Etter å ha lagt ut årsbeste av både utendørsfoto & ‘selfies’ , så trår jeg like så greit til med en årsbeste-serie hva øvrige bilder angår også! – Altså alt av ting og tang, som enten er kult, søtt, morsomt og/eller vakkert..
** Hvilke innlegg har vært mest populære i 2021?
– Svaret finner du i innlegget Innleggs-toppen 2021
Etter nærmere to uker med 13-15 plasser, har jeg i dag dumpet ned på den gode gamle 18 plassen; Plasseringen jeg nærmest har hatt klippekort på de siste 5-6 månedene før nyttår..
Utsnitt fra dagens toppliste hos blogg.no
Men plasseringen har i grunnen ingen nevneverdig betydning om en plasserer innenfor de topp 20, slik jeg ser det, så jeg er med andre ord såre tilfreds.
Ellers kan jeg fortelle at hva livet for øvrig angår, så kan det nærmest virke som om det er satt på reprise, i det jeg igjen er i gang med menydesign for restauranten. Denne gang, er det naturlig nok, ikke julemeny det er snakk om, men en oppdatering av hovedmenyen. Nå er imidlertid dette for en bagatell av et prosjekt å regne kontra de drøye to intense ukene det tok å få ferdigstilt julemenyen jeg vil tro en del av dere husker beskrevet i denne spalten i begynnelsen av november. Denne gang, er det kun snakk om å finpusse et forsidedesign som allerede var klart i tillegg til å bytte ut en 3-4 retter, så jeg er faktisk nesten ferdig allerede.
..- Og her ser dere altså hvordan restaurantens meny vil ta seg ut fra det øyeblikket den er tilbake fra trykken. – Så da får en jo bare håpe og be til de høyere makter om at det vil åpnes for fremtidig drift av virksomheter innen denne bransjen. For det er jo så visst ikke sikkert i disse ulvetider! Slik jeg ser det, kan det like så godt være at vi om en 30, 40, 50 års tid sitter å forteller fremtidens unger førstehåndsberetninger om de gode gamle dager da en til og med kunne møte fremmede mennesker ‘in person’, gå rundt med nakne ansikter, og sitte i store lokaler å få rykende ferske, håndlagede matretter og drikke servert ved bordet!..
I gårsdagens innlegg, spurte Lena Lykke hva den enkelte hadde tatt med seg av lærdom fra året som vi nå har lagt bak oss. For meg, førte dette spørsmålet til den mest merksnodige følelsen av hva som best kan beskrives som en erkjennelse av det åpenbare..
Et ærlig og fullstendig svar på dette spørsmålet, føltes rett og slett for mørkt for kommentarfelt tilhørende innlegg med en håpefull og optimistisk undertone. For det er dessverre ikke noen utpreget gladstemning over det jeg føler jeg sitter igjen med av lærdom fra 2021, så..
Egentlig, så kan den vel neppe kalles ‘ny’ den lærdom jeg har tatt med meg fra det herrens år 2021. Det er snarere den lærdom og de erfaringer som avstedkom fra 2020 som ble tatt til et helt nytt nivå i 2021..
–>>> Jeg er redd ytringsfriheten, og derav demokratiet slik vi kjenner det, er passé..
Vi har jo i flere år allerede opplevd massesuggesjoner, der den ene siden av en sak/debatt brått håver til seg monopol på sannheten i mindre saker, som f.eks såkalt eksponering av unger på blogg og i SoMe og at photo-shopping av kropp- og utseende. Hva mine personlige meninger i disse sakene angår, er ikke det relevante i denne sammenhengen, men det urovekkende i at det på rekordtid ble null-toleranse i hht å fremme syn som går på tvers av denne ‘sannheten’.
I løpet av de siste årene, opplever jeg at dette har gått så til de grader langt, at jeg faktisk er stygt redd den ytringsfriheten jeg er vokst opp med, er en saga blott; Først i form av at betegnelsen ‘rasist’ ble tatt i bruk for alt den er verdt som en av de mest effektive hersketeknikker verden vel noen gang har sett. For i det en betegnelse oppleves som så belastende å få påhektet at folk vegrer seg for å gå ut i offentligheten med sine meninger/synspunkter, så er vi vitterlig ute å kjøre. Hva rasisme-kortet angår, så fører det at folk er skremt fra å si sin mening til at det ikke lenger er flertallet som bestemmer, men den siden som fritt kan ytre seg. Følgelig, så er vi nå på strak kurs i retning av hva som ikke lenger kan sies å være ‘snik-islamisering’. men ren skjær og åpenlys islamisering (Les mer om dette i innlegget Dette er islamisering!)
–>>> Samfunnets oppfatning av sannheter og fakta, er ikke nødvendigvis de reelle sannheter og fakta. Ikke ta noe for gitt, men etterprøve all info du får. – Kort oppsummert; Tenk selv!
Aldri har toppside-quotet mitt vært så prekært som det har blitt i løpet av 2021 generelt, og i COVID-19 anliggende spesielt! Dette temaet ble nylig belyst i innlegget Tillitsbrudd!
I dette ligger også at ei heller det å kunne smykke seg med de fineste yrkestitler og universtetsgrader innebærer noen sannhetsgaranti! I C19 -anliggende, så syntes det bla.a stadig å dukke opp fagfolk med relevant ekspertise som kan fortelle at de ikke våger gå ut med sitt syn som går på tvers av det synet som er vedtatt og bestemt av frykt for jobbene sine! – Så når det foreligger slike indikasjoner på en delt ekspertise der kun den ene siden får slippe til, så innebærer dette at min tillit til disse forsvinner som dugg for solen.
Dessuten vil 2 + 2 ALDRI bli 5 uansett hvor massiv ekspertise det måtte være som påsto det motsatte, for å si det sånn!..
–>>> All grunn til å frykte for fremtiden!
For ett eller annet uggenskap er unektelig under opprulling i det man har fått store deler av en befolkning til å gå med på sånt som merking av en gruppe av befolkningen, i det ‘de uvaksinerte’ rett og slett er på god vei til å bli pålagt en ‘david-stjerne i light-versjon..
Videre, så lover det jo alt annet enn godt at staten selv har tatt eierskap på en sannhet! I C19-anliggende, så kan jo de tillate seg å teorisere og å synse uten vitenskapelig dekning i hytt og pine, mens all ytret tankevirksomhet som ikke innebærer å snakke den statlig fastsatte mening etter munnen blir betegnet konspirasjonsteorier!
I ‘konspirasjonsteoretiker’ har vi en betegnelse som, om mulig, er enda mer effektiv enn ‘rasisme’-begrepet i hht å få folk til å holde kjeft, og dilte etter bjellekua som seg hør og bør. Hva som virkelig uroer meg, er hvordan dette begrepet er blitt besørget ilagt det maksimale av galskap, med den følge at det som eventuelt måtte bli avdekket av ‘snusk’ i det skjulte fra makthavernes side her til lands automatisk blir latterliggjort, og derav plassert i boksen for en galnings fabuleringer.. – Uansett hva det måtte dreie seg om..
Kort oppsummert, så
Til stadighet hører man om nye yrkesgrupper hvor det enten innføres krav om vandel ved ansettelser, eller hvor sådan er ønsket. I mine øyne, er dette en uting, da dette nødvendigvis medfører en tilleggsstraff som vanskeliggjør rehabiliteringen av kriminelle da det blir stadig vanskeligere å få seg jobb uten en plettfri vandel å vise til. Og det er jo svært få, om noen, stilinger der det ikke kun er visse former for lovbrudd som har relevans!
Til sammenligning, er det ironisk nok ingen stillinger der man foretar personlighetstester for å sjekke ut om vedkommende scorer høyt m.h.t personlighetsforstyrrelser som psykopati og narsissisme!..
Jeg mener.. Om en f.eks søker jobb i en barnehage eller skole, kan det da umulig ha noen relevans om en f,eks ble tatt i et biltyveri 2-3 år tidligere, eller om en skulle ha blitt tatt med noen gram ‘gress’ under en rassia på en fest 7 1/2 år tilbake! I en slik stilling, vil det jo først og fremst være handlinger rettet mot unger som er det relevante! – I tillegg til at jeg kan forstå at handlinger som peker i retning av problemer med å styre temperamentet kan antas å ha en viss betydning. Men om en på ett eller annet tidspunkt har forsøkt å lure til seg noen ekstra kroner fra NAV eller skatteetaten, har, så vidt jeg evner å forstå, nada betydning!
Nå skal det imidlertid sies at det, for alt jeg vet, godt kan være de fleste utviser slike skjønn i sine ansettelser, men poenget er at de ikke er nødt til å utvise skjønn! Og nå begynner det etter hvert å bli ganske så mange yrkesgrupper der det enten er åpnet for, eller at det vurderes å åpne for, sjekk av vandel ved ansettelser.
Den eneste yrkesgruppen jeg syntes det kan forsvares å kreve plettfri vandel, må vel være i politiet, og muligens for sentrale ministerposter, selv om jeg ikke nødvendigvis kan si meg ubetinget enig her heller..
– Og det argumentet med at såkalt kriminelle mangler troverdighet, er bare for dumt.. Ja, det lyves for å slippe unna med ting i retten, men det lyves jo like fullt om en ser sitt snitt til å forsøke vri seg unna ei bot i en trafikkontroll, liksom vi alle snyter på skatter og andre avgiftsplikter over en lav sko så snart vi får sjansen. – Hvilket jo går ut på akkurat det samme! For like lite som det å være en løgner h.h.t egne trafikksynder tilsier at en ville lyve for å dekke over et mord, er det at en som lyver for å slippe straff for en hekto med marijuana vil være noe mindre troverdig som vitne i en incestsak.
Samtidig, så er det blitt foretatt talløse undersøkelser for å finne ut av hvilke yrkesgrupper der det er flest psykopater, narsissister og sosiopater. – For brorparten av de som innehar disse personlighetsforstyrrelsene, er, i motsetning til hva mange later til å tro, slettes voldskriminelle som enten soner en langtidsdom, eller er på vei til å gjøre så, for å si det sånn. Urovekkende nok, er flertallet faktisk så alt for smarte til å begå kriminelle handlinger der det foreligger en risiko for å bli tatt. Derimot lever og virker de i det skjulte i blant oss, i ordets fulle betydning..
Og som om dette ikke var ille nok i seg selv, så viser disse undersøkelsene over hvor de gjemmer seg et tilsvarende mønster, tilnærmet uten avvik, over hele verden, der det fremkommer med all tydelighet at de yrkesgrupper med høyest andel av psykopater, er der vi aller minst vil ønske å møte på en!
Greit nok; Børs og finans troner på topp, hvilket for så vidt er greit nok når de først skal være et sted.. Hva som imidlertid er ‘anything but’, er at yrkesgruppene som følger, er politi, kirurger, religiøse ledere (altså prester, o.l), organisasjonsledere, politiske ledere og sosialtjeneste, i tillegg til advokater og journalister! – Hvilket altså vil si de profesjoner vi møter på vårt aller mest sårbare, -gjerne i vår ytterste nød, og hvor dette med å utvise empati dermed er helt avgjørende!
At en urovekkende høy score på psykopatskalaen kan spottes i løpet av ansettelsesprosessen, følger jo logisk av at disse testene i aller høyeste grad har vist seg gjennomførbare.. Og lar disse personlighetsforstyrrelsene seg avdekke blant staben på en arbeidsplass, vil de også la seg avdekke i en ansettelsesprosess! Det fungerer jo uansett ikke slik at de får et skjema foran seg merket med ‘Psykopatitest’, e.l, for de spørsmålene som avdekker dette her, må selvsagt kamufleres for å kunne avstedkomme med sannferdige svar. Faktisk er det så at slike undersøkelser allerede er blitt- og blir benyttet i ansettelsesøyenmed. Problemet er bare at de benyttes i den motsatte hensikt, for å si det sånn, da det er banker og finansinstitusjoner som er ute etter å ansette nettopp personer med høy score på psykopatskalaen! Dette er grunnet i at disse menneskene ikke lar seg bremse av følelser/empati på veien mot målet. De bare kjører på uten tanke på den personlige ødeleggelse de måtte etterlate seg på veien, og kynisk som finansverdenen er, er det nettopp slike egenskaper hos en leder som skiller et suksessfirma fra en fiasko!
Dette er jo i seg selv mer enn galt nok, da det de ikke tenker på ved slike ansettelser, er at vedkommende vil være like hensynsløs ovenfor det respektive selskapet som ovenfor dem som ovenfor konkurrentene så snart dette vil være lønnsomt for vedkommende. Men det får i grunnen bare hvile på sin egen dumhet..
Langt verre er det at en rekke verdensledere, både nåværende og tidligere, antas å score skyhøyt på psykopatiskalaen! Her vil selvsagt heller ikke ekspertisen konkludere med at den- og den har den og den forstyrrelsen, men de må vel sies å gå så langt i den retning som de skrevne- og uskrevne lover og retningslinjer tillater i sine uttalelser. Disse antagelsene er da utarbeidet på grunnlag av det de har foretatt seg i hht uttalelser og handlinger, både mens de var/har vert i lederposisjonen, så vel som på veien opp og frem.
Tilsvarende urovekkende, dog da for enkeltmennesket snarere enn for nasjonen som helhet, må jeg jo si det er at personer med en mildt sagt begrenset empati florerer i politietaten! Likeså må jeg jo si jeg så langt i fra er ‘thrilled’ ved tanken på at en psykopat skal foreta en livsviktig operasjon! At NAV florerer av psykopater, syntes jo i grunnen åpenbart, når sant skal sies, og det samme må vel kunne sies hva de religiøse lederne angår..
Poenget mitt er at det må da være langt å foretrekke å bruke ressursene på å forhindre at emosjonelt tilbakestående kynikere av noen individer inntar de nevnte stillinger enn at de benyttes for å forhindre at en tidligere biltyv lærer ens unge og håpefulle matte, norsk og engelsk!..
** Flere innlegg om beslektede emner;
Et særs merksnodig kvinnefenomen, er de tingene jeg tør påstå vi alle gjør, men som vi aldri innrømmer til en levende sjel..
→ Bruker samme BH hver dag, fordi den er den mest flatterende for frontpartiet.
→ Stryker plagget vi skal ha på oss kun der det vil være synlig..
→ Setter vannet i springen på full guffe når vi går på toalettet i samme etasje som det befinner seg andre enn de vi bor med, for at ingen skal høre oss..
→ Vi skrur sjarmen på vårt søteste i menns nærvær..
→ Driter langflatt i hvordan vi ser ut når vi ikke skal vise oss blant folk..
→ Vi spiller hjelpeløse for å få menn til å gjøre ting for oss fordi vi ikke gidder å prøve selv..
→ Minimum 1-2 ganger pr. år, rammes vi av akutte besettelser bestående av å ‘google’ ex-kjærester og/eller tidligere flirter og affærer. I noen tilfeller er besettelsen sentrert rundt en bestemt person, mens det andre ganger dreier seg om de reneste raid hvor vi fyker fra den ene til den neste..
→ Kvelder som er blitt alt for seine og det bare er snakk om noen få timer før vi må opp på jobb, løses med å la sminken bli værende, for så bare å gå over med løst pudder + leppestift og være ‘good to go’ neste morgen..
→ Brukte klær legges tilbake i klesskapet igjen etter bruk, for så at vi banner og bærer oss over at de er skitne ved neste korsvei..
→ Sørger for uklanderlig hårfjerning og ifører oss det flotteste undertøy når vi skal på date eller på byen som single, sånn for sikkerhets skyld..
→ Inspiserer rumpa i baderomsspeilet før vi inntar dusjen/badekaret..
→ Bare skulle nappe bort den bittelille hudfliken på siden av neglen, for så å ende opp med et stort og sviende sår – gang på gang..
→ Evaluerer de andre jentene som måtte befinne seg i lokalet fra topp til tå..
→ Sjekker ut/trener på ansiktsuttrykk og poseringer forran speilet..
→ Når vi svarer det ‘ikke er noe galt/noe vi er sure for’, er det i realiteten det motsatte som er tilfellet..
→ Nikker og smiler gjenkjennende av disse tingene, men det holder vi kun for oss selv, og røpes ikke til noen..
Tro det eller ei, men for første gang på de fire år som er gått siden denne bloggen så dagens lys, har jeg tatt grep, og funnet ut hvilke innlegg som har blitt mest lest i løpet av året som er gått! Kort oppsummert, var en del som forventet, mens det også var en del overraskelser, -for å si det mildt!..
→ Det mest leste innlegget på denne bloggen i det herrens år 2021 er:… *drumroll*…
Det viser seg faktisk at over 5000(!) personer har lest mitt parodiske identitetstyveri av gromkokken vår siden innlegget ble lagt ut i juli. – Og hakk i hel, følger parodien av fruen, HVIS JEG VAR DEG; CHRISTINE-EMILIE aka ‘konemor’.
Jeg var klar over at ‘Hvis jeg var deg’-konseptet var en success, for å si det sånn, men jeg hadde ikke på langt nær sett for meg at det hadde blitt lest av så mange som det viser seg å ha blitt! For som en god nummer tre, følger nemlig parodien av ‘the male me’, HVIS JEG VAR DEG; BUNNYTRASH
Slik fremsto altså headerbildet til Kokkejaevel i min persona som frontet årets mest leste innlegg.
→ Meningsytringene følger som en god nummer to;
Videre, så var jeg klar over at meningsytringene er hva som folk generelt klikker seg inn på. Spesielt er innleggene som dreier seg om C19 populære innslag på denne bloggen. Men aller mest lest av de samfunnsrelaterte innleggene, er faktisk DET ULTIMATE SVIKET, som dreier seg om det justismordet mot Baneheiadømte Viggo Kristiansen som nå er i ferd med å rulles opp..
→ Minst leste;
Nå har jeg (åpenbart) ikke sjekket lesertallene på samtlige innlegg som ble lagt ut i løpet av foregående år. Men i det jeg sjekket de som hadde overrasket enten positivt eller negativt m.h.t mottagelsen, så tror jeg allikevel jeg har rett i at den største skuffelsen, er innlegget Fotballvold, som dreide seg om opptøyene som fant sted utenfor Bislett stadion i forbindelse med fotballkampen mellom Vålerengen og byrivalen Lyn i sommer.
→ GRYXEN-AWARDS;
Hva den nylig avsluttede prisutdelingen GRYXEN-AWARDS 2021 angår, ble jeg overrasket over hvor stor forskjell det var i antallet lesere av disse. Det mest leste, var det faktisk politikerprisen DEN RØDE DAME, som ble Britt, aka Kjerringtanker til del.
Den mest populære prisen i årets GRYXEN-AWARDS.
Ut i fra de data som har fremkommet her, så faller det seg jo naturlig å spørre om dere er klare for en ny runde av ‘Hvis jeg var deg’ -herjinger med mine medbloggere her på plattformen?
** Flere årskavalkader er å finne i innleggene Årets beste (Utendørsfoto) & Årets beste (selfies)
I går, la jeg ut en bildekavalkade bestående av mine favoritter hva utendørsfotografier angår, så i dag tenkte jeg å følge opp med de beste selfies av året..
Med dagens 14 plass, holder jeg fremdeles stand i sjiktet jeg har befunnet meg den siste tiden.
Utsnitt fra dagens toppliste hos blogg.no.
Dessuten passer det ekstra bra å plassere innenfor tidens norm på akkurat denne første dagen av det herrens år 2022; For 01.01.22 innebærer nemlig at det er fire år siden bloggen så dagens lys under navnet ‘Gryende Tider’ i 2018. Nå skal det imidlertid sies at det gikk en stund fra denne svært så spede oppstart til det ble noe nevneverdig blogging fra min side, men intet desto mindre, altså..
Fra å ha startet helt fra scratch, uten noe kjendisstatus eller TV-opptredener å skilte med ‘what so ever’, og frem til i dag, har, som jeg har snakket om flere ganger tidligere, vært en ‘bumpy ride’, for å si det mildt. Så at jeg faktisk har stått i det, og ikke gitt opp hele greia for lengst, overrasker meg selv mer enn noen, for jeg er jo vitterlig alt annet enn tolvmodi anlagt!
Videre skal det sies at jeg hadde et hinsides mye snevrere bilde av hva denne bloggen var tenkt å skulle bli enn hva den faktisk har blitt; Utgangspunktet var nemlig at det kun skulle være en plattform der jeg delte mine meninger og synspunkter på dette og hint. Hadde noen fortalt meg den gang at jeg også skulle finne rom til både naturfotografier og mote- og skjønnhet, ville jeg ledd det bort som reinspikket galskap. Men ikke desto mindre, så sitter jeg altså her i dag med en blogg som så visst er fylt til randen av meninger, synspunkter og opplysninger, samtidig som det er gitt rom for de mest overfladiske ting, uten at dette har vært noe problem for kredibiliteten så vidt meg bekjent.
Men all selvrealisering og mestringsfølelse til tross.. Det aller mest verdifulle jeg har fått ut av disse fire årene, er allikevel de vennskapsbåndene som er blitt knyttet til bloggere over hele landet, og (selvsagt) spesielt vennskapet med Roger (aka Bunnytrash).
Foto: ‘Snuppen’.
Ikke desto mindre, har tiden som blogger mer enn noe annet lært meg at fysisk omgang slettes ikke er noen betingelse for at folk skal kunne defineres som venner på lik linje med de en omgås på tradisjonelt vis. Stallen til blogg.no inneholder en rekke personer jeg er stolt over, og ikke minst takknemlig for å kunne kalle mine venner.
Tenkte nyttårsaften var et passende tidspunkt å kjøre en aldri så liten kavalkade over årets beste bilder! – Og vi begynner utendørs:
2021 har, om ikke annet, i allefall vært et formidabelt bloggår for min del! Det føles uendelig lenge siden, men det er faktisk ikke mer enn et år siden hele bloggingen holdt på å renne ut i sanden fordi jeg var demotivert etter nærmere tre år med minimalt av fremgang. Om noen hadde fortalt meg nyttårsaften 2020 at jeg skulle ha stabilisert meg blant de topp 20 i løpet av sommerferien, ville jeg rett og slett ringt ‘gule-bilen’ i hellig overbevisning om at vedkommende måtte være sprøyte gal..
2021 har også vært året da fotokunst ble en del av bloggingen for min del (hvorav siste serie utkom for bare noen dager siden i innlegget Jeg har sett lyset!) I så henseende, formelig krye det jo av forbilder her på plattformen, men min ‘muse’, er unektelig Margrethe (Ut i friluft) i det jeg deler hennes sans for å vise de i utgangspunktet små og ubetydelige ting fra en annen vinkel enn de vanligvis fremstår..
