grense for hvor langt vi kan strekkes før vi mister besinnelsen. – For ikke snakke om at vi alle har våre ‘akilles-hæler’ i form av områder/sider ved oss selv eller elementer i livene våre der vi er mest sårbare.. Med andre ord, så er jeg ikke et øyeblikk i tvil om at samtlige av oss, selv den mest sindige, på ett eller annet tidspunkt har fått erfare hvordan en i et øyeblikks affekt praktisk talt mister kontrollen over en selv og ens handlinger. – Om så skal være at det ikke har dreid seg om annet enn å feie stablene av klær i skaphyllen ut over gulvet i harnisk over ikke å finne noe passende å ha på seg!..
For min egen del, så skal jeg ærlig innrømme at jeg har et såpass.. ehh.. – velutviklet temperament at jeg umiddelbart kunne relatere til den affekt som avstedkom det raseriet som ble trigget frem hos Smith da det ble gjort narr av konas hårsykdom fra scenen. Det å skulle beskytte familien, er jo et biologisk anliggende hos mannen. Om vi aldri så mye lever i et moderne, sivilisert samfunn, er vi formet i nøyaktig samme støpning som hulemannen, – steinaldermennesket. – Og disse instinkter og biologiske egenskaper og behov som naturen har skjenket oss, som art, for å kunne overleve i vårt naturlige habitat, gjør seg like fullt gjeldende hos oss tilhørende den moderne versjonen av mennesket, som de gjorde da de utgjorde den avgjørende faktoren i hht hvem som fikk leve, og hvem som bukket under. Problemet er bare at en uforholdsmessig høy andel av disse overlevelsesmekanismene gir seg utslag i handlinger som slettes ikke passer inn i vårt siviliserte samfunn!
Fra venstre: Will Smith, Jada Pinkett-Smith & Chris Rock. [foto: scotsman.com]
Heldigvis er vi grunnleggende viljestyrte individer, slik at fornuften holder urmennesket i tømmene, for å si det sånn, uten at vi engang behøver tenke på det. Men dette går altså ikke lenger enn til det øyeblikket vi utsettes for noe som i følge disse urinstinktene våre signaliserer fare, og det dermed pøses ut adrenalin og hva det ellers måtte være av hormonelt ‘snacks’ som tilsidesetter de normale bremseklossene våre, og istedet tar over styringen, bokstavelig talt.Selv om jeg selv vitterlig ikke kan sies å tilhøre noen form for ekstrem hva oppfarenhet angår, så er det heller ikke til å komme fra at jeg har et temmelig heftig temperament! – Og da snakker vi såpass heftig at også jeg har opplevd å miste det så til de grader som det Will Smith gjorde under Oscar-utdelingen at det har gitt seg voldelige utslag!.. – Ikke ofte, vel og merke, kun et fåtall ganger som barn, et par ganger i 20 -årene, og en gang i fullvoksen alder, men never the less.. Jeg har, i voksen alder, erfart å miste besinnelsen så til de grader at jeg har sendt et menneske rett i den metaforiske kanvasen med en ‘venstreslegge’ jeg ikke hadde den ringeste anelse å være i besittelse av, så til de grader velplassert at managementet til Cecilia Brækhus etter alt å dømme ville tilbudt meg millionkontrakt på stedet om de hadde sett meg!..
– Ja, jeg fleiper med det nå, men faen skal vite at jeg ikke var mye høy i hatten i det adrenalinet ble skyllet ut bort i mot like raskt som det ble pøst inn! Det var vitterlig ikke mye kjepphøyhet over denne figuren i det jeg rensket halsen, for så å få stammet frem en tilståelse av hva jeg hadde gjort til ‘kællen’, og at han dermed måtte forberede seg på at politiet ville banke på innen nærmeste fremtid, for så at jeg ville måtte tilbringe natten i arresten.. Nå har det seg imidlertid slik at undrenes tid enda ikke er forbi, så mirakuløst nok, ble jeg aldri huket inn av lovens lange arm. – Og videre, er ikke den nevnte ‘kællen’ mer vel bevart enn hva som følger det faktum at han lever med meg, med det utkommet at han aldri har vist en tilsvarende stolthet over meg så lenge jeg har kjent ham, men ikke desto mindre, så er dette blant de episodene i livet jeg skammer meg dypt og indelig over. Men samtidig så har jeg ingen problem med å stå for det jeg gjorde, for selv om situasjonen vitterlig ble håndtert på uakseptabelt vis, så har jeg en grunnleggende forståelse for årsaken til at jeg mistet besinnelsen, og at jeg handlet på denne måten.
Will Smith vant prisen for beste mannlige hovedrolle i filmen ‘King Richard’. [foto: scotsman.com]
For selv om denne episoden hvor jeg gikk fysisk til angrep på alle måter må sies å være en engangsfortreelse, så er ikke det ensbetydende med at jeg ikke er riktig så velkjent med å miste besinnelsen! Greia er nemlig at mitt sinne normalt kommer til uttrykk i form av ord. – Hvilket på papiret er den tilsynelatende ‘ideelle’ måten å gi utløp for ens agresjon. Men når en tar det med i betraktningen at jeg er blant de som på uforklarlig vis instinktivt vet nøyaktig hvor jeg skal angripe for at ordene skal treffe med maks styrke, så er jeg, når sant skal sies, slettes ikke like skråsikker på at det nødvendigvis er så mye bedre å bli utsatt for et vetbalt raseri av en som vet å treffe der det gjør som mest vondt, som å få en kilevink..
Hva episoden på Oscar-showet angår, har jeg dessuten omgås en såpass myue høyere andel av mannlige venner generelt og såkalte ‘bad-boys’ spesielt, at min umiddelbare reaksjon da jeg så det respektive opptrinnet var at dersom dette her (mot formodning) ikke skulle være iscenesatt, så måtte det være tidenes ydmykelse i form at at slaget som ble gitt, var en såkalt ‘bitch-slap’. Jeg fikk nemlig en full innføring i hvordan det for en mann er hinsides mye verre å få et tilsynelatende udramatisk slag med flathånda under en disputt med en annen mann enn å bli et knyttneveslag av full kraft til del; Det har seg nemlig så at en ‘bitch-slap’ visstnok topper alt av mulige ydmykelser som det er menneskelig mulig for en mann å påføre en annen! Så på bakgrunn av dette, så opplevde jeg det respektive opptrinnet på et vis som best kan beskrives som at Smith snarere gikk for å påføre Chris Rock en ydmykelse av verste sort som et direkte motsvar til den ydmykelsen han følte ble Jada Pinkett-Smith til del ved å bruke flathånden på den måten som ble gjort..
[foto: lifestyleasia.com]
Årsaken til at jeg drar denne paralellen til den nevnte innføring i den mellommenneskelige psykologien med dens spilleregler som råder blant norske menn til disse to superstjernene i Hollywood, er at de begge har sin bakgrunn i den sorte arbeiderklassen. – Hvilket innebærer at de begge har vokst opp i en verden der gatas lov er den som står og gjelder, hvorpå det for meg syntes nærmest utenkelig at dette med ydmykelsen i en ‘bitch-slap’ ikke skal råde på samme vis ‘over there’ som det gjør i gjengmiljøene her på berget. Jeg kunne derfor satt en god slump penger på at det faktisk var en øye-for øye, tann-for-tann -agenda som var intensjonen i det Fresh Prince -stjernen klikker, og fyker opp på scenen for å klaske til Chris Rock. – Hvilket, gjør at jeg enkelt kan sette meg i Smiths mindset i det handlingen utføres. Problemet er imidlertid at intensjoner ikke er synlige! Så om Smiths intensjoner aldri så mye har vært å påføre komikeren en minst like kraftig ydmykelse som den han opplevde ble kona til del, så er det like forbannet et fysisk angrep som ble det synlige utkommet av Smiths raseri. At Smith mistet besinnelsen, med den følge av at den normale dømmekraften som normalt ville stanset ham fra å gjøre noe slikt regelrett druknet i adrenalininnsprøytningen, gjør jo heller intet fra eller til på det som fysisk fant sted.. Han gikk fysisk til angrep under et direktesendt Oscar-show, og opptrinnet vil dermed bedømmes deretter.
Uansett hvordan en måtte se på denne episoden, så mener jeg at en bør holde seg for god til å dømme dette mennesket nord og ned grunnet et enkelt feilgrep! Å fordømme en handling er jo noe helt annet enn å fordømme mennesket i sin helhet!! For vi ALLE driter på draget så det monner i løpet av livet! Forskjellen er bare at Will Smith skulle begå sin gigantfadese i det han hadde en hel verden som sine tilskuere!..
