På den ene siden, er følelser som frykt, sinne og angst nødvendige for at vi skal kunne overleve. På den annen side, så har de en tendens til både å oppstå i forbindelse med situasjoner der de ikke er berettiget, liksom de gjerne vedvarer langt utover det nødvendige. – Og da blir de ‘giftige’, i det de rett og slett får en kraftig forringende effekt på livskvaliteten! Her følger seks slike følelser som så alt for ofte står i veien for at en noengang skal finne lykken i livet..
Skam: Skam kommer i et utall former; Skam over den du er, bakgrunnen din, økonomien din, familien, seksuell skam.. – You name it! Som regel så dreier skamfølelsen seg om ting som er utenfor egen kontroll og som du derfor overhodet ikke kan klandres for, som f.eks at et familiemedlem har begått en alvorlig kriminell handling, at en har vært offer for en seksualforbrytelse, osv, osv.
Bekymring/frykt: Å gå rundt å se for seg ulike skrekk-scenarioer, og derav bekymre seg over alt som KAN skje, er rett og slett uforenlig med det å kunne ha en god livskvalitet!
Misnøye: I moderat utgave, er misnøye den drivkraften som skal til for at en skaol gå inn for å få til en endring. Men misnøye har imidlertid en lei tendens til å bli ‘kronisk’, for da fører den snarere til tap av motivasjon og entusiasme.
Sjalusi: Sjalusi er en utelukkende negativ følelse, om det så dreier seg om sjalusi i kjærlighetslivet, eller en manglende evne til å kune glede seg over andres suksess.
Frustrasjon: Mens sunn frustrasjon motiverer deg til å forandre deg og overvinne problemer/utfordringer, så fører usunn frustrasjon til frykt, knuste drømmer og overgivelse.
Angst: En av de aller giftigste følelser vi har i det den blir overveldende. – Altså når du føler en slags konstant trussel, stress som ikke forsvinner, eller angst som spiser deg levende.
En av de personlige egenskaper jeg setter aller høyest hos meg selv, er definitivt ‘street-smarts’, eller intuitiv, om du vil. Dette er kort fortalt hva som ligger til grunn for den berømmelige magefølelsen; Altså der noe brått føles galt eller rett, trygt eller farlig, uten at det foreligger noen rasjonell grunn som støtter opp om dette her. For livet har vist meg at denne følelsen praktisk talt aldri slår feil! – Hvorvidt en velger å følge denne såkalte ‘magefølelsen’ eller å feie den til side, kan faktisk meget vel vise seg å innebære liv eller død! I den anledning, har jeg satt opp 5 områder der du ALDRI må finne på å rasjonalisere bort/overse magefølelsen…
For å si det rett ut, finnes det nærmest et absurd antall tilfeller der det å lytte til magefølelsen utgjør forskjellen på liv og død!.. Derfor tenkte jeg det vil være til stor nytte å gjøre oppmerksom på situasjoner der det er eksepsjonelt viktig å stole på magefølelsen, eller instinktet, om du vil:
→ Jeg befinner meg i fare [for noe!] Får du denne følelsen av fare i forbindelse med det du er i ferd med å gjøre, så må du bare IKKE gå videre med dette!! Uansett hvor irrasjonell denne plutselige innskytelsen syntes å være, ut i fra slik det ser ut, med de fakta/faktorer som foreligger! – For ikke snakke om hvor lyst du i utgangspunktet måtte ha til å gjøre nettopp det instinktet ditt advarer deg mot.
→ Andre befinner seg i fare, ev. noe er galt fatt! Det samme gjelder i de tilfeller hvor den dårlige magefølelsen er rettet mot andre enn deg selv. – Det være seg i forbindelse med noe vedkommende er i ferd med å gjøre, eller det kan rett og slett være en uforklarlig følelse av at noe er alvorlig galt fatt med vedkommende. Igjen; Uansett hvor irrasjonelt dette måtte syntes ut i fra et rasjonelt ståsted, må du bare IKKE gi deg! Bla.a har mange selvmord blitt stanset fordi de destruktive planene på uforklarlig vis har blitt snappet opp av en som ikke har gitt seg..
→ Å gjøre dette, føles galt! Dersom du får en dårlig magefølelse i forbindelse med et valg du er i ferd med å ta, eller noe du er i ferd med å gjøre, så IKKE gjør det! Er det noe som ikke føles rett, så lar du være, uansett hvor fornuftsstridig dette måtte fortone seg fra et objektivt ståsted. Dette kan dreie seg om mer eller mindre umiddelbare konsekvenser, så vel som at det kan være grunnet i en følelse av at det respektive valget/handlingen vil slå uheldig ut i det lange løp.
→ Noe er galt i kroppen!Får du følelsen av at det er ett eller annet som feiler deg, -i form av at det bare føles som om det er ett eller annet som er alvorlig galt fatt med deg, uten at du evner å sette fingeren på hva det er, må du IKKE la fornuften få slippe til! Føler du at en eller annen sykdom lurer, så ER det ett eller annet i utvikling (forutsatt at en ikke har tendenser til hyppokonderi). Uansett hvor lite som backer denne følelsen av rasjonelle faktorer, og uansett hvor mange leger du må renne ned dørene hos for å få gehør, osv, osv, må du bare ikke gi deg på dette..
→ Noe føles rett, og/eller gjør meg opprømt! Liksom de nevnte faresignalene, er det likeså viktig å være oppmerksom på de tilfellene hvor instigtene dine forteller deg om et RETT valg! For de fleste av oss, er den gode magefølelsen av en eller annen grunn den vi har klart vanskeligst for å kunne stole på. Derfor er jeg også rimelig sikker på at dette er punktet hvor behovet for bevisstgjøring er desidert størst! – For føles noe rett og slett bare ‘riktig’, og tanken gjør deg opprømt og glad, så IKKE la deg stanse av usikkerhet, frykt, og alt det folk måtte ha av motargumenter. Når du opplever dette at noe bare føles helt rett, så kan du stole på at det faktisk ER så!
Er jeg den eneste som undres over galskapen som egentlig følger et utall av de tingene vi tar som en selvfølgelig del av sivilisasjonen og samfunnet? Jeg har også tidligere vært innom denne tematikken i DETTE innlegget, hvor jeg reflekterte rundt hva som i himmelens navn kan ha igangsatt hhv religion og tabu rundt sex og kjønnsorganer. – Men greia er at det er så uendelig mye mer av det som er ansett som selvfølgeligheter som i realiteten er helt på trynet, i det en spør seg hva i allverden som kan ha drigget ideen i utgangspunktet!..
Penger: I dag er det å gi metall- og papirbiter en symbolverdi, for så å benytte disse i utgangspunktet verdiløse gjenstandene som byttemiddel istedet for en gjenstand av tilsvarende verdi en selvfølge. Men om jeg plasserer meg selv tilbake i hva som jeg innbiller meg må ha vært jernalderen, muligens en senere bronsealder, i det denne ideen første gang skal fremmes, så tenker jeg det må ha vært en rimelig ‘spacet’ hjerne som sto bak.. For det eneste en kjenner til, er jo å verdirangere ting i forhold til hverandre.. – Og så ankommer typ en fyr landsbymøtet fullstendig gåen og ditto muggen etter å ha dratt både ku og gris over en lengre avstand, for så å måtte drasse de tilbake igjen fordi den samlede verdien ikke holdt til det han ønsket å bytte til seg.. – Så slår det ham; ‘Faen, gutta, jeg er så forbannet lei å drasse dyr og ting lange avstander for en deal en aldri kan være sikker på går fyllest! For telefonforhandling på forhånd er bare å drite i, da dette ligger flere hundre år frem i tid, og det samme gjelder motoriserte kjøretøy for å lette frakten! Så hvorfor lager vi ikke bare noen metallbiter i ulike størrelser og gir disse en fastsatt verdi!?? Herregud, det må jo ha fortonet seg fullstendig absurd!!
Røyk: Om mulig enda mer absurd, må det jo ha fortonet seg for de som får presentert ideen om å tørke hva som i utgangspunktet må ha vært fullstendig ubrukelige plantevekster, og dernest rulle de inn i noe blader eller noe som er lett antennelig, men som brenner sakte, for så å tenne på i den ene enden, og trekke dette ned med pusten! For ikke snakke om hva som kan ha fått vedkommende til å fortsette med dette her, da det første trekket av en røyk ALDRI er noen god opplevelse, for å si det sånn!..
Ord: Og hva med ideen om at et sett av uttalte lyder skal representere en bestemt gjenstand, individ, art, eller fenomen!? Her ser jeg for meg en gjeng hulemenn som er blitt temmelig frustrerte grunnet at de ikke forstår hva de andre mener. – Dvs inntil unge ‘Flintstone’ peker på den store steinen de har lagt klubbene sine, og sier ‘blabla’ (bord), for så å peke på klubben sin mens han sier ‘bobli’, osv.. Ja, for det er jo nødt til å ha kommet fra et enkelt hode, for en er nå alltid den første med alt!..
Altså.. Disse fenomenene er kun tre i en endeløs rekke tilsvarende merkverdigheter som er blitt selvfølgeligheter, men dere ser greia, ikke sant!?..
For et par-tre uker siden eller så, gjorde jeg et ‘Bilder som ikke skulle vært på bloggen’ -innlegg, hvilket, som seg hør og bør for dette konseptet, inneholdt mislykkede bilder av meg selv. Men i det jeg blar igjennom fotoarkivet, så er det latterlig mange bilder som går selv disse verstingene en høy gang! Altså bilder som skulle vært slettet for lengst!..
Videre, viser det seg at en uforskammet høy andel av disse er tatt på- eller i en eller annen forbindelse med jobben (i restauranten)..
Og først, så har vi bildene fra den gang bossen trodde han hadde fått inn dagens siste stikk m.h.t elendig humor, i det han legger en rose, – eller.. dvs restene av en rose på bordet der jeg sitter og spiser etter endt skift..
..- Men det som åpenbart har gått den (etter eget utsagn) hardt prøvede mannen hus forbi, er hvem han har med å gjøre. For jeg lar skam være skam, og tar utysket med hjem, setter den i en vase, for så å sende en tåredryppende melding om den rørende gesten.. 1-0 til meg, altså, men det betyr jo så langt i fra at bildene er verneverdige for ettertiden!
Vi forblir altså på jobben, da det dere nå ser på bildet over er fotobevis for det synet som møtte meg da jeg ankom puben for å vaske- og forberede til åpning. Dette ble fremlagt daglig leder med krav om at tilsvarende bombing av lokalet feies opp for fremtiden. Etter presentasjonen, så er det jo bare en avbildet haug av konfetti, og derav fullstendig meningsløst..
Dette har jeg ingen anelse om hvorfor er tatt, men det dere ser, er pubens fastboende (stum)tjener ved navn ‘Gunn-Margit’…
Dernest har vi et aldri så lite innslag av ‘yours truely’ også, i dette fantastisk feilslåtte speilselfie -forsøket!
..- Ja, nå er det på sett og vis min panne som figurerer på dette makkverket også, hvilket jeg ikke har den ringeste anelse om årsak til at er blitt som det har blitt..
Her er derimot årsaken til makkverket åpenbart et utilsiktet trykk på bildeutløseren, men hvorfor det har fått bli værende på tlf. gjennom både vinter og vår, vil jeg imidlertid aldri kunne si noe om..
Dernest, har vi jo en serie eksempler på artige innlegg basert på skyggebilder. Å lykkes med det, krever jo imidlertid at bildene har noe ved seg som er verdt å skrive hjem om! Dette her, er derimot fullstendig uten mål og mening!..
Kjære produsenter av Tine yoghurt- og dessertbegre.. Jeg er såvisst ingen vrang og vanskelig figur som klager i tide og utide, men nå har rett og slett (plast)begret rent over..
For hva faen mener dere med å dytte denne saken her i rommet som så tydelig var merket med ‘skje’!?
Om en ser nøye på bildet, så kan en se at jeg hadde forsøkt å vrikke å vri den inn i et meningsfullt konsept da bildet ble tatt, så jeg skal visst pokker ikke ha det på meg at jeg piper før jeg har prøvd!
Et av flere mislykkede forsøk på å omforme den vedlagte pappbiten til et spiseredskap..
Men å få dette makkverket her omformet til et spiseredskap, var borderline mission impossible! Greit nok at jeg ikke er all verdens praktisk anlagt, og følgelig ei heller innehar noen ingeniørutdannelse, men jeg er nå pokker ikke retarded heller! M.a.o er jeg såpass oppegående i hht å sette sammen ting at jeg kan garantere at jeg slettes ikke bare snakker for meg selv i anledning dette her.
Endelig begynner det å ligne noe..
I sakens anledning, skal det også ras med at vi var to personer som la hodene i bløt i anledning dette IKEA-prosjektet fra helvete; TO personer som var nær ved å kaste inn håndkle i det dette lot til å overgå vår mentale kapasitet. – Altså vår SAMLEDE mentale kapasitet!!
Var det ikke for at min stahet kom til å kollidere med temperamentet i et tilfeldighetenes spill, så ville mysteriet forblitt uløst. Men i det en ilter versjon av ‘selv’ skal til å krølle den sammen, så skjer det en knekk i sidene på faenskapet som får meg på rett spor..
Det endelige resultatet var ikke mye å skryte av, og gikk sporenstreks i søpla etter at fotobevis for faktisk å ha klart å løse oppgaven var sikret..
Også er det nå muligens noen nebbete ‘know-it-alls’ der ute som kommer med spm. som hvorfor vi ikke bare gikk å hentet en skje i kjøkkenskuffen siden dette her åpenbart ble fortært hjemme; Og til det, så er svaret at min tilgang til ordinært bestikk er irrelevant i sammenhengen! For når det gjelder disse begerne, så er vedlegget av skje gjort i den hensikt at innholdet skal kunne nytes hvor som helst! Ergo så tilsier merkingen at skje er vedlagt at man kan ta den med langt faen-i-vold ut i skauen, på sjøen, i bilen, you name it!! Dessuten så er det unektelig de av oss som gjerne velger de snacks-måltider med skje fordi vi ikke gidder oppvask. – At dette er aldri så mye latskap, får så være, for står det at skje er med, så forlanger jeg at det som ligger i den lommen er ei skje!!
Da jeg var på besøk hos en venninne som har eneansvaret for et lite barn, så slår det meg; Å orke det som følger det ansvaret å oppdra et lite menneske, er en regelrett super-power i mine øyne. For hvordan det er menneskelig mulig å kombinere jobb og barn uten å klappe sammen innen en uke, står for meg som ubegripelig..
Jeg mener.. Bare det å komme seg opp på de ukristelige tider som kreves i de fleste bransjer, er jo et sant helvete (det er en grunn til at jeg har valgt komboen blogger og restaurantansatt bortsett fra ren trivsel, for å si det sånn).. Følgelig, fremstår bare det at jeg skulle fått stablet et grettent, og derav fullstendig irrasjonelt avkom i tillegg til meg selv på beina ved 7-8 tiden om morgenen som urealistisk! Vel vitende om hvor nær amøbetilstand jeg befinner meg i etter en lang og stressende arbeidsdag, så fremstår tanken om å da skulle hente avkommet på hhv skole/barnehage, butikktur, middagstilbredning, og hva som måtte følge deretter, like urealistisk som å kunne ikle meg tricot, rette ut den ene armen, for så å fly avgårde som Supermann..
Jeg er ikke et øyeblikk i tvil; Max ei uke, og jeg ville klappet sammen som et korthus! – Etter alt å dømme så til de grader at vi snakker sykehusinnleggelse her, iallefall om jeg hadde vært aleneforelder.
Videre, er det ingen mulighet what so ever for at jeg ville vært i stand til å utvise den nødvendige tolmodighet og selvkontroll som kreves for å avstå fra å ty til fysisk avstraffelse når den/de yndige små, som seg hør og bør, forandret seg til irrasjonelle, hylende krapyl!
Nå skal det jo tas med i betraktningen at jeg ikke er nevneverdig barnekjær, utover at de er morsomme å ha med å gjøre når de er på godsiden som gjerne kun blir andre enn foreldrene til del. Følgelig, er det er vitterlig et lysår fra det å ha det gøy med andres barn på sitt blideste i en stakket stund, til det å forholde seg til disse minimenneskene 24/7.
Jeg er med andre ord det fullkomne eksempel på at foreldrerollen slettes ikke er for alle. At et uforskammet høyt antall barnløse opplever et tilnærmet utilbørlig press om å få barn den dag i dag, er derfor fullstendig uakseptabelt! Å ta på seg et slikt ansvar bør vitterlig være en særs godt gjennomtenkt beslutning, og KUN opp til den enkelte å foreta! Dessuten, er det heller hverken noen som vet, eller som har noe med å vite årsaken til barnløshet! Det kan jo også godt være de ønsker barn, men ikke får det til!
Dette krapylet er en SIM-baby, slik at mamma-politiet kan legge ned sablene i det ingen eksisterende småtroll er eksponert med dette bildet..
Enkelte ting her i livet, har man som utenforstående å ligge unna, og dette med reproduksjon er definitivt et av de! Selv er jeg så heldig at hverken foreldre eller andre har lagt seg i den beslutningen jeg har tatt om å utgjøre en ende i slektstreet. Likeså skal det sies at jeg heller aldri har brydd meg døyten om å få med meg eventuelle reaksjoner på min beslutning. Men at jeg er uangripelig som granitt i anledning slike ting, så er vi jo alle forskjellig. Lik som jeg har mine svakheter på områder andre fikser uten omsvøp, så er det de som ikke fikser de områder jeg fikser til fullkommenhet, så at dette med forventningspress kan oppleves borderline uutholdelig for mange, har jeg full forståelse for. – Og det å bli presset til ettergivelse på dette området, er vitterlig ingen tjent med!..
For et par dager siden, ble det annonsert at blogg-kongen de siste årene slutter. Heretter blir det kun matoppskrifter å finne på bloggen som gikk rett til topps ved sin oppstart i 2019, for så å bli der. En kan vel telle på fingrene de gangene Kokkejævel ikke har tronet på den øverste plassen på blogg.no’s toppliste! Vel.. Min takknemlighet ovenfor min ‘velgjører’ er det vel neppe noen som ikke har fått med seg, ei heller at jeg er blant de som virkelig har sans for fyren. Derfor tenkte jeg heller å hedre den avtroppende bloggerkongen med et dikt av den heller elendige typen som det vil være fysisk smertefullt for en tro poesielsker å lese, men som jeg tror Asbjørn vil sette pris på..
NB: Enhver likhet med en viss fiasko av en MGP låt er helt tilfeldig..
Etter å ha tatt et (antatt) endelig Farvel med vinteren i det siste fotoinnlegget, og våren er tilbake, så ser en hvordan den har etterlatt seg stammer som rett og slett er helt knekt..
